Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Neinei, nå vrir du om. Det var slettes ikke det jeg skrev...

Jeg har lest i en bok at hunder som kjeder seg, blir destruktive. En hundebok, så det er en sikker kilde...

Hehe, ja, det stemmer det. Løsningen for de med destruktive hunder blir da gjerne å stappe dem i bur - hvor de passiviseres. Da er de jo såååå rolige, sover bare og er så trygge og fine. Best den har hulen sin :ahappy:

Må skille på hva som skjer hvor - løsningen er dermed også som regel forskjellig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Jeg har lest i en bok at hunder som kjeder seg, blir destruktive. En hundebok, så det er en sikker kilde...

Hvorfor i alle dager leste du ikke resten da? Begrunnelsen!

Hva tror du hovedjobben som hundeeier består i?

Å gi hunden et aktivt og mentalt utfordrende liv, slik at når det er hjemmetid, så er den god og sliten og benytter tiden til å være rolig eller sove.

En hund som mangler utfordringer av sin eier i dennes fritid, vil ofte bli destruktiv på et eller annet tidspunkt, ja, for på et eller annet vis må hunden få ut energi og bruke hodet mentalt.

Hvis din grunn for å ha hund i bur er at du har en hund som setter i gang og ødelegger ting når den ikke er i bur hjemme, så har du et klinkende klart svar; du har ikke gjort jobben din som hundeeier. Da gir du den altfor lite stimuli, både fysisk og psykisk. Du har heller ikke trent den grunnleggende riktig.

Jeg syns det er direkte skremmende å lese hvilke sprø argumenter mange har for å bruke bur på hunden sin. Det er rett og slett bare påfunn for å forsvare sin trang til å stenge et dyr som ikke hører til der, inne i bur.

Jeg mangler ord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver mye fornuftig, men akkurat dette både reagerte jeg på og er uenig i. Nettopp slikt er med på å gjøre buret til noe ferske hundeeiere tror er en livsnødvendighet i heimen.

Dersom du leste neste setning skriver jeg buret bør være åpent, ellers mister det jo sin hensikt... Dette er en vesentlig, viktig forskjell ! Jeg mener også at et bur er livsnødvendig for hunden, men da som ett bur i en bil.. Er ingen tilhenger av bur, men i bil trengs det. Vi sikrer oss selv, og våre barn, og da bør også våre dyrebare husdyr være godt sikret i bilen for ett eventuelt sammenstøt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig morsomt å lese altså..

De mot bur ser som regel ingen mellomting når man FORTELLER folk at man IKKE har hunden i bur 16 timer i døgnet.. Det hjelper såklart ikke, for de har bikkja i bur uansett hva de sier her.. Ifølge motstanderne.. Og selvfølgelig er det like morsomt at man kan bruke bur mange timer på utstilling, for hallo, det er jo ikke hver dag liksom!... :rolleyes2: Det finnes mange som ikke bruker bur på utstilling, hvorfor kan ikke alle lavære å bruke bur der da? Er det så vanskelig? Dere er late altså som må ha bur på utstilling! :whistle: Nemlig, det blir litt teit ikke sant?

Så da har vi avklart da at hunder som er normale klarer å være alene hjemme uten problemer. Det vil si at alle hundene som tilbringer noen timer i bur er alle unormale hunder. Hunder som kjeder seg, hunder som vokter/vakter, hunder som ikke kan være med katter alene eller andre hunder, hunder som sover på ett sted hele dagen - alle disse er visst unormale hunder som ikke er rett skrudd i hodet... Eh ja.. Nå finnes det rase og individforskjeller også.

Kan motstanderne fortelle hvilke situasjoner det er greit å ha bikkja i bur? Utenom som sikkerhet i bil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan motstanderne fortelle hvilke situasjoner det er greit å ha bikkja i bur? Utenom som sikkerhet i bil?

Jeg kommer på kun en ting som gjør det nødvendig å ha hunden i bur, vi snakker normale hunder, og det er ved sykdom og hunden skal holdes i ro.

edit: Når det kommer til burbruk på konk/utstilling, så er det ikke så himla vanskelig. Mine kan godt ligge løse de, men siden det er nok av idioter med andre hunder som lar sine bare vase rundt og oppi mine så stenger jeg dem inne, og ja, selvfølgelig fordi jeg finner det innmari lettvint ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig morsomt å lese altså..

