Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du god til å lese atferd?


pippin

Recommended Posts

Jeg har jo endelig kjøpt meg boka Hundens språk og Atferd - en illustrert håndbok. Spennende lesning! Så kom jeg til å tenke på hvordan folk leser hunders språk.

Jeg ser på meg selv som en person som veldig lett leser kroppsspråk og alt det der hos hunder, og har liksom lært meg slikt tidlig. Det har liksom vært litt naturlig for meg og nesten "lett" å se hva en hund uttrykker. Nei jeg er ingen ekspert, men jeg føler jeg har et godt overblikk i forhold til mange andre jeg f.eks kjenner.. Uten å høres ut som en skrytepave :P

På klinikken husker jeg at vi fikk inn en ung schæfertispe som var litt usikker på fremmede, og skeptisk pga lite sosialisering. Da jeg skulle holde baken hennes så jeg med en gang at dette ikke var noe hun kom til å like. Hun stivnet og fulgte med meg, bøyde hodet bakover for å se rett på meg. Jeg skjønte at hun kom til å glefse etter meg og var helt forbederedt på det. Hun viste alle tegn, uten å være "aggressiv". Hun glefset og fordi jeg var forberedt rakk jeg å unngå å bli bitt. Nesten så jeg ble litt stolt over å ha sett alt dette og de tydelige tegnene hun viste... :P

Så! Synes du selv du er god på å lese hundens språk? Og har du f.eks. hindret eller opplevd noe på bakgrunn av hva hunden forteller deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Tydelige tegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelige tegn.

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på hvem jeg sammenligner med. Jeg er mer interessert i hund enn de fleste av mine venner, og tolker helt klart bedre. Jeg er oppvokst med hund, og det tror jeg påvirker meg ved at jeg føler hva hunden kommer til å gjøre, mer enn jeg ser det. Altså at underbevisstheten min plukker opp ting. Jeg ble bitt (såvidt det var) av en riesenschauzer som stod utenfor butikken en gang. Hele grunnen til at jeg ville hilse på den, var fordi jeg følte at det var noe galt. (Jeg var bare 15 eller 16 år og tenkte meg ikke helt om.) Ellers har jeg ikke hatt noen dårlige opplevelser. Jeg havnet forresten midt i en rottweiler-kamp en gang. Da merket jeg det rett før, men rakk ikke komme meg unna.

Men noe naturlig hundetekke vil jeg ikke si jeg har. Søsteren min og samboeren hennes har ikke lest en eneste hundebok og kan ingenting om teori. Allikevel er jeg faktisk sikker på at de ville gjort en minst like bra jobb med å oppdra en hund som meg. De reagerer så naturlig og riktig på alt. Det virker ikke som noe er gjennomtenkt, men de bare vet hva de skal gjøre instinktivt. Det er kjemperart å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Høres ut som meg det.

Jeg er slett ikke noe naturtalent i hundespråk, og rett som det er tenker jeg at jeg lurer på hva hunden egentlig føler. Det skjer mest med fremmede hunder da.

Det som er aller vanskeligst for meg, er å tolke hundespråket hundene imellom. Det er faktisk en liten utfordring hver eneste dag, med to tisper i hus som slett ikke er enige om ting og tang. Men jevnt over føler jeg at jeg lærer nye ting hver dag, så forhåpentligvis går det fremover med forståelsen for hundenes kommunikasjon med oss og hverandre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Jeg tenkte akkurat det samme. At nabohunden ikke var vandt med at en annen person enn eieren kanskje håndterte den på denne måten. Men umulig å si når man ikke var der selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...