Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon i utstillingsringen


Guest Dratini

Recommended Posts

(min mening:)Det handler vel så mye om at når familiefolket ønsker seg kosehund i brukshundpels, så avles gemyttet ned (og eksteriøret opp) - og med på ferden fra intensitet og skarphet ryker motet. Ergo sitter man igjen med en gjeng myke drittbikkjer som ikke vet hvordan de skal håndtere egne nerver og ender med å skremme både fanden og naboen på flatmark. Dette problemet er en kombinasjon av kjøpergruppe som vil ha mer enn de kan håndtere, oppdrettere som er villig til å ofre rasen for omsetningen, og et overfokus på utstillingsresultater foran mentale evalueringer. Hadde oppdrettere vært mindre på utstilling og mer på treningsfeltet så hadde man stått bedre rustet til å bevare de raseriktige hundene i avl. :punk:

Helt enig, det ser man også på aussien som jeg har hørt folk kalle en rottweiler i border-collie klær *ler*

Og oppdretterne gir blaffen. Så lenge hundene er pene og vinner på utstilling så MÅ de avles på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Det var dette med å ha mer enn en tanke i hodet om gangen da. Klart, en hund som stadig vekk har dårlige dager, burde ikke unnskyldes med at det er BARE dårlige dager. Men det er mange nyanser mellom å knurre til andre hunder, og å kaste seg over de for å drepe dem, så for MEG er det ingen automatikk i at en hund som knurrer ikke skal brukes i avl. Ikke engang om den skulle finne på å gjøre det i en utstillingsring. Man merker seg det, tar hensyn til det, men det blir fint lite avlsmateriale igjen om man skal utelukke alt som kan være negativt, og jeg syns vel ikke at det er all verden å velge i fra før av..

Men selvsagt er det mange nyanser her, jeg har vel ikke sagt noe annet heller (blant alt våset jeg har skrevet)? *ler*. Det er vel i grunnen svært sjelden en hund kaster seg over en annen for å drepe - men det er vel ikke så uvanlig at hunder knurrer til hverandre, så kan man jo diskutere hvor grensa går? Hva er uakseptabel adferd og hva kan man godta? Og det er nok litt ulikt fra rase til rase tror jeg. Om vi skulle utelukket alle briardhannhunder som hadde knurret en gang til en annen hund, ville vi nok fått VELDIG lite avlsmateriale å rutte med gitt *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN - jeg konkluderer jo med at uansett hva som er årsaken, så er det jæv&"%¤ vondt å bli bitt, åkke som :)

Helt klart. Og farlige hunder har vi ikke plass til i samfunnet.

Nå høres det jo ut som disse hårdåttene er noen monstre da, og jeg får det vel til å høres verre ut enn det er - for de fleste briarder bor jo i barnefamilier uten at det skaper videre trøbbel altså :D. Bare for å forsvare dem litt også :).

Neida, jeg synes du er ganske edruelig jeg. Men jeg kjenner følelsen, hver gang jeg skal si noe om hundeaggresjon på bullehunder så høres de ut som fråtsende beist liksom. Det føles iallfall sånn. Men det er jo veldig viktig da, at man tør å fortelle om sånt. Ellers kjøper hundejordet-folket bullehunder, og Octomom kjøper seg briard. Vi vil jo at folk skal trives og lykkes med hundene sine, det er det det handler om, ikke om at rasene er dårlige bare fordi de har skyggesider, sant.

Jeg ble litt opptatt så jeg får ikke skrevet så mye som jeg kunne tenkt meg. Men jeg er enig med 2ne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for meg er ikke sammekjønnsaggresivitet et problem (da hadde jeg vel heller ikke valgt den rasen jeg har) Jeg leer heller ikke på et øyebryn hvis det er noen kjekkaser i ringen som brumler og tøffer seg. det er bare sånn det er. Men, det er noen hunder jeg reagerer på som skal drepe alt dem ser og gjør utfall titt og ofte. Sånn skal det ikke være. Hvis en annen har stirrelek med min hanne så "forventer" jeg at han skal reagere, derfor får han heller ikke lov til å stirre på andre, vi behøver ikke å be om bråk liksom. Nå er ikke min hanne så veldig ille heller, men hadde den som mener at man ikke skal avle på aggresivitet (husker ikke hvem det var) sett hann på NKK Kristiansand så hadde nok den personen ment at han skulle man ihvertfall aldri avla på :lol: For da var eieren hans (les meg) så dum at jeg gikk veldig nærme en annen staff som jeg veit ikke liker andre gutter, og da svarte min selvfølgelig, og det så nok veldig gæernt ut for dem som ikke kjenner denne rasen, men ingen av hundene var borti hverandre og dem roa seg fort etterpå(selv om dem prøvde å glane hverandre ihjel etterpå, men ingen av dem fikk lov til det)