De mot bur ser som regel ingen mellomting når man FORTELLER folk at man IKKE har hunden i bur 16 timer i døgnet.. Det hjelper såklart ikke, for de har bikkja i bur uansett hva de sier her.. Ifølge motstanderne.. Og selvfølgelig er det like morsomt at man kan bruke bur mange timer på utstilling, for hallo, det er jo ikke hver dag liksom!... :rolleyes2: Det finnes mange som ikke bruker bur på utstilling, hvorfor kan ikke alle lavære å bruke bur der da? Er det så vanskelig? Dere er late altså som må ha bur på utstilling! :whistle: Nemlig, det blir litt teit ikke sant?

Så da har vi avklart da at hunder som er normale klarer å være alene hjemme uten problemer. Det vil si at alle hundene som tilbringer noen timer i bur er alle unormale hunder. Hunder som kjeder seg, hunder som vokter/vakter, hunder som ikke kan være med katter alene eller andre hunder, hunder som sover på ett sted hele dagen - alle disse er visst unormale hunder som ikke er rett skrudd i hodet... Eh ja.. Nå finnes det rase og individforskjeller også.

Jeg har lest det i en bok - en hundebok, at det er sånn, så det er en sikker kilde. :lol:

Kan motstanderne fortelle hvilke situasjoner det er greit å ha bikkja i bur? Utenom som sikkerhet i bil?

Med den største glede:

a) under transport (bil, tog, fly, etc)

b) på "doctor´s orders, når hunden må holdes helt i ro pga sykdom/skade

c) på stevner/utstillinger, ol

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig det er facinerende at alle blir dratt under èn kam jeg.. Er det virkelig noen her inne som har bikkja i bur 24/7 ? :blink:

Alle blir ikke dratt under én kam, men det er faktisk noen her som syns det er greit at folk har hunden i bur om natten (8 timer) pluss i arbeidstiden (8 timer + reisetid dit og hjem), og at dette må da være opp til den enkelte hundeeier å gjøre med/mot hunden sin.

Det er ikke burbruk under transport, eller i treningssammenheng, eller i perioden man evt. bruker på å hjelpe en stresset eller angstfyllt hund med å leve et godt liv det er så høyt snakk om egentlig, det er de som stenger en normal, frisk og sunn hund inne, på minimal plass, i opptil 2/3 av livet dens!

Gir det mening nå at folk reagerer heftig på dette temaet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da har vi avklart da at hunder som er normale klarer å være alene hjemme uten problemer. Det vil si at alle hundene som tilbringer noen timer i bur er alle unormale hunder. Hunder som kjeder seg, hunder som vokter/vakter, hunder som ikke kan være med katter alene eller andre hunder, hunder som sover på ett sted hele dagen - alle disse er visst unormale hunder som ikke er rett skrudd i hodet... Eh ja.. Nå finnes det rase og individforskjeller også.

Nei, er ikke sagt at alle hunder som tilbringer noen timer i bur hver dag er unormale hunder med issues, det er sagt at eierne av disse hundene sansynligvis kunne løst det hele uten bur, men ikke gidder(?) av diverse årsaker. Stor forskjell.

Synes egentlig det er facinerende at alle blir dratt under èn kam jeg.. Er det virkelig noen her inne som har bikkja i bur 24/7 ? :blink:

Jammen godt du ikke gjør det samme da. :blink: For er jo iiiiiiingen her som differensierer på forskjell på burbruk som et verktøy for å løse situasjoner, og på å ha bikkja i bur 16 timer i døgnet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er direkte skremmende å lese hvilke sprø argumenter mange har for å bruke bur på hunden sin. Det er rett og slett bare påfunn for å forsvare sin trang til å stenge et dyr som ikke hører til der, inne i bur.

Det er vel lik deg selv, du også begrunner ting du gjør med hunden. Hvorfor stenger du hunden inne i huset f.eks - hunden hører ikke hjemme der heller - den vil være fri. Hvorfor har du ikke ordne det slik at din hund har det slik hele tiden?

Med den største glede:

c) på stevner/utstillinger, ol

Da er du ikke burmotstander - du er akkurat lik alle som mener bur kan brukes vettugt. Altså til en viss grad og som man selv føler er akseptabelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager leste du ikke resten da? Begrunnelsen!

Hva tror du hovedjobben som hundeeier består i?

Å gi hunden et aktivt og mentalt utfordrende liv, slik at når det er hjemmetid, så er den god og sliten og benytter tiden til å være rolig eller sove.

En hund som mangler utfordringer av sin eier i dennes fritid, vil ofte bli destruktiv på et eller annet tidspunkt, ja, for på et eller annet vis må hunden få ut energi og bruke hodet mentalt.

Hvis din grunn for å ha hund i bur er at du har en hund som setter i gang og ødelegger ting når den ikke er i bur hjemme, så har du et klinkende klart svar; du har ikke gjort jobben din som hundeeier. Da gir du den altfor lite stimuli, både fysisk og psykisk. Du har heller ikke trent den grunnleggende riktig.

