Så lenge oppdretter informerer, hva er greit å avle på?

[Raksha]

Jeg kjenner jeg er innmari nysgjerrig, for jeg klarer ikke helt å gjøre meg opp noen mening selv. Dette er ment som en helt generell debatt, så eventuelle likheter med soniser eller andre "kjente" hundepersoner er bare tilfeldig.

Hvilke feil kan man godta at en avlshund har, forutsatt at oppdretter er ærlig om det og informerer potensielle valpekjøpere og nysgjerrige sjeler om tanken bak kullet og hvorfor man bruker den eventuelle hunden i avl?

Psykiske brister, fysiske skvanker eller mangler, rene eksteriøre feil? Hva skal til for at du føler du kan gjøre en god vurdering og kjøpe valp etter en forelder med f.eks hd?

[KristinR]

Jeg syns det er veldig vanskelig å diskuere dette på generelt grunnlag fordi raser er så ulike og har ulike ting de sliter med.

Men helt generelt så setter jeg stor pris på at oppdretter er ærlig og forteller om både tispas og hanhundens "feil", være seg fysisk, mentale eller ekstreriøre feil. Altfor mange forteller kun det positive og lar være å fortelle om de negative. Kjøper jeg hos førstnevnte har iallefall oppdretteren vært ærlig.

Nå er det slik at det er fullt mulig å avle vekk "feil". Det er jo en av oppgavene en god oppdretter har det. Nei, jeg flipper ikke ut av en HD-diagnose eller en annen feil sånn automatisk. Er kombinasjonen god kan jeg sikkert vurdere å kjøpe fra en kombinasjon der det fins svakheter. Det har forresten alle hunder uansett. Jeg er hellig overbevist om at det perfekte avlsdyret ikke fins.

Som oppdretter må man ta en del valg. Man kan ikke få i pose og sekk. Og det er greit tenker jeg. SÅ lenge jeg som valpekjøper får vite om valgene og da selv kan ta et standpunkt om jeg vil kjøpe eller ikke.

[simira]

Så lenge hunden tilfører rasen noe positivt som det ikke er "mer enn nok av", og ikke har noen mangler eller feil som kan gi avkommene nevneverdige helseproblemer så er det "greit", mener jeg. Dersom 80% av individene i rasen (tilfeldig valgt andel!) kan tilføre det samme i større eller bedre grad, er det virkelig ingen god grunn til å avle på hunden, med mindre rasen er veldig liten.

[Raksha]

Men hva er positivt "nok" til å overse feil?

Hvilke feil er "greie"? Er det ok å avle på epilepsi i raser der man ikke ser noen klare arvelige genetiske faktorer? Er det greit med HD fordi det ikke har en enkel arvegang? Er det greit å avle to bærere på potensielt fatale sykdommer, så lenge oppdretter informerer? Er det noen magisk grense for hva som er "greit" og ikke?

[simira]

Men hva er positivt "nok" til å overse feil?

Hvilke feil er "greie"? Er det ok å avle på epilepsi i raser der man ikke ser noen klare arvelige genetiske faktorer? Er det greit med HD fordi det ikke har en enkel arvegang? Er det greit å avle to bærere på potensielt fatale sykdommer, så lenge oppdretter informerer? Er det noen magisk grense for hva som er "greit" og ikke?

Det kommer veldig an på avlsgrunnlaget i rasen. Jeg synes det er greit å avle på en lidelse man kan operere for eller holde i sjakk, der det er realistisk at avkommene kan leve et fullverdig liv uten smerter, hvis hunden har veldig gode kvaliteter som man bare finner hos en veldig liten andel av rasen. Dersom avlsbasen "tillater" at man kan plukke bort problemer med uviss genetisk faktor, så er det ihvertfall en fordel!

[KristinR]

Hva er status på gjennomsnittet i rasen? Det må man være klar over tenker jeg. Hvis avlstispa er dårligere enn snittet så bør man la være, er hun bedre får man tenke over hvilke feil/sykdommer hun har, og så se om man har mulighet til å forbedre disse tingene ved å gjøre den "rette" kombinasjonen.

