Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Går ikke an å ikke være forelska i de der. Noe mer spesielt og grasiøst tror jeg ikke kan finnes i hundeverdenen. Og så er jo kroppsfasongen så spesiell da. De lange beina nesten uten vinkler kombinert med en superkort kropp. De får jo så særeget ganglag. Musklene som vises omtrent plastisk under huden gir jo et slags lysspill som bare setter meg helt ut.

Men mentaliteten gjør nok at jeg dessverre ikke ser for meg som eier av en slik. Salukien min er mer enn nok sky og sær. Slik jeg har skjønt det kan disse være enda skyere enn salukien. Det blir for utfordrende for meg. Men fantastisk at noen har både lyst og kompetanse til å ha disse så får vi andre bare nyte synet av de :wub:

:D Så hyggelig at du har lagt merke til Azawakh, de er jo ganske særegne, og det er nok slik at de som først legger merke til og setter pris på denne særegne elegansen blir veldig betatt.

  • Svar 230
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

El-Adini Abadi 9 mnd og 73 cm høy

Nå er de første "norske" Azawakh valpene snart 6 månder, og jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering. Alle valpene reiste til sine nye familier før de var 9 uker, med untak av Adiza som sk

Nei, det er ikke noe stort marked for Azawakh, og dessuten er det ekstra viktig å finne passende hjem til az. Når det er sagt har dette kullet har vært planlagt lenge og jeg hadde ikke gjennomført pla

Posted Images

Skrevet

Hjelpe meg...

Man kan jo ikke bli annet enn lamslått av azawakhens skjænnhet, hadde jeg bare kunne tillatt meg å være naiv nok til å kjøpe hund basert på utseende... Vel, da hadde jeg ringt deg sporenstreks, Ahadi.

For meg som er vant til en helt motsatt type hund, menneskeglade, tilgjengelige og tillitsfulle hunder som tåler mye belastning, jeg undrer meg hvordan erkemynden egentlig er altså. Hvordan er det å leve med en sånn hund? For oss som har barn og bor tett f.eks, er de så unnvikende, skjøre og samtidig skarpe som de blir presentert som? Jeg vet ikke om jeg bruker helt riktige adjektiver her, du får ha meg unnskyldt. Om man er generelt hundevant, kan man ha de som en vanlig familiehund, eller krever de litt ekstra forståelse om du vil?

Nydelige iallfall. Ja, jeg kjenner jeg kunne tenkt meg å være impulsiv.

Skrevet

Azawakh er spesiell, defintivt. De er ofte (men ikke alltid) reserverte ovenfor fremmede, men desto nærmere knyttet til familien og alle de den definerer som venner. Det er stor individuelle varisjoner på dette punktet. Noen unngår nærkontakt med fremmede, mens andre er mer åpne og kontaktsøkende.De er lydige av natur, og min erfaring er at de er enkle å feks ha løs.

Azawakh vokter dessuten, også her er det varasjoner, men de fleste varsler høyt når fremmede kommer hjem til en. Alikevel aksepterer de besøkende etter kort tid.

Jeg bor midt i Oslo-by og har ikke noen problemer med å leve tett på andre. Vi har hatt flere az i familien og jeg har utviklet az øyne slik at jeg kan lett unngå situasjoner som måtte kunne oppstå.

For den som er genuint interessert i rasen er dette et ekstremt behagelig og ukomplisert familiemedlem, men det betinger at man er interessert i å forstå hvordan az tenker.

For oss er Bani det perfekte familiemedlem, lojal, lydig, rolig og veldig veldig nær. Vår største utfordring er fremmede barn, som hun er skeptisk til. Når vi har fremmede hjemme hos oss gir vi dem en liten briefing på forhånd og da går det veldig fint.

Azawakh er definitivt spesiell og definitivt for spesielt interesserte, men for dem er det også en fantastisk følgesvenn..

Det er vanskelig å sette presise ord på hvordan det er å ha az merker jeg ;-)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer :D

Her er et bilde av Bani i dag 33/34 dager på vei. Jeg kan faktisk se en liten mage der! Hun har likson fylt seg ut litt rett under og bak ribbena.

DSC_0371.JPG

Skrevet

Om du noensinne har beveget deg forbi en chihuahuaringtrening i Frognerparken, så tror jeg jammen jeg har hilst på den vakre azawakh'en din!

De er ufattelig vakre! Og den jeg hilste på var inget unntak!

Skrevet

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Skrevet

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Skrevet

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Skrevet

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Det stemmer at mange az foretrekker å ikke bli håndtert av fremmede i det heletatt. Bortimot de fleste dommere fra Europa tar ikke på Azawakh, og det er helt vanelig at eier viser tennene selv. Når jeg stiller Bani er det oftest slik at jeg viser tenner også går Bani selv frem og hilse på dommer når hun vil det. Bani liker ikke å bli tatt på av fremmede og vil trekke seg unna i situasjoner hvor noen forsøker å ta på henne, men hun stoler veldig på meg og vil aldri prøve seg på noe tull. Av de tre Azawakh vi har hatt vil ingen finne på å bite i en slik situasjon, og det er jo selvsagt uakseptabelt om en az skulle prøve på det. Det er jo eier her som må kjenne sin az og vite hvordan den reagerer og sørge for at situasjoner ikke oppstår.

For å oppsummere er det store variasjoner når det kommer til tilgjengelighet. Fra fullstendig åpen i forhold til alle fremmede, til utilgjengelig. De fleste er nok et sted i midten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...