Gå til innhold
Hundesonen.no

Tankespinn - oppdateringer fra kennelbesøk!


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Vel, hadde jeg skulle valgt aussie så hadde jeg valgt fra utstillingslinjer, og du vet jo fra hvilke, Sandra (ref: festen til Jeanette, hehe).

Jevnt over syns jeg at aussie fra utstillingslinjer (sånn generelt) er mer sosiale, miljøsterke og har mindre ressursforsvar. De har kanskje ikke den beste konsentrasjonen og mange er ikke trygg på skudd, men jeg tror det er mye lettere å finne en hund blant utstillingslinjene som også fungerer supert i hverdagen.

Har også vært med å teste noen aussier gjennom de siste årene, og det er ikke tvil om hvilke linjer som kommer best ut der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Du vet jo at jeg syntes du skal velge aussie. Og det mener jeg fordi jeg tror det er den rasen du har mest lyst på innerst inne.

(Om det ikke er det likevel, kan du egentlig bare se bort fra dette.)

Jeg vil at du hvertfall skal prøve å nerde masse, møte flere individer, snakke med eiere osv. og lete etter hunden DIN blandt den rasen. Om det er noe feil med alle linjer og kombinasjoner du finner, så kan du heller gå videre til en annen rase. Men da har du prøvd alt du kan, og vet dette med deg selv.

Edit: la til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet og lese i tråden, og la ikke merke til at den var "gammel". Tenkte jeg skulle lese hele før jeg svarte. Jeg var nemlig ikke enig i folks meninger rundt ACD, for jeg kjenner jo Linda! :D Hundene hennes er herlige da :wub: Sååå myke (i pelsen!), og Cita ser bare så fin ut å trene med! Jeg tror mye av grunnen til at disse ikke er så utbredt enda er fordi det er en såppass liten rase foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på besøk hos Frode på Ambolt kennel. Jeg har kjent Frode i mange år, og det var hans tispe Ozzie som i utgangspunktet gjorde at jeg begynte å fantasere om rottis. Jeg var klok nok til å innse at det vel ikke er så ideelt å gå for en rottis som førstegangshund, og i prosessen med å planlegge valp, blei jeg så full av prestasjonsangst og dårlig sjøltillit at det tok fire år før jeg til slutt endte opp med shiba. Denne til dels sunne redselen for å ikke kunne håndtere rottweileren, er fortsatt det som hindrer meg.

Lena var ikke hjemme, for hun var på IPO-helg i Sverige med en gjeng hunder. Vi skravla hund i 4-5 timer, og det Frode mener er viktig å legge vekt på, er nettopp sånne typisk sosialiseringsgrep som alle oppegående folk gjør med valpene og hundene sine uansett. Han mener at det ikke er noe problem for meg å ha en rottweiler uansett kjønn, og at den høyst sannsynlig vil dekke alle behovene mine, hehe. En førerorientert hund uten noe dill, med masse motor, som fungerer supert som familiehund, som gjerne trekker på ski osv. Noe av det som er tiltrekkende for meg, er at det finnes et utrolig godt apparat av dyktige folk som er engasjerte i rasen gjennom treninger og klubbkurs osv.Det jeg er skeptisk til, er at de svært ofte er veldig buldrete, og så er det denne samkjønnsaggresjonen... I tillegg appelerer ikke utseendet deres så veldig til meg. :P

Jeg begynner selv å bestemme meg :) Og jeg står mellom toller og kelpie, rett og slett!

Den eneste jeg tør å kjøpe kelpie fra, er Jeanette, og hun skal ikke ha kull da jeg ideelt sett skal ha bruksvalp, og toller vil jeg ikke ha, men jeg er uansett misunnelig på deg som har klart å snevre det ned såpass. :P

Aussien og kelpien her takler også slikt helt fin, men jeg kjenner ikke ACD og vet ikke om den er hakket mer rolig ellers kanskje?