Jeg klarer ikke å peke på enkeltfeil eller sykdommer og si at det er greit, men ikke det. Kommer så an på rasen og enkeltindividet.

På min rase kan det være greit å avle på en tispe med HD ja. Epilepsi og allergi nei. Men det er mange gråsoner og ingen fasitsvar på det du spør om mener jeg.

[Taz]

Avle på lidelser man kan operere for?

Misforstår jeg nå?

[Guest Jonna]

Man må jo følge sin egen samvittighet. Hva jeg mener er en bra hund er ikke det samme som andre mener det er en bra hund.

Jeg har en formening om hvordan jeg vil ha hundene mine, jeg vet feks at jeg personlig liker litt høyere stressnivå på hundene mine enn feks en av mine "stille partnere" når det kommer til avl.

Hva jeg mener er en sund hund er ikke det samme som alle andre mener det. Jeg kommer antagelivis, av ulike årsaker, til å bruke en hund med feks 3 på skuddet på MH. Og jeg kan begrunne det valget den gangen jeg kommer til å gjøre det.

Det tror jeg faktisk er en av de viktigste tingen. At man faktisk har tenkt igjennom, vurdert og har gode begrunnelser til hvorfor man faktisk velger å bruke en hund som er "dårlig" i avl. Man bør kunne ha gode, gjennomtenkte begrunnelser og ikke bare "for det jeg vil". Og man bør tåle å bli konfrontert med de valgene man gjør.

Hva jeg annser som feil på min egen rase er gjerne ikke det på andre. Men for meg er det viktigste at hunden skal være frisk til å leve ett liv uten at den må opereres, behandles og begrenses utover normalen. OG at den er fungerende i det daglige. Det blir faktisk glemt oppi alle tester o.l. Man ser seg veldig fort blind på det enkelte resultat.

Men en valpekjøper gjør sitt eget valg så lenge man legger ut resultatene og forklarer evt konsekvensen av den feilen. Man kan ikke tvinge noen til å kjøpe hund fra deg. Så lenge man ikke holder noe skjult så er det faktisk opp til kjøperen.

Men jeg personlig skiller veldig på feks feil som Epilepsi, som ofte bare går en vei, og feks krypt -noe en hund svært skjeldent lider noen nød av.

Dette ble litt rotete, men jeg sitter vel ofte å veier slike ting selv når jeg skal avle. Hva kan en hund/eier leve med uten at det får en konsekvens for livet, helsen, resultater og hverdagen? Man vil jo gjerne at alle hull i avlen er tette, men vil man faktisk klare det??

[Red Merle]

Jeg synes det er bedre at oppdrettere er ærlige, og oppgir både posetivt og negativt om avlsdyra og linjene. Man velger selv hvor man vil kjøpe valp, og det er bedre å trekke seg fordi oppdretter er ærlig, enn å kjøpe katta i sekken fordi oppdretteren har holdt tilbake informasjon.

Også er det veldig mye som kommer ann på rase osv.

[simira]

Avle på lidelser man kan operere for?

Misforstår jeg nå?

Dårlig formulert av meg kanskje. Men dersom avlsgrunnlaget på rasen er veldig dårlig så kan man f.eks. avle på hunder med HD eller AD, dersom hunden har VELDIG gode kvaliteter ellers som burde komme rasen til gode. Men igjen her er det veldig mange relative verdier som skal måles opp mot hverandre, i tillegg til etikk og smak...

[Papillon]

Man avler ikke på hunder med fysiske og psykiske skavanker med mindre man har flere GODE grunner til det. Og at hunden er fin på utstilling er IKKE en god nok grunn.

Jeg kommer for eksempel aldri til å avle på Grumpy, joda han kamper og leker som en gud, er forholdsvis skuddfast (ikke hørt skudd helt nærme, men på litt avstand og brydde seg ikke) og kunne helt sikkert fått gjeterprøven så lett som bare det om jeg hadde hatt sauer hjemme, helsen hans er tipp topp - øyenlyst fri og A på albuer og hofter, men han han har ikke god nok mentalitet!

