Gå til innhold
Hundesonen.no

Nala problematikk!


Enits

Recommended Posts

  • Svar 283
  • Created
  • Siste svar

Alt jeg har skrevet er som en følge av å bli tatt på sengen og sykdommer som slår ut i full blomst og rådvillhet og alt på en gang. Jeg ønsker kun det beste for nala. og muligheten til å kunne komme frem til en ordning. og mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest meg opp i AN sånn nogenlunde, lest hele tråden som fru Powers linket til, lest gjennom kontrakten du selv har formulert for under en måned siden og jeg kan bare si: Bevares, snakk om å skyte seg selv i foten oppatt og oppatt (det er litt bedre enn å si "bæsje på leggen") og samtidig :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er nala hos meg, og hun er bare så søt og hærlig.. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre :(

Nå er det faktisk bare opp til deg å ta et valg. Du kan jo lese alle råd og innlegg her, men til syvende og sist så er det nå du som må ta valget, det er det ingen andre som nå kan gjøre for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet madam mim :(

Jeg omplasserte henne fordi jeg ikke klarte å gi henne nok mosjon, og dermed ble hun destruktiv som fikk utløp når hun var alene. Som igjen trigget sykdommen min. en ond spiral..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel du har verken råd til å kjøpe henne eller avlive så er liksom ikke så mye man får gjort. Jeg ville nok avlivd henne fordi en død hund lider ikke og "alle" ville fått det bedre, men igjen. penger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Enits.

Jeg har fulgt med på deg og Nala fra sidelinja siden du oppretta valpetråden din, men aldri kommet med mine tanker.

Jeg føler så veldig med deg nå, jeg skjønner at hund har vært en drøm for deg lenge, og at du er oppriktig glad i Nala. Og derfor virker det som at den "eneste" løsningen, avlivning, er en beslutning som er både vond og vanskelig å ta. Jeg kjenner ikke deg eller vet hvilken sykdom du har, men det er ganske åpenbart at du ikke kan prioritere å ta vare på en såpass krevende hund nå. Og at hun er den blandingen hun er, vil nok gjøre en eventuell ny omplassering vanskelig.

Jeg skal ikke si at avlivning er eneste løsning, hun er en ung hund og kan helt sikkert bli fantastisk i de riktige hender, men jeg tror du må ta vare på deg selv først og fremst. Har du noen som kunne hjulpet deg med å organisere en ny omplassering? Med en skikkelig kontrakt, og mer ordnede former som du ikke kan brenne deg på i eterkant?

Er ikke sikkert det gir så mye mening dette, men jeg vil ønske deg lykke til, håper det ordner seg for deg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville levert henne inn te en omplasseringsorganisasjon. Iværtfall fra den Milla kommer fra, fikk hunden det helt tilrettelagt i krisehjem, funka virkelig ikke hunden, ble den avliva. (men den fikk en real sjans!)Vis den funket i krisehjemmet havnet den i det beste hjemmet omplasseringa mente passa for hunden. Her i trondheim koster det null kroner og levere inn hunden :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny omplassering er ikke aktuelt. Det er kun 2 valg/muligheter. Avlivning, eller at jeg prøver å ha henne igjen.

Har lest alle dine innlegg om dette temaet så langt, men vet ikke helt hva jeg skal si. Syens det er en uheldig situasjon, både for deg og hunden. :hmm:

Hvorfor er ikke omplassering en gang til en mulighet? Synes du selv at avliving er det rette i denne situasjonen, så er det vell ikke noe mer og lure på. Så fremt at din sykdom gjør at du ikke kan ha henne selv og omplassering ikke er en ny mulighet, så står du vell egentlig ikke igjen med så mange valg.

Hva om du prøver å ha henne selv for å se hvordan det går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du virkelig ikke vil omplassere igjen, ville jeg avlivd, for det er relativt klart at du ikke har tid, kompetanse eller lyst til å beholde henne selv. Hun har det bedre som død hund enn i den situasjonen hun befinner seg i nå.

Personlig tror jeg det meste av all den uønskede adferden som er beskrevet kommer av at hun er understimulert, stresset og usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei egentlig gjør jeg ikke det.. men jeg håper at hun kanskje har roet seg fordi hun holder på med sin første løpetid og dermed kanskje roer seg litt innvendig, og at hun kanskje har satt seg mer. Men på en annen side så skal det mye til for en så stor forandring på så kort tid. Men jeg føler ikke hun har fått stor nok sjans i livet liksom..

Jeg har ikke lyst at hun skal bli en kasteball, så derfor er jeg redd for å igjen omplassere, så fungerer ikke det, så må hun flytte igjen og igjen osv.. :(

Hvordan omplasseringsgreie er det i trondheim? hva heter de? har de noe tilsvarende i Bergen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ihvertfall ikke omplassert den stakkars hunden på nytt... Virker som om den hunden har vært igjennom nok spør du meg. Det er ikke mange som ønsker å ta til seg en problemhund og da blir hun i såfall en kasteball og problemene kommer bare til å balle på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes dette er veldig trist for Nala! ..Og får igrunn helt vondt inni meg når folk begynner å snakke om å avlive henne. Hun er ennå ung, og har hele livet foran seg. Jeg tror ikke det skal så mye til for å sette Nala på "rett spor" igjen. Hun trenger aktivisering, kjærlighet, trygge omgivelser og ikke minst masse tålmodighet. Hun er trossalt en blanding av en del aktive og krevende raser - noe du visste når du kjøpte henne, Stine.

Det er tydelig at Nala har en form for seperasjonsangst - og ettersom jeg har forstått, så kommer "utbruddene" hennes når hun er alene. Da må dette jobbes med! ...Gi henne positive forsterkninger, og ikke forvent for mye av hunden med det første. En valp som det stilles for store krav til, som ikke får utfolde seg og være en valp - kan fort bli en "problemhund" til slutt.

Jeg skjønner at du ikke har mulighet til å gi henne denne aktiviseringen, treningen og tålmodigheten nå, og derfor så gjør du det riktige ved å omplassere henne. Håper du finner et flott hjem til henne, hvor hun vil trives - og de nye eierne vil trives med henne. Kanskje du kan finne folk som driver aktivt med hundesport. Eventuelt jakt? Bare en tanke :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei egentlig gjør jeg ikke det.. men jeg håper at hun kanskje har roet seg fordi hun holder på med sin første løpetid og dermed kanskje roer seg litt innvendig, og at hun kanskje har satt seg mer. Men på en annen side så skal det mye til for en så stor forandring på så kort tid. Men jeg føler ikke hun har fått stor nok sjans i livet liksom..

Jeg har ikke lyst at hun skal bli en kasteball, så derfor er jeg redd for å igjen omplassere, så fungerer ikke det, så må hun flytte igjen og igjen osv.. :(

Hvordan omplasseringsgreie er det i trondheim? hva heter de? har de noe tilsvarende i Bergen?

Omplasseringa i Trondheim som Milla kommer fra finner du her. De har ikke det samme i bergen nei, men om de har noe tilsvarende, det vet jeg ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...