Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi hatt lille frøkna i 11 dager, så da fant jeg ut at det er på tide med en liten presentasjon. Hun fikk navnet Kuma etter misheru sitt forslag her inne. Det betyr bjørn på japansk. De to første gangene vi besøkte oppdretter, så så hun jo ut som en liten bjørnunge. wub.gif

Kuma kommer fra kennel Katsumoto, som kun er 25 minutter unna oss. Det er veldig deilig å ha oppdretter så nærme, slik at det var lett å dra på valpebesøk.smile.gif



Hun er en veldig rolig valp. Sover mye! Hun er veldig glad i å være ute og legger seg gjerne ned for å slappe av litt.



Jeg syns det var forferdelig kjedelig de to første dagene da. Satt jo bare å venta på at hun skulle bli klar for litt action!


Vi har enda ikke hatt noen uhell inne. Hun er flink til å gi beskjed når hun må på do.smile.gif Det eneste er at hun sier i fra veldig tidlig om morningen. Som oftest mellom 6 og 7. Men hun er jo såååå glad når noen står opp, så da går det greit. smile.gif

Det går veldig bra med Herr Larsipan og Kuma sammen. Hun synes selvfølgelig at Boris er verdens kuleste! Han er veldig tålmodig og flink med lille jenta.



Hvis Larsern ikke er interessert i å leke, så er det jo bare å dra han med!



Menneskekjøtt! Noooom!



Vi tok en tur til veterinæren i dag for litt sosialisering, da fikk vi også veid lille snuppa. Hun veier nå 2,95 kg.

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har fått oss et nytt familiemedlem! Lizzy er en 3 år gammel amerikansk bulldog. Vi har hatt hun i to uker nå, og er utrolig fornøyde. Hun er veldig stødig på både folk og andre hunder. H

Kuma har tatt bronsjemerket i dag! :bananas: Det var veldig varmt med 25 grader i skyggen, så alle hundene var veldig påvirket av det. Kuma, som vanligvis har fvf som favorittøvelse, ville ikke gå,

En liten oppdatering herfra. Lizzy har kommet i mye bedre form og fått pels. Nå er det lenge siden vi har fått spørsmål om hun er en dalmatiner. Kuma og Lizzy har blitt BFF's. De ELSKE

Posted Images

Skrevet

Shibaer er noe for seg selv altså! :wub: Gratulerer med valp!

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Skrevet

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Skrevet

Tusen takk! Jeg er jo selvfølgelig heelt enig! :wub:

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Hehe.. Ja, men som SandyEyeCandy sier, så er det ikke uvanlig at de er veldig renslige allerede ved leveringstid.:) Utrolig deilig! Hun er faktisk helt motsatt! Løper aller helst inn i skogen for å gjøre fra seg. Kan jo ikke skitne til hagen heller! Så her er det ikke tryggheten som er det viktige. :)

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Ja, det tror jeg og. :wub: Nå har jeg hele sommeren til kun å bruke på hund, så det er utrolig deilig!

Hun er en liten tøffing hun her også. Driver å sparker etter hun har tissa. Tror hun synes at hun selv er ganske så kul. :D

Skrevet

Takk! :)

Jeg har drevet med dyremishandling.. :twisted:

Jeg kjøpte nemlig SELE til frøkna! :o:devil:

Hunden min bare kollapset! Også lå hun der.

Kuma lurer på hva slags idioter som putter hunden i tvangstrøyer??

post-1573-0-52257800-1305908278_thumb.jp

post-1573-0-17600100-1305908304_thumb.jp

For de spesielt interesserte, så er det mer om dette på bloggen.:)

Skrevet

Wow.. Shiba altså. En rase jeg alltid snur meg etter når jeg møter dem på gata, sammen med Akita... Flott, flott rase. Og ikke minst et utrolig søtt individ :wub:

Skrevet

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Wow.. Shiba altså. En rase jeg alltid snur meg etter når jeg møter dem på gata, sammen med Akita... Flott, flott rase. Og ikke minst et utrolig søtt individ :wub:

Tusen takk! :wub:

Jeg synes også shibaene er veldig pene, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg faktisk vanligvis foretrekker hunder uten såå mye pels. Og helst langbeinte.

Men jeg HATER når hunder fryser om vinteren. Jeg vil ha en hund som tåler mye aktivitet, men jeg har litt nulltoleranse for stress.:P

I tillegg så har de ulike urhundene har alltid fascinert meg, så da fant jeg ut at det var shibaen som passet best. Jeg har lenge hatt et veldig godt øye til shibaen, men det er mest pga at de har en personlighet som jeg har forelsket meg i.