[tulip]

For å si det sånn, Valpis mangler detaljene som gir en GOD gd, men hun er en meget SUNN hund. Hun er rtg fri foran og bak i en rase der rtg ikke har blitt ansett som viktig før de siste år, og da kun bak på avlsdyr, ikke resten av kull/slekt. Hun er mentaltestet, og er noe feig, men avreagerer og er skuddfast, og har tydelig stor tillit til eier og gjør det jeg ber henne gjøre. Hadde avlsbasen trengt henne, ville hun blitt brukt til tross for svakheter i både mentalitet og eksteriør, samt fargen på pelsen, fordi hun er en sunn hund fra sunne linjer. Men siden avlsbasen klarer seg fint uten henne er ikke avl på henne aktuelt. Får jeg en gang i framtia en kopi av henne, og avlsbasen er mindre enn i dag, da ville jeg ikke nølt med å bruke den om jeg fant en hanne som komlimenterte hennes feil og mangler.

[Artemis]

Vanskelig dette her, men for meg så kommer helse og gemytt/mentalitet først. Jeg skal leve med hunden, så den må ha godt gemytt, og en frisk hund vil jeg ha. Så kommer bruksegenskaper. Etter det kan man begynne å tenke på utseendet.

Jeg kan ikke helt se for meg at jeg ville kjøpt en valp etter en hund som har f.eks. HD. Det bør da finnes nok friske individer i en rase som kan avles på? Den må i hvert fall ha mange positive sider for å veie opp, og helseproblemene bør stoppe ved HDen. Jeg kan også være "snillere" med små raser med lite genetisk mangfold.

Tja, konklusjon? Kommer an på rase osv, men helst vil jeg se at hundens helse er på topp før den går i avl. Og enkelte ting/sykdommer/skavanker veier tyngre enn andre. Vil heller avle på hunder fra linjer som er kjent for å ha problemer med kryptorkisme enn linjer med allergi.

[borderen]

Interessant diskusjon. Her er noen av mine meninger (uten at jeg nødvendigvis har så godt grunnlag for disse meningene )

Svak AA ser jeg på som en liten feil for en liten/middel stor hund. Svak HD er litt værre synes jeg... i hvertfall har Amira fått store plager som mest sannsynlig i utgangspkt er forårsaket av svak HD. Hvis flere i søskenflokken og/eller foreldrene har svak HD eller AA er de helt klart utelukket for min del. Et individ med svak AA synes jeg ikke gjør så mye...

Øyenlysning vet jeg ikke så mye om, men jeg ville aldri kjøpt valp etter foreldre med syns- eller hørselfeil!

MH: Avreagering og resultatet på skudd er viktigst for meg. Er alle søsken skuddfaste mens individet som skal i avl er litt berørt (altså ikke livredd), er det greit nok, men da skulle faren og hans søsken/foreldre vært skuddfast (totalt uberørt). Jeg tror de aller fleste BC'er f.eks er litt berørte av skudd hvis det ikke trenes på. Så lenge det kan enkelt ordnes med riktig trening er det helt fint for meg

Det som avgjør hvem jeg vil ha valp etter, er alt i alt "hundetypen". Altså å finne den typen hund innen rasen som jeg liker.

[Artemis]

Interessant diskusjon. Her er noen av mine meninger (uten at jeg nødvendigvis har så godt grunnlag for disse meningene )

Svak AA ser jeg på som en liten feil for en liten/middel stor hund. Svak HD er litt værre synes jeg... i hvertfall har Amira fått store plager som mest sannsynlig i utgangspkt er forårsaket av svak HD. Hvis flere i søskenflokken og/eller foreldrene har svak HD eller AA er de helt klart utelukket for min del. Et individ med svak AA synes jeg ikke gjør så mye...

Hvorfor er hofter verre enn albuer? Siden 60% av vekten til hunden bæres foran tenker jeg. Er oppriktig nysgjerrig.

[tulip]

Hvorfor er hofter verre enn albuer? Siden 60% av vekten til hunden bæres foran tenker jeg. Er oppriktig nysgjerrig.

Tenkte det samme.. Jeg kunne godtatt C bak på ene hunden, men ikke annet enn fritt foran.

