Gå til innhold
Hundesonen.no

Nala problematikk!


Enits

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg lest meg opp i AN sånn nogenlunde, lest hele tråden som fru Powers linket til, lest gjennom kontrakten du selv har formulert for under en måned siden og jeg kan bare si: Bevares, snakk om å skyte seg selv i foten oppatt og oppatt (det er litt bedre enn å si "bæsje på leggen") og samtidig :console:

  • Svar 274
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nå er nala hos meg, og hun er bare så søt og hærlig.. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre :(

Skrevet

Hva var årsaken til at du måtte omplassere henne og at du ikke kan gi henne det hun trenger? Er det noe som ikke kan løses slik at hun må ha et nytt hjem?

Skrevet

Jeg vet madam mim :(

Jeg omplasserte henne fordi jeg ikke klarte å gi henne nok mosjon, og dermed ble hun destruktiv som fikk utløp når hun var alene. Som igjen trigget sykdommen min. en ond spiral..

Skrevet

Vel du har verken råd til å kjøpe henne eller avlive så er liksom ikke så mye man får gjort. Jeg ville nok avlivd henne fordi en død hund lider ikke og "alle" ville fått det bedre, men igjen. penger

Skrevet

De som du kjøpte hunden hos da? Har du hørt med de? Kan hende de har noen råd til deg :)

De har det ikke vært mulig å få kontakt med siden jeg fikk nala :(

Skrevet

Hei Enits.

Jeg har fulgt med på deg og Nala fra sidelinja siden du oppretta valpetråden din, men aldri kommet med mine tanker.

Jeg føler så veldig med deg nå, jeg skjønner at hund har vært en drøm for deg lenge, og at du er oppriktig glad i Nala. Og derfor virker det som at den "eneste" løsningen, avlivning, er en beslutning som er både vond og vanskelig å ta. Jeg kjenner ikke deg eller vet hvilken sykdom du har, men det er ganske åpenbart at du ikke kan prioritere å ta vare på en såpass krevende hund nå. Og at hun er den blandingen hun er, vil nok gjøre en eventuell ny omplassering vanskelig.

Jeg skal ikke si at avlivning er eneste løsning, hun er en ung hund og kan helt sikkert bli fantastisk i de riktige hender, men jeg tror du må ta vare på deg selv først og fremst. Har du noen som kunne hjulpet deg med å organisere en ny omplassering? Med en skikkelig kontrakt, og mer ordnede former som du ikke kan brenne deg på i eterkant?

Er ikke sikkert det gir så mye mening dette, men jeg vil ønske deg lykke til, håper det ordner seg for deg :hug:

Skrevet

Ny omplassering er ikke aktuelt. Det er kun 2 valg/muligheter. Avlivning, eller at jeg prøver å ha henne igjen.

Skrevet

Jeg ville levert henne inn te en omplasseringsorganisasjon. Iværtfall fra den Milla kommer fra, fikk hunden det helt tilrettelagt i krisehjem, funka virkelig ikke hunden, ble den avliva. (men den fikk en real sjans!)Vis den funket i krisehjemmet havnet den i det beste hjemmet omplasseringa mente passa for hunden. Her i trondheim koster det null kroner og levere inn hunden :-)

Skrevet

Ny omplassering er ikke aktuelt. Det er kun 2 valg/muligheter. Avlivning, eller at jeg prøver å ha henne igjen.

Har lest alle dine innlegg om dette temaet så langt, men vet ikke helt hva jeg skal si. Syens det er en uheldig situasjon, både for deg og hunden. :hmm:

Hvorfor er ikke omplassering en gang til en mulighet? Synes du selv at avliving er det rette i denne situasjonen, så er det vell ikke noe mer og lure på. Så fremt at din sykdom gjør at du ikke kan ha henne selv og omplassering ikke er en ny mulighet, så står du vell egentlig ikke igjen med så mange valg.

Hva om du prøver å ha henne selv for å se hvordan det går?

Skrevet

Ny omplassering er ikke aktuelt. Det er kun 2 valg/muligheter. Avlivning, eller at jeg prøver å ha henne igjen.

For å spørre veldig direkte: Tror du det vil gå bedre å ha henne nå enn det var å ha henne for halvannen måned siden?

