Gå til innhold
Hundesonen.no

Så lenge oppdretter informerer, hva er greit å avle på?


Raksha

Recommended Posts

Jeg kjenner jeg er innmari nysgjerrig, for jeg klarer ikke helt å gjøre meg opp noen mening selv. Dette er ment som en helt generell debatt, så eventuelle likheter med soniser eller andre "kjente" hundepersoner er bare tilfeldig.

Hvilke feil kan man godta at en avlshund har, forutsatt at oppdretter er ærlig om det og informerer potensielle valpekjøpere og nysgjerrige sjeler om tanken bak kullet og hvorfor man bruker den eventuelle hunden i avl?

Psykiske brister, fysiske skvanker eller mangler, rene eksteriøre feil? Hva skal til for at du føler du kan gjøre en god vurdering og kjøpe valp etter en forelder med f.eks hd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er veldig vanskelig å diskuere dette på generelt grunnlag fordi raser er så ulike og har ulike ting de sliter med.

Men helt generelt så setter jeg stor pris på at oppdretter er ærlig og forteller om både tispas og hanhundens "feil", være seg fysisk, mentale eller ekstreriøre feil. Altfor mange forteller kun det positive og lar være å fortelle om de negative. Kjøper jeg hos førstnevnte har iallefall oppdretteren vært ærlig.

Nå er det slik at det er fullt mulig å avle vekk "feil". Det er jo en av oppgavene en god oppdretter har det. Nei, jeg flipper ikke ut av en HD-diagnose eller en annen feil sånn automatisk. Er kombinasjonen god kan jeg sikkert vurdere å kjøpe fra en kombinasjon der det fins svakheter. Det har forresten alle hunder uansett. Jeg er hellig overbevist om at det perfekte avlsdyret ikke fins.

Som oppdretter må man ta en del valg. Man kan ikke få i pose og sekk. Og det er greit tenker jeg. SÅ lenge jeg som valpekjøper får vite om valgene og da selv kan ta et standpunkt om jeg vil kjøpe eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden tilfører rasen noe positivt som det ikke er "mer enn nok av", og ikke har noen mangler eller feil som kan gi avkommene nevneverdige helseproblemer så er det "greit", mener jeg. Dersom 80% av individene i rasen (tilfeldig valgt andel!) kan tilføre det samme i større eller bedre grad, er det virkelig ingen god grunn til å avle på hunden, med mindre rasen er veldig liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er positivt "nok" til å overse feil?

Hvilke feil er "greie"? Er det ok å avle på epilepsi i raser der man ikke ser noen klare arvelige genetiske faktorer? Er det greit med HD fordi det ikke har en enkel arvegang? Er det greit å avle to bærere på potensielt fatale sykdommer, så lenge oppdretter informerer? Er det noen magisk grense for hva som er "greit" og ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er positivt "nok" til å overse feil?

Hvilke feil er "greie"? Er det ok å avle på epilepsi i raser der man ikke ser noen klare arvelige genetiske faktorer? Er det greit med HD fordi det ikke har en enkel arvegang? Er det greit å avle to bærere på potensielt fatale sykdommer, så lenge oppdretter informerer? Er det noen magisk grense for hva som er "greit" og ikke?

Det kommer veldig an på avlsgrunnlaget i rasen. Jeg synes det er greit å avle på en lidelse man kan operere for eller holde i sjakk, der det er realistisk at avkommene kan leve et fullverdig liv uten smerter, hvis hunden har veldig gode kvaliteter som man bare finner hos en veldig liten andel av rasen. Dersom avlsbasen "tillater" at man kan plukke bort problemer med uviss genetisk faktor, så er det ihvertfall en fordel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er status på gjennomsnittet i rasen? Det må man være klar over tenker jeg. Hvis avlstispa er dårligere enn snittet så bør man la være, er hun bedre får man tenke over hvilke feil/sykdommer hun har, og så se om man har mulighet til å forbedre disse tingene ved å gjøre den "rette" kombinasjonen.

