Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 791
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Her er en film som ble tatt om lørdag, da de fikk servert sitt første grøtmåltid. Gutta syntes det var rågodt, og smattet ivrig avgårde - mens Ersti ikke hadde lyst på. Om hun var mett eller det ikke var godt skal være usagt.

De fikk et nytt grøtmåltid i går, og da ventet jeg et par timer etter sist pupp så de skulle være sultne - men fremdeles ikke særlig respons fra Ersti, så mulig hun ikke liker grøt.

I dag fikk de smake vom, og DET var godt, det! Det spiste de med stor appetitt, og likevel var de klar for en melketår da X'en gikk inn til dem for å vaske rene de røde snutene deres. En må jo ha dessert. De fikk nok i seg en 50-60 gram med vom hver, det er ikke et lite måltid det - men en slanker ikke småvalper.

Hittil har jeg gitt en og en mat, så jeg kan sjekke at de faktisk skjønner det med å spise fra skål, at de får i seg mat og knakk koden. Framover regner jeg med at jeg fôrer alle tre samtidig - det tar jo litt tid å gjøre det enkeltvis. Men jeg ser ikke noen grunn til å bruke "fellestrau" når de bare er tre - jeg fortsetter med de små skålene jeg har brukt hittil, så kan en kanskje minimere stampingen i maten og alt det klinet mest mulig. Vi prøver oss fram, valper er forskjellige, men disse har i hvert fall vært veldig flinke til å holde beina i ro og nesa i skåla.

En annen fordel ved å fôre en og en, er at jeg får god mulighet til å vende dem til pilling. Mens de står oppslukt i vomlykke, sørger jeg for å klå og klemme litt på dem, selvfølgelig rolig og naturlig. Som en vis instruktør (Gråtass) sa til meg en gang: "Hunder blir ikke redd for mat." Mat brukes altså for å gjøre nye ting mye enklere å tolerere og håndtere.

Misforstå meg rett, valpene har ikke vist redsler eller ubehag ved håndtering, men det kan ikke bli noe annet enn positive assosiasjoner om jeg piller på poter, klør, haler, rumpa, tissen, ballene (om de hadde vært der), flytter på beina for å se vinkler og skulderplassering, etc - mens de spiser verdens deiligste mat. Det å bli kost med får også positive assosiasjoner, for de hundene som ikke er så kosete. Men det er neppe noe problem med disse tre; når jeg setter meg blant dem, kommer de stabbende og klatrer opp i fanget mitt, og er så tillitsfulle, nysgjerrige, lekne og herlige (i dag har jeg sett Ersti leke med en leke for første gang - filleristet og "drepte" den en kort stund. Det er morsomt å se hvordan de stadig vekk gjør nye ting - her om dagen så jeg en av dem klø seg bak øret, fascinerende å tenke på hvor mye de gjør uten å bli lært det, og bare vet at de skal).

Under denne pillingen får jeg også sett bedre på eksteriøret deres. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg synes særlig fronter er vanskelig å bedømme enda, men jeg har nå fått en formening om hvordan de kan se ut bak, i hvert fall.

Tidligere i dag testet jeg forresten å få de til å stå mens de fikk spise skinkeost fra tube, for å teste det før fireukersfotoshooten, og det funket som gull - skinkeost er også godt! Så fikk de erfare å få flyttet på beina sine da også.

Utover uka tenker jeg at de skal få hilse på en liten og myk børste, de begynner å bli passe fluffy i pelsen til at en kan gre litt.

Siden vi snakker om mat i dag, kan jeg jo også nevne at nå har de blitt så flinke til å finne balansen på bakparten sin, og kan sitte på baken og strekke seg i været under X'en for å snike til seg en melkesup om hun ikke setter seg ned kjapt nok (hun foretrekker å amme sittende). Valpene blir store...

Skrevet

Tusen takk for koselige kommentarer!

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅH! Uutholdelig skjønne. Og så du da, du stråler jo som ei sol! :D

Disse tre er god medisin for meg!

dag27_06.jpg

Fra dagens måltid - vom med kefir på, det er snadder det!

dag27_05.jpg

dag27_04.jpg

Ersti legger hjerte, sjel og tryne i å få i seg maten!

dag27_03.jpg

Ringgi sover middag.

dag27_02.jpg

Ringgi og Ersti kamper med håndkle.

dag27_01.jpg

X'en leker med Ringgi.

red01.jpg

Alle gode ting er tre (bilde tatt i helga).

red04.jpg

Her tilbringer valpene tiden om natta nå, og på dagtid når jeg ikke kan ha de i stua.

Og veggene er i ferd med å bli pusset opp, jeg har ingen spesiell polkagrisfetish i interiørstilen min...