Du skulle ha funnet noen som har hatt både ACD og kelpie/aussie/rottweiler i hus og kan sammenligne rasene, Sandra :)

Linda på Willacarra har faktisk hatt aussie, og du har jo både aussie og kelpie, men hvor den der rottisen kommer inn, er et annet spørsmål. :lol:

Men hva er det du vil ha? Det er du som skal ha rasen og det er du som skal leve med den og det er du som skal trene med den. Alle raser har en pakke de kommer med, og selv om den pakken er god så skal du klare å forvalte de egenskapene for at det skal komme til sitt rette. Hva slags egenskaper setter du pris på og tror du vil greie å forvalte?

Det er nesten noe du må tenke på med både hjerte og sinn. Og mest mer hjerte pga det meste av hundetrening er med hjerte og magefølese (selv om mange mener noe annet, men det er nå så :P )

Jeg vil jo helst ha aussie, jeg. Og det er kun basert på de bompete kroppene og den uhøytidelige måten å forholde seg til verden på. Jeg elsker utseendet deres, humøret, bevegelsene og den følelsen jeg får når jeg er sammen med dem. Måten de møter blikket mitt på, kontakten de søker, hvor ivrige de er idet de får en kommando eller oppgave. Det kjennes riktig. Det er min rase. Og derfor føles det så innmari håpløst når alle jeg snakker med sier at det er umulig å finne en god aussie og at jeg må passe meg for hva jeg ender opp med. :cry:

Hva er dine mål? Er det å ha en rase som du kan trene og komme deg oppover i klassene uten å måtte "krangle" med den for at den skal syns det er kult. Eller er det å komme deg fortest mulig til øverste og forbli der fra hunden er 3/4 år?
Jeg vil ikke krangle, og jeg vil ha en treningskompis jeg kan konkurrere med, og som det er en vits i å ta med på konkurranse. :lol: Jeg har ingen målsetning om å konkurrere i NM, men jeg vil helst slippe å pensjonere hunden i 2-årsalderen fordi vi ikke kommer noen vei. Høyst sannsynlig blir vi dritgode, men vi kan komme til elite først når han er 7 år liksom. ;)

For meg er det ett stort skille på rasene på hva som er det realistiske målet for deg og hvilken rase du velger. Og hva vil du faktisk trives med? Egenskaper noen elsker i en rase gjør nesten andre korsetstegn når de ser liksom :P

Det er jo nettopp disse egenskapene jeg ønsker å få vite mer om, og det er jo derfor jeg lagde tråden i utgangspunktet. Jeg føler jeg har et visst inntrykk av hvordan kelpier er, og jeg har et visst inntrykk av hvordan aussier er. Jeg kjenner til rottweilere og litt til cattledog. Hva slags egenskaper tenker du på for hver av dem som ville fått noen til å gjøre korsets tegn? :lol:

Hva vil du med brukshunden aka. attåthunden din da? Vil du trene og lære, vokse som hundetrener - eller er "vitsen" å ville til topps på listene?

En god aussie f.eks, vil du aldri ha noe problem med å trene og lære med. De vokser sammen med deg, og kan til og med gå forbi deg enkelte steder :P Men det er veldig sjeldent at en "vanlig" aussie har det som skal til for å gå til topps på brukslister og LPlister f.eks.

Jeg gikk jo fra en papillon/yorkshire terrier blanding og til aussie - og fra å føle at jeg "ikke fikk noe til" med hunden, så fikk jeg følelsen av at alt klaffet med aussien. Å lære terriertrollet noe, tar TID og TÅLMODIGHET. Å lære aussien noe, tar noen minutter og noen få frolic... Også sitter man igjen med et glis. :D

Jeg vil leke, trene, gå på lange turer og kose meg. Jeg vil konkurrere, ha bikkja løs med full tillit og vokse sammen med den. Det tar null komma niks tid å lære shibaene noe, det er mer gjentakelsesraten som er utfordringa. :P

Du vet jo at jeg syntes du skal velge aussie. Og det mener jeg fordi jeg tror det er den rasen du har mest lyst på innerst inne.

(Om det ikke er det likevel, kan du egentlig bare se bort fra dette.)

Jeg vil at du hvertfall skal prøve å nerde masse, møte flere individer, snakke med eiere osv. og lete etter hunden DIN blandt den rasen.