Egentlig så skulle jeg faktisk ha ridgeback denne gangen. (Det var til og med klart hvilken kombinasjon jeg skulle ha i fra.) Meen det er en mulighet for at jeg kanskje blir alene med de to voffsene mine framover, og da orket jeg ikke å ha stor hund (uten bil) sammen med han jeg har fra før. Og jeg er utrolig glad for at jeg valgte slik som jeg gjorde. Lille frøkna lever opp til forventningene foreløpig ihvertfall.

Mine hunder vil alltid være verdens skjønneste uansett har jeg funnet ut! :wub:

Men jeg merker at alle andre synes hun er skikkelig søt! Bilene kjører saaaakte forbi oss mens de stirrer ned på lille tuppa, og ALLE skal hilse på!

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahahaha! Jeg elsker sånn tåpelig oppførsel!

Også må jeg skryte litt av tuppa! Her en dag snuste hun seg fram til meg på tur! Jeg gjemte meg bak et tre. Det var ca 70 meter tenker jeg. :D

Skrevet

Så nydelig liten frøken :wub:

Kjenner jeg blir skikkelig valpesyk når jeg ser slike bilder, og bare tenker på hvor herlig valpetiden med Birk var. Han var også renslig fra dag 1 (bortsett i fra litt happyskvetting når vi fikk besøk). Skremte meg skikkelig noen ganger når han bare raste fra meg og inn i skogen, men han skulle jo bare på do :lol:

Mange vi hilser på når vi er ute blant folk tror faktisk at Birk (6år) og Kiri (5 år) er valper,og unger tror gjerne at jeg går på tur med rever, så oppmerksomhet rundt hunden må du bare vende deg til :D

Skrevet

Tusen takk! :wub:

Ja, det her er jo utrolig enkelt! Første hunden ble ikke renslig før han var et halvt år. Da måtte jeg lenge opp om natta og ut med han.. Det var et par år da jeg var helt sikker på at jeg ALDRI skulle få meg valp igjen.. Jeg fikk han i November, så det ble en veldig lang vinter det året..

Denne gangen er jo alt veldig planlagt. Jeg får jo hun til sommeren med 3 måneders fri. Jeg trodde at alle valper var slitsomme. Så feil kan man ta! :D

Til morgen i dag regnet det. Hver morgen når samboer skal på jobb, tar han med Kuma ut for å tisse før han drar. I dag nektet lille frøken Iiip å tisse. Så da ble hun bare tatt med inn til meg igjen. Regn var ikke populært! Jeg sov et par timer til og gikk morgentur med hun og Boris. Vi har fast morgentur, som er en løkke rundt huset(ca 10 min.). Hun går alltid løs. Det er skog imellom denne løkken og huset vårt. I dag forsvant Kuma inn i skogen halveis på turen. Jeg og Boris bare fortsatte vår vanlige runde, og da vi var et par sekunder unna å se inngangsdøra, så hørte vi et lite "uuuuuuuuu!" Da satt frøkna på trappa under taket og venta, og syntes at vi hadde brukt litt for lang tid.

  • Like 1
Skrevet

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahaha - de er så snåle! Vesla her vil så klart helst gå naken, men siden hun har lett for å bli borte for oss ("jammen, atte, det var jo FOLK der! Hilse, jo!") må hun bare finne seg i å gå med klær. Som da blir sele og ikke halsbånd, siden hun er så heldig å få gå i fleksi... Og da er det surtryne så snart selen kommer frem i gangen gitt. Skulle tro den gjorde vondt? ... Men så snart vi er ute er alt glemt og halen strutter stolt igjen. Særeste lille fjomp. :wub:

Skrevet

Har ikke sett denne tråden før, men for en liten skjønning. :wub: Shibaer er flotte altså!

Taakk! :)

Det er litt synd, for jeg ser de første bildene jeg la ut har blitt borte. Og det går ikke å redigere innleggene nå, så da får det bare være litt bildetomt i begynnelsen. Alle bildene som har vært her inne ligger på bloggen, så de er ikke så altfor vanskelig å finne uansett.

Vi har tatt litt bilder i dag! I morgen skal hun ta 12-ukers vaksina hos veterinæren, så da får vi veid hun igjen også. Tida går så fort!

Kuma og Boris 2

Kuma og Boris

Kuma

Kontakttrening

Kontakt

Samme greiene!

Alle tre

I går hadde vi sosialiseringstrening på valpekurset. Så Kuma og jeg var en tur i Tønsberg. Da fikk jeg verdens beste kompliment av en liten gutt. Han sa det så ut som at hunden min var skikkelig glad i meg. :wub: Jeg har trent så utrolig mye kontakt med snuppa, så jeg blir jo glad når det synes. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...