Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har tatt disse, hvordan har løypene vært? Må man nødvendigvis møte andre hunder i løypa? Hvordan ble deres deltakelse i forhold til tid og fart?

Kan man ha halsbånd og bånd på til hånda i tillegg til sela i springeren?

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

litt merkelig aldersgrense? 6 år er da ikke mye for de fleste raser`?

Ahh!  Selvsagt  

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

Posted Images

Skrevet (endret)

Ok. Om hunden bare må trekke lett, så er det uaktuelt :) Om jeg skal få han til å slutte å trekke, så må jeg gå inn med hard straff, og det er ikke aktuelt.

Nei, det blir like mye trekking i halsbånd, bare mere skadelig for hunden. Og siden jeg vil at hunden skal trekke på sykkel ellers, så vil jeg ikke ødelegge det bare for en liten tittel. Jeg tenkte bare at det kunne være en arti greie å gjennomføre :)

Det forstår jeg, jeg bare tenkte at de kanskje skilte på halsbånd å sele siden de jo kan å gå fint i bånd til vanlig :) Du får ta deg en trondheimstur :)

Men klarer man å holde farten på sparkesykkelen? Nedover og bortover er en ting, men med mindre bikkja trekker som en hest så skal det ganske mye til å holde god fart i oppoverbakker.

På schäferhundklubben her kjører dommeren i en bil bak, så det er ikke sånn at man kan ta snarveier. :P

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Endret av Malamuten
Skrevet

Nå tenkte jeg jo med trekk da selvsagt, siden jeg vet at ihvertfall Ymse trekker veldig bra :) Det går nok uansett, men d kan nok bli slitsomt til fører om det er mye motbakker ja :P

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Skrevet

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

Det er nok ikke noe problem for en hund som er vant til å trekke :) Man skal jo strengt tatt ikke være nødt til å holde sammen med gruppen, det er jo en individuell test. Og med en hund som trekker så vil jeg tro man stort sett forlater resten av gruppen ila de første 50 metrene :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det burde gå, det? Klokket jentungen på en mil med sparkesykkel, hygen og dachs. Da brukte de 50 min. Uten dachsen burde det gå fortere :P

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

Som en med kickbike vet jeg i alle fall hvor tungt det er i selv den minste lille oppoverbakke. Man sparker og sparker og det går såvidt framover. :P

Nå trekker min veldig lite når vi sykler/kickbiker, han løper ved siden av, så jeg får jo ikke noe særlig hjelp, men jeg vil tro at det kan bli ganske tungt for hunden med to mil på kickbike dersom den må trekke fører i oppoverbakke. Skal man sykle sammen med noen og holde følge med dem kan man jo fort også sinke hele gruppa.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Skrevet

Om hunden får trekke, så går det jo uten problemer. Det finnes jo bremser, så å holde gjennomsnittsfarta bør gå greit. Problemet var at hunden skal løpe ved siden av og "kan trekke lett" i UHP. Sparkesykkel blir fryktelig slitsomt om hunden ikke får trekke.

To mil på kickbike er ikke noe problem når hunden er trent til det. Det er klart at det er tyngre enn å trave ved siden av en sykkel uten å trekke, men for min del er det litt av poenget :P Nå for tida ligger jeg på rundt 15 km på sparkesykkel med min 24 kg terv uten pauser, og han er ikke spesielt pumpa etterpå, så to mil med to gode pauser bør være en rimelig grei sak. Men det ser ut som det egentlig ikke er lov til å ha hunden foran i trekk, men at man kan være heldig og møte på noen arrangører som godtar det allikevel? 

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

  • Like 1
Skrevet

Nei, om ikke bikkja får trekke, så er det litt værre med kickbike :P Men hvorfor det, egentlig? Et par mil i trekk har vel aldri skadet noe... De pausene skjønner jeg heller ikke nødvendigheten av...

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Skrevet

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Ja, den ser jeg. En hund med svært dårlig kondis, eller tendenser til poteskader, kan nok ha værre for å komme i gang etter pause, enn å kjøre alt i ett. Men en hard utholdenhetstest er det ikke, uansett hvordan man vrir det :P

  • Like 2
Skrevet

Så en video fra Danmark der en gjeng schäfere tok utholdenhetsprøven og det var jo rene søndagsturen jo - luntetrav!  Ei jente på rundt 10 år var også med i følget så dersom hun kan så kan jeg :)  Og bikkja bør jo definitivt klare det!

 

Skrevet

De mener vell at det er pausene som tar knekken på hundene, ikke lengden på løypa(det at de blir kalde i muskulaturen og evt stive og må komme seg igang på nytt igjen). Ihvertfall de som fortsatt mener at dette faktisk er en hard utholdenhetstest. Bikkjer i normalt god form greier seg jo helt fint uansett.  Hvorfor det ikke er lov å trekke aner jeg ikke.

Derfor bør man sørge for at bikkja beveger seg i pausene. :) Selv om fører er så sliten at han/hun holder på å daue. *host* XD

Jeg var håndlanger for ei venninne i pausene, og passet på at hunden hennes holdt seg i bevegelse og at den fikk i seg litt vann (men ikke for mye), så hun fikk slappet av, og det fungerte fint. :)

  • Like 1
Skrevet

Litt morsomt at denne kom opp igjen nå. Sitter og rydder i gamle dokumenter og fant en artikkel jeg skrev til terrierbladet etter vi hadde tatt UHP. For de som er interessert, her er mine erfaringer:

 

UHP – utholdenhetsprøve med hund

 

Den 3. september var det dags for å sykle utholdenhetsprøven. Vi hadde som mål å ta denne prøven i høst, og har gjennom sommeren syklet mot det.