Jeg liker det når du er streng. :flowers:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, så syns jeg du skal slutte å leite etter rase, og heller leite etter oppdretter. Du har tydeligvis funnet rasen din, ikke la deg skremme av dårlig rykte. Bruk heller tiden du nå legger i alternative raser, i å finne riktig oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linda på Willacarra har faktisk hatt aussie, og du har jo både aussie og kelpie, men hvor den der rottisen kommer inn, er et annet spørsmål. :lol:

Hvor rottweileren kommer inn? Vi stod på venteliste på rottweiler i 2-3 år før vi fikk Cita (tispene gikk enten tom, fikk bare hanner osv), min far skal ha rottweiler og min bror har rottweiler. Der kommer rasen inn, for min del hvert fall :lol:

Jeg syns rottweileren er en kjempeherlig rase, og har vurdert den hele livet selv, men den faller bort pga størrelsen. Det er ikke ideell størrelse for meg. Jeg innbiller meg også at det kanskje man være vanskeligere å finne leilighet i dagens leiemarked når man har rottweiler, i forhold til en rase som "ser" snill ut? Jeg vet ikke.

Edit:

Egentlig enig med 2ne, men jeg ville ha minket "listen" din først - ettersom det faktisk er litt forskjeller mellom disse rasene.

Når jeg fikk Ikke så klarte jeg ikke å bestemme meg for om jeg skulle ha malinois eller kelpie, så da valgte jeg etter kull og ikke rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo helst ha aussie, jeg. Og det er kun basert på de bompete kroppene og den uhøytidelige måten å forholde seg til verden på. Jeg elsker utseendet deres, humøret, bevegelsene og den følelsen jeg får når jeg er sammen med dem. Måten de møter blikket mitt på, kontakten de søker, hvor ivrige de er idet de får en kommando eller oppgave. Det kjennes riktig. Det er min rase. Og derfor føles det så innmari håpløst når alle jeg snakker med sier at det er umulig å finne en god aussie og at jeg må passe meg for hva jeg ender opp med. :cry:

Jamen da sier jeg som jeg sa til Aya - da skaffer du deg en aussie :D. Du kjenner mange som har aussier, gjør du ikke? Hvor vanskelig og krevende er de? Hvilke "greier" har de? Er dette evt noe du kjenner du kan hanskes med og fikse? Er dette noe du tror vil stikke kjepper i hjulene for at du skal nå de målene du har?

Faren med aussie tror jeg mest er at folk tror de får så mye mer hund enn det de gjør- aussien er ingen ekstrem brukshund på noe som helst vis slik jeg har sett aussier, og jeg begynner å ha sett en god del fra mange ulike linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste jeg tør å kjøpe kelpie fra, er Jeanette, og hun skal ikke ha kull da jeg ideelt sett skal ha bruksvalp, og toller vil jeg ikke ha, men jeg er uansett misunnelig på deg som har klart å snevre det ned såpass. :P

:lol: Det fins andre gode oppdrettere der ute av AK også altså!!

Jeg vil jo helst ha aussie, jeg. Og det er kun basert på de bompete kroppene og den uhøytidelige måten å forholde seg til verden på. Jeg elsker utseendet deres, humøret, bevegelsene og den følelsen jeg får når jeg er sammen med dem. Måten de møter blikket mitt på, kontakten de søker, hvor ivrige de er idet de får en kommando eller oppgave. Det kjennes riktig. Det er min rase. Og derfor føles det så innmari håpløst når alle jeg snakker med sier at det er umulig å finne en god aussie og at jeg må passe meg for hva jeg ender opp med. :cry:

Da sier jeg som 2ne: Det er søket etter oppdretter du skal bruke energi på. Begynne sette deg inn i MHer, titte på resultater, snakke med oppdrettere. Sett i gang *klapper med hendene og hysjer avgårde*

Hva slags egenskaper tenker du på for hver av dem som ville fått noen til å gjøre korsets tegn? :lol:

:lol: Feks har jeg full forståelse for at ikke alle liker det sosiale i en AK like godt som jeg gjør det :P