Jeg klarer ikke å peke på enkeltfeil eller sykdommer og si at det er greit, men ikke det. Kommer så an på rasen og enkeltindividet.

På min rase kan det være greit å avle på en tispe med HD ja. Epilepsi og allergi nei. Men det er mange gråsoner og ingen fasitsvar på det du spør om mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Man må jo følge sin egen samvittighet. Hva jeg mener er en bra hund er ikke det samme som andre mener det er en bra hund.

Jeg har en formening om hvordan jeg vil ha hundene mine, jeg vet feks at jeg personlig liker litt høyere stressnivå på hundene mine enn feks en av mine "stille partnere" når det kommer til avl.

Hva jeg mener er en sund hund er ikke det samme som alle andre mener det. Jeg kommer antagelivis, av ulike årsaker, til å bruke en hund med feks 3 på skuddet på MH. Og jeg kan begrunne det valget den gangen jeg kommer til å gjøre det.

Det tror jeg faktisk er en av de viktigste tingen. At man faktisk har tenkt igjennom, vurdert og har gode begrunnelser til hvorfor man faktisk velger å bruke en hund som er "dårlig" i avl. Man bør kunne ha gode, gjennomtenkte begrunnelser og ikke bare "for det jeg vil". Og man bør tåle å bli konfrontert med de valgene man gjør.

Hva jeg annser som feil på min egen rase er gjerne ikke det på andre. Men for meg er det viktigste at hunden skal være frisk til å leve ett liv uten at den må opereres, behandles og begrenses utover normalen. OG at den er fungerende i det daglige. Det blir faktisk glemt oppi alle tester o.l. Man ser seg veldig fort blind på det enkelte resultat.

Men en valpekjøper gjør sitt eget valg så lenge man legger ut resultatene og forklarer evt konsekvensen av den feilen. Man kan ikke tvinge noen til å kjøpe hund fra deg. Så lenge man ikke holder noe skjult så er det faktisk opp til kjøperen.

Men jeg personlig skiller veldig på feks feil som Epilepsi, som ofte bare går en vei, og feks krypt -noe en hund svært skjeldent lider noen nød av.

Dette ble litt rotete, men jeg sitter vel ofte å veier slike ting selv når jeg skal avle. Hva kan en hund/eier leve med uten at det får en konsekvens for livet, helsen, resultater og hverdagen? Man vil jo gjerne at alle hull i avlen er tette, men vil man faktisk klare det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er bedre at oppdrettere er ærlige, og oppgir både posetivt og negativt om avlsdyra og linjene. Man velger selv hvor man vil kjøpe valp, og det er bedre å trekke seg fordi oppdretter er ærlig, enn å kjøpe katta i sekken fordi oppdretteren har holdt tilbake informasjon.

Også er det veldig mye som kommer ann på rase osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avle på lidelser man kan operere for? :o:blink:

Misforstår jeg nå?

Dårlig formulert av meg kanskje. Men dersom avlsgrunnlaget på rasen er veldig dårlig så kan man f.eks. avle på hunder med HD eller AD, dersom hunden har VELDIG gode kvaliteter ellers som burde komme rasen til gode. Men igjen her er det veldig mange relative verdier som skal måles opp mot hverandre, i tillegg til etikk og smak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man avler ikke på hunder med fysiske og psykiske skavanker med mindre man har flere GODE grunner til det. Og at hunden er fin på utstilling er IKKE en god nok grunn.

