Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du god til å lese atferd?


pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo endelig kjøpt meg boka Hundens språk og Atferd - en illustrert håndbok. Spennende lesning! Så kom jeg til å tenke på hvordan folk leser hunders språk.

Jeg ser på meg selv som en person som veldig lett leser kroppsspråk og alt det der hos hunder, og har liksom lært meg slikt tidlig. Det har liksom vært litt naturlig for meg og nesten "lett" å se hva en hund uttrykker. Nei jeg er ingen ekspert, men jeg føler jeg har et godt overblikk i forhold til mange andre jeg f.eks kjenner.. Uten å høres ut som en skrytepave :P

På klinikken husker jeg at vi fikk inn en ung schæfertispe som var litt usikker på fremmede, og skeptisk pga lite sosialisering. Da jeg skulle holde baken hennes så jeg med en gang at dette ikke var noe hun kom til å like. Hun stivnet og fulgte med meg, bøyde hodet bakover for å se rett på meg. Jeg skjønte at hun kom til å glefse etter meg og var helt forbederedt på det. Hun viste alle tegn, uten å være "aggressiv". Hun glefset og fordi jeg var forberedt rakk jeg å unngå å bli bitt. Nesten så jeg ble litt stolt over å ha sett alt dette og de tydelige tegnene hun viste... :P

Så! Synes du selv du er god på å lese hundens språk? Og har du f.eks. hindret eller opplevd noe på bakgrunn av hva hunden forteller deg?

Skrevet

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Skrevet

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Tydelige tegn.

Skrevet

Tydelige tegn.

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Skrevet

Føler jeg kan lese min egen hund som en bok.

Men andres hunder, og fremmende hunder, nei. Vil ikke si jeg er noe flink til det, annet enn basic'en som de fleste kan.

Skrevet

Det kommer helt ann på hvem jeg sammenligner med. Jeg er mer interessert i hund enn de fleste av mine venner, og tolker helt klart bedre. Jeg er oppvokst med hund, og det tror jeg påvirker meg ved at jeg føler hva hunden kommer til å gjøre, mer enn jeg ser det. Altså at underbevisstheten min plukker opp ting. Jeg ble bitt (såvidt det var) av en riesenschauzer som stod utenfor butikken en gang. Hele grunnen til at jeg ville hilse på den, var fordi jeg følte at det var noe galt. (Jeg var bare 15 eller 16 år og tenkte meg ikke helt om.) Ellers har jeg ikke hatt noen dårlige opplevelser. Jeg havnet forresten midt i en rottweiler-kamp en gang. Da merket jeg det rett før, men rakk ikke komme meg unna.

Men noe naturlig hundetekke vil jeg ikke si jeg har. Søsteren min og samboeren hennes har ikke lest en eneste hundebok og kan ingenting om teori. Allikevel er jeg faktisk sikker på at de ville gjort en minst like bra jobb med å oppdra en hund som meg. De reagerer så naturlig og riktig på alt. Det virker ikke som noe er gjennomtenkt, men de bare vet hva de skal gjøre instinktivt. Det er kjemperart å se på.

Skrevet

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Skrevet

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Skrevet

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Høres ut som meg det.

Jeg er slett ikke noe naturtalent i hundespråk, og rett som det er tenker jeg at jeg lurer på hva hunden egentlig føler. Det skjer mest med fremmede hunder da.

Det som er aller vanskeligst for meg, er å tolke hundespråket hundene imellom. Det er faktisk en liten utfordring hver eneste dag, med to tisper i hus som slett ikke er enige om ting og tang. Men jevnt over føler jeg at jeg lærer nye ting hver dag, så forhåpentligvis går det fremover med forståelsen for hundenes kommunikasjon med oss og hverandre :ahappy:

Skrevet

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Jeg tenkte akkurat det samme. At nabohunden ikke var vandt med at en annen person enn eieren kanskje håndterte den på denne måten. Men umulig å si når man ikke var der selv..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...