Gå til innhold
Hundesonen.no

MP3 på lufteturen


pippin

Recommended Posts

Skrevet

Ofte ser jeg folk som går med MP3 spillern på full guffe når de lufter hundene sine. Senest igår så jeg ei lita jente på kanskje 12 år som var ute å luftet, med full musikk på ørene. Er dette forsvalig? Er man alene uti marka med hunden, så kanskje... Men jeg synes ikke det er særlig ansvarlig å gå slik egentlig. Hva hvis det plutselig oppstår noe som du ikke enser fordi du heller vil høre på Eminem osv.. Hunden står i veien for en syklist som kommer susende, det kommer en annen hund man ikke legger merke til osv..

Hva tenker dere?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg pleier aldri å ha musikk på øret mens jeg går med bikkja, men jeg ser virkelig ikke problemet med det heller. Hvorfor er det værre å ha det når du går med bikkja enn når du går uten? Du kan jo svinse i veien for en sykkelist da også? Hunden min går bare å snuser i grøfta uansett, og mellom meg og grøfta tviler jeg på noen sykler. Han er heller ikke noe problem i møte med andre hunder og det hadde vært et problem ser jeg på kroppsspråket hans om han ser noe. Så nei, jeg ser ikke problemet og syns dette er å blande seg litt vel mye borti andres hundehold og liv.

Når det er sakt er jeg selv litt for mye kontrollfreak til å ville gjøre det, og når jeg går tur går jeg tur sammen med hunden min, vi går ikke hver vår tur med et bånd i mellom :aww: Men hva andre gjør er deres sak.

Skrevet

Går jeg på tur med hundene har jeg ikke musikk på øret, men hvis jeg løper med hundene har jeg stort sett alltid litt treningsmusikk på øret. Ser ikke noe i veien med det, men jeg har jo også hundene i kort bånd slik at de ikke er på motsatt side av veien i forhold til meg i tilfelle vi skulle blokkere veien hvis jeg ikke hører at noen kommer syklende bak meg f.eks. Man blir jo mindre oppmerksom, men kan ikke si at jeg har møtt på noen musikkrelaterte problemer på løpeturene mine hittil.

Skrevet

Syntes ikke det er noe forskjellig fra når jeg går alene, altså man ser jo at det kommer f.eks. andre hunder forfra ihvertfall, og bakfra, tja da passerer vel ekvipasjen i forsvarlig avstand.

Har du en utagerende hund er jo saken annerledes, men da går man kanskje ikke med musikk i ørene.

Jeg har tilogmed reist med t-bane med musikk i øra, og hunden liggende på gulvet :)

Skrevet

Jeg for min del pleier å gå med musikk på øret, men bare på det ene, sånn at jeg faktisk får med meg om det skjer noe viktig rundt meg. Pluss så holder jeg alltid et halvt øye på hunden, og hun får jo med seg alt som er rundt uansett :ahappy: Og selvsagt går hunden alltid på innsiden av meg, sånn at hun ikke tryner en sykkelist...selv om det frister noen ganger med de som ikke eier noe respekt :innocent:

Skrevet

Jeg syns det er merkelig at man kan finne SÅ mye å pirke på i en hundeverden jeg. Er ikke det ene galt, så kan du banne på det andre er. Nei, jeg har ofte 6 stk i magebelte på tur med musikk på full guffe, jeg har da øyner fordi om jeg ikke nødvendigvis hører dem :icon_confused:

Skrevet

Jeg har nesten alltid musikk på øret når jeg er på vei til et sted alene - dvs når jeg går, tar buss/t-bane, i butikker, på Oslo s også videre, så jeg er vant til å høre på musikk og orientere meg samtidig. Man blir ikke blind med det samme man får musikk på øret, og jeg tilpasser selvfølgelig volumet etter omgivelsene jeg befinner meg i. Da ser jeg ikke problemet med å gå med musikk på øret når bikkja er med, heller. Tvert i mot er det veldig, veldig deilig på litt halvdårlige dager hvor jeg helst bare vil lukke verden litt ut og rusle avgårde i egne tanker. Hunden henger jo på uansett hun, i alle fall så lenge hun er i bånd.

Skrevet

Jeg går ofte med musikk på ørene og ser virkelig ikke hva som er uforsvalig med deg? Tenk, jeg har tilogmed en hund som blir sint på andre hannhunder i bånd, og han kan faktisk finne på å prøve å sloss litt med dem!

