Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

Tusen takk for alle kommentarer, folkens!

Kva er det med halsen til X'en?

Skit. Det er umulig å holde brystet hennes hvitt hele tiden. Særlig om hun blir fuktig i brystpelsen, samler det seg ekstra mye skit, og siden hun har en tendens til å sikle blir hun lett fuktig der. All vaskingen og slikkingen av valper gir også mer fukt i brysthårene, hun ligger i tissedammene deres, etc. Så det er slik hun ofte er om det går for lang tid mellom hvert bad. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar

Aha. Kunne nesten sjå ut som ho var barbert, men eg kunne ikkje heilt få det til å stemme at ein tek keisersnitt gjennom halsen... :icon_redface::lol:

LOL, nei, gastroskopikeisersnittet er ikke helt ferdigutviklet blant veterinærene enda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir kjapp og enkel oppdatering i dag, siden jeg har det litt travelt i dag - jeg skal forsøke å gjøre det godt igjen over helga.

Jeg sakser rett fra valpedagboka:

Nok en uke har gått, med plenty av utvikling å følge fra dag til dag. Bevegelsene er mer stødige, og de har oppdaget sine stemmer som de tester ut med ulike bjeff, knurring, den vanlige pipingen, og andre lyder. Noen ganger kommuniserer de, andre ganger sitter de på sin brede bak og bjeffer ut i lufta. De kan knurre på mamma'n og bjeffe til meg, og forsøker å gjøre seg kjent med vokabularet sitt, søtnosene. Det er også veldig morsomt å se hvordan de responderer på og oppdager meg i større grad - om jeg snakker, reagerer de ivrig og prøver å finne ut hvor jeg er. Det virker ikke som om de helt klarer å bestemme retning enda, men jeg merker i hvert fall at de bruker synet mer og i større grad fester blikket på deg. Det er innmari koselig å merke at jeg betyr noe for dem og at jeg har en verdi i deres liv, det varmer og rører en oppdretters hjerte, selvfølgelig - jeg er elsket! :D Og det til og med før jeg har begynt å bestikke dem med grøt og annen mat, hehehe.

Jeg begynner også å merke at de får tenner - først var gummene litt ruglete, og nå kan en se antydningen til tenner. De har virket noe urolige de siste dagene, så det er nok tennenes frammarsj som gjør litt vondt. Da passer det nok bra at de skal få teste mat i helga, så kan vi få skånet X'en også.

Men den største oppdagelsen for valpene denne uka er nok at de har fått se at verden er litt større! På mandag begynte jeg å ha de i stua på dagtid. Primært fordi det da var veldig varmt på hunderommet og jeg fikk ikke luftet nok til at det gjorde noe med temperaturen. Valpene viste tydelig at de var mistilpass, med pesing og urolighet. Sola står rett på hunderommet, så det ble litt for mye av det gode. I etasjen under er det noe kjøligere, og lettere å sirkulere lufta, så da fikk de bli med ned. Jeg har satt opp ei diger barnegrind som de er inni, så får X'en gå inn og ut etter behov. Bare de blir litt mer stødige på beina, skal de nok få boltre seg i hele førsteetasjen. På tide å skaffe trappegrinder, så de ikke forsøker seg på noen stunt! Det er ikke lenge før de kommer seg ut av valpekassa heller, men nå skal rundpinnene bort, så de ikke kan bruke de som "trappetrinn". Jeg lar de være i valpekassa på natta lengst mulig, slik at X'en kan gå inn og ut til dem etter behov, uten å være avhengig av meg som åpner.

Ellers er de enda søtere og enda godere, og det er spennende å bli kjent med dem. Jeg virkelig nyter disse tre, det har vært en perfekt trio å starte med for "førstegangsfødende" som X'en og meg.