Jeg syns det er direkte skremmende å lese hvilke sprø argumenter mange har for å bruke bur på hunden sin. Det er rett og slett bare påfunn for å forsvare sin trang til å stenge et dyr som ikke hører til der, inne i bur.

Jeg mangler ord!

Tror ingen her inne forstod ironien og budskapet i denne...

Det jeg prøvde å si, er at ting blir ikke korrekt bare fordi dere sier det.

Jeg har i mitt liv både lest og hørt (fra veeeldig erfarne hundefolk) nøyaktig det motsatte av det burmotstanderne her sier. Så hva er korrekt? Det majoriteten hevder, eller det burmotstanderne her hevder?

Var noen som nevnte at 99% av hundefolket ikke er på forum, og det har jeg også forstått.

De som er erfarne og seriøse, sier alltid: "Ikke les på forum, er helt utrolig hvor mange dumme meninger som er der inne". Og ja, burmotstand er blant annet den ene tingen som hundefolket IRL rister på hodet for..

Virker som om det er enten/eller, og slik ER det ikke i live, det er kun på forum det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du ikke burmotstander - du er akkurat lik alle som mener bur kan brukes vettugt. Altså til en viss grad og som man selv føler er akseptabelt.

Amiga trenger ikke bur på utstilling heller hun om jeg glemmer å ha det med:

IMAG0149.jpg

På nkk drammen satt hun i fanget til Thorstein hele dagen også. Hadde ergo ingen behov for å stappe hundene i bur. De lå helt fint og sov på plenen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ingen her inne forstod ironien og budskapet i denne...

Joda, noen gjorde nok det :)

Var noen som nevnte at 99% av hundefolket ikke er på forum, og det har jeg også forstått.

De som er erfarne og seriøse, sier alltid: "Ikke les på forum, er helt utrolig hvor mange dumme meninger som er der inne". Og ja, burmotstand er blant annet den ene tingen som hundefolket IRL rister på hodet for..

Jeg nevnte vel at de fleste ikke leser forum, men er ikke helt enig med deg her. Det fins mange på forum og fora rundt omkring med ganske så mye kunnskap - det kan virke som det er mange av disse som har lært de nyeste metodene også og ikke henger igjen i gammel og avleggs kunnskap. Som dessverre det fins mye av 'der ute' utenfor forum. Det er mer de som ikke oppdaterer seg og det er vel ikke positivt - om det gjelder hund eller andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burmotstandere; er noen av dere også motstander av bur i bil?

Hvorfor skulle vi det? Bur i bil er det samme som sikkerhetsbelte for deg og meg, + at det beskytter andre i bilen mot stor skade om hunden skulle være løs i tilfelle kollisjon. Løs hund kan også forårsake forstyrrelse av fører slik at denne kjører uaktsomt. Så ja til bur i bil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

c) på stevner/utstillinger, ol

Hvorfor er det greit på stevner/utstillinger? Hvorfor kan man ikke skaffe seg folk eller noe som kan passe på hunder? Det er bare latskap å putte hundene i bur fordi det er enkelt for utstiller, slik h*n slipper å passe på bikkjene hvis personen er borte, inne i ringen med en av hundene osv. Det er ikke noen annen grunn. Hva skulle det ha verdt? Å skjerme hunden fra andre hunder? Man kan da passe på å si ifra hvis noen kommer bort med hunden sin eller noe?

At alle her er imot at hunden blir puttet i bur 16 timer i døgnet har vi jo oppklart nå. Eller? Hvem er for her? Hvis vi er enige i at det er galt å gjør det, hva er det vi diskuterer da? Man synes jo det er greit å bruke det periodevis osv tydeligvis, da er det greit. Så lenge målet er et burfritt hundehold.

Kan ikke alle skrive hva de synes er greit og ikke så vi får en oversikt da? :P

Jeg synes ihvertfall det er greit med bur i disse sammenheng: Som trening (passifisering) hvis hunden er stresset av å være løs (hvis man ikke har rom). Periodevis til man har oppnådd det man vil, slik at man ikke trenger bur lengre. Mål om et burfritt hundehold. Hvis en hund er destruktiv og man ikke har mulighet til å ha et rom ryddet/sikret osv. Burde man ikke ha hund da kanskje...? Stevner/utstilling osv. Ro osv ved sykdom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du ikke burmotstander - du er akkurat lik alle som mener bur kan brukes vettugt. Altså til en viss grad og som man selv føler er akseptabelt.

