Gå til innhold
Hundesonen.no

Spesialtrent superhund deltok i angrepet på bin Laden


Anette

Recommended Posts

Facepalm*

Gir meg over hva folk får seg til å skrive, VG har ikke mye kredabilitet i mine øyne. Uansett, kredd til USA for å finne enda en måte å sløse bort penger nå i den økonomiske krisen=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tenner av titan da gitt. Kan sikkert gnage seg gjennom bunkere også. Jeg mener; det er jo en spesialtrent superhund! Fra Krypton helt sikkert! Kennelnavn er nok Kal-El. Det eneste jeg ikke skjønner er dette med skuddsikker vest? Superhunder tar da ikke skade av å bli skutt på! Jeg ser heller for meg at han hopper frem og snapper kulen med titantennen sine, kaster den elegant opp i luften og smasher den tilbake med halen, som sikkert er av nanopartikler, og dreper han som fyrte den av i utgangspunktet.

Det er jo en spesialtrenet superhund vi snakker om her. Kan flys med helikopter og greier... og finne folk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tenner av titan da gitt. Kan sikkert gnage seg gjennom bunkere også. Jeg mener; det er jo en spesialtrent superhund! Fra Krypton helt sikkert! Kennelnavn er nok Kal-El. Det eneste jeg ikke skjønner er dette med skuddsikker vest? Superhunder tar da ikke skade av å bli skutt på! Jeg ser heller for meg at han hopper frem og snapper kulen med titantennen sine, kaster den elegant opp i luften og smasher den tilbake med halen, som sikkert er av nanopartikler, og dreper han som fyrte den av i utgangspunktet.

Det er jo en spesialtrenet superhund vi snakker om her. Kan flys med helikopter og greier... og finne folk!

:lol: :lol: Dagens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen uvitende og nedlatende kommentarer dere kommer med. Det er for det første ikke å kaste bort penger å ha spesialtrente hunder - de er billige i drift, og de gjør en jobb ikke mennesker kan, og er som regel er bedre enn teknologien. Det er ikke latterlig at de får samme beskyttelsesutstyr som menneskene, det er faktisk udelt positivt det, i og med at det tar tid og ressurser å trene opp en sånn hund, og de er faktisk litt verdt når de er ferdig utdannet - og selv spesialtrente hunder dør av å bli skutt, ja. Tipper dere hadde pepet og sutra om det kom en reportasje om at en tjenestehund var skutt på vakt jeg, med en masse barnslige kommentarer som at "en hunds liv er like mye verdt som et menneskes" osv.. At de får titan istedetfor amalgam er neppe først og fremst fordi de skal bite seg gjennom bunkere, men fordi at det er mindre bieffekter av titan enn amalgam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow... jeg *må* slutte med ironi på nettet... for uten unntak er det noen som leser det, skjønner det ikke, tar det personlig og blir dødelig fornærmet.

Det er ikke bikkja jeg harselerer med da! Det er avisen og begrepet "Spesialtrent superhund!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow... jeg *må* slutte med ironi på nettet... for uten unntak er det noen som leser det, skjønner det ikke, tar det personlig og blir dødelig fornærmet.

Det er ikke bikkja jeg harselerer med da! Det er avisen og begrepet "Spesialtrent superhund!"

Jeg forsto ironien jeg, jeg skjønte bare ikke poenget med den. Det må da være fint at avisene skriver noe som handler om hund, og som ikke samtidig handler om bitt, aggresjon og bæsj, liksom. Når hunder stort sett blir fremstilt som noe unødvendig tull som burde forbys, så er det bare positivt at det kommer artikler om at de er nyttige og kan gjøre en jobb - selv om det er i tabloidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg er ikke enig. Useriøst tull er ikke bedre enn ingenting. En seriøs artikkel om bikkja hadde vært bra, men dette får bare folk til å sukke over amerikanere og deres hang etter alt som er "supert". For de av oss som driver med hund, uansett på hvilket nivå, ser at det som beskrives er en helt vanlig hund trenet til å utføre oppgaver. Oppgaver som til forveksling er ikke ulikt en ganske vanlig redningshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg er ikke enig. Useriøst tull er ikke bedre enn ingenting. En seriøs artikkel om bikkja hadde vært bra, men dette får bare folk til å sukke over amerikanere og deres hang etter alt som er "supert". For de av oss som driver med hund, uansett på hvilket nivå, ser at det som beskrives er en helt vanlig hund trenet til å utføre oppgaver. Oppgaver som til forveksling er ikke ulikt en ganske vanlig redningshund.