Jeg kommer for eksempel aldri til å avle på Grumpy, joda han kamper og leker som en gud, er forholdsvis skuddfast (ikke hørt skudd helt nærme, men på litt avstand og brydde seg ikke) og kunne helt sikkert fått gjeterprøven så lett som bare det om jeg hadde hatt sauer hjemme, helsen hans er tipp topp - øyenlyst fri og A på albuer og hofter, men han han har ikke god nok mentalitet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn, Valpis mangler detaljene som gir en GOD gd, men hun er en meget SUNN hund. Hun er rtg fri foran og bak i en rase der rtg ikke har blitt ansett som viktig før de siste år, og da kun bak på avlsdyr, ikke resten av kull/slekt. Hun er mentaltestet, og er noe feig, men avreagerer og er skuddfast, og har tydelig stor tillit til eier og gjør det jeg ber henne gjøre. Hadde avlsbasen trengt henne, ville hun blitt brukt til tross for svakheter i både mentalitet og eksteriør, samt fargen på pelsen, fordi hun er en sunn hund fra sunne linjer. Men siden avlsbasen klarer seg fint uten henne er ikke avl på henne aktuelt. Får jeg en gang i framtia en kopi av henne, og avlsbasen er mindre enn i dag, da ville jeg ikke nølt med å bruke den om jeg fant en hanne som komlimenterte hennes feil og mangler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig dette her, men for meg så kommer helse og gemytt/mentalitet først. Jeg skal leve med hunden, så den må ha godt gemytt, og en frisk hund vil jeg ha. Så kommer bruksegenskaper. Etter det kan man begynne å tenke på utseendet.

Jeg kan ikke helt se for meg at jeg ville kjøpt en valp etter en hund som har f.eks. HD. Det bør da finnes nok friske individer i en rase som kan avles på? Den må i hvert fall ha mange positive sider for å veie opp, og helseproblemene bør stoppe ved HDen. Jeg kan også være "snillere" med små raser med lite genetisk mangfold.

Tja, konklusjon? Kommer an på rase osv, men helst vil jeg se at hundens helse er på topp før den går i avl. Og enkelte ting/sykdommer/skavanker veier tyngre enn andre. Vil heller avle på hunder fra linjer som er kjent for å ha problemer med kryptorkisme enn linjer med allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant diskusjon. Her er noen av mine meninger (uten at jeg nødvendigvis har så godt grunnlag for disse meningene :P)

Svak AA ser jeg på som en liten feil for en liten/middel stor hund. Svak HD er litt værre synes jeg... i hvertfall har Amira fått store plager som mest sannsynlig i utgangspkt er forårsaket av svak HD. Hvis flere i søskenflokken og/eller foreldrene har svak HD eller AA er de helt klart utelukket for min del. Et individ med svak AA synes jeg ikke gjør så mye...

Øyenlysning vet jeg ikke så mye om, men jeg ville aldri kjøpt valp etter foreldre med syns- eller hørselfeil!

MH: Avreagering og resultatet på skudd er viktigst for meg. Er alle søsken skuddfaste mens individet som skal i avl er litt berørt (altså ikke livredd), er det greit nok, men da skulle faren og hans søsken/foreldre vært skuddfast (totalt uberørt). Jeg tror de aller fleste BC'er f.eks er litt berørte av skudd hvis det ikke trenes på. Så lenge det kan enkelt ordnes med riktig trening er det helt fint for meg :)

Det som avgjør hvem jeg vil ha valp etter, er alt i alt "hundetypen". Altså å finne den typen hund innen rasen som jeg liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant diskusjon. Her er noen av mine meninger (uten at jeg nødvendigvis har så godt grunnlag for disse meningene :P)

Svak AA ser jeg på som en liten feil for en liten/middel stor hund. Svak HD er litt værre synes jeg... i hvertfall har Amira fått store plager som mest sannsynlig i utgangspkt er forårsaket av svak HD. Hvis flere i søskenflokken og/eller foreldrene har svak HD eller AA er de helt klart utelukket for min del. Et individ med svak AA synes jeg ikke gjør så mye...

Hvorfor er hofter verre enn albuer? Siden 60% av vekten til hunden bæres foran tenker jeg. Er oppriktig nysgjerrig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er hofter verre enn albuer? Siden 60% av vekten til hunden bæres foran tenker jeg. Er oppriktig nysgjerrig. :)

Tenkte det samme.. Jeg kunne godtatt C bak på ene hunden, men ikke annet enn fritt foran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er hofter verre enn albuer? Siden 60% av vekten til hunden bæres foran tenker jeg. Er oppriktig nysgjerrig. :)

Der ble min manglende kunnskap røpet allerede :icon_redface:

Det jeg tenkte på var bare at f.eks BC "aldri" er plaget med albueplager og blir derfor svært sjeldent røntget for AA. Rasen har så vidt jeg husker svært lite AA blant de som faktisk blir røntget.

