Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp - Hunden min har blitt sint, bet meg i handa


maritmarius

Recommended Posts

Hei!

vi har en mannlig dvergschnauzer som heter Frasier som nå er 2 år.

Frasier har vært veldig glad og blid, leken og levende og er det på sett og vis det fortsatt. Etter at damen i huset, Marit ble gravid, for ca. 2 måneder siden, så har han skiftet humør hver gang han ser henne. Med meg, Marius, er han helt normal og blir glad hver gang han ser meg, slik som han var med oss begge to helt siden han var liten.

Når Marit kommer inn i leiligheten vår, så ligger han i buret sitt (som er åpent) og rister. Så begynner han å gneldre på henne, uten å ville gå opp og ligger der å til slutt flerrer tenner. Hun sier han skal slutte, men han slutter ikke før hun foreslår at de skal leke. Da 'snapper' han ut av sinnet sitt, og begynner å leke og blir glad og grei å ha med å gjøre.

De to (Frasier og Marit) kan ha en helt fin dag sammen, men så kan han plutselig 'snappe', skifte personlighet nesten, og stå mitt på gulvet og se på henne med et ondt blikk - som om hun er en inntrenger. Så begynner han å knurre. Og dette kan være gjerne bare minutt etter at han var helt normal. Han virker da deprimert etterpå og går å legger seg i buret sitt og vil ikke komme når vi roper på han.

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned, så bet han handa så kraftig at vi måtte til legevakten og sy et sting og få antibiotika.

Dette her går på nervene løs for Marit, og det er urettferdig at når jeg kommer hjem så er han helt fin, men når hun kommer hjem så er han et lite monster.

Det rare er at dette skjedde rett etter at Marit ble gravid. Faktisk begynte han med dette fem dager før vi visste at hun var gravid, så vi lurer på om det har noen tilknytning til det.

Er det noen gode råd hva vi skal gjøre? Vi har ikke lyst å gi han bort, men samtidig så kan vi ikke ha en hund som går på helsa løs og som gjør at vi blir triste og leie, og samtidig risikerer å bli bitt.. Og enda viktigere blir jo det når vi snart skal ha barn..

Hjelp!

Marit og Marius

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også ha fått en grundig sjekk hos veterinæren. Ettersom dette er noe som kom så plutselig og hunden plutselig "skifter personlighet" som du sier, så kan det høres ut som den har vondt et sted.

Når jeg var yngre hadde familien en hund som fikk store personlighetsendringer ved 1-årsalder. Nå fikk vi aldri gjort noe med det, annet enn at han ble obdusert når han ble avlivet ett år senere, og det viste at han hadde svulst på hjernen. Dyrlegene har kommet mye lengre med teknologien i dag og slikt kan lett sjekkes ved mistanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er overhodet ikke rasetypisk atferd, så jeg sier som de over: Først helsjekk hos veterinær og om det ikke fremkommer noe der så atferdsspesialist. Har dere snakket med oppdretter om hjelp?

Nei, vi har ikke snakket med hverken oppdretter eller veterinær eller atferds-spesialist. Vi har tenkt at det nok lå i feromoner, at han merket at hun 'luktet' annerledes eller noe slikt, men det er nok det som foreslås her som vi må gjøre ja.

Han er vant med å få mye kos og få leke mye, og det er jo greit det, men nå har han er blitt uberegnelig og tidvis 'ond' ovenfor Marit.

Takk for hjelp alle sammen. Dette er gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Det skal vi gjøre! Kjempegodt råd. Vi bor i Stavanger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Jeg ser at det er to godkjente øyelyser på Bryne. Det er ganske greit i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Svekket syn kan gi adferdsendringer, så derfor er det lurt og øyelyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om flere hunder som endrer adferd når matmor er gravid. Men dette var jo enormt.

Trente sammen med ei. Hun hadde så utrolig god kontakt med hunden sin, og hunden var sååå flink. Da hun ble gravid hadde hun plutselig en fillebikkje som ikke kunne noen øvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ut ifra det TS skriver at atferdsendringen kom ganske brått, et øyeproblem ville vel ha kommet mer gradvis?

Noe som oppleves som brått kan likevel ha startet tidligere uten at man har lagt merke til det. Derfor jeg ba TS om å skrive ned all endring, samme hvor ubetydelig den virker. Min tidligere DS oppførte seg også slik. Første gang endringene kom hadde hun ryggsmerter, andre gang det startet hadde hun utviklet katarakt etterfulgt av epilepsi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinær samt adferdskonsulent.

Tror også dere leser hunden dårlig/forstår hunden språk dårlig, når Marit velger å ta på hunden som allerede er nervøs og usikker på henne.

Siterer fra ditt innlegg:

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det er noe fysisk, hvorfor forskjellsbehandler han?

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

:lol: Jeg også liker sambo best av meg og han :whistle::lol:

----

Altså, hunder merker slikt veldig. Da jeg ble gravid og ventet Junior var hundene helt som normale, bortsett fra at Odin ikke var like mamma-gutt som han ellers har vært. Etter at Junior kom til og hundene hadde fått snust på han, var han en del av flokken og alt tilbake til det normale.

Da MiniTini var underveis var det ingen endring å merke på hundene. Odin var den som holdt seg mest unna etter at hun ble født. Ca 1,5 mnd etter at hun kom til tok jeg med meg ungen og hunden bort ei helg (utstilling) og tilbringte mye tid med de begge. Nå må Odin sjekke at MiniTini har det bra, flere ganger pr dag :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Jaaa, jeg vet da det, har en forskjellsbehandler selv, men jeg gikk liksom utifra at begge tok på hunden.

Egentlig var spm.et rettet mot TS, men det burde jeg jo ha presisert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...