Så derfor skal noen som ikke kjenner rasen, hunden min og meg si at han ikke burde avles på? Jeg veit hva slags gemytt han har, og hvordan rasen skal være. Så jeg hadde ikke nølt med å avle på han pga gemyttet hans, det er rett og slett fantastisk, og det kan alle som kjenner han skrive under på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og derfor vil det alltid være hundeaggresjon og bråk rundt diverse ringer. Fordi de bare er sånn. Det virker jo som om at det er de som ikke har rasen selv som syns det er et problem. Som nevnt over her, samt Mari, så syns ikke de som har slike hunder at det er noe problem at de bråker litt mot andre hunder.

Ja og for oss andre, så styrer vi bare unna de rasene som er kjent for å være sånn hvis vi ikke ønsker en slik hund.

Men klart, farlige hunder må man holde unna utstillinger, med tanke på at andre folk skal føle en viss trygghet av å bevege seg rundt i området. De som har utagerende hunder vet nok det selv og da må man ha ekstra kontroll. (veldig trist å høre om de episodene hvor dette ikke er tilfelle)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Og vettu, jeg kom bort til Dratini bakra på Støren, og jeg tok på henne. Hun beit ikke meg, knurra ikke bittelitt engang :whistle:

Og bikkja hun sto med/ved, satt bare og kikka seg rundt :D

Både jeg og Zira-Pira er utagerende, ikke sant? Vel Zira-pira fikk iallefall bekreftet på den søndagen at hun er god i hodet (oppdretteren har enda ikke blitt testet, men det ryktes at denne har gått ut av avl pga helsen og er skuddberørt :o ) :lol:

--------

Skulle quote flere men har visst trykket litt feil. Men her er essensen av det jeg skulle skrive:

Det er vel slik at en del av de hundene som "er tøff i trynet" til andre har endel falsk dominans ("jeg sparker i bakken og brommer litt, så kanskje den andre gir seg, for egentlig så er jeg ikke tøff i det heletatt")?

Om man ser på min egen rase, så var det en grunn til at det ble strenge krav med tanke på avl på midten/slutten av '90-tallet. Og vi ønsker heller ikke rasen tilbake slik den var den gangen, da de ofte "bet først og spurte etterpå". Og som det er med avl så er det noen som skiller seg ut, både i denne rasen og i andre raser. Men jeg synes at noe må gjøres når overvekten av hunder i en rase (av de som stilles på utstilling) ikke oppfører seg skikkelig, så må det være noe mer som ligger bak.

At en hund en gang (eller to eller 10) knurrer (i forskjellieg situasjoner) skal ikke utelukke den fra avl, men når den gjengse oppførselen i ringene er knurr/glefs/snerr mener jeg at man må ta affære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel slik at en del av de hundene som "er tøff i trynet" til andre har endel falsk dominans ("jeg sparker i bakken og brommer litt, så kanskje den andre gir seg, for egentlig så er jeg ikke tøff i det heletatt")?

Tja. Se på historiene til bullehundene, som jo er min nerdegreie. Staffen og pit bullen (som amstaffen igjen stammer fra) ble opprinnelig avlet for å slåss med dyr og andre hunder, amerikansk bulldog er en villsvinjeger som skal bite og holde i dyret til jegeren kommer. Fellesnevneren er at de ikke skulle gi seg, tross for stor motgang, smerter eller reell fare. Det er derfor de gjerne har en høy smerteterskel bl.a. En amerikansk bulldog blir kastet rundt av villsvinet på jakt, og om den slipper blir den lett drept av en innsint gris. Da er den ubrukelig, og det har konsekvenser for jeger og nærmiljø. Bullehundene er avlet for ekstremsport for å si det sånn. I hvilken grad dette henger igjen i hundene i dag er svært variabelt. Noen ytterst få har igjen det opprinnelige, de går heller inn i døden enn å gi seg. (Dette var den egenskapen som var så ettertraktet hos pit bullen. Og det var derfor de ble testet mot andre hunder faktisk, ikke omvendt. Til og med da var det ytterst få som hadde den.) Men som vi enkelt kan konkludere, er det ikke så utbredt med den hundeaggresjon til det nivå. Da hadde de ikke vært så populære ei heller hadde den passet så godt for selv uerfarne hundeeiere. Poenget mitt er vel at bullehundenes hundeaggresjon ikke skal være av den typen du beskriver. De skal være selvsikre og trygge, de skal ikke ha det i kjeften. De skal ha mentaliteten til å fullføre om det skulle være behov for det.

