Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du god til å lese atferd?


pippin

Recommended Posts

Jeg har jo endelig kjøpt meg boka Hundens språk og Atferd - en illustrert håndbok. Spennende lesning! Så kom jeg til å tenke på hvordan folk leser hunders språk.

Jeg ser på meg selv som en person som veldig lett leser kroppsspråk og alt det der hos hunder, og har liksom lært meg slikt tidlig. Det har liksom vært litt naturlig for meg og nesten "lett" å se hva en hund uttrykker. Nei jeg er ingen ekspert, men jeg føler jeg har et godt overblikk i forhold til mange andre jeg f.eks kjenner.. Uten å høres ut som en skrytepave :P

På klinikken husker jeg at vi fikk inn en ung schæfertispe som var litt usikker på fremmede, og skeptisk pga lite sosialisering. Da jeg skulle holde baken hennes så jeg med en gang at dette ikke var noe hun kom til å like. Hun stivnet og fulgte med meg, bøyde hodet bakover for å se rett på meg. Jeg skjønte at hun kom til å glefse etter meg og var helt forbederedt på det. Hun viste alle tegn, uten å være "aggressiv". Hun glefset og fordi jeg var forberedt rakk jeg å unngå å bli bitt. Nesten så jeg ble litt stolt over å ha sett alt dette og de tydelige tegnene hun viste... :P

Så! Synes du selv du er god på å lese hundens språk? Og har du f.eks. hindret eller opplevd noe på bakgrunn av hva hunden forteller deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Tydelige tegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelige tegn.

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på hvem jeg sammenligner med. Jeg er mer interessert i hund enn de fleste av mine venner, og tolker helt klart bedre. Jeg er oppvokst med hund, og det tror jeg påvirker meg ved at jeg føler hva hunden kommer til å gjøre, mer enn jeg ser det. Altså at underbevisstheten min plukker opp ting. Jeg ble bitt (såvidt det var) av en riesenschauzer som stod utenfor butikken en gang. Hele grunnen til at jeg ville hilse på den, var fordi jeg følte at det var noe galt. (Jeg var bare 15 eller 16 år og tenkte meg ikke helt om.) Ellers har jeg ikke hatt noen dårlige opplevelser. Jeg havnet forresten midt i en rottweiler-kamp en gang. Da merket jeg det rett før, men rakk ikke komme meg unna.

Men noe naturlig hundetekke vil jeg ikke si jeg har. Søsteren min og samboeren hennes har ikke lest en eneste hundebok og kan ingenting om teori. Allikevel er jeg faktisk sikker på at de ville gjort en minst like bra jobb med å oppdra en hund som meg. De reagerer så naturlig og riktig på alt. Det virker ikke som noe er gjennomtenkt, men de bare vet hva de skal gjøre instinktivt. Det er kjemperart å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Høres ut som meg det.

Jeg er slett ikke noe naturtalent i hundespråk, og rett som det er tenker jeg at jeg lurer på hva hunden egentlig føler. Det skjer mest med fremmede hunder da.

Det som er aller vanskeligst for meg, er å tolke hundespråket hundene imellom. Det er faktisk en liten utfordring hver eneste dag, med to tisper i hus som slett ikke er enige om ting og tang. Men jevnt over føler jeg at jeg lærer nye ting hver dag, så forhåpentligvis går det fremover med forståelsen for hundenes kommunikasjon med oss og hverandre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Jeg tenkte akkurat det samme. At nabohunden ikke var vandt med at en annen person enn eieren kanskje håndterte den på denne måten. Men umulig å si når man ikke var der selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...