Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Det skal være kjekt og praktisk gjennomførbart å ha hund, og jeg er overbevist om at alle hundeeiere gjør så godt de kan for å tilrettelegge hundeholdet!

Noen ganger er ikke "så godt du kan" godt nok! Synd men sant. Det utsagnet er desverre kun gyldig i Kardemommeby.

Det er ikke naturlig for en hund å være i bur. Det er noe vi mennesker i de senere år har funnet på. Folk kan godt bruke bur, men jeg synes de skal være bevisst hvorfor de bruker bur. Det er sjeldent det er til hundens beste - unntakene er bilbur, skadet hund, hund som må beskyttes for omverden. Ellers er det fordi hunde-eier er fersk og uerfaren og/eller fordi det er praktisk for hunde-eier. Å forsøke å si at bur er så bra for hunder, har jeg ikke noe sans for. Kall en spade en spade.

Da jeg begynte med hund (i 1973 fikk jeg min første hund.. *hører det knirker i tenner og ledd her*), da var bur helt ukjent. Samme i slutten av 80-tallet da jeg fikk de neste hundene, ingen bur. Jeg kjøpte det første bilburet mitt i 2000 jeg.. 23 år etter første hund. Og deretter har dette med bur simpelthen tatt av.

Å legge hunden i bur for å beskytte et redd barn feks, er forsåvidt OK - men det er ikke til hundens beste! Det er det som gjør meg så gal av burdiskusjoner - at det menes at burbruk er så bra for hunden!

(Men også jeg synes synd på hunder som må være masse alene, enten det er i eller utenfor bur. Derfor man har mer enn en hund.. og i mitt tilfelle, alltid har krevd å ha hjemmekontor et par dager i uken av arbeidsgiver for i det hele tatt å jobbe der. Nå er jeg heldig som har et tilfeldigvis ettersøkt yrke med mangel på folk og som praktiseres alene sammen med en PC!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Bur i praksis er med lukket dør, slik hun bruker det, så er det en sengeplass som hvilken annen plass hunden vil legge seg.

Nå er jeg ekkel; men uansett så ligger hunden i et bur, enten døra er lukket eller ei :ahappy: Men hunden kan selvfølgelig gå ut og inn fra buret uten døra lukket, og da selvfølgelig en helt vanlig sengeplass med tak :lol:

Okei, du hadde egentlig rett i den der da :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er ikke "så godt du kan" godt nok! Synd men sant. Det utsagnet er desverre kun gyldig i Kardemommeby.

Det er ikke naturlig for en hund å være i bur. Det er noe vi mennesker i de senere år har funnet på. Folk kan godt bruke bur, men jeg synes de skal være bevisst hvorfor de bruker bur. Det er sjeldent det er til hundens beste - unntakene er bilbur, skadet hund, hund som må beskyttes for omverden. Ellers er det fordi hunde-eier er fersk og uerfaren og/eller fordi det er praktisk for hunde-eier. Å forsøke å si at bur er så bra for hunder, har jeg ikke noe sans for. Kall en spade en spade.

Da jeg begynte med hund (i 1973 fikk jeg min første hund.. *hører det knirker i tenner og ledd her*), da var bur helt ukjent. Samme i slutten av 80-tallet da jeg fikk de neste hundene, ingen bur. Jeg kjøpte det første bilburet mitt i 2000 jeg.. 23 år etter første hund. Og deretter har dette med bur simpelthen tatt av.

Å legge hunden i bur for å beskytte et redd barn feks, er forsåvidt OK - men det er ikke til hundens beste! Det er det som gjør meg så gal av burdiskusjoner - at det menes at burbruk er så bra for hunden!

(Men også jeg synes synd på hunder som må være masse alene, enten det er i eller utenfor bur. Derfor man har mer enn en hund.. og i mitt tilfelle, alltid har krevd å ha hjemmekontor et par dager i uken av arbeidsgiver for i det hele tatt å jobbe der. Nå er jeg heldig som har et tilfeldigvis ettersøkt yrke med mangel på folk og som praktiseres alene sammen med en PC!)