Dette betyr ikke at de er ute etter å drepe alle hunder, ei heller at de sloss til en av partene dør om de havner i slosskamp. Viktig viktig! Men de skal ha både fysisk og mental stamina, sant? Om det er forståelig.

Dette er en positiv egenskap, en av de egenskapene jeg beundrer mest hos bullerasene. Og den er ikke farlig. Den kan man ta med seg i så mye, til og med i det gjennomsnittlige familielivet. Faktum er at bullehunder er svært gode familiehunder, og det er nettopp mye på grunn av dens historie. For andre kan den fort bli en utfordring.

Som nevnt tidligere, dette er en stor diskusjon i seg selv. Jeg vet ikke om jeg får skrevet det jeg vil få fram tydelig nok, og jeg håper på bullehundens vegne at jeg ikke blir misforstått.

(Se Siri, jeg får litt noia for at jeg svartmaler jeg også. Komisk nok er det ment som skryt. :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil egentlig bare stille et spørsmål. Det er sikkert litt OT, men hvordan er intimsonen deres? Takler dere at alle kommer borti dere til enhver anledning uavhengig av kjønn? Takler dere at hvem som helst kommer bort å klapper dere på rumpa? Ikke det nei? Nei, ikke hunden heller ;)

Edit: bare for at det ikke skal oppstå missforståelser.

Jeg syns ikke det er greit med feks skildringen av hendelsen med Rottisene lenger oppi her. Jeg prøver bare å få frem at alle har en intimsone, noen større, noen mindre en andre. Det har hundene også.

Ikke sammenligne mennesker med dyr- vi er like, men likevell så forskjellige. Jeg hadde nok ikke likt at noen fremmede kommer og trekker opp leppene mine for og se på tennene min (tannvisning). Men nå har det seg slik at det er jeg som bestemmer, og jeg bestemmer at det er greit at han fremmedemannen kommer og ser på tennene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sammenligne mennesker med dyr- vi er like, men likevell så forskjellige. Jeg hadde nok ikke likt at noen fremmede kommer og trekker opp leppene mine for og se på tennene min (tannvisning). Men nå har det seg slik at det er jeg som bestemmer, og jeg bestemmer at det er greit at han fremmedemannen kommer og ser på tennene dine.

Om hunder ikke har "intimsone" i mangel på bedre ord, hvordan forklarer du da at enkelte aggresive/fryktaggresive hunder fungerer fint frem til en viss avstand fra f.eks en annen hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje bra jeg aldri har gått i avl, for i går i Drammen var det jeg som var den utagerende i "familien"... Jeg brøla både til den idiotiske doberman-saken som lå i buret sitt og gaula uten at eierne gjorde en dritt for å få den til å ti still, og jeg sa ganske klart og tydelig hva jeg syntes om han fyren som satte stolen sin omtrent inni teltet mitt og la den digre hannhunden sin INNI teltet mitt foran burene til mine hunder :aww:.

Synes du var veldig søt og blid jeg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utagere må være et fremmed ord. Det er ikke noe jeg noen gang har sett når jeg har vært på utstilling. Jeg tror ikke jeg ville valgt en hunderase med slikt gemytt.

Vi er så forskjellige. Andre igjen ville ikke valgt en bitteliten tass med fotsid pels og strikk i luggen. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utagere må være et fremmed ord. Det er ikke noe jeg noen gang har sett når jeg har vært på utstilling. Jeg tror ikke jeg ville valgt en hunderase med slikt gemytt.

Virkelig? Jeg syns nesten jeg ser det oftere med små hunder enn med de rasene som ellers er nevnt i tråden her. Nå snakker jeg ikke spesifikt om din rase, men en del av rasene i den gruppen. Riktignok kanskje ikke aggresjon og utagering i ringen, men i langt større grad utenfor ringen og på utstillingsområdet generelt. Ofte lurer jeg litt om folk ville sett annerledes på en del av oppførselen til små hunder om de hadde vært 20 kg større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alt for få dommere tar stilling til agressivitet i ringen.