Skrevet

Om du virkelig ikke vil omplassere igjen, ville jeg avlivd, for det er relativt klart at du ikke har tid, kompetanse eller lyst til å beholde henne selv. Hun har det bedre som død hund enn i den situasjonen hun befinner seg i nå.

Personlig tror jeg det meste av all den uønskede adferden som er beskrevet kommer av at hun er understimulert, stresset og usikker.

Skrevet

Nei egentlig gjør jeg ikke det.. men jeg håper at hun kanskje har roet seg fordi hun holder på med sin første løpetid og dermed kanskje roer seg litt innvendig, og at hun kanskje har satt seg mer. Men på en annen side så skal det mye til for en så stor forandring på så kort tid. Men jeg føler ikke hun har fått stor nok sjans i livet liksom..

Jeg har ikke lyst at hun skal bli en kasteball, så derfor er jeg redd for å igjen omplassere, så fungerer ikke det, så må hun flytte igjen og igjen osv.. :(

Hvordan omplasseringsgreie er det i trondheim? hva heter de? har de noe tilsvarende i Bergen?

Skrevet

Jeg ville ihvertfall ikke omplassert den stakkars hunden på nytt... Virker som om den hunden har vært igjennom nok spør du meg. Det er ikke mange som ønsker å ta til seg en problemhund og da blir hun i såfall en kasteball og problemene kommer bare til å balle på seg.

Skrevet

Jeg syntes dette er veldig trist for Nala! ..Og får igrunn helt vondt inni meg når folk begynner å snakke om å avlive henne. Hun er ennå ung, og har hele livet foran seg. Jeg tror ikke det skal så mye til for å sette Nala på "rett spor" igjen. Hun trenger aktivisering, kjærlighet, trygge omgivelser og ikke minst masse tålmodighet. Hun er trossalt en blanding av en del aktive og krevende raser - noe du visste når du kjøpte henne, Stine.

Det er tydelig at Nala har en form for seperasjonsangst - og ettersom jeg har forstått, så kommer "utbruddene" hennes når hun er alene. Da må dette jobbes med! ...Gi henne positive forsterkninger, og ikke forvent for mye av hunden med det første. En valp som det stilles for store krav til, som ikke får utfolde seg og være en valp - kan fort bli en "problemhund" til slutt.

Jeg skjønner at du ikke har mulighet til å gi henne denne aktiviseringen, treningen og tålmodigheten nå, og derfor så gjør du det riktige ved å omplassere henne. Håper du finner et flott hjem til henne, hvor hun vil trives - og de nye eierne vil trives med henne. Kanskje du kan finne folk som driver aktivt med hundesport. Eventuelt jakt? Bare en tanke :) Lykke til!

Skrevet

Nei egentlig gjør jeg ikke det.. men jeg håper at hun kanskje har roet seg fordi hun holder på med sin første løpetid og dermed kanskje roer seg litt innvendig, og at hun kanskje har satt seg mer. Men på en annen side så skal det mye til for en så stor forandring på så kort tid. Men jeg føler ikke hun har fått stor nok sjans i livet liksom..

Jeg har ikke lyst at hun skal bli en kasteball, så derfor er jeg redd for å igjen omplassere, så fungerer ikke det, så må hun flytte igjen og igjen osv.. :(

Hvordan omplasseringsgreie er det i trondheim? hva heter de? har de noe tilsvarende i Bergen?

Omplasseringa i Trondheim som Milla kommer fra finner du her. De har ikke det samme i bergen nei, men om de har noe tilsvarende, det vet jeg ikke..

Skrevet

Veldig kjip situasjon.. :( Jeg er ingen fan av å sende hunder hit og dit, og spesiellt hvis de har problemer. Hunden i seg selv har det nok ikke så bra pga disse adferdsproblemene (understimulert, bæsjer inne, stress etc) Det er veldig vanskelig å finne kompetente folk til slike hunder, og da må man gjerne ha god tid også. Å sende hunden til et omplasseringssenter er bare et nytt kast som igjen fører til enda ett kast. Det kan gå, men jeg personlig er ingen fan. Det får være grenser på hvor mye man skal styre for en hund.

