Gå til innhold
Hundesonen.no

Reserve cert


MonicaT

Recommended Posts

Hei.

Jeg har skjønt at det er egen rosett for reserve cert, men er det virkelig nødvendig ??

Mulig jeg ikke helt skjønner vitsen med den, men meg om det :aww:

Hva mener du ? Er det en "fin" rosett og en du vil ha ( alle vil ha cert så klart, men vil du ha en fysisk rosett for denne plassen eller hadde det holdt med sløyfe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Nei:) Bare unødige utgifter for klubbene:( (men her går dog alt utenom BIS og prøvevinner-rosetter i søpla :) )

Da synes jeg du heller skulle gjøre som flere jeg vet om. Når hundene til de vinner rosetter som eieren ikke kommer til å ta vare på, så går de til sekretariatet og leverer tilbake rosetten, så kan heller arrangøren spare de kronene med å heller gi rosettene til den angitte plassering ved neste arrangement.

Og de virker heller ikke utakknemlige, er bare hyggelige og sier ærlig at de ikke trenger rosetten(e ) de har vunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg har skjønt at det er egen rosett for reserve cert, men er det virkelig nødvendig ??

Mulig jeg ikke helt skjønner vitsen med den, men meg om det :aww:

Hva mener du ? Er det en "fin" rosett og en du vil ha ( alle vil ha cert så klart, men vil du ha en fysisk rosett for denne plassen eller hadde det holdt med sløyfe)

På NKK i helgen kunne en kjøpe rosetten, men fikk den ikkje i ringen. Kun BIR/BIM som ble delt ut. Mulig det er sånn på vanlige utstillinger også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har rosett for reserve-CACIB, hvorfor skulle det ikke være rosett for reserve-certet også? Selv om begge bekrefter den sure plassen bak det gjeve, er det likevel i mange raser såpass stor konkurranse at det faktisk gøy å kunne vise at en var høyt oppe i kampen om heder og ære (i mine øyne er disse en del av hederen og æren på min rase - med vanligvis 40 påmeldte tisper skal i hvert fall ikke jeg klage over å bli tredje beste tispe med reserve-cert, for eksempel).

Jeg kjøper CK-rosetten, HP når vi hadde det, og jeg kommer selvfølgelig til å kjøpe reserve-certet også - jeg liker rosetter på veggen, jeg :lol:

Senest i går sa jeg til en bekjent at jeg nesten håper jeg får reserve-cert en dag, for det er en rosett jeg ikke har, og det er morsomt med mange forskjellige på tavla :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir glad for alle rosetter, hadde blitt glad for reserveCERT rosett og, stas det da :D

Om Nico får res-cert så tror jeg faktisk jeg vil ha EN sløyfe med det også :) Jeg kjøpte jo CK-sløyfa når han fikk CK, selv om den ikke er av så veldig betydning. Men tror ikke jeg kommer til å kjøpe flere CK-sløyfer da, men en ville jeg jo ha når jeg ikke fikk noe annet i boks. Så vil jeg nok ha en res-cert sløyfe også :) Så håper jeg cert-sløyfa kommer også, men det er jeg mer lysten på! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg har skjønt at det er egen rosett for reserve cert, men er det virkelig nødvendig ??

Mulig jeg ikke helt skjønner vitsen med den, men meg om det :aww:

Hva mener du ? Er det en "fin" rosett og en du vil ha ( alle vil ha cert så klart, men vil du ha en fysisk rosett for denne plassen eller hadde det holdt med sløyfe)

Jeg kjøpte rosetten første gang vi fikk res.cert, bare fordi det var moro med noe nytt :aww: Men nå ligger den bare slengt i ei skuffe en plass, så så spennende var den liksom.. Andre gangen kjøpte jeg ikke, selv om det var på en NKK utstilling, og kommer ikke til å kjøpe den i framtiden heller.

