Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuma og Lizzy


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Nå har vi hatt lille frøkna i 11 dager, så da fant jeg ut at det er på tide med en liten presentasjon. Hun fikk navnet Kuma etter misheru sitt forslag her inne. Det betyr bjørn på japansk. De to første gangene vi besøkte oppdretter, så så hun jo ut som en liten bjørnunge. wub.gif

Kuma kommer fra kennel Katsumoto, som kun er 25 minutter unna oss. Det er veldig deilig å ha oppdretter så nærme, slik at det var lett å dra på valpebesøk.smile.gif



Hun er en veldig rolig valp. Sover mye! Hun er veldig glad i å være ute og legger seg gjerne ned for å slappe av litt.



Jeg syns det var forferdelig kjedelig de to første dagene da. Satt jo bare å venta på at hun skulle bli klar for litt action!


Vi har enda ikke hatt noen uhell inne. Hun er flink til å gi beskjed når hun må på do.smile.gif Det eneste er at hun sier i fra veldig tidlig om morningen. Som oftest mellom 6 og 7. Men hun er jo såååå glad når noen står opp, så da går det greit. smile.gif

Det går veldig bra med Herr Larsipan og Kuma sammen. Hun synes selvfølgelig at Boris er verdens kuleste! Han er veldig tålmodig og flink med lille jenta.



Hvis Larsern ikke er interessert i å leke, så er det jo bare å dra han med!



Menneskekjøtt! Noooom!



Vi tok en tur til veterinæren i dag for litt sosialisering, da fikk vi også veid lille snuppa. Hun veier nå 2,95 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har fått oss et nytt familiemedlem! Lizzy er en 3 år gammel amerikansk bulldog. Vi har hatt hun i to uker nå, og er utrolig fornøyde. Hun er veldig stødig på både folk og andre hunder. H

Kuma har tatt bronsjemerket i dag! :bananas: Det var veldig varmt med 25 grader i skyggen, så alle hundene var veldig påvirket av det. Kuma, som vanligvis har fvf som favorittøvelse, ville ikke gå,

En liten oppdatering herfra. Lizzy har kommet i mye bedre form og fått pels. Nå er det lenge siden vi har fått spørsmål om hun er en dalmatiner. Kuma og Lizzy har blitt BFF's. De ELSKE

Posted Images

Shibaer er noe for seg selv altså! :wub: Gratulerer med valp!

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Jeg er jo selvfølgelig heelt enig! :wub:

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Hehe.. Ja, men som SandyEyeCandy sier, så er det ikke uvanlig at de er veldig renslige allerede ved leveringstid.:) Utrolig deilig! Hun er faktisk helt motsatt! Løper aller helst inn i skogen for å gjøre fra seg. Kan jo ikke skitne til hagen heller! Så her er det ikke tryggheten som er det viktige. :)

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Ja, det tror jeg og. :wub: Nå har jeg hele sommeren til kun å bruke på hund, så det er utrolig deilig!

Hun er en liten tøffing hun her også. Driver å sparker etter hun har tissa. Tror hun synes at hun selv er ganske så kul. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :)

Jeg har drevet med dyremishandling.. :twisted:

Jeg kjøpte nemlig SELE til frøkna! :o:devil:

Hunden min bare kollapset! Også lå hun der.

Kuma lurer på hva slags idioter som putter hunden i tvangstrøyer??

post-1573-0-52257800-1305908278_thumb.jp

post-1573-0-17600100-1305908304_thumb.jp

For de spesielt interesserte, så er det mer om dette på bloggen.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow.. Shiba altså. En rase jeg alltid snur meg etter når jeg møter dem på gata, sammen med Akita... Flott, flott rase. Og ikke minst et utrolig søtt individ :wub:

Tusen takk! :wub:

Jeg synes også shibaene er veldig pene, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg faktisk vanligvis foretrekker hunder uten såå mye pels. Og helst langbeinte.

Men jeg HATER når hunder fryser om vinteren. Jeg vil ha en hund som tåler mye aktivitet, men jeg har litt nulltoleranse for stress.:P

I tillegg så har de ulike urhundene har alltid fascinert meg, så da fant jeg ut at det var shibaen som passet best. Jeg har lenge hatt et veldig godt øye til shibaen, men det er mest pga at de har en personlighet som jeg har forelsket meg i.

