Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi hatt lille frøkna i 11 dager, så da fant jeg ut at det er på tide med en liten presentasjon. Hun fikk navnet Kuma etter misheru sitt forslag her inne. Det betyr bjørn på japansk. De to første gangene vi besøkte oppdretter, så så hun jo ut som en liten bjørnunge. wub.gif

Kuma kommer fra kennel Katsumoto, som kun er 25 minutter unna oss. Det er veldig deilig å ha oppdretter så nærme, slik at det var lett å dra på valpebesøk.smile.gif



Hun er en veldig rolig valp. Sover mye! Hun er veldig glad i å være ute og legger seg gjerne ned for å slappe av litt.



Jeg syns det var forferdelig kjedelig de to første dagene da. Satt jo bare å venta på at hun skulle bli klar for litt action!


Vi har enda ikke hatt noen uhell inne. Hun er flink til å gi beskjed når hun må på do.smile.gif Det eneste er at hun sier i fra veldig tidlig om morningen. Som oftest mellom 6 og 7. Men hun er jo såååå glad når noen står opp, så da går det greit. smile.gif

Det går veldig bra med Herr Larsipan og Kuma sammen. Hun synes selvfølgelig at Boris er verdens kuleste! Han er veldig tålmodig og flink med lille jenta.



Hvis Larsern ikke er interessert i å leke, så er det jo bare å dra han med!



Menneskekjøtt! Noooom!



Vi tok en tur til veterinæren i dag for litt sosialisering, da fikk vi også veid lille snuppa. Hun veier nå 2,95 kg.

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har fått oss et nytt familiemedlem! Lizzy er en 3 år gammel amerikansk bulldog. Vi har hatt hun i to uker nå, og er utrolig fornøyde. Hun er veldig stødig på både folk og andre hunder. H

Kuma har tatt bronsjemerket i dag! :bananas: Det var veldig varmt med 25 grader i skyggen, så alle hundene var veldig påvirket av det. Kuma, som vanligvis har fvf som favorittøvelse, ville ikke gå,

En liten oppdatering herfra. Lizzy har kommet i mye bedre form og fått pels. Nå er det lenge siden vi har fått spørsmål om hun er en dalmatiner. Kuma og Lizzy har blitt BFF's. De ELSKE

Posted Images

Skrevet

Shibaer er noe for seg selv altså! :wub: Gratulerer med valp!

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Skrevet

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Skrevet

Tusen takk! Jeg er jo selvfølgelig heelt enig! :wub:

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Hehe.. Ja, men som SandyEyeCandy sier, så er det ikke uvanlig at de er veldig renslige allerede ved leveringstid.:) Utrolig deilig! Hun er faktisk helt motsatt! Løper aller helst inn i skogen for å gjøre fra seg. Kan jo ikke skitne til hagen heller! Så her er det ikke tryggheten som er det viktige. :)

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Ja, det tror jeg og. :wub: Nå har jeg hele sommeren til kun å bruke på hund, så det er utrolig deilig!

Hun er en liten tøffing hun her også. Driver å sparker etter hun har tissa. Tror hun synes at hun selv er ganske så kul. :D

Skrevet

Takk! :)

Jeg har drevet med dyremishandling.. :twisted:

Jeg kjøpte nemlig SELE til frøkna! :o:devil:

Hunden min bare kollapset! Også lå hun der.

Kuma lurer på hva slags idioter som putter hunden i tvangstrøyer??

post-1573-0-52257800-1305908278_thumb.jp

post-1573-0-17600100-1305908304_thumb.jp

For de spesielt interesserte, så er det mer om dette på bloggen.:)

Skrevet

Wow.. Shiba altså. En rase jeg alltid snur meg etter når jeg møter dem på gata, sammen med Akita... Flott, flott rase. Og ikke minst et utrolig søtt individ :wub:

Skrevet

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Wow.. Shiba altså. En rase jeg alltid snur meg etter når jeg møter dem på gata, sammen med Akita... Flott, flott rase. Og ikke minst et utrolig søtt individ :wub:

Tusen takk! :wub:

Jeg synes også shibaene er veldig pene, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg faktisk vanligvis foretrekker hunder uten såå mye pels. Og helst langbeinte.

Men jeg HATER når hunder fryser om vinteren. Jeg vil ha en hund som tåler mye aktivitet, men jeg har litt nulltoleranse for stress.:P

I tillegg så har de ulike urhundene har alltid fascinert meg, så da fant jeg ut at det var shibaen som passet best. Jeg har lenge hatt et veldig godt øye til shibaen, men det er mest pga at de har en personlighet som jeg har forelsket meg i.

