Gå til innhold
Hundesonen.no

Redningsvest til hund.


Recommended Posts

Jeg planlegger å kjøpe redningsvest til bajasen, da vi er mye på sjøen om sommeren.

Men jeg har rett og slett ikke peiling på hva som er best. Er det noen forskjell i modellene? Hvordan er det for hunden å ha på? Funker de hvis bikkja havner i vannet, altså er det fortsatt mulig for den å svømme?

Jeg må innrømme at jeg aldri tidligere har brukt redningsvest på hund i båt før, da jeg igrunn ikke har tenkt så mye på båtulykke.. :icon_redface:

Men med bajasBobby melder behovet seg. Ikke fordi han ikke svømmer, men fordi han elsker det. Vist seg å være vanskelig å holde han i båten :icon_confused: .

Om det så er fordi vannet er fristende eller en svane/måke/and dom bare jages. Er da enda gøyere å "jakte" i vannet må vite :innocent: .

Hadde satt veldig pris på å høre andres evt. erfaringer, eller tips om redningsvest som er super. Tenker da spesielt på hvis han skulle hoppe over rekka litt unna land, har sett redningsvester med håndtak som skal gjøre det lettere å få 35 kg våt hund opp i båten igjen.. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vester herfra, den orange (gå inn på flytevester og scroll ned).

Ser de har fått en ny og "fancy" versjon nå og den ser faktisk bedre ut i forhold til flyteevne og konstruksjon. 322,- var heller ingen upris synes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også den fra Clas Ohlsson. Hatt den i mange år og den er like hel. Men den så mer fancy ut den i øverste linken da. Men så lenge den jeg har holder hunden flytende så gjør den jo nytten da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste flytevestene har håndtak!

Jeg har en fra baltic kjøpt for 170 kr på chlas olson. Er veldig fornøyd med den, de har akkurat den samme på dyrebutikken her, men til 300 kr...

Den har jeg også, funker fint til vårt bruk (nå er vi sjelden på båtturer). Men syns de remmene under magen er smale, og kanskje virker ubehagelig for hunden hvis den skal være lenge i vannet av gangen.

Her er 5 forslag, tre av dem har mageplate:

aquarius flytevest

baltic proff flytevest

doggman flytevest

pet saver flytevest

crew saver flytevest

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nokon her som har erfaring med flytevest for STOR hund (type berner sennen-storleik)? Ser jo at vestane finst i XL, for 50 til 70 kg, men funkar det verkeleg? Og er det eigentleg vits i? Når vi er ute i båt, er han på eit lukka akterdekk, utan moglegheit for å ramle ut, så det vil evt vere i hamneområde at han ramlar uti. Vil han ikkje då halde seg sjølv flytande ved å svømme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt den orange vesten fra waterboy til en kaukasisk ovtcharka hannhund.

Den er nok ikke like bra som den bør være, men den gir betydelig flyteevne likevel, det så jeg da han svømte med den. Han er veldig ukomfortabel med vann, og jeg så at han lå høyere og stødigere i vannet med den på og uten å føle at han måtte padle panisk for å holde seg oppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurtta har jo også fått flytevest nå, har ikke peiling hvordan denne fungerer, men er det noen som har erfaring med denne?

http://www.hundsomhobby.no/index.php/Hurtta-Lifeguard-flytevest.html

De funker sikkert greit, men er garantert ikke verdt 4 ganger så mye som Baltic sin vest.

Er det nokon her som har erfaring med flytevest for STOR hund (type berner sennen-storleik)? Ser jo at vestane finst i XL, for 50 til 70 kg, men funkar det verkeleg? Og er det eigentleg vits i? Når vi er ute i båt, er han på eit lukka akterdekk, utan moglegheit for å ramle ut, så det vil evt vere i hamneområde at han ramlar uti. Vil han ikkje då halde seg sjølv flytande ved å svømme?

Hensikten med vest er primært å holde hunden flytende dersom den har panikk, er bevisstløs eller er utmattet.. Akkurat som for oss mennesker.

I tillegg er det gjerne håndtak på vesten slik at man lettere kan løfte hunden ombord igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg syns Baltic sine vester virker veldig solide, tror de har litt forskjellige modeller, men de er jo kjent for å ha i ordentlig kvalitet. Vi har Hurrta sine også, og jeg syns iallefall de passer godt på små hunder, men har ikke noe erfaring med de til store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...