Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Jeg må tydeligvis ha utrolige hunder, som ikke trenger bur tilvenning(De lærer på null og niks at om jeg plasserer de i et bur, så skal de være der...) , som ikke trenger bur som "trygg hule" og som finner roen på natten uten å måtte bli stengt inne i et fengsel.

Så nei, absolutt ikke valpen i bur om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Jeg må tydeligvis ha utrolige hunder, som ikke trenger bur tilvenning(De lærer på null og niks at om jeg plasserer de i et bur, så skal de være der...) , som ikke trenger bur som "trygg hule" og som finner roen på natten uten å måtte bli stengt inne i et fengsel.

Ja tenke seg til at hundene dine som er av én rase og som er av egenartede individer med ditt hjem og husrom har en tendens som kanskje ikke alle verdens hunder har? Wow. Det var virkelig en groundbreaking tanke gitt. Det er nesten så at ironien i det du skriver looper rundt seg selv og blir berettiget til at det faktisk ER ironisk, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har lagt merke til det så har vi som prøver å finne andre løsninger mange forskjellige raser og husholdninger tilsammen.

Ja tenke seg til, er visst ikke bare utstoppede ikeahunder her, finnes tilogmed aktive konkuransehunder av diverse krevende raser som ikke trenger bur. :blink:

Og nei, jeg tenker ikke på mine her, dog tror riesen defineres som en krevende rase? Men hun er langt i fra noe konkuransehund, aldri satt sine bein på en konkuranse. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tydeligvis ha utrolige hunder, som ikke trenger bur tilvenning(De lærer på null og niks at om jeg plasserer de i et bur, så skal de være der...) , som ikke trenger bur som "trygg hule" og som finner roen på natten uten å måtte bli stengt inne i et fengsel.

Så nei, absolutt ikke valpen i bur om natten.

Samme her du.. Vi har 9 hunder, 3 ulike raser (som alle har til felles at de regnes som godt over middels aktive) og ikke et eneste bur inne. Alle er løse, og rolige, både natt og dag.

Vi må ha bra speseille hunder...! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager... En normal hund uansett rase vil kunne leve fint uten å daglig settes i bur. Jeg tør påstå at hunder som er avhengige av bur for å ha det bra har atferdsvansker. Det er ikke rasespesifikt.

Som Lotta skrev har vi mennesker delt livene våre med hunder i mange tusen år, det er først i de siste årene vi plutselig har sett behovet for å stappe de i bur i timesvis hver enda dag. Burbruk er ikke et behov fra hundens side, men fra menneskets.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kanskje kan være verdt å merke seg at flertallet her faktisk klarer å ha flere hunder i hus uten å bruke bur som oppbevaringsplass. Flertallet klarer å ha voksne hunder og valper være sammen uten å bruke bur. De tidligere nevnte valpene overlever faktisk også valpetiden uten å bli drept av andre hunder i husholdningen, bli drept av strømledninger, og også unngå å falle ned flere etasjer og brekke nakken.

Det er ingen som påstår at man ikke i enkelttilfeller kan bruke bur, men det tilhører unntakene og ikke regelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på trådstarters spørsmål: NEI.

Utover det gidder jeg rett og slett ikke å diskutere - bur er helt og fullstendig unødvendig i hjemmet, og det synspunktet har andre utbrodert på en veldig god måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... er ikke ute etter debatten men evt nytteverdien for eier og hund.

Nytteverdien av burbruk for hunden eksisterer ikke. Burbruken er ene og alene fordi eier skal vite at hans eller hennes dyrebare gjenstander i huset, som de er for late til å rydde bort mens valpen er liten, ikke skal bli ødelagt av tenner eller tisset på. De foretrekker at valpen ligger i sitt eget tiss om nødvendig. For gulvene må for all del ikke merke at det er kommet valp i hus.

