Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alma er datter av Silma og barnebarn av Saeta, og skal bo her hos meg. Ettersom Silma bor hos mamma, er det på tide at noen kan overta for Saeta i utstillingsringen, ettersom Saeta nå har vunnet det meste hun kan få her i landet fram til hun blir veteran om 2 år.

Alma er stamtavlemessig halvsøster til Sirius, og de har både en del likheter, men er også veldig forskjellige. Temperamentsmessig er Alma som snytt ut av nesa på sin mor, med herlig utstråling og masse lekelyst, og det var noe av grunnen til at jeg falt for nettopp henne i dette kullet. Utseendemessig har hun flott stil med lang hals, fin overlinje og flotte vinkler rundt om. Jeg er spent på hvordan hodetypen vil utvikle seg, men foreløpig ser hun ut til å få et veldig velskåret hode med god underkjeve. Hun har mer pels enn jeg noengang har hatt på en valp tidligere, så kanskje jeg endelig er heldig og får en sheltie som har pels før den blir nesten 3 år. Både Saeta og Silma var utrolig sene med å få pelsen på plass.

Planene for Alma er mange, men vi har ikke hastverk. Som sagt håper jeg hun på sikt kan "overta" for Saeta i utstillingsringen, men også i lydighetsringen, så det blir nok begge deler på henne også. Jeg måtte tenke litt på om jeg hadde tid til å trene enda en hund, men skulle ikke tiden strekke til vet jeg at hun som sheltier flest vil kunne leve et godt liv kun som "maskot" også. Vi får rett og slett bare se hva framtiden bringer :)

227048_10150619782790641_732375640_18611546_2612321_n.jpg

249158_10150619777850641_732375640_18611478_8019966_n.jpg

249850_10150619772410641_732375640_18611430_7190919_n.jpg

249810_10150619771630641_732375640_18611420_7503950_n.jpg

Skrevet

Det var min favoritt i valpekullet ditt også! Hun er nydelig! Lykke til, håper hun lever opp til alle forventninger :)

Skrevet

Idag har vi hatt et lite slektstreff her, med besøk av Silmas kullsøster Sari, og hennes datter Taima (med eiere). Benyttet sjansen tl å få litt hjelp med et generasjonsbilde. Kommer nok nye og bedre med tiden, de er ikke akkurat nystelte, men morsomt å ha til senere :)

Saeta, Alma og Silma:

227101_10150622743195641_732375640_18643972_7781660_n.jpg

250132_10150622743535641_732375640_18643983_8004828_n.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...