En seriøs artikkel hadde ikke interessert noen andre enn oss hundegeekene, og knapt nok det. Jeg kan ikke på noen som helst måte se at det skader med en sånn tabloidartikkel midt opp i den passe ensidige fremstillingen av hunder som dyr som bare bråker, driter og biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg er ikke enig. Useriøst tull er ikke bedre enn ingenting. En seriøs artikkel om bikkja hadde vært bra, men dette får bare folk til å sukke over amerikanere og deres hang etter alt som er "supert". For de av oss som driver med hund, uansett på hvilket nivå, ser at det som beskrives er en helt vanlig hund trenet til å utføre oppgaver. Oppgaver som til forveksling er ikke ulikt en ganske vanlig redningshund.

Jeg ser ikke hva som var så himla useriøst med den artikkelen? At de bruker uttrykket "superhund" er vel ikke spesielt useriøst eller? Jeg synes artikkelen var bra jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer 2ne og Siri. Det er vel en av de bedre artiklene som har vært om hund i det siste, der den gjør noe fornuftig. Ellers er det jo bare artikler om at de biter, at hundeeiere er noe dritt og slikt.

At dette er vanlige hunder som er til forveksling lik normale redningshunder er jeg dog ikke helt enig i. De har nok større krav til både hund og fører for disse oppdragene, enn å tusle rundt i den norske fjellheim for å leite etter unger som har gått seg bort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dette er vanlige hunder som er til forveksling lik normale redningshunder er jeg dog ikke helt enig i. De har nok større krav til både hund og fører for disse oppdragene, enn å tusle rundt i den norske fjellheim for å leite etter unger som har gått seg bort...

Det er kanskje den verste nedvurdering av redningshund/ fører jeg har hørt noen sinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg selv å være blond og uvitende og likevel komme med min mening om saken:

Er det generelt slik at hunder (deriblant lavinehunder) har sterk nok psyke til å hoppe i fallskjerm - og så jobbe etterpå? Jeg ble i alle fall kraftig imponert av disse superhundene, flåsete journalist eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje den verste nedvurdering av redningshund/ fører jeg har hørt noen sinne.

Med tanke på kvaliteten på enkelte av de godkjente ekvipasjene her til lands, så tviler jeg på at de hadde klart disse oppdragene som hundene i nevnte artikkel. Da kan vi snakke om å overdrive sin egen vurdering og kapasitet...

Jeg er fult klar over at redningshunder redder liv og alt det der, men de er nok ikke helt sammenliknbar med spesialtrente hunder til skarpe oppdrag. Da bør noen starte å skjønne at det ikke bare er å tusle en tur i fjellheimen i Afghanistan de holder på med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg selv å være blond og uvitende og likevel komme med min mening om saken:

Er det generelt slik at hunder (deriblant lavinehunder) har sterk nok psyke til å hoppe i fallskjerm - og så jobbe etterpå? Jeg ble i alle fall kraftig imponert av disse superhundene, flåsete journalist eller ei.

Nå er vel ikke hunder generelt hverken fallskjermhoppere eller lavinehunder... så svaret må vel bli 'nei'. Men kravet til f.eks en lavinehund er ikke småtteri, og enda tøffere er ruinehunder som skal kunne jobbe under nesten tilsvarende forhold med unntak av at noen skyter på den (men akkurat det har den neppe noe forhold til). Greia er at det er ikke noe mer 'supert' over disse hundene enn andre "working dogs". Det gjelder kun å finne riktig hund til riktig jobb. Skikkelig feil blir det riktig nok ikke før man tillegger hundene menneskelige følelser og antar at en hund som tåler fallskjerm er modigere og tøffere enn for eksempel en bombehund. Personlig tar jeg fallskjerm fremfor bomber når som helst. Og det går sikkert mange like psykisk sterke hunder rundt om kring men de blir bare ikke 'oppdaget', for de færreste driver egentlig med den slags men vil bare ha en helt vanlig hund. Hundene velger ikke jobbene sine selv, det er vi som velger hund til jobben.