Ut å lete! Det fins tilgjengelig matriell i Finland og Sverige. Og noen av de Norske finner du også i Sverige på MH e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Sandra, begynn å se deg om etter aussie du! Hvis man liker vesenet til hunden eller hva jeg skal si - slik som du beskrev - så tror jeg faktisk det er det aller viktigste. For skulle det bli worst case scenario - at hunden skulle bli mislykket på alt som har med lp, bruks whatever - så vil du allikevel fortsatt trives med den! Jeg forklarer meg dårlig, men jeg tenker som med kelpiene - jeg elsker deres væremåte, deres crazyhet og livlighet og de hyperfunksjonelle kroppene deres - og trives derfor vanvittig godt med Strider uansett liksom. Og sånn virker det som du har i forhold til aussier, så da går du for aussie. Begynn å se etter oppdretter/valpekull! And that's an order!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig enig med 2ne, men jeg ville ha minket "listen" din først - ettersom det faktisk er litt forskjeller mellom disse rasene.

Når jeg fikk Ikke så klarte jeg ikke å bestemme meg for om jeg skulle ha malinois eller kelpie, så da valgte jeg etter kull og ikke rase.

Det trur jeg er et veldig godt tips. Jeg har heller aldri tenkt at jeg skulle ta kontakt med en oppdretter fordi jeg vil ha ei bikkje av den eller den rasen, men fordi jeg ha den hunden fra den kombinasjonen. Noe sier meg at en får litt mer kredibilitet som valpespekulant når en faktisk gidder å sette seg inn i linjer, MH'er og resultater, og ikke bare skal ha ei svær bikkje med pen pels. :P

Jamen da sier jeg som jeg sa til Aya - da skaffer du deg en aussie :D. Du kjenner mange som har aussier, gjør du ikke? Hvor vanskelig og krevende er de? Hvilke "greier" har de? Er dette evt noe du kjenner du kan hanskes med og fikse? Er dette noe du tror vil stikke kjepper i hjulene for at du skal nå de målene du har?

Faren med aussie tror jeg mest er at folk tror de får så mye mer hund enn det de gjør- aussien er ingen ekstrem brukshund på noe som helst vis slik jeg har sett aussier, og jeg begynner å ha sett en god del fra mange ulike linjer.

Jeg kjenner ingen andre aussier enn Tíbrá og Avalon spesielt godt, men bruker jo en del tid på å snakke med folk med aussie om hundene deres (og ikke minst tafse når jeg treffer noen, hehe). Hvis jeg luker bort alle de advarende frasende om hvor mye ille det finnes der ute, og faktisk heller vektlegger hva de mener om egne bikkjer, så virker det som folk flest er veldig fornøyde. Faktisk har jeg vel bare truffet to personer som åpent og ærlig forteller om hvor ille det kan bli, så hvor alle disse grusomme aussiene befinner seg, har jeg til gode å se, for å være helt ærlig. Men jeg har jo veldig respekt (kanskje for mye?) for hva alle flinkisene der ute mener om denne rasen. Men nå er jeg ikke på så innmari mange lydighets- eller bruksstevner heller da, hvor ekstremiteter kanskje ville syntes mer. Eller faktisk ikke, det er jo stort sett i hverdagen en oppdager trekk bikkja godt kunne spart seg. Men fordi jeg er såpass fersk som hundeeier og ikke engang klarer å få opprykk til klasse 2 med bikkja mi (eller engang gjennomføre et lp-program uten at hun finner på noe sprell), så er det litt begrensa hva jeg har erfaring til å se som et treningsproblem. Mens andre klager på stress og manglende konsentrasjonsevne, ville jeg kanskje satt pris på en hel del mer intensitet i treningssammenheng (og ikke bare i jakt- og sporsituasjoner). Bare en hund ser på meg og går noen skritt fvf, så tar jo jeg bølgen av entusiasme, haha, fordi jeg er så dårlig vandt. Jeg har verken erfaringa eller vokabularet på plass for å peke på potensielle treningsproblemer, fordi i mitt hundehold er alt bra en bonus når vi trener, og kampen om oppmerksomhet og klovninga en forventning.

Men det jeg derimot ER god på, er det å forstå en hund. Hverdagsoppdragelse, det å skape et bånd der det virker nærmest umulig, uendelig tålmodighet og uforbeholden kjærlighet som hunden merker og kan støtte seg på dersom noe blir vanskelig. Jeg kan håndtere utagering, ressursforsvar, samkjønnsaggresjon og generell idioti, og fortsatt ha skikkelig ålreite bikkjer. Jeg er uhyre konsekvent, men veldig snill, og har bøttevis med humor og finnes ikke sjølhøytidelig.