Svak grad synes jeg uansett ikke er så ille, så lenge søsken og foreldre er fri. Nedarving av HD/AA er ganske komplekst...

EDIT: For BC er svært få røntget (203 stk), men siden 1982 er er det registrert 1 med svak grad og 202 fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt forskjellig på rase til rase hva som er vanlig å gjøre. Jeg er ikke inne på særlig mange andre raser enn mine egne, så tenker ut ifra dem. Sånn primært ønsker jeg at et avlsdyr skal være så friskt som mulig. Er det HD på rasen, vil jeg ha HD fri slekt, samme gjelder andre tester som albuer, øyne osv. hvis dette er plager innad rasen. Jeg vil jo ha et best mulig utgangspunkt for min kommende hund, og så frisk og bra som mulig. At en hund ikke vil bli perfekt vet man jo,og garantier han man ikke, men man kan jo prøve å finne en :P

Mentalt er veldig viktig for meg. Jeg vil ikke ha noen pinglehund! Derfor er det litt fustrerende at noen raser ikke har noen kartlegging av dette. Da må man nesten bare stole på oppdretteren og håpe de er slik som de sier.. :getlost:

På dobber er det jo enklere sånn sett. Det er mange tester og prøver man kan/bør gå igjennom og da får man et bra bilde på både arbeidslyst, evne og mentalitet. Og da går man jo etter de linjer som har resultatet å vise til. Desverre er det fortsatt litt helse issues, men nå begynner folk å bli mer oppmerksom på dette og tester hundene, men alikevel vil det gå lang tid før man får kartlagt dette bra nok (feks DCM)

Så for meg er det mye som skal spille inn. Utstilling er ikke noe viktig for meg. At hunden har X-antall titler gjør ikke hunden mer imponerende i mine øyne. Det er hele pakka, at hunden ser bra ut (for det er viktig at hunden ser rasetypisk ut), er frisk og har en god mentalitet (evnt er god å jobbe hvis det er en arb. rase). At en hund er bærer på et gen gjør meg ikke noe, så lenge hunden ikke er/blir syk av det. Nitro er jo selv bærer på en gen (neuropaty) og jeg vil bruke han i avelen selv om, fordi han har mye mer positivt å bidra med enn å fokusere for mye på det genet. Han vil jo ikke lage syke valpe så lenge man parrer med FRIe tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på avlsgrunnlaget i rasen. Jeg synes det er greit å avle på en lidelse man kan operere for eller holde i sjakk, der det er realistisk at avkommene kan leve et fullverdig liv uten smerter, hvis hunden har veldig gode kvaliteter som man bare finner hos en veldig liten andel av rasen. Dersom avlsbasen "tillater" at man kan plukke bort problemer med uviss genetisk faktor, så er det ihvertfall en fordel!

Så da er det ok å avle på patella lux feks? Det kan jo opereres for... å da har sjeldent hundene problemer i ettertid. Ja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig formulert av meg kanskje. Men dersom avlsgrunnlaget på rasen er veldig dårlig så kan man f.eks. avle på hunder med HD eller AD, dersom hunden har VELDIG gode kvaliteter ellers som burde komme rasen til gode. Men igjen her er det veldig mange relative verdier som skal måles opp mot hverandre, i tillegg til etikk og smak...

Men hva har HD eller AD med å avle på lidelser man kan operere for?

(med mindre du mener HD som er så fæl at man må erstatte hoftene for at bikkja skal kunne fungere, eller AD som kan fikses ved å fjerne en del av ulnaen)

Hvis avlsgrunnlaget hos en rase er så dårlig at det da er ok å avle på lidelser man kan operere for, bør man ikke da revurdere rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...