Men altså, hele mitt poeng var å dra noen billige komipoeng på en flåsete måte om en ganske så 'amerikansk' artikkel om en hund fordi jeg er en ganske flåsete og uhøytidelig person. Alle er hjertelig velkommen til å synes den er så super som bare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde inntrykk på meg å se det bildet hvor hund og fører hopper ut fra flyet. Fy søren, for en hund! Men jeg lurer på en ting, det ser jo ut som den hopper i "frie luften" uten å være koblet til fører, har den egen fallskjerm eller tar fører tak i den i luften og fester den til seg?

Å sammenligne redningshunder og spesialtrente forsvarshunder er vel omtrent det samme som å sammenligne redningshundførere med spesialtrente soldater...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde inntrykk på meg å se det bildet hvor hund og fører hopper ut fra flyet. Fy søren, for en hund! Men jeg lurer på en ting, det ser jo ut som den hopper i "frie luften" uten å være koblet til fører, har den egen fallskjerm eller tar fører tak i den i luften og fester den til seg?

Begge (hund + fører) har på seg redningsvest - hvis du ser nøyere etter ser du at de hopper fra et helikopter og ut i vannet - du ser bølgene som helikopteret lager ganske godt under føttene på soldaten. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det gjorde inntrykk på meg å se det bildet hvor hund og fører hopper ut fra flyet. Fy søren, for en hund! Men jeg lurer på en ting, det ser jo ut som den hopper i "frie luften" uten å være koblet til fører, har den egen fallskjerm eller tar fører tak i den i luften og fester den til seg?

Ville tro det hoppet ble til en svømmetur for både fører og hund. Og det kan være lavt nok over sjøen til at vi bare ser redningsvesten på hunden i hvertfall ser det san ut for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sammenligne redningshunder og spesialtrente forsvarshunder er vel omtrent det samme som å sammenligne redningshundførere med spesialtrente soldater...

Bare hvis du tillegger hunder menneskelige egenskaper. Mennesker velger som sagt jobbene sine selv. Jeg kjenner forresten en 'spesialsoldat' som også er redningshundefører. Tror hun ville blitt rimelig fornærmet om du kalte hunden hennes for "bare en redningshund" ;)

(Hadde det ikke brutt mot alle prinsipper for god folkeskikk skulle jeg postet et dritstilig bilde av henne og hunden på vei ned, i vinsj riktignok, fra et helikopter.)

En hund vet ikke om den gjør en 'tøff' jobb eller en 'vanlig' jobb. Har den psyken så gjør den jobben den er trenet for. Og en 'fallskjermhund' kan suge som lavinehund (og omvendt, bortsett fra at lavinehunder må tåle f.eks helikopter de også), men å snuse rundt i rasfarlig område for å redde liv er ikke mindre 'tøft' enn å snuse frem Bin Laden sett fra hundens ståsted.

Nå sier jeg ikke at alle hunder passer for alt, bare at de ikke har samme forhold til f.eks fare som vi har. Det er jo ikke å betrakte som modig om en hund jager sau med en mengde skyteglade bønder rundt om kring selv om det unektelig er ganske farlig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge (hund + fører) har på seg redningsvest - hvis du ser nøyere etter ser du at de hopper fra et helikopter og ut i vannet - du ser bølgene som helikopteret lager ganske godt under føttene på soldaten. ;)

Ville tro det hoppet ble til en svømmetur for både fører og hund. Og det kan være lavt nok over sjøen til at vi bare ser redningsvesten på hunden i hvertfall ser det san ut for meg.

Å, ja, nå ser jeg også at det er vann. Ved første øyekast var det skyer for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...