Så jeg ville nok ha valgt avlivning. Sånn ut ifra slik jeg ser saken i mine øyne. Kjenner ikke deltajert historie om denne hunden, eller har møtt den så kan jo egentlig ikke si noe bastant om denne. (derfor går jeg ut ifra det jeg har lest)

Skrevet

Jeg hadde ihvertfall ikke gitt opp! Det finnes alltid noen der ute... Om man ikke finner dem selv, kan man få hjelp til å finne dem. Som f.eks via omplasseringssenter.

Ta kontakt med SPCA Hordaland/Bergen og Fant. Jeg vet også om en dame som driver omplassering på østlandet (mener jeg), de heter Ruff hundepass og omplassering...

Jeg personlig hadde ikke gått for avliving i denne situasjonen.. Det er jo ikke slik at hunden angriper barn, har store psykiske problemer osv. Hun bæsjer inne, liker ikke å være alene, og kan være vrang. Men det er jo min mening.

Skrevet

Siden du nå har fått henne ville jeg sett om hun fortsatte denne bæsjeoppførselen hjemme hos deg. I samme slengen så er det dumt at du ikke har spurt de forrige om du kunne fått kommet hjem til dem en tur for å eventulet lukte eller se om du finner noe spor av denne bæsjingen.. Hun hadde jo "ødelagt" et helt rom..? Men jeg føler på meg at det hadde du sikkert ikke fått lov til.. :rolleyes2:

Jeg ville prøvd en siste gang å omplassere, men da må finnannonsen være GRUNDIG. Hvor du forteller at du bare vil ha kontakt med folk som har lang erfaring, gjerne med problemhunder. Ikke en vanlig familie som vil ha en fin hund..!

Hvis ikke ville jag avlivet, selv om det er utrolig synd fordi hun er så ung, og jeg føler at Nala bare er frustrert og har blitt misforstått en del.

Dette er selvfølgelig skikkelig synd..! :console:

Skrevet

Jeg hadde ihvertfall ikke gitt opp! Det finnes alltid noen der ute... Om man ikke finner dem selv, kan man få hjelp til å finne dem. Som f.eks via omplasseringssenter.

Ta kontakt med SPCA Hordaland/Bergen og Fant. Jeg vet også om en dame som driver omplassering på østlandet (mener jeg), de heter Ruff hundepass og omplassering...

Jeg personlig hadde ikke gått for avliving i denne situasjonen.. Det er jo ikke slik at hunden angriper barn, har store psykiske problemer osv. Hun bæsjer inne, liker ikke å være alene, og kan være vrang. Men det er jo min mening.

Men er ikke egentlig det viktigste at hunden har det bra? Tror ikke en hund som sliter på den måten har det særlig bra, og med en liten sjanse for at man kan finne et nytt, stabilt hjem til henne som er kompetente nok til å ville jobbe (og ikke minst, klare det) med henne.. Seigpining spør du meg...

Ville du tatt til deg en slik hund?

En død hund har det bra i den forstand at den ikke "pines" mer... Det høres vel ganske brutalt ut, men det er sant.

Det er veldig synd for hunden såklart...

Skrevet

Ja, jeg ville tatt til meg en slik hund så lenge jeg visste at jeg hadde kompetanse nok til å få henne på rett spor igjen. Men den kompetansen har ikke jeg - og kan derfor ikke ta henne til meg. Men det finnes folk der ute med den kompetansen...

Skrevet

Jeg hadde ihvertfall ikke gitt opp! Det finnes alltid noen der ute... Om man ikke finner dem selv, kan man få hjelp til å finne dem. Som f.eks via omplasseringssenter.

Ta kontakt med SPCA Hordaland/Bergen og Fant. Jeg vet også om en dame som driver omplassering på østlandet (mener jeg), de heter Ruff hundepass og omplassering...

Jeg personlig hadde ikke gått for avliving i denne situasjonen.. Det er jo ikke slik at hunden angriper barn, har store psykiske problemer osv. Hun bæsjer inne, liker ikke å være alene, og kan være vrang. Men det er jo min mening.

Singneres :aww:

Synes det er for j***lig at det taes så lett på dette med avlivning... :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...