Vektene økter jevnt og trutt, Ersti er som vanlig hakket større enn gutta, og har bikket tre kilo. Lille Ringgi som var så puslete og tilnærmet død da han ble plukket ut har virkelig dratt fra Burgdorf. Men de er livssterke og full av livsvilje alle tre, nok av melk hos X'en, men ingen antydning til melkespreng eller jurbetennelse hos henne - jeg var litt bekymret for om det kunne oppstå siden de var så få. Alt har egentlig gått veldig bra, og X'en gjør en flott jobb - jeg kan ikke huske sist jeg så bæsj i valpekassa.

Bildene i dag er ikke av optimal kvalitet, da batteriet på speilrefleksen gikk tom, og jeg måtte bruke kompaktkameraet. Det blir to montasjer i dag, for disse heldige valpene har fått to pakker denne uka! Mandag fikk de pakke av ei venninne, med hver sin bamse, et godt tyggebein til X'en, og diverse småsnacks valpene skal få prøve seg på bare tennene kommer helt ut. Og i går kom det en meget uventet pakkelapp i postkassa, så jeg måtte jo nysgjerrig som bare det løpe på postkontoret, og der ventet det en herlig kenguru med koala fra noen som skal få en av gutta om de utvikler seg som ønsket - tusen takk, veldig koselig gjort av dere!

Jeg har mer bilder og film som er tatt i løpet av uka, men jeg får gjester hvert øyeblikk, som blir hele helga, så dere får vente til mandag med øyeblikksbildene.

Jeg forsøkte å ta gruppebilde også i dag, men det var någet vanskelig alene, og i hvert fall med X'en hengende over skuldra for å seeee hva jeg gjorde - da ville jo bare valpene til henne. Nye forsøk i helga - med hjelp og uten X'en :lol:

De er jo tre uker i dag, så nye montasjer er på sin plass:

3ukersmontasje01.jpg

3ukersmontasje02.jpg

Ellers øker vektene flott - Ersti og Ringgi har økt med 1.06 og 1.01 kilo siden sist, mens Burgdorg "bare" har økt med 900 gram. Snart må jeg ha vekt som tåler større vekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herremoses, jeg fikk plutselig lyst på en Berner! Og jeg som er småhundmenneske! :lol:

Tips mot stekende sol og høy varme på hunderommet; skaff markise utenfor vinduet det gjelder. Blokkerer man solstrålene før de når vindusglasset, så hjelper det drastisk på varmen i rommet. Så anskaffelse av markise er absolutt noe å tenke på, særlig om hunderommet skal brukes til flere kull i fremtiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herremoses, jeg fikk plutselig lyst på en Berner! Og jeg som er småhundmenneske! :lol:

Tips mot stekende sol og høy varme på hunderommet; skaff markise utenfor vinduet det gjelder. Blokkerer man solstrålene før de når vindusglasset, så hjelper det drastisk på varmen i rommet. Så anskaffelse av markise er absolutt noe å tenke på, særlig om hunderommet skal brukes til flere kull i fremtiden?

Takk for tips!

Jeg har nettopp flyttet hit så det er mye som ikke er på plass enda - men jeg hang for eksempel solskjermende duk i vinduet, som skal stenge strålene ute, og det hjalp bare et par grader. Jeg har med hell brukt det både over hundebur og foran bilvinduer før, men da har jeg jo heller ikke hatt buret/stått parkert rett i solsteken.

Jeg tenkte å få opp rullegardin eller noe sånt, men da jeg hadde tid til å lete fant jeg ikke i rett størrelse. Markiser er det litt regler for i borettslaget, så jeg har ikke orket å bale med det nå, eller ta meg råd til det. Men valpene har det fint der om natta, så problemet løste seg ved å ta de ned på dagen, nå er de store nok til å se mer av verden. :ahappy: Så får jeg finne på noe lurt før neste valpekull blir født, men det blir neppe før i 2013. Så jeg har god tid :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en film som ble tatt om lørdag, da de fikk servert sitt første grøtmåltid. Gutta syntes det var rågodt, og smattet ivrig avgårde - mens Ersti ikke hadde lyst på. Om hun var mett eller det ikke var godt skal være usagt.