Burbruk hver eneste dag og hver eneste natt er altfor mange timer i døgnet tilsammen, det ender opp som rene dyreplageriet! Hunder er IKKE burdyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tenke seg til at hundene dine som er av én rase og som er av egenartede individer med ditt hjem og husrom har en tendens som kanskje ikke alle verdens hunder har? Wow. Det var virkelig en groundbreaking tanke gitt. Det er nesten så at ironien i det du skriver looper rundt seg selv og blir berettiget til at det faktisk ER ironisk, hehe :)

Oisann! Så rart at jeg har hatt... La meg seg, 9 forskjellig raser boende sammen med meg- Alle med forskjellig oppvekst vilkår og forskjellige "hjem", men ingen har trengt bur!

Så der røyk den teorien.

Samme her du.. Vi har 9 hunder, 3 ulike raser (som alle har til felles at de regnes som godt over middels aktive) og ikke et eneste bur inne. Alle er løse, og rolige, både natt og dag.

Vi må ha bra speseille hunder...! :whistle:

Ja virkelig! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann! Så rart at jeg har hatt... La meg seg, 9 forskjellig raser boende sammen med meg- Alle med forskjellig oppvekst vilkår og forskjellige "hjem", men ingen har trengt bur!

Så enkelt er det vel faktisk? At friske, normale hunder (jeg ser herved bort fra enkelte seperasjonsangsthunder som kan ha hjelp av burbruk, skriver kan fordi veldig mange blir bare verre av bur men det funker for noen) aldri trenger bur, det er eiern som trenger det. :aww:

Satser på at TS tar til seg rådene og bruker pengene på et ordentlig bilbur istede for et unødvendig bur hjemme. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også en av dem som har brukt bur tidligere etter anbefaling fra oppdretter. Jeg hadde i hovedsak bodd på en kennel hvor størsteparten bodde ute, og var uvant med å ha kun en hund, som i tillegg skulle bo inne, så jeg fulgte rådet fra oppdretteren.

Det varte ikke så veldig lenge, det. :rolleyes2:

I tillegg til at hunden blir liggende samme sted i alt for mange timer, så merker jeg en forskjell i hvor raskt jeg lærer å lese valpen samt hvor god kontakt jeg får med henne når hun får ligge løst kontra bur. Dette er så klart høyst personlig, men for meg er det en vesentlig forskjell i hvor raskt kontakt mellom hund og eier utvikler seg, og en fin bonus.

En annen ting som kan være verdt å tenke på: mange trener opp bur-bruk uten å oppleve at dette gir store problemer, men vi opplevde en liten vorsteh-valp som slet med å finne roen med mindre han lå i ett bur - noe som ble slitsomt for han når vi dro til en hytte hvor buret ikke passet inn, telt-turer, osv. Det tok ikke lange stunden å fikse dette, for all del, men det var trasig å se en valp som ikke hadde lært seg å sove uten å være innestengt først.

Dette er noe de færreste opplever (regner jeg med - iallefall hører man sjeldent om det fra burentusiaster), men det var en sideeffekt av burbruk vi ikke hadde i bakhodet da vi begynte treningen. (Mao: skulle du velge å bruke bur, pass på småting som det så du unngår en hund som blir avhengig av buret.)

(Det kan også nevnes at vorstehren kom som en kanonkule ut av buret om morgenen, og roa seg ikke før vi hadde vært ute en tur. Når vi la burbruken på hylla var han adskillig roligere om morgenen, noe som veide opp for de "praktiske" delene med å ha han i bur om natta. Vet ikke om andre har opplevd det samme, men vi så det på huskiene våre også - om de måtte sove i hundebilen var de veldig mye mer energiske enn om de fikk sove i husene sine hjemme. Det er noe i det mange sier om behovet for å strekke på beina, skifte underlag osv.)

I forhold til min nåværende valp, Delta (3 mnd) så har hun hatt to ulykker på soverommet siden vi fikk henne, og i begge tilfellene tisset hun på seg mens hun sov. Ellers vekker hun meg når hun må ut, og etter litt tabasco-saus her og der har vi ikke opplevd noen problemer med ødelegging av ledninger etc. :ahappy:

Vi bruker bur i bilen, og skulle vi plutselig være i en situasjon hvor burbruk er nødvendig (medisinsk etc) så er det ikke værre enn at vi tar inn bilburet til henne - men med mindre dette skjer så har hun en hundeseng inne på soverommet mitt, og vi trives med løsninga der begge to.