[borderen]

Hvorfor er hofter verre enn albuer? Siden 60% av vekten til hunden bæres foran tenker jeg. Er oppriktig nysgjerrig.

Der ble min manglende kunnskap røpet allerede

Det jeg tenkte på var bare at f.eks BC "aldri" er plaget med albueplager og blir derfor svært sjeldent røntget for AA. Rasen har så vidt jeg husker svært lite AA blant de som faktisk blir røntget.

Svak grad synes jeg uansett ikke er så ille, så lenge søsken og foreldre er fri. Nedarving av HD/AA er ganske komplekst...

EDIT: For BC er svært få røntget (203 stk), men siden 1982 er er det registrert 1 med svak grad og 202 fri.

[Djervekvinnen]

Det er jo litt forskjellig på rase til rase hva som er vanlig å gjøre. Jeg er ikke inne på særlig mange andre raser enn mine egne, så tenker ut ifra dem. Sånn primært ønsker jeg at et avlsdyr skal være så friskt som mulig. Er det HD på rasen, vil jeg ha HD fri slekt, samme gjelder andre tester som albuer, øyne osv. hvis dette er plager innad rasen. Jeg vil jo ha et best mulig utgangspunkt for min kommende hund, og så frisk og bra som mulig. At en hund ikke vil bli perfekt vet man jo,og garantier han man ikke, men man kan jo prøve å finne en

Mentalt er veldig viktig for meg. Jeg vil ikke ha noen pinglehund! Derfor er det litt fustrerende at noen raser ikke har noen kartlegging av dette. Da må man nesten bare stole på oppdretteren og håpe de er slik som de sier..

På dobber er det jo enklere sånn sett. Det er mange tester og prøver man kan/bør gå igjennom og da får man et bra bilde på både arbeidslyst, evne og mentalitet. Og da går man jo etter de linjer som har resultatet å vise til. Desverre er det fortsatt litt helse issues, men nå begynner folk å bli mer oppmerksom på dette og tester hundene, men alikevel vil det gå lang tid før man får kartlagt dette bra nok (feks DCM)

Så for meg er det mye som skal spille inn. Utstilling er ikke noe viktig for meg. At hunden har X-antall titler gjør ikke hunden mer imponerende i mine øyne. Det er hele pakka, at hunden ser bra ut (for det er viktig at hunden ser rasetypisk ut), er frisk og har en god mentalitet (evnt er god å jobbe hvis det er en arb. rase). At en hund er bærer på et gen gjør meg ikke noe, så lenge hunden ikke er/blir syk av det. Nitro er jo selv bærer på en gen (neuropaty) og jeg vil bruke han i avelen selv om, fordi han har mye mer positivt å bidra med enn å fokusere for mye på det genet. Han vil jo ikke lage syke valpe så lenge man parrer med FRIe tisper.

[ipadda]

Det kommer veldig an på avlsgrunnlaget i rasen. Jeg synes det er greit å avle på en lidelse man kan operere for eller holde i sjakk, der det er realistisk at avkommene kan leve et fullverdig liv uten smerter, hvis hunden har veldig gode kvaliteter som man bare finner hos en veldig liten andel av rasen. Dersom avlsbasen "tillater" at man kan plukke bort problemer med uviss genetisk faktor, så er det ihvertfall en fordel!

Så da er det ok å avle på patella lux feks? Det kan jo opereres for... å da har sjeldent hundene problemer i ettertid. Ja?

[Taz]

Dårlig formulert av meg kanskje. Men dersom avlsgrunnlaget på rasen er veldig dårlig så kan man f.eks. avle på hunder med HD eller AD, dersom hunden har VELDIG gode kvaliteter ellers som burde komme rasen til gode. Men igjen her er det veldig mange relative verdier som skal måles opp mot hverandre, i tillegg til etikk og smak...

Men hva har HD eller AD med å avle på lidelser man kan operere for?

(med mindre du mener HD som er så fæl at man må erstatte hoftene for at bikkja skal kunne fungere, eller AD som kan fikses ved å fjerne en del av ulnaen)

Hvis avlsgrunnlaget hos en rase er så dårlig at det da er ok å avle på lidelser man kan operere for, bør man ikke da revurdere rasen?