Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp - Hunden min har blitt sint, bet meg i handa


maritmarius

Recommended Posts

Hei!

vi har en mannlig dvergschnauzer som heter Frasier som nå er 2 år.

Frasier har vært veldig glad og blid, leken og levende og er det på sett og vis det fortsatt. Etter at damen i huset, Marit ble gravid, for ca. 2 måneder siden, så har han skiftet humør hver gang han ser henne. Med meg, Marius, er han helt normal og blir glad hver gang han ser meg, slik som han var med oss begge to helt siden han var liten.

Når Marit kommer inn i leiligheten vår, så ligger han i buret sitt (som er åpent) og rister. Så begynner han å gneldre på henne, uten å ville gå opp og ligger der å til slutt flerrer tenner. Hun sier han skal slutte, men han slutter ikke før hun foreslår at de skal leke. Da 'snapper' han ut av sinnet sitt, og begynner å leke og blir glad og grei å ha med å gjøre.

De to (Frasier og Marit) kan ha en helt fin dag sammen, men så kan han plutselig 'snappe', skifte personlighet nesten, og stå mitt på gulvet og se på henne med et ondt blikk - som om hun er en inntrenger. Så begynner han å knurre. Og dette kan være gjerne bare minutt etter at han var helt normal. Han virker da deprimert etterpå og går å legger seg i buret sitt og vil ikke komme når vi roper på han.

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned, så bet han handa så kraftig at vi måtte til legevakten og sy et sting og få antibiotika.

Dette her går på nervene løs for Marit, og det er urettferdig at når jeg kommer hjem så er han helt fin, men når hun kommer hjem så er han et lite monster.

Det rare er at dette skjedde rett etter at Marit ble gravid. Faktisk begynte han med dette fem dager før vi visste at hun var gravid, så vi lurer på om det har noen tilknytning til det.

Er det noen gode råd hva vi skal gjøre? Vi har ikke lyst å gi han bort, men samtidig så kan vi ikke ha en hund som går på helsa løs og som gjør at vi blir triste og leie, og samtidig risikerer å bli bitt.. Og enda viktigere blir jo det når vi snart skal ha barn..

Hjelp!

Marit og Marius

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også ha fått en grundig sjekk hos veterinæren. Ettersom dette er noe som kom så plutselig og hunden plutselig "skifter personlighet" som du sier, så kan det høres ut som den har vondt et sted.

Når jeg var yngre hadde familien en hund som fikk store personlighetsendringer ved 1-årsalder. Nå fikk vi aldri gjort noe med det, annet enn at han ble obdusert når han ble avlivet ett år senere, og det viste at han hadde svulst på hjernen. Dyrlegene har kommet mye lengre med teknologien i dag og slikt kan lett sjekkes ved mistanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er overhodet ikke rasetypisk atferd, så jeg sier som de over: Først helsjekk hos veterinær og om det ikke fremkommer noe der så atferdsspesialist. Har dere snakket med oppdretter om hjelp?

Nei, vi har ikke snakket med hverken oppdretter eller veterinær eller atferds-spesialist. Vi har tenkt at det nok lå i feromoner, at han merket at hun 'luktet' annerledes eller noe slikt, men det er nok det som foreslås her som vi må gjøre ja.

Han er vant med å få mye kos og få leke mye, og det er jo greit det, men nå har han er blitt uberegnelig og tidvis 'ond' ovenfor Marit.

Takk for hjelp alle sammen. Dette er gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Det skal vi gjøre! Kjempegodt råd. Vi bor i Stavanger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv ned alle atferdsendringer og reaksjoner, enn så ubetydelige de kan virke, og ta denne med til veterinær. Dra til en som er godkjent øyelyser, for synet bør også sjekkes. Hvor i landet bor dere?

Jeg ser at det er to godkjente øyelyser på Bryne. Det er ganske greit i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke alt det snakket om øyelysning. Er det egentlig øyelysning som er det viktigste i en situasjon der en hund har begynt å være aggressiv?

Det er vel andre undersøkelser som kommer først.

Svekket syn kan gi adferdsendringer, så derfor er det lurt og øyelyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om flere hunder som endrer adferd når matmor er gravid. Men dette var jo enormt.

Trente sammen med ei. Hun hadde så utrolig god kontakt med hunden sin, og hunden var sååå flink. Da hun ble gravid hadde hun plutselig en fillebikkje som ikke kunne noen øvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ut ifra det TS skriver at atferdsendringen kom ganske brått, et øyeproblem ville vel ha kommet mer gradvis?

Noe som oppleves som brått kan likevel ha startet tidligere uten at man har lagt merke til det. Derfor jeg ba TS om å skrive ned all endring, samme hvor ubetydelig den virker. Min tidligere DS oppførte seg også slik. Første gang endringene kom hadde hun ryggsmerter, andre gang det startet hadde hun utviklet katarakt etterfulgt av epilepsi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinær samt adferdskonsulent.

Tror også dere leser hunden dårlig/forstår hunden språk dårlig, når Marit velger å ta på hunden som allerede er nervøs og usikker på henne.

Siterer fra ditt innlegg:

Nå nylig gikk det så langt at når vi kom hjem (begge to) så stod han å gneldret på henne og snerret og viste tenner, og når hun så skulle ta handa på han for å få han til å roe seg ned,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det er noe fysisk, hvorfor forskjellsbehandler han?

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

:lol: Jeg også liker sambo best av meg og han :whistle::lol:

----

Altså, hunder merker slikt veldig. Da jeg ble gravid og ventet Junior var hundene helt som normale, bortsett fra at Odin ikke var like mamma-gutt som han ellers har vært. Etter at Junior kom til og hundene hadde fått snust på han, var han en del av flokken og alt tilbake til det normale.

Da MiniTini var underveis var det ingen endring å merke på hundene. Odin var den som holdt seg mest unna etter at hun ble født. Ca 1,5 mnd etter at hun kom til tok jeg med meg ungen og hunden bort ei helg (utstilling) og tilbringte mye tid med de begge. Nå må Odin sjekke at MiniTini har det bra, flere ganger pr dag :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Fordi den føler seg tryggere på den ene pers enn den andre?

De har forskjellige kroppspråk, i tillegg har Marit endel hormoner og feromoner ute og går som kan forvirre hunden. Kanskje Marit har større kose/klappebehov som trigger smerter hos hunden?

Hunder forskjellsbehandler til stadighet, både innenfor familien, vennekrets og ukjente. Valpis er ikke spes sosial av seg, men hun ELSKER folk som jeg har "godkjent" men noen mer enn andre etter eget valg. F.eks da Dratini her inne kom til meg for å levere bilen hun lånte, Valpis var blid og hyggelig og ville gjerne klappes på, men da mannen hennes kom en tid senere ble hun tullerusk, skulle sitte i fanget og kooooooose, hun lot ham omtrent ikke gå ut av huset igjen :lol: Ingen av de hadde hun møtt før, men det var ikke tvil om hvem hun likte best ;)

Jaaa, jeg vet da det, har en forskjellsbehandler selv, men jeg gikk liksom utifra at begge tok på hunden.

Egentlig var spm.et rettet mot TS, men det burde jeg jo ha presisert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...