Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du god til å lese atferd?


pippin

Recommended Posts

Jeg har jo endelig kjøpt meg boka Hundens språk og Atferd - en illustrert håndbok. Spennende lesning! Så kom jeg til å tenke på hvordan folk leser hunders språk.

Jeg ser på meg selv som en person som veldig lett leser kroppsspråk og alt det der hos hunder, og har liksom lært meg slikt tidlig. Det har liksom vært litt naturlig for meg og nesten "lett" å se hva en hund uttrykker. Nei jeg er ingen ekspert, men jeg føler jeg har et godt overblikk i forhold til mange andre jeg f.eks kjenner.. Uten å høres ut som en skrytepave :P

På klinikken husker jeg at vi fikk inn en ung schæfertispe som var litt usikker på fremmede, og skeptisk pga lite sosialisering. Da jeg skulle holde baken hennes så jeg med en gang at dette ikke var noe hun kom til å like. Hun stivnet og fulgte med meg, bøyde hodet bakover for å se rett på meg. Jeg skjønte at hun kom til å glefse etter meg og var helt forbederedt på det. Hun viste alle tegn, uten å være "aggressiv". Hun glefset og fordi jeg var forberedt rakk jeg å unngå å bli bitt. Nesten så jeg ble litt stolt over å ha sett alt dette og de tydelige tegnene hun viste... :P

Så! Synes du selv du er god på å lese hundens språk? Og har du f.eks. hindret eller opplevd noe på bakgrunn av hva hunden forteller deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Tydelige tegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelige tegn.

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på hvem jeg sammenligner med. Jeg er mer interessert i hund enn de fleste av mine venner, og tolker helt klart bedre. Jeg er oppvokst med hund, og det tror jeg påvirker meg ved at jeg føler hva hunden kommer til å gjøre, mer enn jeg ser det. Altså at underbevisstheten min plukker opp ting. Jeg ble bitt (såvidt det var) av en riesenschauzer som stod utenfor butikken en gang. Hele grunnen til at jeg ville hilse på den, var fordi jeg følte at det var noe galt. (Jeg var bare 15 eller 16 år og tenkte meg ikke helt om.) Ellers har jeg ikke hatt noen dårlige opplevelser. Jeg havnet forresten midt i en rottweiler-kamp en gang. Da merket jeg det rett før, men rakk ikke komme meg unna.

Men noe naturlig hundetekke vil jeg ikke si jeg har. Søsteren min og samboeren hennes har ikke lest en eneste hundebok og kan ingenting om teori. Allikevel er jeg faktisk sikker på at de ville gjort en minst like bra jobb med å oppdra en hund som meg. De reagerer så naturlig og riktig på alt. Det virker ikke som noe er gjennomtenkt, men de bare vet hva de skal gjøre instinktivt. Det er kjemperart å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Høres ut som meg det.

Jeg er slett ikke noe naturtalent i hundespråk, og rett som det er tenker jeg at jeg lurer på hva hunden egentlig føler. Det skjer mest med fremmede hunder da.

Det som er aller vanskeligst for meg, er å tolke hundespråket hundene imellom. Det er faktisk en liten utfordring hver eneste dag, med to tisper i hus som slett ikke er enige om ting og tang. Men jevnt over føler jeg at jeg lærer nye ting hver dag, så forhåpentligvis går det fremover med forståelsen for hundenes kommunikasjon med oss og hverandre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Jeg tenkte akkurat det samme. At nabohunden ikke var vandt med at en annen person enn eieren kanskje håndterte den på denne måten. Men umulig å si når man ikke var der selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...