Jeg har aldri sagt at bur er BRA for hunder, og jeg har aldri LAGT hunden min i buret; den legger seg selv der, og kan fritt gå inn/ut som den ønsker ;)

Jeg synes også synd i hunder som er alene store deler av døgnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hva dere snakker om her, jeg. Det er da bare tull og har ingenting med hundehold å gjøre. Snakk om menneskliggjøring av hunden, liksom...

Nei, ta fornuften fangen dere som stapper bikkja i bur i tide og utide. Det er en styggedom som har bredt seg utover landet som en farsott. Omtrent som flåtten. De aller fleste hunder tygger ikke på ledninger eller gjør noe som helst farlig hverken natt eller dag. De fleste som finner på tøys, gjør dette for å få oppmerksomhet og da er det jo bortkastet hvis ingen ser dem. De som har overdreven tulleatferd når de er alene, har sannsynligvis separasjonsangst og da er det den man må jobbe med.

Fy skam alle dere som har hunder i bur av gammel vane, eller fordi dere ikke gidder å gi hunden en sjanse. Bruker dere bur på hunder med problematferd, håper jeg inderlig det er midlertidig og at dere har en trenigsplan, der et viktig mål er å hive ut buret.

Hunder trenger forresten ikke huler å ligge i. Usikre og/eller små hunder ligger gjerne høyt, til de finner ut av ting. Legg senga til hunden på spisebordet i en periode. Kanskje det gjør det litt lettere for Fido. Rever har hi, ikke ulver. Hunden er av ulveslekt. Ikke så langt bak i slekta, heller.

Siden jeg er så godt i gang, vil jeg også si at det der med at alle må få gjøre det de føler er best, er bare tull. Har du ikke peiling og hører på tullinger som mener at bur er det beste både natt og dag, uansett hund, så stapper du hunden din i bur, fordi du ikke vet bedre. Derfor trengs sånne som oss, som vet bedre. Vi vet bedre fordi vi har erfaring, har lest bøker (ja, tenk, vi kan også lese) og kjenner mange med hund(er) og ingen av dem sitter i bur hjemme hos seg selv.

Puh, det var jammen godt å få sagt det uten rosa sukkerspinn :D

Noen ganger er ikke "så godt du kan" godt nok! Synd men sant. Det utsagnet er desverre kun gyldig i Kardemommeby.

Det er ikke naturlig for en hund å være i bur. Det er noe vi mennesker i de senere år har funnet på. Folk kan godt bruke bur, men jeg synes de skal være bevisst hvorfor de bruker bur. Det er sjeldent det er til hundens beste - unntakene er bilbur, skadet hund, hund som må beskyttes for omverden. Ellers er det fordi hunde-eier er fersk og uerfaren og/eller fordi det er praktisk for hunde-eier. Å forsøke å si at bur er så bra for hunder, har jeg ikke noe sans for. Kall en spade en spade.

Da jeg begynte med hund (i 1973 fikk jeg min første hund.. *hører det knirker i tenner og ledd her*), da var bur helt ukjent. Samme i slutten av 80-tallet da jeg fikk de neste hundene, ingen bur. Jeg kjøpte det første bilburet mitt i 2000 jeg.. 23 år etter første hund. Og deretter har dette med bur simpelthen tatt av.

Å legge hunden i bur for å beskytte et redd barn feks, er forsåvidt OK - men det er ikke til hundens beste! Det er det som gjør meg så gal av burdiskusjoner - at det menes at burbruk er så bra for hunden!

(Men også jeg synes synd på hunder som må være masse alene, enten det er i eller utenfor bur. Derfor man har mer enn en hund.. og i mitt tilfelle, alltid har krevd å ha hjemmekontor et par dager i uken av arbeidsgiver for i det hele tatt å jobbe der. Nå er jeg heldig som har et tilfeldigvis ettersøkt yrke med mangel på folk og som praktiseres alene sammen med en PC!)

Kjære Ida og TonjeM

Dere har så rett, så rett, så rett, og æret være dere som orker, og gidder å forsøke å forklare "the f***ing obvious" til folk som ikke evner å ta inn over seg at det er dyremishandling å frata et annet levende vesen muligheten til å bevege seg overhodet, to tredeler av livet. Det er hinsides min ringe forstand at folk som er i stand til å bruke en mobiltelefon, betale regninger på nettet og kjøpe hund, ikke ser forskjellen på en lekegrind og et hundebur. Jeg er redd at for at for enkelte i denne diskusjonen er løpet kjørt, og at poletten neppe kommer til å klirre i overskuelig framtid.