Skrevet

Så ufattelig vakre de er :wub: Gjør jo nesten vondt å se på dem så vakre, uskyldige og usannsynlig herlige som de er :blink::wub: :wub:

Skrevet

Igjen, tusen takk for herlige kommentarer, oppdretterhjertet svulmer!

267293_10150716333615136_865370135_19772072_7763573_n.jpg

Burgdorf fire uker gammel, forsøk på de første oppstillingsbildene. De var nok litt trøtte og tunge i kroppene sine, men kjære vene, de er fire uker gamle. Burgdorf var nok den som det var vanskeligst å få kontroll på beina på. Han har et veldig tiltalende hode, og er så veldig fotogen. Han er veldig behagelig - gjør ikke mye ut av seg, sover og koser. Han er fremdeles den som er litt rotete og stedvill - men jeg er bevisst på å ikke hjelpe ham for mye, han må prøve og finne ut selv, bli flinkere der. For eksempel er han den siste som finner døra i grinda når de slippes ut på morgenen, han kan sitte litt ved den andre siden og pistre, før han innser hvor han skal. Han blir gjerne med på "slåssing" med søsknene, men virker ikke som om han er den som tar oftest initiativ, han er bare lugn og trøtt. Men han er også den som først bevegde seg i ytterkantene av etasjen de nå boltrer seg i. Om det er fordi han mistet stedssansen eller om han er mer utforskende, kan en jo lure på :lol:

Han veier nå 3.750 kilo, cirka.

250383_10150716333875136_865370135_19772078_4107828_n.jpg

Ersti fire uker gammel - og jeg er godt fornøyd med hvordan hun står, med tanke på hvor tung hun er i rumpa si. Hun er den som går dårligst på gulvet, sklir og har litt bly bak, men jeg tror det er en god hund bak klumpebevegelser og kløningen. For ikke å snakke om at hun har et helt herlig vesen - har blitt veldig oppmerksom på meg, kommer logrende når jeg roper, kommer for å få kos, utforsker stua, er uredd når ting skjer (langkost som faller ned? No biggie!), biter og herjer, kødder med mora, og leker med både andre og med ting.

Hun veier nå 4.270 kilo, cirka.

282778_10150716334135136_865370135_19772085_1309286_n.jpg

Ringgi fire uker gammel - og etter min mening den som står best på beina sine nå, den som er best vinklet, og det virker som om han har litt mer beinstamme enn broren. Han har hakket lengre bein enn broren, og har veldig til fart på beina sine - han "løper" rundt, "hopper" og er i farta. Han spiser også mest, men med all den aktiviteten må han jo bli sulten :lol: Han og Ersti har mye moro sammen, er per i dag litt mer aktive og lekne enn sin Ferdinandbror. Og disse to ble mer eller mindre definert som døde da veterinær dro de ut under keisersnittet.

Han veier nå cirka 4 kilo blank.

185377_10150716333335136_865370135_19772064_6703340_n.jpg

Forsøk på gruppebilde, men de var rimelig trøtte og lei nå. Fra venstre til høyre Ersti, Burgdorf og Ringgi.

Tusen takk til Jeanette for hjelp med å få tatt bilder!

Det føles litt rart å oppdatere med søte valpebilder og koseprat, men valpene er i høyeste grad her og trenger stell og oppmerksomhet, og dagene må gå videre. En skulle vel nesten kalt de noe sånt som Freedom Fighter og Forgive and Forget... Men jeg tror jeg beholder opprinnelig tenkte navn.

For øvrig kan jeg avsløre at om jeg hadde fått en veldig, veldig, veldig overtegnet valp, skulle den fått lov til å hete Freak of Nature eller Freaky Like Me :whistle:

Skrevet

Vakre valpene :wub: Godt å se slike små lysglimt på en så tung dag. Jeg liker Ersti jeg da, hun ser virkelig ut til å ha glimt i øyet, og det liker jeg at hundene har!

Skrevet

Vakre valpene :wub: Godt å se slike små lysglimt på en så tung dag. Jeg liker Ersti jeg da, hun ser virkelig ut til å ha glimt i øyet, og det liker jeg at hundene har!

Ja, jeg tror hun kan bli en morsom hund, hun har masse tiltalende egenskaper og kvaliteter. Jeg tror hun kan bli ganske morsom å jobbe med for meg framover :ahappy:

Nydeleg! :wub: Ser jo ut som dei muskelbuntane... :lol:

Muskelbunter???

*titte på valkene Ersti har på nakken*

:lol:

Skrevet

Guuu så herlige! Jeg må si favoritten min faktisk er tispen! så herlig og skjønn og ser bra ut for mine utrente øyne :)

Guest Michellus
Skrevet

På en så tung dag som dette, så var det deilig å se bilder av feite, gode, nydelige bernervalper :wub: Ååå jeg vil kosemose :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...