Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund etter den forrige..


pippin

Recommended Posts

Jeg satt å tenkte litt og har ofte tatt meg selv i å tenke på mitt andre hundehold.

Jeg kjenner jeg blir litt redd for at det nye hundeholdet ikke skal bli like bra som jeg hadde det med Tila. Det er jo skikkelig dumt å tenke slik, og tro at det aldri kommer til å bli like bra som med henne. Siden Tila var min første hund så gikk det jo overraskende bra og alt var bare perfekt, og jeg tenker innimellom at jeg ga fra me noe jeg aldri kommer til å få igjen.

Igjen så har jeg stor tro på at det nye hundeholdet blir bra og alt det der. Jeg tviler ikke på at det blir bra mtp at jeg får en valp jeg kan jobbe med. Men jeg er redd jeg kommer til å tenke mye på å få henne "lik" Tila osv, og at det kan ødelegge en del av eier-hund forhold. Men innerst inne vet jeg at det blir bra uansett! :D

Tenker dere noengang på slike ting etter at den hunden dere har hatt alle år går bort, og dere skal begynne med et nytt individ? Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Sikkert et litt rart spørsmål men det var noe som slo meg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, sånn har jeg tenkt mange ganger. Ingen av mine hunder har vært like. Ikke i det hele tatt. Den første var nok den som betydde aller mest for meg og som aldri gikk i bånd, heller ikke midt i Oslo sentrum, var med over alt og var reservemamma for eldstebarnet da hun var liten. Ingen kan måle seg med henne, men det betyr ikke at senere hunder ikke har vært elsket og gitt mye. De er bare ikke henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en ny hund er et nytt element i ens liv - og skal ikke være en gjentakelse av noe som har skjedd...

På samme måte som folk skaffer seg flere barn, kanskje? Er jo ikke sikkert at nr. 2 blir like grei, søt eller morsom som nr. 1, men man blir såklart like glad i den uansett.

Og om forholdet ikke blir akkurat likt det forrige? Neivel, da blir det litt annerledes, men kanskje likevel bedre?

Fordelen med en hund i forhold til et barn er jo såklart at det er relativt akseptert å bytte eller returnere den, da. :whistle:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg har nok mer tenkt at det neste hundeholdet skal bli bedre, slik som Siri sier, for da har jeg lært mer og har enda flere tanker om hvordan jeg vil at hundeholdet mitt skal være. Men når den nye hunden er der, er det ikke fritt for at jeg sammenligner og spesielt i valpe -og unghundstiden tenker jeg på hvordan den forrige voksne hunden var og hvor mye det er disse valpene og unghundene våre skal lære før de blir veltipassede voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Signeres!

Etter første hund har de fleste gjort noen feil som de ikke vil gjennomgå igjen med hund nummer to. Og er eet en annen rase så vil jeg jo ikke ha den lik min forrige hund og den kan umulig bli det. Jeg liker at hunder er forskjellig, det er noe av det som er mest spennende ved å drive med hund som hobby :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Hehe, joda, man blir jo kanskje mer hønemor med årene og etter som man lærer mer :P Det fine med å kunne lite er at man ikke vet hvor mye man ikke kan. Det er kanskje kunnskapens bakside? Men med erfaring får man trygghet (forhåpentligvis), så da jevner det seg nok ut. Det blir vel som man sier til førstegangseiere: slapp av og bruk sunn fornuft :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er like, så hundeholdet fra ene hund til neste er "dømt" til å bli annerledes. Det trenger ikke bety at det er dårligere på noen måte. Det eneste det betyr er at du må bli kjent med din neste hund med åpent sinn på hundens premisser, og ikke tro at du kan følge samme "oppskrift" på den nye hunden som på den forrige. Dette er det som gjør det spennende å ha mang ehunder syns jeg. Man kan ikke behandle dem likt, men må "knekke koden" hos hver enkelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå min andre hund og det har hittil vore et flott forhold i 4 år og planlegger å skaffe et nytt familie medlem neste år.:)

Man opplever stadig noe nytt for hver gang og omtrent hele tiden gjennom et hundehold! :) Elsker hundelivet! :D

Eg tar ting som det kommer uannsett, men man prøver jo så klart å gjøre det enda bedre enn med forrige hundehold og så videre.. ;)

Lykke til Pippin med neste deilige, herlige og skjønne 4 beint skapning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...