Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuma og Lizzy


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Nå har vi hatt lille frøkna i 11 dager, så da fant jeg ut at det er på tide med en liten presentasjon. Hun fikk navnet Kuma etter misheru sitt forslag her inne. Det betyr bjørn på japansk. De to første gangene vi besøkte oppdretter, så så hun jo ut som en liten bjørnunge. wub.gif

Kuma kommer fra kennel Katsumoto, som kun er 25 minutter unna oss. Det er veldig deilig å ha oppdretter så nærme, slik at det var lett å dra på valpebesøk.smile.gif



Hun er en veldig rolig valp. Sover mye! Hun er veldig glad i å være ute og legger seg gjerne ned for å slappe av litt.



Jeg syns det var forferdelig kjedelig de to første dagene da. Satt jo bare å venta på at hun skulle bli klar for litt action!


Vi har enda ikke hatt noen uhell inne. Hun er flink til å gi beskjed når hun må på do.smile.gif Det eneste er at hun sier i fra veldig tidlig om morningen. Som oftest mellom 6 og 7. Men hun er jo såååå glad når noen står opp, så da går det greit. smile.gif

Det går veldig bra med Herr Larsipan og Kuma sammen. Hun synes selvfølgelig at Boris er verdens kuleste! Han er veldig tålmodig og flink med lille jenta.



Hvis Larsern ikke er interessert i å leke, så er det jo bare å dra han med!



Menneskekjøtt! Noooom!



Vi tok en tur til veterinæren i dag for litt sosialisering, da fikk vi også veid lille snuppa. Hun veier nå 2,95 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har fått oss et nytt familiemedlem! Lizzy er en 3 år gammel amerikansk bulldog. Vi har hatt hun i to uker nå, og er utrolig fornøyde. Hun er veldig stødig på både folk og andre hunder. H

Kuma har tatt bronsjemerket i dag! :bananas: Det var veldig varmt med 25 grader i skyggen, så alle hundene var veldig påvirket av det. Kuma, som vanligvis har fvf som favorittøvelse, ville ikke gå,

En liten oppdatering herfra. Lizzy har kommet i mye bedre form og fått pels. Nå er det lenge siden vi har fått spørsmål om hun er en dalmatiner. Kuma og Lizzy har blitt BFF's. De ELSKE

Posted Images

Shibaer er noe for seg selv altså! :wub: Gratulerer med valp!

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Jeg er jo selvfølgelig heelt enig! :wub:

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Hehe.. Ja, men som SandyEyeCandy sier, så er det ikke uvanlig at de er veldig renslige allerede ved leveringstid.:) Utrolig deilig! Hun er faktisk helt motsatt! Løper aller helst inn i skogen for å gjøre fra seg. Kan jo ikke skitne til hagen heller! Så her er det ikke tryggheten som er det viktige. :)

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Ja, det tror jeg og. :wub: Nå har jeg hele sommeren til kun å bruke på hund, så det er utrolig deilig!

Hun er en liten tøffing hun her også. Driver å sparker etter hun har tissa. Tror hun synes at hun selv er ganske så kul. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :)

Jeg har drevet med dyremishandling.. :twisted:

Jeg kjøpte nemlig SELE til frøkna! :o:devil:

Hunden min bare kollapset! Også lå hun der.

Kuma lurer på hva slags idioter som putter hunden i tvangstrøyer??

post-1573-0-52257800-1305908278_thumb.jp

post-1573-0-17600100-1305908304_thumb.jp

For de spesielt interesserte, så er det mer om dette på bloggen.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow.. Shiba altså. En rase jeg alltid snur meg etter når jeg møter dem på gata, sammen med Akita... Flott, flott rase. Og ikke minst et utrolig søtt individ :wub:

Tusen takk! :wub:

Jeg synes også shibaene er veldig pene, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg faktisk vanligvis foretrekker hunder uten såå mye pels. Og helst langbeinte.

Men jeg HATER når hunder fryser om vinteren. Jeg vil ha en hund som tåler mye aktivitet, men jeg har litt nulltoleranse for stress.:P

I tillegg så har de ulike urhundene har alltid fascinert meg, så da fant jeg ut at det var shibaen som passet best. Jeg har lenge hatt et veldig godt øye til shibaen, men det er mest pga at de har en personlighet som jeg har forelsket meg i.