Seriøst? Jeg siterer fra en burmotstander alleredre fra side tre i denne tråden:

Jeg mener heller ikke at bur er "tortur". (Slike begreper bruker man bare for å distansere seg og fiendtliggjøre oss burmotstandere. Klassisk forsvarteknikk det der.) Jeg tror ikke engang at hunder lider av å være i bur i ny og ne. Det er den utstrakte daglige burkbruken som er i strid med dyrevelferden. Burbruken hvor timene stadig plusses på og blir flere. "Se så fint den har det, den sover og slapper av." På natten, på dagen, mens den er alene, i bilen, under arrangementer og aktiviteter... Tick tock tick tock. Det er blitt allment akseptert at hundens nye seng er bur med lukket dør, og det er ganske skummelt. Til sammen blir det en stor del av hundens liv, og da må man stoppe opp og tenke seg om.

Det lille bildet handler om hunden og dens individuelle hverdag. Det større bildet handler om dyresynet. Begge deler er like viktig.

Og jeg sier igjen, burmotstanderne er ikke så unyanserte som dere vil ha oss til. Vi klarer helt fint se at bur kan ha en funksjon. Men ikke i timesvis hver enda dag.

At du nå modererer deg til å bli mer og mer enig i det vi har sagt siden den spede begynnelsen av denne tråden, for så å legge skylda på oss ved å sette oss i overdrevent polariserte bokser vi slettes ikke hører hjemme i, må du nesten stå for selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hundene i min oppvekst har aldri sett et bur og jeg så ingen grunn til å ha bur til Chicka heller da vi fikk hun (fikk hun da hun var 13mnd, hadde hatt flere hjem).

Chicka var vant med å være i et bur i det ene hjemmet hun hadde vært i og hun var oppstallet i større "bur-rom" der hun stod til omplassering.

Vi kjøpte bur til å ha i bilen og hunden var løs i hele leiligheten fra dag 1.

Det gikk en slippers, holdt på å rive ned fugleburet en gang og et par ganger så var badehåndklærne myye morsommere leker enn hennes egne.

Dette ga seg når hun fikk "nei" et par ganger og jeg husket å sette skoene mine inn i skapet hvor skoene egentlig skulle stå (holde det litt ryddig har aldri skadet...), fugleburet fikk en annen plass og var ikke i fare etter den ene gangen :whistle:

Da jeg hadde praksis-hunder til massasjeutdannelsen min så fikk jeg kjøpt et tøybur til en veldig billig penge av den ene eieren av to av praksishundene mine.

Det stod oppe i den andre leiligheten jeg bodde i og hun brukte det som en "hule", var aldri stengt.

Nå som jeg flyttet inn i huset så har jeg ikke pakket opp tøyburet, hun ligger jo egentlig mest under bordet, i sofaen sammen meg, ute på trappen eller i hagen (bor på gård) eller på soverommet.

Jeg hadde hatt konstant dårlig samvittighet dersom jeg hadde hatt Chicka i et bur, enten på natten eller når jeg var på jobb.

Jeg jobber ikke nå pga kroniske sykdommer og relativt ny operert, men da jeg jobbet så hadde jeg nok med den dårlige samvittigheten for at hun var alene hjemme i over 8timer, samvittigheten hadde revet meg i stykker hadde hun itillegg vært i et bur :icon_cry:

Tror uerfarene hundeeiere som er usikre på burbruk bør først starte med å ha hunden i feks et eller to rom i huset, også evt åpne flere rom etterhvert som man føler seg mer sikker på hunden.

Vi har alltid hatt med hunden på soverommet om natten da den var valp og den har hatt tilgang til gangen og kjøkkenet når vi var borte (da den var valp), etterhvert etter ca 1-2mnd så fikk den hele huset, null problemer med ledninger, planter osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i mitt liv både lest og hørt (fra veeeldig erfarne hundefolk) nøyaktig det motsatte av det burmotstanderne her sier. Så hva er korrekt? Det majoriteten hevder, eller det burmotstanderne her hevder?

Tja, du kan høre på din egne sunne fornuft? Føler du innerst inne at hunder bør oppbevares i bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle blir ikke dratt under én kam, men det er faktisk noen her som syns det er greit at folk har hunden i bur om natten (8 timer) pluss i arbeidstiden (8 timer + reisetid dit og hjem), og at dette må da være opp til den enkelte hundeeier å gjøre med/mot hunden sin.

Det er ikke burbruk under transport, eller i treningssammenheng, eller i perioden man evt. bruker på å hjelpe en stresset eller angstfyllt hund med å leve et godt liv det er så høyt snakk om egentlig, det er de som stenger en normal, frisk og sunn hund inne, på minimal plass, i opptil 2/3 av livet dens!

Gir det mening nå at folk reagerer heftig på dette temaet??

Denne ga litt mer mening for en sosalt misfit som meg ja :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...