Men jeg trur du har rett i at i alle fall jeg overdramatiserer kapasiteten og behovet til en brukshund, og det begynner jeg jo å skjønne nå. Jeg er jo veldig aktiv med jentene mine, og den nye hunden vil jo være en naturlig del av livet vårt, men med hakket mer mentaltrening, fordi det oppleves som meningsfylt.

:lol: Det fins andre gode oppdrettere der ute av AK også altså!

Joda, det er klart det er, men det er jo noe med tilliten man har til folk og ikke minst kjennskapen til hundene fra det og det oppdrettet. :)

Da sier jeg som 2ne: Det er søket etter oppdretter du skal bruke energi på. Begynne sette deg inn i MHer, titte på resultater, snakke med oppdrettere. Sett i gang *klapper med hendene og hysjer avgårde* [...]

Ut å lete! Det fins tilgjengelig matriell i Finland og Sverige. Og noen av de Norske finner du også i Sverige på MH e.l.

Yes, master! :bow::lol:

:lol: Feks har jeg full forståelse for at ikke alle liker det sosiale i en AK like godt som jeg gjør det :P

Hehe, det er nå så, og jeg personlig synes jo det kan bli litt voldsomt, men det er uansett bare et positivt trekk i mine øyne. Jeg er mer skeptisk til skuddredsel på aussie, ressursforsvaret til cattledog OG aussie og voktinga til rottisen, for å si det sånn...

Nei Sandra, begynn å se deg om etter aussie du! Hvis man liker vesenet til hunden eller hva jeg skal si - slik som du beskrev - så tror jeg faktisk det er det aller viktigste. For skulle det bli worst case scenario - at hunden skulle bli mislykket på alt som har med lp, bruks whatever - så vil du allikevel fortsatt trives med den!

Ja, jeg er en veldig "med begge beina og helt uforbeholden" person når det kommer til bikkjene mine, så den aussien som evt viser seg å være helt uegna, vil fortsatt få et rikt og kjærlig liv hos meg, sjøl om jeg jo helst vil prøve å gjøre et så godt forarbeid at jeg ikke ender opp med en bompete turkompis "bare". :P

Tenk å ha en sånn (du ser jo at vi hører sammen): :wub:

DSC_4504.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du bestemte deg for aussie :)

Vennina mi har aussie fra blue alert i Sverige, en kennel du burde kikke på hvis du ønsker en aussie som kan egne seg til å konkurrere i bruks/lp :)

Takk for tips. Jeg har jo alltid hatt lyst på aussie helt fra starten av, og hadde jo egentlig bestemt meg, men pga alle disse avskrekkende kommentarene, så tenkte jeg at jeg burde være fornuftig å se meg om etter noe annet. Og jeg føler jo at jeg har gjort det, men klarer ikke helt å slippe drømmen en pen og brukandes aussie...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Den eneste jeg tør å kjøpe kelpie fra, er Jeanette, og hun skal ikke ha kull da jeg ideelt sett skal ha bruksvalp, og toller vil jeg ikke ha, men jeg er uansett misunnelig på deg som har klart å snevre det ned såpass. :P

Hvorfor det? Jeanette er flink altså, men linjene hennes er ikke spesielt unike og det finnes mange andre dyktige kelpieoppdrettere også.

Jamen da sier jeg som jeg sa til Aya - da skaffer du deg en aussie :D. Du kjenner mange som har aussier, gjør du ikke? Hvor vanskelig og krevende er de? Hvilke "greier" har de? Er dette evt noe du kjenner du kan hanskes med og fikse? Er dette noe du tror vil stikke kjepper i hjulene for at du skal nå de målene du har?

Faren med aussie tror jeg mest er at folk tror de får så mye mer hund enn det de gjør- aussien er ingen ekstrem brukshund på noe som helst vis slik jeg har sett aussier, og jeg begynner å ha sett en god del fra mange ulike linjer.