Jeg er så sær og kravstor at jeg synes HP er skikkelig dritt, så den rosetten kjøper jeg aldri, og det er lenge siden jeg sluttet å kjøpe CK rosetter(bortsett fra på MyDog, for de var så store og fine :P). Certsløyfene kjøper jeg derimot enda. Foreløpig iallefall. :)

Jeg kommer også til å kjøpe res.CACIB og CACIB rosetter, om vi skulle få det noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper alt som kan kjøpes jeg :icon_redface: Kjøper fortsatt CK sløyfer og Res cert sløyfer (har bare fått en hitill da :lol: ) På My dog kjøpte jeg tilogmed plasseringssløyfer og rødsløyfer siden jeg trodde jeg ikke kom til å dra med meg fler hjem :icon_redface: Men dagen etter fikk vi nå kjøpt ei HP, en CK, et CERT og BIM sløyfe :lol: (fikk de to siste da vel og merke :lol: ) Jeg synes det er stas med slufser, men har slutta med å kjøpe rødsløyfa da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper alt som kan kjøpes jeg :icon_redface: Kjøper fortsatt CK sløyfer og Res cert sløyfer (har bare fått en hitill da :lol: ) På My dog kjøpte jeg tilogmed plasseringssløyfer og rødsløyfer siden jeg trodde jeg ikke kom til å dra med meg fler hjem :icon_redface: Men dagen etter fikk vi nå kjøpt ei HP, en CK, et CERT og BIM sløyfe :lol: (fikk de to siste da vel og merke :lol: ) Jeg synes det er stas med slufser, men har slutta med å kjøpe rødsløyfa da :lol:

Får man kjøpt rødsløyfa også?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får man kjøpt rødsløyfa også?? :)

På noen utstillinger, men det er ikke alle som har det.

Og folkens, kan vi ikke være enig om at det smale båndet en får utdelt av ringsekretær i ringen heter sløyfe, mens den runde saken med cirka tre lange og brede bånd på seg heter rosett? :aww:

Rosett:

1001var.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte rosetten første gang vi fikk res.cert, bare fordi det var moro med noe nytt :aww: Men nå ligger den bare slengt i ei skuffe en plass, så så spennende var den liksom.. Andre gangen kjøpte jeg ikke, selv om det var på en NKK utstilling, og kommer ikke til å kjøpe den i framtiden heller.

Jeg er så sær og kravstor at jeg synes HP er skikkelig dritt, så den rosetten kjøper jeg aldri, og det er lenge siden jeg sluttet å kjøpe CK rosetter(bortsett fra på MyDog, for de var så store og fine :P). Certsløyfene kjøper jeg derimot enda. Foreløpig iallefall. :)

Jeg kommer også til å kjøpe res.CACIB og CACIB rosetter, om vi skulle få det noen gang.

Nå er det jo bare avl og oppdrett som tildeles HP, så da slipper du å tenke mer på det :P Får jeg HP igjen i avl eller oppdrett skal jeg absolutt ha HP-rosett altså, den er mye mer stas enn den gamle, vanlige HP'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ett reserve-cert på Eikou fra Helsinki i 2006... Den skiller seg ut, den ene lyseblåe rosetten på veggen.

Akkurat dette reserve certet var morsomt å få siden det sa noe om kvaliteten på min hund ift til andre. Det var Eurovinner, så det var ikke BTK/BHK.

Får se om det blir noen flere reserve-cert etterhvert. OG så får jeg vurdere fra gang til gang om jeg kjøper rosetten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig skal jeg somle meg til å svare, MonicaT, med tanke på at det er jakthundutstillinger (regner med at det gjelder alle?) så er faktisk et CERT, og da også et reserveCERT endel verdt, for det sier også at hunden har jaktpremie og er pen :)

Og er det en spesial, f.eks. Breton-spesial, så er det jo faktisk storCERTET vi snakker om, og det henger jo egentlig litt høyere enn det småcertene. Det jeg prøver å si, er ihvertfall at om jeg skulle få reserveCERT på Yaris, hadde jeg skaffet rosettene. Og mange med jakthund stiller ikke så mye hund, så da er det jo litt morro å spare de rosettene man faktisk får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...