Huff nei jeg skulle kanskje ikke hatt hund :P

Saken er jo faktisk slik at jeg har øyne jeg ser med, jeg følger med på hunden min og kommer det hund/syklister/andre ting i nerheten så oppdager jeg det veldig fort, for Cosmo sier veldig pent i fra om det, han stopper opp og stirrer veldig.

Kan ikke si jeg er mer eller mindre oppmerksom om jeg går med musikk eller ikke, annet enn at vi går ofte lenger når jeg har musikk på (som igjen er positivt for hundens del.)

Skrevet

Nei det ser jeg da ingen problemer med...

Selv har jeg som regels musikk bare i det ene øret, men det er fordi jeg føler at jeg får litt mer kontroll på ting som skjer rundt meg. Jeg hører uansett bare på musikk hvis jeg går i skogen eller andre steder med lite "trafikk". Og så hører jeg bare på musikk på høsten/vinteren. Nå går jeg heller å hører på fuglene og alle de andre fine vår/sommer lydene :wub:

Skrevet

wow... :P Det var visst veeldig mange som gjorde slikt. Nei så lenge man har fokus på at man faktisk går med en hund i bånd så er det jo greit. Jeg har ikke noe imot at folk går slik, så lenge man tar hensyn til omgivelsene. Og er oppmerksom. Men alle er jo ikke det og går helt i sin egen verden. Bryr seg mer om musikken enn bikkja som svimser hit og dit.

Jeg føler jeg mister litt kontrollen når jeg går med musikk og samtidig har en hund jeg skal følge med på. Jeg liker vel å høre det som skjer rundt meg til alle tider regner jeg med. Folk får jo gjøre hva de vil :P Jeg bare måtte høre!

Skrevet
wow... :P Det var visst veeldig mange som gjorde slikt. Nei så lenge man har fokus på at man faktisk går med en hund i bånd så er det jo greit. Jeg har ikke noe imot at folk går slik, så lenge man tar hensyn til omgivelsene. Og er oppmerksom. Men alle er jo ikke det og går helt i sin egen verden. Bryr seg mer om musikken enn bikkja som svimser hit og dit.
Det er nok ikke musikkens feil, men kanskje deres måte å lufte hunden til vanlig :P
Skrevet

Nei, det gjør jeg aldri. Ikke etter at venninnen min gikk med musikk på ørene og ikke fikk med seg at det kom en annen hundeeier bak de med løs hund, og det endte med slosskamp. Jeg er kontrollfreak og vil høre og se hundene mine hele tiden og høre det i god tid dersom vi passerer mennesker eller andre hunder. Går jeg uten musikk kan jeg koble hundene i bånd når jeg hører mennesker, eller unngå å møte på andre hunder (spesielt når jeg går med alle tre, det er litt slitsomt å plutselig møte på en annen hundeflokk rett rundt en busk).

Nå går jeg nesten alltid i skogen da, men sykler jeg eller lufter hundene der det er veldig åpent, så kan jeg kanskje ha litt lav musikk på.

Skrevet

Jeg ser virkelig ikke problemet, enkelt og greit :) Så lenge man har kontroll på omgivelser, seg selv og hunden er det jo et fett om man har musikk på øret eller ikke.

Jeg hører sjelden på musikk på tur nå, men tidligere, når jeg bare hadde én hund, hadde jeg stort sett alltid musikk på øret. Orry liker seg godt i sin verden på tur, så da var det bare fint for meg å drømme meg bort i musikken mens vi gikk ;)

Skrevet

Nei, det gjør jeg aldri. Ikke etter at venninnen min gikk med musikk på ørene og ikke fikk med seg at det kom en annen hundeeier bak de med løs hund, og det endte med slosskamp. Jeg er kontrollfreak og vil høre og se hundene mine hele tiden og høre det i god tid dersom vi passerer mennesker eller andre hunder. Går jeg uten musikk kan jeg koble hundene i bånd når jeg hører mennesker, eller unngå å møte på andre hunder (spesielt når jeg går med alle tre, det er litt slitsomt å plutselig møte på en annen hundeflokk rett rundt en busk).

Helt enig :)

Fått nok overaskelser bakfra på tur at jeg ikke gjør det igjen :)

Har også etterhvert sluttet når jeg sykler etter et kræsj pga jeg og en anne hørte på musikk og ikke registrerte hverandre.