Innen mine 3 raser, DSG, shiba og boston terrier, er det oftest i DSG-ringen jeg møter utrivelige hunder.

Som feks nå i helga i Tallin, da den andre hannen gjorde utfall mot Hampus som stod med ryggen til 2 meter unna...

Nå fikk eier riktignok tilsnakk i dette tilfellet og beskjed om at "dette liker jeg ikke, hold i din hund bedre" fra dommeren, men jeg føler at det bør få litt mer konsekvenser enn som så.

Og som sagt, så synes jeg det skjer litt for ofte i DSG-ringen.

Har dog aldri sett at det har utviklet seg til noe mer enn "brøling" og snerring, men det er vel egentlig bare flaks.

Kun en gang har jeg sett en dommer som virkelig tok tak, og da i shibaringen.

En eldre, Norsk dommer.

Hunden som var satt opp som beste hanne gjorde utfall mot nr 2, og vips, så ble han satt bakerst.

Ble en del forbausa utstillere, personlig syntes jeg det var helt på sin plass!

Skulle gjerne sett at flere dommere virkelig tok standpunkt på denne ganske så tydelige måten.

Kanskje lett å si for meg som har 2 voksne hanner som ikke tar etter bråk, samt en junior som fortsatt er på utstilling kun for å leke, tror han da.

Men uansett hvor stressa situasjonen på utstilling faktisk er, så synes jeg ingenting om at hundene bak eller foran meg i ringen plutselig flyr på hundene mine.

Det verste er at eierne av slike hunder i grunnen ikke tar sine forholdsregler, neida, de skal trø bikkja si inntil mine uansett liksom.

Nå i helga, i bostonringen i Tallin, da var det såååå rolig rundt ringen.

19 hunder, og samtlige gikk der og var så fredelige.

Måtte si det til gubben, herregud så rolig og fredfullt det er her.

Det var sååååå deilig, og det er vel sånn det burde være på utstilling både i og utenfor ringen.

På utsisden av ringen kan det jo fort være risikosport å bevege seg.

Fordi det er trangt og seriøst mange uoppmerksomme hundeeiere som står med verdens snilleste hund på 2 meters bånd bak seg og skravler.

Samt de som er der for at hundene deres SKAL hilse på alle de andre.

Hender seg at jeg tar hundene under armen på "transportetapper" inne på utstillingsområdet... :lol:

For deres egen sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utagere må være et fremmed ord. Det er ikke noe jeg noen gang har sett når jeg har vært på utstilling. Jeg tror ikke jeg ville valgt en hunderase med slikt gemytt.

Jeg ser mye mer utagering hos små hunder enn hos store. Det er generellt sett mye mer lyd i de små. Både mot folk og hunder, på utstillinger og i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mye mer utagering hos små hunder enn hos store. Det er generellt sett mye mer lyd i de små. Både mot folk og hunder, på utstillinger og i hverdagen.

Har bare en ting å si og det er et rungende ENIG!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender seg at jeg tar hundene under armen på "transportetapper" inne på utstillingsområdet... :lol:

For deres egen sikkerhet.

:whistle:

Det gjør jeg å :ahappy:

Rett og slett fordi min yngste spesielt tror alle hunder er like søte og snille som henne og hennes "søster" :lol: Og hun er ikke noe mester på å forstå at ikke alle er så snille og søte, hehe. Så hun bærer jeg ofte gjennom trangt område på utstilling.

Eldste skjønner mer greia og skygger unna der hun ser det behøves, så ikke det samme behovet for å bære henne. Men innimellom gjør jeg det å, siden det er umulig for henne og komme unna flere hunder som er tydelig aggressive.

Forrige utstilling, i Førde, var det en i samme rase som gjorde tydelig forsøk på angrep på eldste. Heldigvis hadde hun vett til og skygge unna og hunden fikk da ikke tatt hun. Eieren, ja de brydde seg lite. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ring det ofte er mye spetakkel rundt synes jeg er cocker spaniel-ringen. Både den amerikanske og den engelske forøvrig. Gikk forbi Am.Cocker-ringen på Dogs4All i vinter, og gudameg for et leven fra alle som satt i bur rundt ringen. Mulig det var meg de reagerte på, men jeg har i alle fall ikke opplevd sånn bråk ved å gå rundt andre ringer tidligere, selv om hunder også der har stått i bur.