Det sier jeg også! Er det det du virkelig vil ha, så kjør på og begynn å lete etter linjer og oppdrettere istedenfor å surre rundt og kikke på alt andre mener du bør ha :P Og jeg tror Siri har et poeng med at folk tror de får seg en veldig mye mer ekstrem brukshund enn de gjør når de kjøper seg aussie.

Forøvrig snakka du om at alle sier det er mye dårlige aussier, men du ikke ser dem noe sted. Vel, jeg kjenner og har kjent såpass mange at jeg vil påstå ryktene ikke er bare tull. Jeg kunne kommet med konkrete eksempler, både på aussier som er avliva pga gemytt og hunder som kanskje burde vært det. Men det er ikke spesielt hyggelig å legge ut navn og si at denne bikkja er en drittbikkje, denne er farlig, denne er usikker osv. Derfor blir det mer generelt når man snakker om sånt. På den andre siden har jeg også kjent flere herlige aussier :) Bare vær veldig nøye (men realistisk, ingen er perfekt), så tror jeg du kan finne deg en fin treningskompis jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående aussie så vil jeg anbefale deg å ta en prat med Mailin her inne. Hun har sittet i styret i aussieklubben i flere år og i alvsrådet. Hun har god peiling på rasen og veldig god oversikt over hva som er av aussier i Norden. Hun vet hvor du kan finne deg en god brukshund. Hun har et realistisk syn på rasen og verken overdriver i den ene eller andre retningen. Ellers vil jeg selv tro at jeg også kan bidra med litt i aussiejungelen, så det er bare å ta kontakt :) Kan anbefale oppdrettere du kan snakke med etc. Vil du ha aussie, så finner du deg en bra en! Selv tok jeg ikke sjansen denne gang etter dårlige erfaringer, men det trenger jo ikke bety at andre ikke kan finne seg et godt eksemplar. Bare man bruker tid og snakker med de rette folkene, så går det nok bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter Poter. Snakk med Mailin :) Så kan du jo drømme om å få noe i nææææærheten av hennes superhund. Dånedimpen sier jeg deg. DET er ekvipasjen sin, det.

Men artig med aussie. (Jeg skal ta en runde til med ACDen kjenner jeg. Litt risikoavers, liker ikke helt det at det er så få av de og så lite grunnlag for å mene noe tilnærmet sikket om hva man får. Men det er noe med de altså! AK, AWK eller ACD? Ja, hvis ikke labbe da? Hmm...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Jeanette er flink altså, men linjene hennes er ikke spesielt unike og det finnes mange andre dyktige kelpieoppdrettere også.

Se svaret jeg ga Jeanette da hun reagerte på akkurat samme måte. :lol: Hvis jeg skulle hatt kelpie fra Jeanette, så er ikke det fordi jeg er så himla interessert i linjene, men fordi jeg i utgangspunktet ikke er så opptatte av kelpier, men er ganske opptatt av Balrog, Strider, Talli, Blaze, Ikke og Harly (og Opsis, selvsagt :aww: ), og da er det jo greit å få valp som er i slekt med en haug med bikkjer man kjenner i større eller mindre grad. :)

Forøvrig snakka du om at alle sier det er mye dårlige aussier, men du ikke ser dem noe sted. Vel, jeg kjenner og har kjent såpass mange at jeg vil påstå ryktene ikke er bare tull. Jeg kunne kommet med konkrete eksempler, både på aussier som er avliva pga gemytt og hunder som kanskje burde vært det. Men det er ikke spesielt hyggelig å legge ut navn og si at denne bikkja er en drittbikkje, denne er farlig, denne er usikker osv. Derfor blir det mer generelt når man snakker om sånt. På den andre siden har jeg også kjent flere herlige aussier :) Bare vær veldig nøye (men realistisk, ingen er perfekt), så tror jeg du kan finne deg en fin treningskompis jeg :)

Jeg ordla meg nok litt teit der. Jeg veit at drittaussiene finnes, jeg stoler på alle historiene, men jeg treffer (gudskjelov) flere som er kjempefornøyde med hundene sine enn dem som har personlige erfaringer med klin gærne bikkjer.