Egentlig så skulle jeg faktisk ha ridgeback denne gangen. (Det var til og med klart hvilken kombinasjon jeg skulle ha i fra.) Meen det er en mulighet for at jeg kanskje blir alene med de to voffsene mine framover, og da orket jeg ikke å ha stor hund (uten bil) sammen med han jeg har fra før. Og jeg er utrolig glad for at jeg valgte slik som jeg gjorde. Lille frøkna lever opp til forventningene foreløpig ihvertfall.

Mine hunder vil alltid være verdens skjønneste uansett har jeg funnet ut! :wub:

Men jeg merker at alle andre synes hun er skikkelig søt! Bilene kjører saaaakte forbi oss mens de stirrer ned på lille tuppa, og ALLE skal hilse på!

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahahaha! Jeg elsker sånn tåpelig oppførsel!

Også må jeg skryte litt av tuppa! Her en dag snuste hun seg fram til meg på tur! Jeg gjemte meg bak et tre. Det var ca 70 meter tenker jeg. :D

Skrevet

Så nydelig liten frøken :wub:

Kjenner jeg blir skikkelig valpesyk når jeg ser slike bilder, og bare tenker på hvor herlig valpetiden med Birk var. Han var også renslig fra dag 1 (bortsett i fra litt happyskvetting når vi fikk besøk). Skremte meg skikkelig noen ganger når han bare raste fra meg og inn i skogen, men han skulle jo bare på do :lol:

Mange vi hilser på når vi er ute blant folk tror faktisk at Birk (6år) og Kiri (5 år) er valper,og unger tror gjerne at jeg går på tur med rever, så oppmerksomhet rundt hunden må du bare vende deg til :D

Skrevet

Tusen takk! :wub:

Ja, det her er jo utrolig enkelt! Første hunden ble ikke renslig før han var et halvt år. Da måtte jeg lenge opp om natta og ut med han.. Det var et par år da jeg var helt sikker på at jeg ALDRI skulle få meg valp igjen.. Jeg fikk han i November, så det ble en veldig lang vinter det året..

Denne gangen er jo alt veldig planlagt. Jeg får jo hun til sommeren med 3 måneders fri. Jeg trodde at alle valper var slitsomme. Så feil kan man ta! :D

Til morgen i dag regnet det. Hver morgen når samboer skal på jobb, tar han med Kuma ut for å tisse før han drar. I dag nektet lille frøken Iiip å tisse. Så da ble hun bare tatt med inn til meg igjen. Regn var ikke populært! Jeg sov et par timer til og gikk morgentur med hun og Boris. Vi har fast morgentur, som er en løkke rundt huset(ca 10 min.). Hun går alltid løs. Det er skog imellom denne løkken og huset vårt. I dag forsvant Kuma inn i skogen halveis på turen. Jeg og Boris bare fortsatte vår vanlige runde, og da vi var et par sekunder unna å se inngangsdøra, så hørte vi et lite "uuuuuuuuu!" Da satt frøkna på trappa under taket og venta, og syntes at vi hadde brukt litt for lang tid.

  • Like 1
Skrevet

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahaha - de er så snåle! Vesla her vil så klart helst gå naken, men siden hun har lett for å bli borte for oss ("jammen, atte, det var jo FOLK der! Hilse, jo!") må hun bare finne seg i å gå med klær. Som da blir sele og ikke halsbånd, siden hun er så heldig å få gå i fleksi... Og da er det surtryne så snart selen kommer frem i gangen gitt. Skulle tro den gjorde vondt? ... Men så snart vi er ute er alt glemt og halen strutter stolt igjen. Særeste lille fjomp. :wub:

Skrevet

Har ikke sett denne tråden før, men for en liten skjønning. :wub: Shibaer er flotte altså!

Taakk! :)

Det er litt synd, for jeg ser de første bildene jeg la ut har blitt borte. Og det går ikke å redigere innleggene nå, så da får det bare være litt bildetomt i begynnelsen. Alle bildene som har vært her inne ligger på bloggen, så de er ikke så altfor vanskelig å finne uansett.

Vi har tatt litt bilder i dag! I morgen skal hun ta 12-ukers vaksina hos veterinæren, så da får vi veid hun igjen også. Tida går så fort!

Kuma og Boris 2

Kuma og Boris

Kuma

Kontakttrening

Kontakt

Samme greiene!

Alle tre

I går hadde vi sosialiseringstrening på valpekurset. Så Kuma og jeg var en tur i Tønsberg. Da fikk jeg verdens beste kompliment av en liten gutt. Han sa det så ut som at hunden min var skikkelig glad i meg. :wub: Jeg har trent så utrolig mye kontakt med snuppa, så jeg blir jo glad når det synes. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...