Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund etter den forrige..


pippin

Recommended Posts

Jeg satt å tenkte litt og har ofte tatt meg selv i å tenke på mitt andre hundehold.

Jeg kjenner jeg blir litt redd for at det nye hundeholdet ikke skal bli like bra som jeg hadde det med Tila. Det er jo skikkelig dumt å tenke slik, og tro at det aldri kommer til å bli like bra som med henne. Siden Tila var min første hund så gikk det jo overraskende bra og alt var bare perfekt, og jeg tenker innimellom at jeg ga fra me noe jeg aldri kommer til å få igjen.

Igjen så har jeg stor tro på at det nye hundeholdet blir bra og alt det der. Jeg tviler ikke på at det blir bra mtp at jeg får en valp jeg kan jobbe med. Men jeg er redd jeg kommer til å tenke mye på å få henne "lik" Tila osv, og at det kan ødelegge en del av eier-hund forhold. Men innerst inne vet jeg at det blir bra uansett! :D

Tenker dere noengang på slike ting etter at den hunden dere har hatt alle år går bort, og dere skal begynne med et nytt individ? Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Sikkert et litt rart spørsmål men det var noe som slo meg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, sånn har jeg tenkt mange ganger. Ingen av mine hunder har vært like. Ikke i det hele tatt. Den første var nok den som betydde aller mest for meg og som aldri gikk i bånd, heller ikke midt i Oslo sentrum, var med over alt og var reservemamma for eldstebarnet da hun var liten. Ingen kan måle seg med henne, men det betyr ikke at senere hunder ikke har vært elsket og gitt mye. De er bare ikke henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en ny hund er et nytt element i ens liv - og skal ikke være en gjentakelse av noe som har skjedd...

På samme måte som folk skaffer seg flere barn, kanskje? Er jo ikke sikkert at nr. 2 blir like grei, søt eller morsom som nr. 1, men man blir såklart like glad i den uansett.

Og om forholdet ikke blir akkurat likt det forrige? Neivel, da blir det litt annerledes, men kanskje likevel bedre?

Fordelen med en hund i forhold til et barn er jo såklart at det er relativt akseptert å bytte eller returnere den, da. :whistle:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg har nok mer tenkt at det neste hundeholdet skal bli bedre, slik som Siri sier, for da har jeg lært mer og har enda flere tanker om hvordan jeg vil at hundeholdet mitt skal være. Men når den nye hunden er der, er det ikke fritt for at jeg sammenligner og spesielt i valpe -og unghundstiden tenker jeg på hvordan den forrige voksne hunden var og hvor mye det er disse valpene og unghundene våre skal lære før de blir veltipassede voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Signeres!

Etter første hund har de fleste gjort noen feil som de ikke vil gjennomgå igjen med hund nummer to. Og er eet en annen rase så vil jeg jo ikke ha den lik min forrige hund og den kan umulig bli det. Jeg liker at hunder er forskjellig, det er noe av det som er mest spennende ved å drive med hund som hobby :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Hehe, joda, man blir jo kanskje mer hønemor med årene og etter som man lærer mer :P Det fine med å kunne lite er at man ikke vet hvor mye man ikke kan. Det er kanskje kunnskapens bakside? Men med erfaring får man trygghet (forhåpentligvis), så da jevner det seg nok ut. Det blir vel som man sier til førstegangseiere: slapp av og bruk sunn fornuft :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er like, så hundeholdet fra ene hund til neste er "dømt" til å bli annerledes. Det trenger ikke bety at det er dårligere på noen måte. Det eneste det betyr er at du må bli kjent med din neste hund med åpent sinn på hundens premisser, og ikke tro at du kan følge samme "oppskrift" på den nye hunden som på den forrige. Dette er det som gjør det spennende å ha mang ehunder syns jeg. Man kan ikke behandle dem likt, men må "knekke koden" hos hver enkelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå min andre hund og det har hittil vore et flott forhold i 4 år og planlegger å skaffe et nytt familie medlem neste år.:)

Man opplever stadig noe nytt for hver gang og omtrent hele tiden gjennom et hundehold! :) Elsker hundelivet! :D

Eg tar ting som det kommer uannsett, men man prøver jo så klart å gjøre det enda bedre enn med forrige hundehold og så videre.. ;)

Lykke til Pippin med neste deilige, herlige og skjønne 4 beint skapning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...