Egentlig så skulle jeg faktisk ha ridgeback denne gangen. (Det var til og med klart hvilken kombinasjon jeg skulle ha i fra.) Meen det er en mulighet for at jeg kanskje blir alene med de to voffsene mine framover, og da orket jeg ikke å ha stor hund (uten bil) sammen med han jeg har fra før. Og jeg er utrolig glad for at jeg valgte slik som jeg gjorde. Lille frøkna lever opp til forventningene foreløpig ihvertfall.

Mine hunder vil alltid være verdens skjønneste uansett har jeg funnet ut! :wub:

Men jeg merker at alle andre synes hun er skikkelig søt! Bilene kjører saaaakte forbi oss mens de stirrer ned på lille tuppa, og ALLE skal hilse på!

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahahaha! Jeg elsker sånn tåpelig oppførsel!

Også må jeg skryte litt av tuppa! Her en dag snuste hun seg fram til meg på tur! Jeg gjemte meg bak et tre. Det var ca 70 meter tenker jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig liten frøken :wub:

Kjenner jeg blir skikkelig valpesyk når jeg ser slike bilder, og bare tenker på hvor herlig valpetiden med Birk var. Han var også renslig fra dag 1 (bortsett i fra litt happyskvetting når vi fikk besøk). Skremte meg skikkelig noen ganger når han bare raste fra meg og inn i skogen, men han skulle jo bare på do :lol:

Mange vi hilser på når vi er ute blant folk tror faktisk at Birk (6år) og Kiri (5 år) er valper,og unger tror gjerne at jeg går på tur med rever, så oppmerksomhet rundt hunden må du bare vende deg til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :wub:

Ja, det her er jo utrolig enkelt! Første hunden ble ikke renslig før han var et halvt år. Da måtte jeg lenge opp om natta og ut med han.. Det var et par år da jeg var helt sikker på at jeg ALDRI skulle få meg valp igjen.. Jeg fikk han i November, så det ble en veldig lang vinter det året..

Denne gangen er jo alt veldig planlagt. Jeg får jo hun til sommeren med 3 måneders fri. Jeg trodde at alle valper var slitsomme. Så feil kan man ta! :D

Til morgen i dag regnet det. Hver morgen når samboer skal på jobb, tar han med Kuma ut for å tisse før han drar. I dag nektet lille frøken Iiip å tisse. Så da ble hun bare tatt med inn til meg igjen. Regn var ikke populært! Jeg sov et par timer til og gikk morgentur med hun og Boris. Vi har fast morgentur, som er en løkke rundt huset(ca 10 min.). Hun går alltid løs. Det er skog imellom denne løkken og huset vårt. I dag forsvant Kuma inn i skogen halveis på turen. Jeg og Boris bare fortsatte vår vanlige runde, og da vi var et par sekunder unna å se inngangsdøra, så hørte vi et lite "uuuuuuuuu!" Da satt frøkna på trappa under taket og venta, og syntes at vi hadde brukt litt for lang tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahaha - de er så snåle! Vesla her vil så klart helst gå naken, men siden hun har lett for å bli borte for oss ("jammen, atte, det var jo FOLK der! Hilse, jo!") må hun bare finne seg i å gå med klær. Som da blir sele og ikke halsbånd, siden hun er så heldig å få gå i fleksi... Og da er det surtryne så snart selen kommer frem i gangen gitt. Skulle tro den gjorde vondt? ... Men så snart vi er ute er alt glemt og halen strutter stolt igjen. Særeste lille fjomp. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett denne tråden før, men for en liten skjønning. :wub: Shibaer er flotte altså!

Taakk! :)

Det er litt synd, for jeg ser de første bildene jeg la ut har blitt borte. Og det går ikke å redigere innleggene nå, så da får det bare være litt bildetomt i begynnelsen. Alle bildene som har vært her inne ligger på bloggen, så de er ikke så altfor vanskelig å finne uansett.

Vi har tatt litt bilder i dag! I morgen skal hun ta 12-ukers vaksina hos veterinæren, så da får vi veid hun igjen også. Tida går så fort!

Kuma og Boris 2

Kuma og Boris

Kuma

Kontakttrening

Kontakt

Samme greiene!

Alle tre

I går hadde vi sosialiseringstrening på valpekurset. Så Kuma og jeg var en tur i Tønsberg. Da fikk jeg verdens beste kompliment av en liten gutt. Han sa det så ut som at hunden min var skikkelig glad i meg. :wub: Jeg har trent så utrolig mye kontakt med snuppa, så jeg blir jo glad når det synes. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...