Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du god til å lese atferd?


pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo endelig kjøpt meg boka Hundens språk og Atferd - en illustrert håndbok. Spennende lesning! Så kom jeg til å tenke på hvordan folk leser hunders språk.

Jeg ser på meg selv som en person som veldig lett leser kroppsspråk og alt det der hos hunder, og har liksom lært meg slikt tidlig. Det har liksom vært litt naturlig for meg og nesten "lett" å se hva en hund uttrykker. Nei jeg er ingen ekspert, men jeg føler jeg har et godt overblikk i forhold til mange andre jeg f.eks kjenner.. Uten å høres ut som en skrytepave :P

På klinikken husker jeg at vi fikk inn en ung schæfertispe som var litt usikker på fremmede, og skeptisk pga lite sosialisering. Da jeg skulle holde baken hennes så jeg med en gang at dette ikke var noe hun kom til å like. Hun stivnet og fulgte med meg, bøyde hodet bakover for å se rett på meg. Jeg skjønte at hun kom til å glefse etter meg og var helt forbederedt på det. Hun viste alle tegn, uten å være "aggressiv". Hun glefset og fordi jeg var forberedt rakk jeg å unngå å bli bitt. Nesten så jeg ble litt stolt over å ha sett alt dette og de tydelige tegnene hun viste... :P

Så! Synes du selv du er god på å lese hundens språk? Og har du f.eks. hindret eller opplevd noe på bakgrunn av hva hunden forteller deg?

Skrevet

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Skrevet

Ja, det synes jeg, men jeg gikk på en kraftig smell for to dager siden. Jeg skulle gre nabohunden etter å ha badet han. Jeg holdt tak i halsbåndet for at han ikke skulle gå sin vei (han finnes ikke veloppdragen). Det gikk greit å gre frontpartiet og ryggen hans selv om han tydelig viste at han syntes det var ubehagelig; han hadde presis samme kroppsspråk som min hund i samme situasjon så jeg la ikke noe mer i det. Da jeg skulle gre bakparten hans begynte han å flytte den unna hver gang så det var umulig for meg å komme til mens jeg holdt halsbåndet, jeg flyttet da hånden til låret hans. Han prøvde å trekke låret unna, men jeg slapp ikke noe som resulterte i at han satt i armen på meg, bet på nytt og nektet å slippe. Jeg skrek til og da fløy hunden min på han, heldigvis for meg! Han ga meg ikke noe forvarsel jeg er kjent med i det hele tatt,så for meg var det et kraftig sjokk. Jeg var temmelig fortvilet etterpå og lurte på hva det var jeg hadde oversett, men jeg kommer fremdeles ikke på noe.

Tydelige tegn.

Skrevet

Tydelige tegn.

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Skrevet

Føler jeg kan lese min egen hund som en bok.

Men andres hunder, og fremmende hunder, nei. Vil ikke si jeg er noe flink til det, annet enn basic'en som de fleste kan.

Skrevet

Det kommer helt ann på hvem jeg sammenligner med. Jeg er mer interessert i hund enn de fleste av mine venner, og tolker helt klart bedre. Jeg er oppvokst med hund, og det tror jeg påvirker meg ved at jeg føler hva hunden kommer til å gjøre, mer enn jeg ser det. Altså at underbevisstheten min plukker opp ting. Jeg ble bitt (såvidt det var) av en riesenschauzer som stod utenfor butikken en gang. Hele grunnen til at jeg ville hilse på den, var fordi jeg følte at det var noe galt. (Jeg var bare 15 eller 16 år og tenkte meg ikke helt om.) Ellers har jeg ikke hatt noen dårlige opplevelser. Jeg havnet forresten midt i en rottweiler-kamp en gang. Da merket jeg det rett før, men rakk ikke komme meg unna.

Men noe naturlig hundetekke vil jeg ikke si jeg har. Søsteren min og samboeren hennes har ikke lest en eneste hundebok og kan ingenting om teori. Allikevel er jeg faktisk sikker på at de ville gjort en minst like bra jobb med å oppdra en hund som meg. De reagerer så naturlig og riktig på alt. Det virker ikke som noe er gjennomtenkt, men de bare vet hva de skal gjøre instinktivt. Det er kjemperart å se på.

Skrevet

Ja, men grunnen til at jeg ikke tenkte mer over dette er at hunden min er av samme rase og gjør akkurat de samme tingene, men han hadde aldri bitt meg. I tillegg så kan min hund løfte på leppa hvis noe blir for ubehagelig for å si fra først, her var det ikke noe slikt annet enn at han hadde hodet bøyd mot bakken foran seg og lutet litt i ryggen. Feilen jeg gjorde var nok å koble to hunders reaksjon sammen og tenke at de ville ha samme reaksjonsmønster. Det skal også sies at børstingen foregikk forsiktig hele tiden, ikke noe en hvilken som helst hund ikke skal tåle. Jeg holdt heller ikke hardt fast i låret på han.

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Skrevet

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Skrevet

Jeg er helt sikker på at jeg er dårlig til å lese hundespråk. Derimot er jeg ganske ok på å kommunisere med hunder jeg kjenner godt, fordi jeg vet hvordan de reagerer og de vet hvordan jeg reagerer. Kjenner jo til de grunnleggende tingene (utrolig hvor mange hunder som demper forbipasserende med snusing, feks!), men jeg er overbevist om at jeg leser hunder så dårlig at jeg bare ser de tydeligste, kanskje siste signalene, og at det aller meste går meg hus forbi.

Høres ut som meg det.

Jeg er slett ikke noe naturtalent i hundespråk, og rett som det er tenker jeg at jeg lurer på hva hunden egentlig føler. Det skjer mest med fremmede hunder da.

Det som er aller vanskeligst for meg, er å tolke hundespråket hundene imellom. Det er faktisk en liten utfordring hver eneste dag, med to tisper i hus som slett ikke er enige om ting og tang. Men jevnt over føler jeg at jeg lærer nye ting hver dag, så forhåpentligvis går det fremover med forståelsen for hundenes kommunikasjon med oss og hverandre :ahappy:

Skrevet

Du så nok alle tegnene, men tok kanskje ikke med i beregningen at din hund kanskje har et annet forhold til deg og dermed finner seg i det selv om han ikke liker det.. Noe en mer fremmed hund selvfølgelig ikke trenger og gjøre. Om denne hunden ikke kjenner deg så godt kan det jo hende han faktisk ble redd når du tok tak i foten hans(selv om det ikke var hardt) og dermed ikke hadde tid til og advare ytterligere, men bare reagere..

Føler jeg er rimelig stødig på kroppsspråk, men er jo selvfølgelig aldri enkelt og vite hvordan fremmede hunder reagerer på forskjellige ting.. Mine ligger jeg alltid ett skritt framfor.

Jeg tenkte akkurat det samme. At nabohunden ikke var vandt med at en annen person enn eieren kanskje håndterte den på denne måten. Men umulig å si når man ikke var der selv..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...