Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund etter den forrige..


pippin

Recommended Posts

Jeg satt å tenkte litt og har ofte tatt meg selv i å tenke på mitt andre hundehold.

Jeg kjenner jeg blir litt redd for at det nye hundeholdet ikke skal bli like bra som jeg hadde det med Tila. Det er jo skikkelig dumt å tenke slik, og tro at det aldri kommer til å bli like bra som med henne. Siden Tila var min første hund så gikk det jo overraskende bra og alt var bare perfekt, og jeg tenker innimellom at jeg ga fra me noe jeg aldri kommer til å få igjen.

Igjen så har jeg stor tro på at det nye hundeholdet blir bra og alt det der. Jeg tviler ikke på at det blir bra mtp at jeg får en valp jeg kan jobbe med. Men jeg er redd jeg kommer til å tenke mye på å få henne "lik" Tila osv, og at det kan ødelegge en del av eier-hund forhold. Men innerst inne vet jeg at det blir bra uansett! :D

Tenker dere noengang på slike ting etter at den hunden dere har hatt alle år går bort, og dere skal begynne med et nytt individ? Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Sikkert et litt rart spørsmål men det var noe som slo meg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, sånn har jeg tenkt mange ganger. Ingen av mine hunder har vært like. Ikke i det hele tatt. Den første var nok den som betydde aller mest for meg og som aldri gikk i bånd, heller ikke midt i Oslo sentrum, var med over alt og var reservemamma for eldstebarnet da hun var liten. Ingen kan måle seg med henne, men det betyr ikke at senere hunder ikke har vært elsket og gitt mye. De er bare ikke henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere redde for at det nye hundeholdet ikke blir like bra som det forrige?

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en ny hund er et nytt element i ens liv - og skal ikke være en gjentakelse av noe som har skjedd...

På samme måte som folk skaffer seg flere barn, kanskje? Er jo ikke sikkert at nr. 2 blir like grei, søt eller morsom som nr. 1, men man blir såklart like glad i den uansett.

Og om forholdet ikke blir akkurat likt det forrige? Neivel, da blir det litt annerledes, men kanskje likevel bedre?

Fordelen med en hund i forhold til et barn er jo såklart at det er relativt akseptert å bytte eller returnere den, da. :whistle:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg har nok mer tenkt at det neste hundeholdet skal bli bedre, slik som Siri sier, for da har jeg lært mer og har enda flere tanker om hvordan jeg vil at hundeholdet mitt skal være. Men når den nye hunden er der, er det ikke fritt for at jeg sammenligner og spesielt i valpe -og unghundstiden tenker jeg på hvordan den forrige voksne hunden var og hvor mye det er disse valpene og unghundene våre skal lære før de blir veltipassede voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har alltid tenkt at DETTE hundeholdet skal bli enda bedre enn det forrige, jeg, basert på at jeg får stadig ny kunnskap og blir en bedre hundeeier som vet hva jeg skal se etter og forebygge :D.

Jeg har aldri dvelt ved gamle hunder, aldri tenkt at den nye skal erstatte den gamle - det er bare et liv som går framover og de som er borte kommer aldri tilbake liksom - men de har fått et eget rom i hjertet mitt.

Signeres!

Etter første hund har de fleste gjort noen feil som de ikke vil gjennomgå igjen med hund nummer to. Og er eet en annen rase så vil jeg jo ikke ha den lik min forrige hund og den kan umulig bli det. Jeg liker at hunder er forskjellig, det er noe av det som er mest spennende ved å drive med hund som hobby :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å bare tenke at det bare kan bli bedre! :) Har nesten ikke tenkt den tanken engang jeg fordi jeg bare bekymrer meg, og det før det i det hele tatt er planlagt en ny hund! Nei det blir ok like bra eller bedre. Samtidig så tenker jeg jo at når jeg vet mer og er mer erfaren osv, så tenker jeg på ENDA flere ting som kan gå galt.. :P Er liksom litt bedre når man IKKE vet hva hunden kan bli påvirket av.

Hehe, joda, man blir jo kanskje mer hønemor med årene og etter som man lærer mer :P Det fine med å kunne lite er at man ikke vet hvor mye man ikke kan. Det er kanskje kunnskapens bakside? Men med erfaring får man trygghet (forhåpentligvis), så da jevner det seg nok ut. Det blir vel som man sier til førstegangseiere: slapp av og bruk sunn fornuft :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er like, så hundeholdet fra ene hund til neste er "dømt" til å bli annerledes. Det trenger ikke bety at det er dårligere på noen måte. Det eneste det betyr er at du må bli kjent med din neste hund med åpent sinn på hundens premisser, og ikke tro at du kan følge samme "oppskrift" på den nye hunden som på den forrige. Dette er det som gjør det spennende å ha mang ehunder syns jeg. Man kan ikke behandle dem likt, men må "knekke koden" hos hver enkelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå min andre hund og det har hittil vore et flott forhold i 4 år og planlegger å skaffe et nytt familie medlem neste år.:)

Man opplever stadig noe nytt for hver gang og omtrent hele tiden gjennom et hundehold! :) Elsker hundelivet! :D

Eg tar ting som det kommer uannsett, men man prøver jo så klart å gjøre det enda bedre enn med forrige hundehold og så videre.. ;)

Lykke til Pippin med neste deilige, herlige og skjønne 4 beint skapning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...