Egentlig så skulle jeg faktisk ha ridgeback denne gangen. (Det var til og med klart hvilken kombinasjon jeg skulle ha i fra.) Meen det er en mulighet for at jeg kanskje blir alene med de to voffsene mine framover, og da orket jeg ikke å ha stor hund (uten bil) sammen med han jeg har fra før. Og jeg er utrolig glad for at jeg valgte slik som jeg gjorde. Lille frøkna lever opp til forventningene foreløpig ihvertfall.

Mine hunder vil alltid være verdens skjønneste uansett har jeg funnet ut! :wub:

Men jeg merker at alle andre synes hun er skikkelig søt! Bilene kjører saaaakte forbi oss mens de stirrer ned på lille tuppa, og ALLE skal hilse på!

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahahaha! Jeg elsker sånn tåpelig oppførsel!

Også må jeg skryte litt av tuppa! Her en dag snuste hun seg fram til meg på tur! Jeg gjemte meg bak et tre. Det var ca 70 meter tenker jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig liten frøken :wub:

Kjenner jeg blir skikkelig valpesyk når jeg ser slike bilder, og bare tenker på hvor herlig valpetiden med Birk var. Han var også renslig fra dag 1 (bortsett i fra litt happyskvetting når vi fikk besøk). Skremte meg skikkelig noen ganger når han bare raste fra meg og inn i skogen, men han skulle jo bare på do :lol:

Mange vi hilser på når vi er ute blant folk tror faktisk at Birk (6år) og Kiri (5 år) er valper,og unger tror gjerne at jeg går på tur med rever, så oppmerksomhet rundt hunden må du bare vende deg til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :wub:

Ja, det her er jo utrolig enkelt! Første hunden ble ikke renslig før han var et halvt år. Da måtte jeg lenge opp om natta og ut med han.. Det var et par år da jeg var helt sikker på at jeg ALDRI skulle få meg valp igjen.. Jeg fikk han i November, så det ble en veldig lang vinter det året..

Denne gangen er jo alt veldig planlagt. Jeg får jo hun til sommeren med 3 måneders fri. Jeg trodde at alle valper var slitsomme. Så feil kan man ta! :D

Til morgen i dag regnet det. Hver morgen når samboer skal på jobb, tar han med Kuma ut for å tisse før han drar. I dag nektet lille frøken Iiip å tisse. Så da ble hun bare tatt med inn til meg igjen. Regn var ikke populært! Jeg sov et par timer til og gikk morgentur med hun og Boris. Vi har fast morgentur, som er en løkke rundt huset(ca 10 min.). Hun går alltid løs. Det er skog imellom denne løkken og huset vårt. I dag forsvant Kuma inn i skogen halveis på turen. Jeg og Boris bare fortsatte vår vanlige runde, og da vi var et par sekunder unna å se inngangsdøra, så hørte vi et lite "uuuuuuuuu!" Da satt frøkna på trappa under taket og venta, og syntes at vi hadde brukt litt for lang tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahaha - de er så snåle! Vesla her vil så klart helst gå naken, men siden hun har lett for å bli borte for oss ("jammen, atte, det var jo FOLK der! Hilse, jo!") må hun bare finne seg i å gå med klær. Som da blir sele og ikke halsbånd, siden hun er så heldig å få gå i fleksi... Og da er det surtryne så snart selen kommer frem i gangen gitt. Skulle tro den gjorde vondt? ... Men så snart vi er ute er alt glemt og halen strutter stolt igjen. Særeste lille fjomp. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett denne tråden før, men for en liten skjønning. :wub: Shibaer er flotte altså!

Taakk! :)

Det er litt synd, for jeg ser de første bildene jeg la ut har blitt borte. Og det går ikke å redigere innleggene nå, så da får det bare være litt bildetomt i begynnelsen. Alle bildene som har vært her inne ligger på bloggen, så de er ikke så altfor vanskelig å finne uansett.

Vi har tatt litt bilder i dag! I morgen skal hun ta 12-ukers vaksina hos veterinæren, så da får vi veid hun igjen også. Tida går så fort!

Kuma og Boris 2

Kuma og Boris

Kuma

Kontakttrening

Kontakt

Samme greiene!

Alle tre

I går hadde vi sosialiseringstrening på valpekurset. Så Kuma og jeg var en tur i Tønsberg. Da fikk jeg verdens beste kompliment av en liten gutt. Han sa det så ut som at hunden min var skikkelig glad i meg. :wub: Jeg har trent så utrolig mye kontakt med snuppa, så jeg blir jo glad når det synes. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...