Forøvrig er jeg helt enig med det mange har sagt - aggresjon i ringen hører ikke hjemme der. Hverken ovenfor dommer eller ovenfor andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den whippeten det er bilde av hadde en genfeil (mutasjon) som gjorde at den fikk dobbeltmuskulatur ala belgisk blå (kurase). Det er IKKE en ønsket egenskap hos whippet, og skyldes nok ikke seleksjon for raske hunder men mer "uhell"

Når det for noen raser ikke er noe krav til annet enn utstillingsresultater, skulle jeg ønske dommere slo hardere ned på utagering. Hunder BØR tåle såpass (altså utstillingsopplegget, med mange hunder rundt og styr og ståk) om de skal brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den whippeten det er bilde av hadde en genfeil (mutasjon) som gjorde at den fikk dobbeltmuskulatur ala belgisk blå (kurase). Det er IKKE en ønsket egenskap hos whippet, og skyldes nok ikke seleksjon for raske hunder men mer "uhell"

Nei. Mutasjonen er en konsekvens av selektering for hurtighet på løpshunder. Heterozygote hunder for defekten er kjappere enn whippets som ikke har genet i det hele tatt. Heterozygot + heterozygot = 25% homozygot = Wendy. Klart det var et uhell, det der er jo ikke ønskelig på noen slags måte, men så var det nettopp poenget mitt også.

Mer her for de som ønsker å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville frem til i innlegget mitt var noe forferdelig som skjedde på Drammen i går - to hunder som flyr på en er rimelig lost i min bok.

Jeg håper virkelig de to rottweilerne ble diskvalifisert fra å stille overhodet, selv om opptrinnet skjedde utenfor selve ringen og ikke inni, så var det fremdeles på utstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte rottweilere ikke er helt "gode" gemyttsmessig fikk jeg erfare i dag.

Ser på NKK Drammen - en dame som går med en fuglehund av ett ellerannet slag - mulig engelsk setter - det så jeg ikke orntlig - så vil ikke påstå det ene eller det andre.

En dame som går med to rottweilere - mener det er to hanner - de var i allefall svære . Dama har sitt store med og holde de igjen når de ser denne stakkar andre bikkja - før jeg aner ordet av det - så har først ene rottisen flydd i nakken på denne stakkar bikkja - dama som eide den hyla og sparka og sto i - da river rottweiler nr 2 damen sin over ende og er med på kalas bank opp fuglehund..

Utifra det jeg har hørt så var dette to rottweiler tisper! Sønnen til dama glapp den ene og dama gikk bort for å få tak i deg og hadde da med seg hund nr 2 som da gjorde at alt ble aaalt for mye for henne... Hun skulle selvsagt ikke tatt med seg tispe nr 2 for å få reddet ut tispe nr 1!

Men når sant skal sier så blir man litt lurt på utstilling! Det er sååå mange momenter som spiller inn at man egentlig ikke vet hvordan hundene er...

Ellers! Det er ikke bare store raser og slikt som sliter med utaggering! Det er maange raser og forskjellige individ og noen ganger kanskje eierforskyldt også...

Sist utstilling så skøt det en tibetansk spaniel ut fra under en stol med sikkert 3 meter bånd og var illsint og bjeffet, knurret og glefset etter bena på hunden til venninna mi mens vi prøvde å komme oss unna denne saken... Var jo ikke så enkelt når den hadde laaangt bånd og en eier i stolen som slettes ikke hadde det travelt med å dra inn båndet :hmm:

Samme på Letohallen i februar så ble min hund nesten angrepet av to spanske vannhunder! Eier stod på båndet og var opptatt med å snakke med en gjeng der. Hundene stod med 1 meter bånd og bjeffet og gjorde utfall mot passerende hunder, og kastet seg mot oss når vi skulle passere... jeg rykker hunden min unna de og sier "****, TA BIKKJA DI!" (eier såg ikke ut til å reagere særlig) og forter meg å gå videre! jeg blir såååå provosert av slik slapphet :getlost: Man står ikke der med 1 meter bånd, to hunder og med ryggen til dem MOT passasjen der folk passerer!

Så sunndalsutstillingen ble en bulldog sendt ut for å ha knurret til dommeren! På støren ble en dalmatiner sendt ut fordi den knurret på dommeren, mens en annen fikk advarsel fordi den "brølte" litt i ringen...

Så dette gjelder mange raser! OG jeg tror MYE av skylden er stress og alt som skjer på en utstilling... Det påvirker myye og da skal det mindre til for å bikke en hund over grensa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...