Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund etter den forrige..


pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg satt å tenkte litt og har ofte tatt meg selv i å tenke på mitt andre hundehold.

Jeg kjenner jeg blir litt redd for at det nye hundeholdet ikke skal bli like bra som jeg hadde det med Tila. Det er jo skikkelig dumt å tenke slik, og tro at det aldri kommer til å bli like bra som med henne. Siden Tila var min første hund så gikk det jo overraskende bra og alt var bare perfekt, og jeg tenker innimellom at jeg ga fra me noe jeg aldri kommer til å få igjen.

Igjen så har jeg stor tro på at det nye hundeholdet blir bra og alt det der. Jeg tviler ikke på at det blir bra mtp at jeg får en valp jeg kan jobbe med. Men jeg er redd jeg kommer til å tenke mye på å få henne "lik" Tila osv, og at det kan ødelegge en del av eier-hund forhold. Men innerst inne vet jeg at det blir bra uansett! :D

Tenker dere noengang på slike ting etter at den hunden dere har hatt alle år går bort, og dere skal begynne med et nytt individ? Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Sikkert et litt rart spørsmål men det var noe som slo meg.. :P

Skrevet

Jepp, sånn har jeg tenkt mange ganger. Ingen av mine hunder har vært like. Ikke i det hele tatt. Den første var nok den som betydde aller mest for meg og som aldri gikk i bånd, heller ikke midt i Oslo sentrum, var med over alt og var reservemamma for eldstebarnet da hun var liten. Ingen kan måle seg med henne, men det betyr ikke at senere hunder ikke har vært elsket og gitt mye. De er bare ikke henne.

Skrevet
Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Skrevet

Ja, en ny hund er et nytt element i ens liv - og skal ikke være en gjentakelse av noe som har skjedd...

På samme måte som folk skaffer seg flere barn, kanskje? Er jo ikke sikkert at nr. 2 blir like grei, søt eller morsom som nr. 1, men man blir såklart like glad i den uansett.

Og om forholdet ikke blir akkurat likt det forrige? Neivel, da blir det litt annerledes, men kanskje likevel bedre?

Fordelen med en hund i forhold til et barn er jo såklart at det er relativt akseptert å bytte eller returnere den, da. :whistle:

Susanne

Skrevet

Nja, jeg har nok mer tenkt at det neste hundeholdet skal bli bedre, slik som Siri sier, for da har jeg lært mer og har enda flere tanker om hvordan jeg vil at hundeholdet mitt skal være. Men når den nye hunden er der, er det ikke fritt for at jeg sammenligner og spesielt i valpe -og unghundstiden tenker jeg på hvordan den forrige voksne hunden var og hvor mye det er disse valpene og unghundene våre skal lære før de blir veltipassede voksne.

Skrevet

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Skrevet

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Signeres!

Etter første hund har de fleste gjort noen feil som de ikke vil gjennomgå igjen med hund nummer to. Og er eet en annen rase så vil jeg jo ikke ha den lik min forrige hund og den kan umulig bli det. Jeg liker at hunder er forskjellig, det er noe av det som er mest spennende ved å drive med hund som hobby :)

Skrevet

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Hehe, joda, man blir jo kanskje mer hønemor med årene og etter som man lærer mer :P Det fine med å kunne lite er at man ikke vet hvor mye man ikke kan. Det er kanskje kunnskapens bakside? Men med erfaring får man trygghet (forhåpentligvis), så da jevner det seg nok ut. Det blir vel som man sier til førstegangseiere: slapp av og bruk sunn fornuft :)

Skrevet

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Akkurat slik tenker jeg også :) Rett og slett.

Skrevet

Ingen hunder er like, så hundeholdet fra ene hund til neste er "dømt" til å bli annerledes. Det trenger ikke bety at det er dårligere på noen måte. Det eneste det betyr er at du må bli kjent med din neste hund med åpent sinn på hundens premisser, og ikke tro at du kan følge samme "oppskrift" på den nye hunden som på den forrige. Dette er det som gjør det spennende å ha mang ehunder syns jeg. Man kan ikke behandle dem likt, men må "knekke koden" hos hver enkelt. :)

Skrevet

Har nå min andre hund og det har hittil vore et flott forhold i 4 år og planlegger å skaffe et nytt familie medlem neste år.:)

Man opplever stadig noe nytt for hver gang og omtrent hele tiden gjennom et hundehold! :) Elsker hundelivet! :D

Eg tar ting som det kommer uannsett, men man prøver jo så klart å gjøre det enda bedre enn med forrige hundehold og så videre.. ;)

Lykke til Pippin med neste deilige, herlige og skjønne 4 beint skapning :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...