Kan jeg be dere som bruker bur daglig/nattlig om en veldig enkel ting?

Post et innlegg i denne tråden som forteller hvilken rase dere har, hva standarden sier om skulderhøyde, og detaljer om burstørrelsen dere bruker til dette dyret om natta og når dere er borte på jobb/skole etc.

Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg be dere som bruker bur daglig/nattlig om en veldig enkel ting?

Post et innlegg i denne tråden som forteller hvilken rase dere har, hva standarden sier om skulderhøyde, og detaljer om burstørrelsen dere bruker til dette dyret om natta og når dere er borte på jobb/skole etc.

Takk.

Hunden min er ca 60 cm høy, buret er 120 cm langt og 100 cm bredt, høyde 100 cm.

Om natten ligger han ikke i bur; da ligger han i sengen vår, eller på madrass på gulvet om han blir varm.

Jeg er 'aldri' borte fra ham, han er enten med meg på jobb, eller på trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er ca 60 cm høy, buret er 120 cm langt og 100 cm bredt, høyde 100 cm.

Om natten ligger han ikke i bur; da ligger han i sengen vår, eller på madrass på gulvet om han blir varm.

Jeg er 'aldri' borte fra ham, han er enten med meg på jobb, eller på trening.

Hvilket merke er dette buret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er ca 60 cm høy, buret er 120 cm langt og 100 cm bredt, høyde 100 cm.

Om natten ligger han ikke i bur; da ligger han i sengen vår, eller på madrass på gulvet om han blir varm.

Jeg er 'aldri' borte fra ham, han er enten med meg på jobb, eller på trening.

Er du daglig bruker av bur du da? Sånn jeg forsto det står det bare der og hunden kan velge om han vil ligge der eller ikke og det er ikke sånn burbruk burmotstanderne reagerer på, men daglig/nattlig bruk med lukket dør hvor hunden ikke har noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke..står ikke noe merke på det...vet ikke om de produseres lenger, for jeg har ikke sett så store bur i butikkene etter at jeg kjøpte det fra et konkursbo...

Nei, så store bur har aldri jeg heller sett eller hørt om i vanlig salg, det var derfor jeg lurte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...en 8 år gammel jente som var så redd for hunder at hun tisset seg ut og ble stiv av skrekk om hun så en løs hund..

Bevare meg vel, der har foreldrene til jenta gjort en stor tabbe. De har en viktig oppgave foran seg. Det går ikke an å bare la det stakkars barnet fortsette og ha det sånn! Hunder møter man overalt i hverdagen, så denne ekstreme frykten bør tas hånd om, før den eskalerer enda mer. I slike tilfeller må en ekspert/psykolog kontaktes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[...] ikke ser forskjellen på en lekegrind og et hundebur. Jeg er redd at for at for enkelte i denne diskusjonen er løpet kjørt, og at poletten neppe kommer til å klirre i overskuelig framtid.

Hele poenget er å begrense bevegelses-friheten. Joda, man kan diskutere størrelsen, - små hunderaser har selvfølgelig større plass enn de store rasene. Sprinkelseng blir igjen mindre enn en lekegrind - kanskje foreldre skulle brukt den istedet for sprinkelseng på natta ... for at det er større plass?

Edit: Forøvrig ser jeg du er opptatt på størrelsen ettersom du spør om rase og mål på bur. Som sagt tidligere - vår hund har en god stund vært i bur (som seng med dør åpen) og den velger å ligge der selv og den er så å si aldri ut av buret på natta - den skifter bare stilling inne i buret/senga - skal du bestemme at han har for liten plass da eller? Kan ikke det få være opp til hunden selv? DEN syns tydeligvis det er nok plass, ellers hadde den vel flyttet seg til en annen plass?

Det som er snedig er at de som er liberal med bur tørr å si grunnene og at de bruker bur - flere har også nevnt her at de har lært litt og bruker ikke bur idag. De kan virke mer ærlige enn enkelte burmotstandere her.