...og så er det jo veeeldig koselig når hun hopper opp i senga, og krøller seg sammen med snuten i halsgropa mi, da. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest de andres innlegg her, men skriver litt fordet.

Hunden vår fikk "velge" i starten. Vi hadde et bur stående og ved siden av buret hadde vi masse tepper ogsånn, sånn at det ble mykt. Dette var plassert i en stor valpegrind. Vi sov rett ved siden av teppene men uttafor valpegrinda. Da fikk valpen trygghet, men ikke komme og sove under dyna vår heller. I starten valgte hun å sove på teppet ved siden av oss. Det gjorde hun kanskje en uke. På dagen heiv vi masse leker og godbiter inn i buret så hun skjønte at det ikke var skummelt der inne. Etterhvert puttet vi teppet hennes inn i buret uten å lukke igjen. Da la hun seg automatisk inn der på natten. Vi lukka fortsatt ikke igjen buret på natta. Når hun var vandt til det, hadde vi korte økter på dagen hvor hun var i buret mens det var lukka igjen. Dette holdt på med helt til hun var helt trygg i buret på dagen. Etterhvert begynte vi så smått og lukke den på natta også. Valpen hadde ikke noen ting imot det. Til slutt sov hun alene i buret hele natta. :)

Nå sover hun i senga vår etter skillsmissen. Vi ser at det er veldig deilig å ha en hund som kan sove i bur på natta f.eks. når vi reiser bort og angrer ikke på at hun tilbrakte 3/4 år i buret. Hun hadde ingen ting imot det. Når hun søker ro, trekker hun seg som regel inn der selv :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sover hun i senga vår etter skillsmissen. Vi ser at det er veldig deilig å ha en hund som kan sove i bur på natta f.eks. når vi reiser bort og angrer ikke på at hun tilbrakte 3/4 år i buret. Hun hadde ingen ting imot det. Når hun søker ro, trekker hun seg som regel inn der selv :rolleyes2:

Men altså - de aller fleste, normalt skrudd sammen, hunder takler fint å sove en natt i bur helt uten å være trent til det. Tilogmed seperasjonsangstsnusern min kan sove i bur om natta om hun må, og det er hund som freaker om jeg går fra henne i bur. Begge gutta kan også det, og ingen av dem er trent til det - og nei, mine er ikke noen mirakelhunder. Så antakeligvis kunne dere spart dere mye av "treningen" og tiden hunden har brukt i buret, og fremdeles ikke hatt noe problem om dere måååå legge den i bur en natt eller to når dere er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår fikk "velge" i starten. Vi hadde et bur stående og ved siden av buret hadde vi masse tepper ogsånn, sånn at det ble mykt. Dette var plassert i en stor valpegrind. Vi sov rett ved siden av teppene men uttafor valpegrinda. Da fikk valpen trygghet, men ikke komme og sove under dyna vår heller. I starten valgte hun å sove på teppet ved siden av oss. Det gjorde hun kanskje en uke. På dagen heiv vi masse leker og godbiter inn i buret så hun skjønte at det ikke var skummelt der inne. Etterhvert puttet vi teppet hennes inn i buret uten å lukke igjen. Da la hun seg automatisk inn der på natten. Vi lukka fortsatt ikke igjen buret på natta. Når hun var vandt til det, hadde vi korte økter på dagen hvor hun var i buret mens det var lukka igjen. Dette holdt på med helt til hun var helt trygg i buret på dagen. Etterhvert begynte vi så smått og lukke den på natta også. Valpen hadde ikke noen ting imot det. Til slutt sov hun alene i buret hele natta. :)

Og dette er noe av det jeg stusser mest over. Her har du en hund som fra dag en fungerer helt fint utenfor buret. Den sover fint på natta uten å være stengt inne i buret, og den kan være løs på dagtid uten å sette sitt eget liv i fare. Dere hadde en god løsning med åpen bur og stor valpegrind rundt slik at hunden fikk både liggeplass og bevegelsesfrihet, samtidig som dere begrenset hvor mye skade hun kunne gjøre. Det er virkelig en ypperlig løsning for en valp det! Og alikevel følte dere at dere måtte nærme dere en tilværelse hvor hunden skulle tilbringe timesvis i buret på daglig basis? Målet fra starten av var å skulle lukke burdøra, og ikke engang en velfungerende hund med åpen dør stoppet dere? Det er jo helt bakvendt.