Elsker å høre på musikk men har sluttet på tur, liker å høre på verden istedenfor nå jeg :)

Skrevet

Jeg bruker aldri musikk utendørs selv. Kun hvis jeg maler huset eller klipper plen kan jeg ha det, men ikke når jeg går på veien. Jeg føler meg litt hemmet av å ikke høre ting rundt meg, om det er biler som kommer, sykelister etc. Hadde bare blitt mer stresset og sett meg bak hele tiden, og blitt mer skremt av ting som putselig kom forbi meg. Har ikke fortau her heller, så må passe meg for biler.

Så nei, ingen musikk på meg.

Skrevet

Er svaret avgitt? :whistle::lol:

Måtte bare erte litt :icon_redface:

Men jeg ser ikke på sykling som tur, og har dessverre bare følt kontroll over omgivelsene èn gang, og det var på en enorm strand på sørlandet :lol: Å gå tur blir liksom noe helt annet. Da tør jeg ikke rett og slett, selv om jeg har snille hunder :P (dog noe gærne?)

Skrevet

Hører ofte på¨musikk når jeg går tur :) dog har jeg som regel bare musikk på det ene øret for å høre om d skulle skje noe vist jeg er å går en plass me trafikk og andre folk å ting som fåregår...MEN bikkja merker jo som regel ting lenge før meg uansett om jeg hører musikk eller ikke så har ikke vært noe problem når jeg har hatt musikk på begge ørene :) Vi går ofte MYE lengere turer når jeg hører musikk for jeg kommer godt i siget å synes det er så deilig å ha go musikk på øret å ei gla bikkje ved min side :D

Skrevet

Går omtrent ikke utenfor huset uten mp3-spiller, jeg. Unntaket er når jeg skal ha hundene løse, da vil jeg ha litt ekstra oversikt. Men som regel er de jo i bånd når jeg går tur med dem alene, og da har jeg alltid musikk eller lydbok. Men jeg ser meg jo litt ekstra omkring for å passe på biler og folk som kommer bakfra og slikt.

Skrevet

Jeg går tur med musikk på ørene, men da er bikkja i bånd. Går han løs, så vil jeg gjerne høre om det er noe/noen rundtom. Man kan høre om man ikke ser om det er noen der. ;)

Skrevet

Jeg har nesten alltid musikk på øret når jeg er på vei til et sted alene - dvs når jeg går, tar buss/t-bane, i butikker, på Oslo s også videre, så jeg er vant til å høre på musikk og orientere meg samtidig. Man blir ikke blind med det samme man får musikk på øret, og jeg tilpasser selvfølgelig volumet etter omgivelsene jeg befinner meg i. Da ser jeg ikke problemet med å gå med musikk på øret når bikkja er med, heller. Tvert i mot er det veldig, veldig deilig på litt halvdårlige dager hvor jeg helst bare vil lukke verden litt ut og rusle avgårde i egne tanker. Hunden henger jo på uansett hun, i alle fall så lenge hun er i bånd.

Samme her, jeg klarer ikke å "ikke høre" hva som er bak/foran neste sving.. Om jeg løper/sykler (er i høy aktivitet) kan jeg ha lav musikk på, ev. bare den ene ørepluggen i.

*skjemmes litt av kontrollfreak tendensene sine*

Men så er jeg SUPER skvetten og kan finne på å hoppe i opp i lufta mens jeg hyler ev. gisper desperat etter luft mens tårene strømmer på pga av sjokket av å skvette så inn i hampen... Det har skjedd flere ganger, selv uten musikk på ørene, med sykelister som kommer durende i 100kmt og nesten kjører på hundene mine. Er det litt vind ute så hører man ikke noen som kommer syklende bak med mindre de har ringeklokke og BRUKER den :getlost:

EDIT: husker jeg ikke klarte å ha høy musikk på ørene som barn/tenåring heller da jeg syklet til/fra skolen f.eks. Jeg skvatt som et uvær da det kom trailere eller biler susende forbi helt plutselig uten noe forvarsel... Var vel omtrent da jeg fant ut at en øreplugg funker bra, eller så lavt volum at man alikevel klarer å høre biler som kommer bakfra :lol:

EDIT2: Og en ting til :P Senest idag var vi en tur i byen, og da vi skulle kjøre igjennom et lyskryss (med RØD MANN før fotgjengere) kom det susende en jente på kanskje 12-13 år med musikk på ørene rett over fotgjengerfeltet. Sambo måtte hive seg på bremsene, og jenta så ikke engang at hun holdte på å bli påkjørt! Ørene våre er en så stor del av sanse-mekanismen vår at jeg tror vi kanskje blir halvveis mongolide uten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...