De argumenterer i det vide og brede mot burbruk og det er ingen grunn å bruke bur sier de. Ikke for sikkerheten, ikke for at den kan bite sund ting eller noe. Dette er helt greit at de mener selvfølgelig. Men hvorfor i all verden er det ikke en som tørr å innrømme at de egentlig er likedan selv - jeg vet flere her som bruker bur pga sin interesse og uten en eneste grunn for hunden - altså stevner. Hvordan kan de da 'liksom' være burmotstandere og hive seg på det standpunktet når de bruker det selv. Er stevner unntatt 'bur-trangt-innstengings' prinsippet?

Den ene 'siden' av debatten er iallefall ærlige om sitt burbruk, mens enkelte andre er SÅÅÅ opptatt av plassen i bur og kritiserer. De holder klokt nok munn om sin egen trange burbruk på egeninteressen sin. Dermed er det liten, om ikke null substans i deres argumentasjon og egentlig ødelegger de 'saken' for ekte burmotstandere. Jeg har full respekt for ekte burmotstandere, men ikke falske.

Om en er for, imot eller både og - vær ærlig i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du daglig bruker av bur du da? Sånn jeg forsto det står det bare der og hunden kan velge om han vil ligge der eller ikke og det er ikke sånn burbruk burmotstanderne reagerer på, men daglig/nattlig bruk med lukket dør hvor hunden ikke har noe valg.

Nei, JEG bruker aldri bur, men hunden velger vanligvis å sove der når vi er hjemme :D

Det har vært nevnt flere ganger i tråden at burbruk er like ille, uavhengig om døren er åpen eller ikke... ;)

Det hender forresten at døren lukkes for at jeg ikke skal dunke borti den..og da står hunden og syter helt til jeg slipper ham inn i buret :D Stakkars mishandlede og hjernevaskede krek... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, så store bur har aldri jeg heller sett eller hørt om i vanlig salg, det var derfor jeg lurte :)

Kjøpte det for sikkert 10 år siden, for å ha det i varebilen...men så var det for stort, og siden har det bare stått her hjemme...

Edit for å si at eieren av butikken hadde brukt det til sin Grand Danois, så det er ganske stort ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele poenget er å begrense bevegelses-friheten. Joda, man kan diskutere størrelsen, - små hunderaser har selvfølgelig større plass enn de store rasene. Sprinkelseng blir igjen mindre enn en lekegrind - kanskje foreldre skulle brukt den istedet for sprinkelseng på natta ... for at det er større plass?

Det som er snedig er at de som er liberal med bur tørr å si grunnene og at de bruker bur - flere har også nevnt her at de har lært litt og bruker ikke bur idag. De kan virke mer ærlige enn enkelte burmotstandere her.

De argumenterer i det vide og brede mot burbruk og det er ingen grunn å bruke bur sier de. Ikke for sikkerheten, ikke for at den kan bite sund ting eller noe. Dette er helt greit at de mener selvfølgelig. Men hvorfor i all verden er det ikke en som tørr å innrømme at de egentlig er likedan selv - jeg vet flere her som bruker bur pga sin interesse og uten en eneste grunn for hunden - altså stevner. Hvordan kan de da 'liksom' være burmotstandere og hive seg på det standpunktet når de bruker det selv. Er stevner unntatt 'bur-trangt-innstengings' prinsippet?

Den ene 'siden' av debatten er iallefall ærlige om sitt burbruk, mens enkelte andre er SÅÅÅ opptatt av plassen i bur og kritiserer. De holder klokt nok munn om sin egen trange burbruk på egeninteressen sin. Dermed er det liten, om ikke null substans i deres argumentasjon og egentlig ødelegger de 'saken' for ekte burmotstandere. Jeg har full respekt for ekte burmotstandere, men ikke falske.

Om en er for, imot eller både og - vær ærlig i alle fall.

Dette har ingenting med "ærlighet" å gjøre - det har med evnen til å se forskjellen på særtilfellene, og den daglige bruken. Enkelte har ikke den kapasiteten som behøves for å skjønne det. Antagelig kommer de aldri til å gjøre det heller.

- og for ordens skyld, jeg bruker ALDRI bur, for jeg har ikke hund engang.