Jeg klarer bare ikke å fatte hvorfor, når hunden deres så åpenbart hadde gjort seg fortjent til litt frihet.

Hvorfor er det ikke slik at målet er å ha en hund løs hele tiden, og at de tilfellene hvor det blir for vanskelig er buret et nødvendig onde fram til man finner en løsning? Jeg vet at jeg virker streng nå, og det er jeg sikker og, men det er en oppriktig nysgjerrighet her også. Hvorfor legger man så mye jobb i at en velfungerende, sunn og normal hund skal tåle å sitte i timesvis i bur hver eneste dag, når man med like mye jobb får en hund som kan være løs?

Vi ser at det er veldig deilig å ha en hund som kan sove i bur på natta f.eks. når vi reiser bort og angrer ikke på at hun tilbrakte 3/4 år i buret.

Dette er da helt uproblematisk å få til uten å stenge inn hunden hver eneste natt i mangfoldige måneder. Hunden min kan fint sitte i bur en natt eller når det skulle være hun, men vi har ikke trengt å bruke over et og et halvt tusen* timer med burligging for å få til dét liksom. Jeg tror ikke jeg hadde trengt mer enn et par for å være helt ærlig. Igjen, jeg er ingen überhundeeier, jeg er helt gjennomsnittlig.

* Og da regner jeg kun at hunden din lå i bur i 6 timer hver natt og ingenting annet, jeg tipper det er konservativt. Var hun i bur på dagen mens dere var på jobb også? 8 timer 5 dager i uka? Da er vi opp i tre tusen timer liggende i et bur i det 3/4 dels året. How's them apples...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså - de aller fleste, normalt skrudd sammen, hunder takler fint å sove en natt i bur helt uten å være trent til det.

Jepp. 6 timer hver natt i 3/4 dels år = 1620 timer. Da må man ha drevet verdens minst effektive hundetrening da. For hva da? At hunden skal kunne ligge noen timer i bur noen få ganger i året resten av livet? Nei, den er for dårlig synes jeg.

Altså, hunder er veldig takknemlige dyr. De aksepterer mye rar behandling fra oss mennesker. (Steike, de må tro vi er helt koko noen ganger. lol) Det er en ufattelig god egenskap de har. Men vi får ikke lov til å utnytte den. Heller ikke ved å stenge de inne i bittesmå rom i store deler av livet deres bare fordi de ikke protesterer høylydt. Vi skylder dem mer enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. 6 timer hver natt i 3/4 dels år = 1620 timer. Da må man ha drevet verdens minst effektive hundetrening da. For hva da? At hunden skal kunne ligge noen timer i bur noen få ganger i året resten av livet? Nei, den er for dårlig synes jeg.

Altså, hunder er veldig takknemlige dyr. De aksepterer mye rar behandling fra oss mennesker. (Steike, de må tro vi er helt koko noen ganger. lol) Det er en ufattelig god egenskap de har. Men vi får ikke lov til å utnytte den. Heller ikke ved å stenge de inne i bittesmå rom i store deler av livet deres bare fordi de ikke protesterer høylydt. Vi skylder dem mer enn som så.

Å Mari, du har så veldig veldig rett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tenke seg til at hundene dine som er av én rase og som er av egenartede individer med ditt hjem og husrom har en tendens som kanskje ikke alle verdens hunder har? Wow. Det var virkelig en groundbreaking tanke gitt. Det er nesten så at ironien i det du skriver looper rundt seg selv og blir berettiget til at det faktisk ER ironisk, hehe :)

Revolusjonerende tanker:

Det er ikke en menneskerett å ha hund.

Det er ikke særlig smart å anskaffe seg flere hunder enn man kan ha "frittgående" hjemme uten å stappe i bur.

Det er ikke snilt å oppbevare en liten valp i bur i timesvis hvert døgn fordi man selv har så lyst på en liten valp, og vil kjøpe den, selv om man ikke har tid og plass til å passe på den når man allerede har en stor, aktiv annen hund.