Kort om prøven:

Den går i hovedsak ut på å sykle 2 mil med en gjennomsnittsfart på 12-15 kilometer i timen. Underveis er det 2 obligatoriske pauser, hvor bl.a. potene til hunden blir sjekket. Formålet med utholdenhetsprøven er å bevise at hunden er i stand til å yte en bestemt fysisk anstrengelse som stiller store krav til de indre organer samt bevegelsesfunksjonen. I tillegg kommer egenskaper som temperament og hardhet til uttrykk.  At anstrengelsene overvinnes uten at hunden blir utslitt, må anses for å være bevis på kroppslig sunnhet og tilstedeværelse av de ønskede egenskaper. For og delta må hunden være mellom 16 måneder og 6 år.

Klokken 0930 lørdag morgen møtte undertegnende og X opp på Åssiden i Drammen med staffene våres, Aïda og Y. Før sykkelprøven var det noen som skulle ta ferdselsprøven (FP). Vi tittet ivrig på flinke, store brukshunder som utførte programmet, og de tittet med forbauselse og undring på de små pluggene våres. Vi skulle egentlig starte kl 10, men på grunn av masse etter-påmeldinger til FP ble det store forsinkelser! Da vi endelig skulle sykle var klokken nærmere 12, og det viste seg at vi skulle kjøre enda lengre, vi skulle nemlig sykle i Hokksund. Vi kjørte til bestemmelsesstedet, og fikk beskjed fra dommeren at før prøven startet skulle det være en vesenstest, der aggressive hunder ville bli disket. Vi stilte oss opp på linje med hundene, og dommeren gikk og sjekket chippen til hundene. Det var testen! Vi var 3 med staffer, 3 med rottweilere, og 1 med pincher, som alle besto vesenstesten. Deretter startet selve prøven!

Vi skulle sykle 1 mil innover en grusvei, og tilbake. Dommeren kjørte bil og stilte seg opp ved første pausested, etter 8 km. De med rottweilere og pincher fikk raskt en god luke foran oss med staffene, men med speedometer på sykkelen var vi trygge på at vi holdt ca 14 kilometer i timen. Det var guffent vær, det regnet og var surt. Jeg hadde gruet meg til prøven, hadde nesten ikke sovet natten i forveien! Ikke fordi jeg var bekymret for Aïda, nei jeg var redd det var så mange oppoverbakker at jeg ikke skulle klare å holde farten! Det viste seg at det ikke var grunn til bekymring, det vare en relativt ukupert løype, heldigvis.

Når vi kom inn til første pause hadde den første puljen allerede vært der en stund. Dommeren kom og sjekket potene på hundene våres. Den ene staffen blødde litt på den ene poten, så han fikk ikke fortsette. I pausene skal hundene få bevege seg fritt uten tvang, og de fikk også vann =) Etter 15 minutter syklet vi videre – dommeren tok med seg hunden som disket i bilen. Igjen dro rottweilerne og pincheren ifra, men vi var trygge på å klare det med den farten speedometeret sa at vi holdt! Siden vi har relativt små hunder måtte de galoppere store deler av prøven for å holde riktig fart. Etter ytterligere 7 kilometer var det ny pause. Potene ble sjekket igjen, og dommeren holdt øye med hundene under hele pausen, at de klarer å avreagere og er tilgjengelige. Staffelaffene våres var helt uanfektet i pausene – de hentet seg utrolig raskt inn igjen! Og på’n igjen med de siste 5 kilometerne med mye guts!

Den siste etappen visste vi at vi hadde holdt en gjennomsnittsfart på nesten 15 kilometer i timen. Dermed roet vi helt ned og lå på ca 11 kilometer i timen, slik at hundene fikk roet litt ned. Vi travet sist inn i mål, hundene virket ikke veldig slitne! I mål skulle vi vente i 15 minutter slik at dommeren på nytt kunne sjekke poter og tilgjengelighet. Her ble en ekvipasje strøket pga nedslitte poter på hunden.

Både Aïda og Y besto prøven! Gjennomsnittsfarten vi holdt var nesten 14 kilometer i timen! Dermed har begge hundene fått tittelen AD foran navnet sitt. AD AngelAnastacia og AD Y. AD er den internasjonale tittelen, og jeg tror det står for ausdauer-prüfung, som er utholdenhetsprøve på tysk.

 

Hilsen Therese og Aïda!

 

 

  • Like 4
Skrevet

For seint ute i år igjen. Men neste år! DA skal Super-Samuraien ta prøven. :)

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Skrevet

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Nei, gi deg a! Jeg trudde det bare gjaldt FA, jeg. Imouto er født i 2010... :hmm:

Skrevet

Er det ikke en øvre aldersgrense på prøven? For jeg tenkte å sende pappa på tur med Leah, men hun blir 4 i februar, og da er hun visst for gammel, har jeg blitt fortalt. Super-samuraien er vel ikke yngre enn Leah? 

Jepp, 6 år 

Skrevet

 

Jepp, 6 år 

Takk, da er jeg feilinformert. Kan han sykle med to på en gang forresten? :)

Da rekker vi det! Pow pow! :D

Vi og! :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...