Mn fortell meg, hvor stort bur ligger whippeten din i?

Nei, JEG bruker aldri bur, men hunden velger vanligvis å sove der når vi er hjemme :D

Det har vært nevnt flere ganger i tråden at burbruk er like ille, uavhengig om døren er åpen eller ikke... ;)

Det hender forresten at døren lukkes for at jeg ikke skal dunke borti den..og da står hunden og syter helt til jeg slipper ham inn i buret :D Stakkars mishandlede og hjernevaskede krek... :D

Ooops, da har du nok misforstått - ingen her bryr seg om folk velger å innrede hjemmet sitt med verdens styggeste hundesenger så lenge burdøra er åpen - problemet er UTELUKKENDE misbruket av hundebur med lukket dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bevare meg vel, der har foreldrene til jenta gjort en stor tabbe. De har en viktig oppgave foran seg. Det går ikke an å bare la det stakkars barnet fortsette og ha det sånn! Hunder møter man overalt i hverdagen, så denne ekstreme frykten bør tas hånd om, før den eskalerer enda mer. I slike tilfeller må en ekspert/psykolog kontaktes.

Hvis du hadde lest innleggene mine, hadde du sett at hun ikke lenger er redd for hunder ;)

Men ja, foreldrene hadde mye skyld i redselen hennes; moren ble skambitt som liten selv, og overførte SIN frykt på barna sine :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooops, da har du nok misforstått - ingen her bryr seg om folk velger å innrede hjemmet sitt med verdens styggeste hundesenger så lenge burdøra er åpen - problemet er UTELUKKENDE misbruket av hundebur med lukket dør.

Jeg tror jeg har nevnt i hvert eneste innlegg at døren står åpen 99,9 % av tiden...men har allikevel fått sterke reaksjoner på at hunden ligger i bur...så enten leser ikke folk innleggene mine, eller så er ordet "bur" bare en rød klut foran øynene deres...

Jeg bruker forresten bur MED lukket dør på utstilling - og det er utelukkende for å beskytte ham mot alle de mistilpassede og uoppdragne hundene man treffer på et utstillingsområde...for MIN del (og hans) kunne han fint ha ligget løs; utenom treningene er han en ganske rolig og sedat herremann :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte det for sikkert 10 år siden, for å ha det i varebilen...men så var det for stort, og siden har det bare stått her hjemme...

Edit for å si at eieren av butikken hadde brukt det til sin Grand Danois, så det er ganske stort ;)

Det er kanskje stort nok for din hund, men slett ikke for en gd. De største burene som selges nå er 125 lang, 80 el 82 bred og 88 høye, men toppen av burdøra er bare 76-78 cm høyt. Jeg har brukt min gd som eksempel på at dette buret er altfor lite, da det selges som "gdbur"

Hun må bøye seg skikkelig ned for å komme inn i det, og når hun legger seg ned med halen nesten ut bakveggen stikker fortsatt forbeina 30 cm ut av burdøra. Hun kan såvidt legge seg ned på sia med beina bøyd inn til kroppen, men hode og hals ligger utenfor burdøra. Hun har null sjans til å sitte eller stå normalt i det. Hun KAN snu seg ganske lett pga sin lange rygg (gir økt smidighet), men det spørs om en normalrygget en ville klart det uten å nærmest velte buret. Selv ditt bur ville blitt for lite for en gd...

Jeg har da en mellomstor tispe, de største ville ikke hatt en sjans til å få hele seg inn i buret selv med smøremiddel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med "ærlighet" å gjøre - det har med evnen til å se forskjellen på særtilfellene, og den daglige bruken. Enkelte har ikke den kapasiteten som behøves for å skjønne det. Antagelig kommer de aldri til å gjøre det heller.

Jo, det har det - særtillfeller er der det er nødvendig med bur - som et verktøy i behandling f.eks.

Nattlig bruk for bare en periode kommer altså ikke under særtillfeller i din oppfatning? Men bur både til og fra stevner og under stevnet og i flere år er altså særtilfelle?

Mn fortell meg, hvor stort bur ligger whippeten din i?