Det er ikke OK å bruke bur til valpen fordi man er for la til å vaske gulvet når valpen har hatt et uhell.

Valpen blir ikke fortere husren selv om den ligger i bur.

Det går an å rydde bort ledninger, mobiler, potteplanter og middagsrester fra salongbordet.

Det er mulig å vaske hundeben og -mager etter en tur i drittvær - bikkjer tåler vann og håndkle.

Det er lov å bruke hodet.

Hunden vår fikk "velge" i starten. Vi hadde et bur stående og ved siden av buret hadde vi masse tepper ogsånn, sånn at det ble mykt. Dette var plassert i en stor valpegrind. Vi sov rett ved siden av teppene men uttafor valpegrinda. Da fikk valpen trygghet, men ikke komme og sove under dyna vår heller. I starten valgte hun å sove på teppet ved siden av oss. Det gjorde hun kanskje en uke. På dagen heiv vi masse leker og godbiter inn i buret så hun skjønte at det ikke var skummelt der inne. Etterhvert puttet vi teppet hennes inn i buret uten å lukke igjen. Da la hun seg automatisk inn der på natten. Vi lukka fortsatt ikke igjen buret på natta. Når hun var vandt til det, hadde vi korte økter på dagen hvor hun var i buret mens det var lukka igjen. Dette holdt på med helt til hun var helt trygg i buret på dagen. Etterhvert begynte vi så smått og lukke den på natta også. Valpen hadde ikke noen ting imot det. Til slutt sov hun alene i buret hele natta. :)

Noen ganger er det vanskelig å tro sine egne øyne. Målet med treningen av en harmonisk, vennligsinnet liten valp var å kunne lukke burdøra? Seriøst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da var hunden bare i bur på natta. Jeg ser ingen ting galt i det. Hun sover uansett hele natta og buret hennes er kjempestort. Hun hadde nok av plass. Nå vet hun at bur=å sove/slappe av og det er utrolig deilig. Nå er hun i buret når hun er alene hjemme. 6 timer hver dag ( sover Ikke i bur på natta lenger). Når hun er på at lite rom eller får hele huset stresser hun seg opp alene hjemme, men når hun ligger i buret sover hun hele tiden. Hun er mye tryggere da. Jeg vil heller ha en trygg hund som er rolig i buret alene hjemme enn en uberstressa hund som har hatt hele huset eller et rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om flere her inne lever i en rosa fløffy verden, jeg blir rett og slett sjokkert!

Eh, fordi? Det er så enkelt som dette:De fleste av oss mener at skaffer man seg hund, får man ta konsekvensene av det og gi bikkja et så godt liv som mulig. Å bli putta i bur i timevis hver eneste dag/natt samsvarer ikke med et godt liv. I vårt naboland er det forbudt og det er vel en lov det dessverre ser ut til at vi trenger her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om flere her inne lever i en rosa fløffy verden, jeg blir rett og slett sjokkert!

Javel. Det var interessant.

(I min rosa, fluffy verden har det bodd 15 hunder, (i tillegg til noen valpekull) fordelt på 6 raser over 30 år - tror du muligens jeg har nok ballast til å uttale meg om behovet for burbruk i heimen?)

Ja, da var hunden bare i bur på natta. Jeg ser ingen ting galt i det. Hun sover uansett hele natta og buret hennes er kjempestort. Hun hadde nok av plass. Nå vet hun at bur=å sove/slappe av og det er utrolig deilig. Nå er hun i buret når hun er alene hjemme. 6 timer hver dag ( sover Ikke i bur på natta lenger). Når hun er på at lite rom eller får hele huset stresser hun seg opp alene hjemme, men når hun ligger i buret sover hun hele tiden. Hun er mye tryggere da. Jeg vil heller ha en trygg hund som er rolig i buret alene hjemme enn en uberstressa hund som har hatt hele huset eller et rom.

Poenget er at du ikke ser noe galt i det. Dere var godt i gang med fornuftig og fin trening av en valp - trening som ga resultater, FØR du lukket burdøra. Hva annet skulle bikkja gjøre enn å være "rolig" i buret? Spille slagverk og lese bøker? Kan det være at det hadde vært en mellomting mellom "et lite rom" og "hele huset"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...