De fikk et nytt grøtmåltid i går, og da ventet jeg et par timer etter sist pupp så de skulle være sultne - men fremdeles ikke særlig respons fra Ersti, så mulig hun ikke liker grøt.

I dag fikk de smake vom, og DET var godt, det! Det spiste de med stor appetitt, og likevel var de klar for en melketår da X'en gikk inn til dem for å vaske rene de røde snutene deres. En må jo ha dessert. De fikk nok i seg en 50-60 gram med vom hver, det er ikke et lite måltid det - men en slanker ikke småvalper.

Hittil har jeg gitt en og en mat, så jeg kan sjekke at de faktisk skjønner det med å spise fra skål, at de får i seg mat og knakk koden. Framover regner jeg med at jeg fôrer alle tre samtidig - det tar jo litt tid å gjøre det enkeltvis. Men jeg ser ikke noen grunn til å bruke "fellestrau" når de bare er tre - jeg fortsetter med de små skålene jeg har brukt hittil, så kan en kanskje minimere stampingen i maten og alt det klinet mest mulig. Vi prøver oss fram, valper er forskjellige, men disse har i hvert fall vært veldig flinke til å holde beina i ro og nesa i skåla.

En annen fordel ved å fôre en og en, er at jeg får god mulighet til å vende dem til pilling. Mens de står oppslukt i vomlykke, sørger jeg for å klå og klemme litt på dem, selvfølgelig rolig og naturlig. Som en vis instruktør (Gråtass) sa til meg en gang: "Hunder blir ikke redd for mat." Mat brukes altså for å gjøre nye ting mye enklere å tolerere og håndtere.

Misforstå meg rett, valpene har ikke vist redsler eller ubehag ved håndtering, men det kan ikke bli noe annet enn positive assosiasjoner om jeg piller på poter, klør, haler, rumpa, tissen, ballene (om de hadde vært der), flytter på beina for å se vinkler og skulderplassering, etc - mens de spiser verdens deiligste mat. Det å bli kost med får også positive assosiasjoner, for de hundene som ikke er så kosete. Men det er neppe noe problem med disse tre; når jeg setter meg blant dem, kommer de stabbende og klatrer opp i fanget mitt, og er så tillitsfulle, nysgjerrige, lekne og herlige (i dag har jeg sett Ersti leke med en leke for første gang - filleristet og "drepte" den en kort stund. Det er morsomt å se hvordan de stadig vekk gjør nye ting - her om dagen så jeg en av dem klø seg bak øret, fascinerende å tenke på hvor mye de gjør uten å bli lært det, og bare vet at de skal).

Under denne pillingen får jeg også sett bedre på eksteriøret deres. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg synes særlig fronter er vanskelig å bedømme enda, men jeg har nå fått en formening om hvordan de kan se ut bak, i hvert fall.

Tidligere i dag testet jeg forresten å få de til å stå mens de fikk spise skinkeost fra tube, for å teste det før fireukersfotoshooten, og det funket som gull - skinkeost er også godt! Så fikk de erfare å få flyttet på beina sine da også.

Utover uka tenker jeg at de skal få hilse på en liten og myk børste, de begynner å bli passe fluffy i pelsen til at en kan gre litt.

Siden vi snakker om mat i dag, kan jeg jo også nevne at nå har de blitt så flinke til å finne balansen på bakparten sin, og kan sitte på baken og strekke seg i været under X'en for å snike til seg en melkesup om hun ikke setter seg ned kjapt nok (hun foretrekker å amme sittende). Valpene blir store...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for koselige kommentarer!

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅH! Uutholdelig skjønne. Og så du da, du stråler jo som ei sol! :D

Disse tre er god medisin for meg!

dag27_06.jpg

Fra dagens måltid - vom med kefir på, det er snadder det!

dag27_05.jpg

dag27_04.jpg

Ersti legger hjerte, sjel og tryne i å få i seg maten!

dag27_03.jpg

Ringgi sover middag.

dag27_02.jpg

Ringgi og Ersti kamper med håndkle.

dag27_01.jpg

X'en leker med Ringgi.

red01.jpg

Alle gode ting er tre (bilde tatt i helga).

red04.jpg

Her tilbringer valpene tiden om natta nå, og på dagtid når jeg ikke kan ha de i stua.