Har igrunn ikke noe konstruktivt å bidra med jeg, men lykke til med hva du nå ender opp med, Sandra :)

*men hvor ble det av skrangleverket midt oppi det her da?*

Skrangleverket skal jeg ha uansett hva slags brukshund jeg ender opp med. :) Jeg har jo alt funnet meg oppdretter, og om ikke den oppdretteren skal ha valper på verden vakreste sjokomuffin akkurat når det passer for meg, så stoler jeg på at hun klarer å veilede meg videre (men jeg venter nok på henne). ;) Min saluki skal bare få være vakker, elska, trygg og få løpe masse, så der har jeg ingen som helst prestasjonsangster. :ahappy:

Liker retningen tråden tar. :D

Høre på magefølelsen sin er en god ting. :ahappy:

Magefølelse, ja... I dag har jeg hatt en skikkelig dårlig dag, og tilogm klarte å grine litt til Marianne fordi jeg er helt fortvila fordi det er så vanskelig å finne en pen, sosial og arbeidssom aussie, eller en oppdretter som vil selge til meg som ikke kan noen ting i hele verden om trening eller hund eller verden eller livet. :blink:

Støtter Poter. Snakk med Mailin :) Så kan du jo drømme om å få noe i nææææærheten av hennes superhund. Dånedimpen sier jeg deg. DET er ekvipasjen sin, det.

Men artig med aussie. (Jeg skal ta en runde til med ACDen kjenner jeg. Litt risikoavers, liker ikke helt det at det er så få av de og så lite grunnlag for å mene noe tilnærmet sikket om hva man får. Men det er noe med de altså! AK, AWK eller ACD? Ja, hvis ikke labbe da? Hmm...)

Har sendt Mailin en e-post i dag, og håper hun gidder å svare meg. :) Jeg klarer ikke helt å slippe cattledogen sjøl, de få jeg har truffet virker veldig ålreite, og jeg skal jo til Sølen i sommer med en ung hann, så kanskje jeg ombestemmer meg helt. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lykke til! samme hva slags rase det blir, men får litt følelsen av at det blir en Aussie? Du passet jo godt sammen med Tibra på bildet ;)

og jeg skjønner Aussie-facinasjonen! min neste hun SKAL være en Aussie. Ble Border Collie sist, men jeg merker at jeg ikke liker at jeg ikke kan stille henne. Selv om det hadde vært lov, så hadde det jo ikke vært noe poeng. Hun er jo som mange BC'er, ganske så rart konstruert :P Noe jeg igrunn heller ikke liker sånn kjempe godt, selv om jeg digger intensiteten, arbeidsviljen, kontakten og viljen!

Er ikke bare, bare og finne frem i kenneljungelen heller! Jeg har diverse kenneler på lista. Både i Norge og utlandet, men håper jo på og finne noe i Norge. Chilja kennel planlegger jo tre kull i løpet av høsten/vinteren 2012/13. Jeg skal muligens ha valp fra en av kombinasjonene, men jeg klarer ikke bestemme meg for hvem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hele tråden, men som aussieeier må jeg bare si at jeg anbefaler deg en aussie! Det er en av de rasene der alle individene har en voldsom personlighet. Det er mye forskjellig, men stort sett liker jeg dem alle sammen. Noen er litt nervøse eller ekstremt skuddredde, men det veier de opp med personligheten og sjarmen ;) Jeg kjenner ikke til disse aussiene med dårlig gemytt (da tenker jeg sinte og eller uforutsigbare), kun de som er redd for noen ulike ting. Alle jeg kjenner med aussie påpeker den morsome personligheten hver enkelt aussie har - for de ER virkeig noe for seg selv!

Yippie er ihvertfal den søteste og godeste hunden jeg noen gang har hatt. Alltid VELDIG blid, elsker kos over alt på jord, rask, konsentrert, veldig førerorientert, snill med folk og dyr, førermyk og veldig god til å gi skikkelige bamseklemmer :wub: Desverre er hun til tider ekstremt skuddredd og veik. Derfor kan jeg ikke satse på henne mot f.eks VM, men hun kunne fint kommet til et høyt elitenivå om hun ble trent.

Jeg anbefaler oppdrettere som blacktorn og new thinking fordi jeg har møtt mange herlige hunder derfra.

http://www.blacktorn.com/

http://www.espeseth.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...