Det største de hadde i butikken, vet ikke målene og gidder ikke å sjekke - men kan lime inn det jeg editerte inn i forrige post:

Edit: Forøvrig ser jeg du er opptatt på størrelsen ettersom du spør om rase og mål på bur. Som sagt tidligere - vår hund har en god stund vært i bur (som seng med dør åpen) og den velger å ligge der selv og den er så å si aldri ut av buret på natta - den skifter bare stilling inne i buret/senga - skal du bestemme at han har for liten plass da eller? Kan ikke det få være opp til hunden selv? DEN syns tydeligvis det er nok plass, ellers hadde den vel flyttet seg til en annen plass?

Forøvrig hadde han jo bedre plass der når han ble 'stengt' inn som valp enn han har nå den stoooore gutten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje stort nok for din hund, men slett ikke for en gd. De største burene som selges nå er 125 lang, 80 el 82 bred og 88 høye, men toppen av burdøra er bare 76-78 cm høyt. Jeg har brukt min gd som eksempel på at dette buret er altfor lite, da det selges som "gdbur"

Hun må bøye seg skikkelig ned for å komme inn i det, og når hun legger seg ned med halen nesten ut bakveggen stikker fortsatt forbeina 30 cm ut av burdøra. Hun kan såvidt legge seg ned på sia med beina bøyd inn til kroppen, men hode og hals ligger utenfor burdøra. Hun har null sjans til å sitte eller stå normalt i det. Hun KAN snu seg ganske lett pga sin lange rygg (gir økt smidighet), men det spørs om en normalrygget en ville klart det uten å nærmest velte buret. Selv ditt bur ville blitt for lite for en gd...

Jeg har da en mellomstor tispe, de største ville ikke hatt en sjans til å få hele seg inn i buret selv med smøremiddel..

Hehe, jeg har aldri prøvd selv med en GD i det...:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg har aldri prøvd selv med en GD i det...:D

Det er et meget trist syn, til tross for at man må trekke litt på smilebåndet fordi de så gjerne vil gjøre deg til lags, det er bare ikke plass nok.. Valpis ligger ofte i baksetet i vanlige personbiler når vi er med på tur, og selv i en gammel Nissan Almera har hun bedre plass enn i de største burene som selges.. Det sier litt synes jeg.

Og det virker som de aller fleste burbrukere har et "akkurat passe" stort bur (de virker å ha masse høyde, men altfor lite bredde/lengde) fordi det ikke skal ta for stor plass i stua/se så skjemmende ut.. Men hva er akkurat passe da? (et retorisk spm, by the way)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, JEG bruker aldri bur, men hunden velger vanligvis å sove der når vi er hjemme :D

Det har vært nevnt flere ganger i tråden at burbruk er like ille, uavhengig om døren er åpen eller ikke... ;)

Det hender forresten at døren lukkes for at jeg ikke skal dunke borti den..og da står hunden og syter helt til jeg slipper ham inn i buret :D Stakkars mishandlede og hjernevaskede krek... :D

Da har vi nok misforstått hverandre ja, for det er da ingen grunn til å reagere på at folk velger å ha bur som seng til hunden sin så lenge døra er åpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du hadde lest innleggene mine, hadde du sett at hun ikke lenger er redd for hunder ;)

Men ja, foreldrene hadde mye skyld i redselen hennes; moren ble skambitt som liten selv, og overførte SIN frykt på barna sine :(

Gudskjelov at hun har fått hjelp, jeg fikk helt vondt i hjertet av å høre om et barn som har det sånn :(

Dette med å overføre frykt er også grunnen til at JEG aldri har fulgt sønnen min til tannlegen, det er det pappaen hans som gjør. Jeg har en forferdelig tannlegeskrekk, og for å ikke overføre dette på noe vis til barnet, ferdes jeg ikke på tannlegekontor sammen med han ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulla hatt bur så hadde jeg definitivt valgt det største jeg fant og ikke ett som var akkurat passe.. Kikka på varikennelburene som var XXL tror jeg, og det var ikke lite det altså.. For en GD så er det lite, men ikke ei lita huskytispe.. Men nå skal ikke jeg ha bur uansett da :D

Hvis folk absolutt skal ha bur så burde alle kjøpe de største burene. Med mindre de skal brukes i bil såklart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...