Og veggene er i ferd med å bli pusset opp, jeg har ingen spesiell polkagrisfetish i interiørstilen min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, tusen takk for herlige kommentarer, oppdretterhjertet svulmer!

267293_10150716333615136_865370135_19772072_7763573_n.jpg

Burgdorf fire uker gammel, forsøk på de første oppstillingsbildene. De var nok litt trøtte og tunge i kroppene sine, men kjære vene, de er fire uker gamle. Burgdorf var nok den som det var vanskeligst å få kontroll på beina på. Han har et veldig tiltalende hode, og er så veldig fotogen. Han er veldig behagelig - gjør ikke mye ut av seg, sover og koser. Han er fremdeles den som er litt rotete og stedvill - men jeg er bevisst på å ikke hjelpe ham for mye, han må prøve og finne ut selv, bli flinkere der. For eksempel er han den siste som finner døra i grinda når de slippes ut på morgenen, han kan sitte litt ved den andre siden og pistre, før han innser hvor han skal. Han blir gjerne med på "slåssing" med søsknene, men virker ikke som om han er den som tar oftest initiativ, han er bare lugn og trøtt. Men han er også den som først bevegde seg i ytterkantene av etasjen de nå boltrer seg i. Om det er fordi han mistet stedssansen eller om han er mer utforskende, kan en jo lure på :lol:

Han veier nå 3.750 kilo, cirka.

250383_10150716333875136_865370135_19772078_4107828_n.jpg

Ersti fire uker gammel - og jeg er godt fornøyd med hvordan hun står, med tanke på hvor tung hun er i rumpa si. Hun er den som går dårligst på gulvet, sklir og har litt bly bak, men jeg tror det er en god hund bak klumpebevegelser og kløningen. For ikke å snakke om at hun har et helt herlig vesen - har blitt veldig oppmerksom på meg, kommer logrende når jeg roper, kommer for å få kos, utforsker stua, er uredd når ting skjer (langkost som faller ned? No biggie!), biter og herjer, kødder med mora, og leker med både andre og med ting.

Hun veier nå 4.270 kilo, cirka.

282778_10150716334135136_865370135_19772085_1309286_n.jpg

Ringgi fire uker gammel - og etter min mening den som står best på beina sine nå, den som er best vinklet, og det virker som om han har litt mer beinstamme enn broren. Han har hakket lengre bein enn broren, og har veldig til fart på beina sine - han "løper" rundt, "hopper" og er i farta. Han spiser også mest, men med all den aktiviteten må han jo bli sulten :lol: Han og Ersti har mye moro sammen, er per i dag litt mer aktive og lekne enn sin Ferdinandbror. Og disse to ble mer eller mindre definert som døde da veterinær dro de ut under keisersnittet.

Han veier nå cirka 4 kilo blank.

185377_10150716333335136_865370135_19772064_6703340_n.jpg

Forsøk på gruppebilde, men de var rimelig trøtte og lei nå. Fra venstre til høyre Ersti, Burgdorf og Ringgi.

Tusen takk til Jeanette for hjelp med å få tatt bilder!

Det føles litt rart å oppdatere med søte valpebilder og koseprat, men valpene er i høyeste grad her og trenger stell og oppmerksomhet, og dagene må gå videre. En skulle vel nesten kalt de noe sånt som Freedom Fighter og Forgive and Forget... Men jeg tror jeg beholder opprinnelig tenkte navn.

For øvrig kan jeg avsløre at om jeg hadde fått en veldig, veldig, veldig overtegnet valp, skulle den fått lov til å hete Freak of Nature eller Freaky Like Me :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...