Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig ?


TollerValp

Recommended Posts

Skrevet

Har det noe og si om du får valpen når den er 8 uker eller om du får den når den er 10 uker?

Er det best å få valpen når den er 8 uker? Eller går det helt greit å få den når den er 10 uker ? :P

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

8 uker er tidligste alder for henting, men det har ingenting å si om den er 10 uker. Mange mener det kun er positivt fordi dette gir valpen mer tid sammen med mor og søsken. Andre vil helst hente ved 8 uker. :)

Skrevet

Blir den lenger hos oppdretter, er det vel lurt om den får luktet litt på blomster, tatt en biltur, tuslet litt på ulikt underlag etc.

Skrevet

Om den skulle vært hos oppdretter lenger hadde det måttet vært helt kliss umulig for meg å hentet den samtidig som at jeg skulel ha stolt på at oppdretter hadde sosialisert valpen slik jeg ville ha gjort.

Skrevet

Om den skulle vært hos oppdretter lenger hadde det måttet vært helt kliss umulig for meg å hentet den samtidig som at jeg skulel ha stolt på at oppdretter hadde sosialisert valpen slik jeg ville ha gjort.

Enig :)

Skrevet

Selv foretrekker jeg å få valpene når de er 10 uker. Har hentet valp 2 ganger ved 8 uker og 1 gang ved 10 uker. Syns 10 igrunn begge gangene at de på 8 virket mer "hjelpesløse" og "babyaktig" enn hva den jeg hentet som var 10 uker.

Men dette er vel smak og behag, samt forskjell fra individ til individ.

Skrevet

Selv foretrekker jeg å få valpene når de er 10 uker. Har hentet valp 2 ganger ved 8 uker og 1 gang ved 10 uker. Syns 10 igrunn begge gangene at de på 8 virket mer "hjelpesløse" og "babyaktig" enn hva den jeg hentet som var 10 uker.

Men dette er vel smak og behag, samt forskjell fra individ til individ.

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Og når jeg sier det, må jeg få legge til at vi har hatt to shih tzu-valper, som om jeg ikke husker mye feil var åtte uker da vi hentet dem. Og det var ikke noe mer "problematisk" enn bernervalpene på åtte uker vi har hentet.

Min erfaring er at ved åtte ukers alder trenger og ønsker valpene mer enn en normal oppdretter klarer å gi et vanlig kull på seks-syv valper. De trenger ikke tispa, de trenger å utforske verden, utfordre kroppen og skjerpe sansene sine.

På berner er det helt normalt å levere valpene ved åtte uker, det er ingen jeg vet om som har som fast praksis å drøye leveringen bevisst på hele kullet.

Unntak skjer selvfølgelig, og da er det snakk om å beholde en syk valp for at den skal være frisk før den eventuelt selges/gies bort, eller at en beholder to i kullet for å se an hvem som utvikler seg best og selge den andre senere, og slike enkelttilfeller.

Skrevet

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Helt enig, og jeg er særdeles glad for at DS'oppdretterne ikke har kastet seg på den bølgen. Smula var i alle fall mer enn klar for den store verden for 4 uker siden (4 uker alt?! :blink: ), og hun er en suverent trygg og fin liten sak.

Skrevet

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Og når jeg sier det, må jeg få legge til at vi har hatt to shih tzu-valper, som om jeg ikke husker mye feil var åtte uker da vi hentet dem. Og det var ikke noe mer "problematisk" enn bernervalpene på åtte uker vi har hentet.

Min erfaring er at ved åtte ukers alder trenger og ønsker valpene mer enn en normal oppdretter klarer å gi et vanlig kull på seks-syv valper. De trenger ikke tispa, de trenger å utforske verden, utfordre kroppen og skjerpe sansene sine.

På berner er det helt normalt å levere valpene ved åtte uker, det er ingen jeg vet om som har som fast praksis å drøye leveringen bevisst på hele kullet.

Unntak skjer selvfølgelig, og da er det snakk om å beholde en syk valp for at den skal være frisk før den eventuelt selges/gies bort, eller at en beholder to i kullet for å se an hvem som utvikler seg best og selge den andre senere, og slike enkelttilfeller.

Støttes full ut!

Dersom jeg ikke hadde fått lov til å hente min valp 8 uker gammel, ville jeg tvilt litt på om det var det rette kullet å hente valp fra (om oppdretter anså valpene for umodne til henting v 8 ukers alder). Jeg vil helst få forme mest mulig av min valp selv og ikke være prisgitt en oppdretters evner til å la valpen oppleve verden, så for meg er det 8 uker som gjelder om ikke uforutsette ting skjer.

Skrevet

Jeg vil ha valpen min når den er 8 uker. Jeg vil forme min hund selv, jeg er helt bevisst på hva jeg skal ha den til og hvordan jeg vil den skal bli som stor :)

Skrevet

Veeeeldig individuelt det da. Kommer jo an på hvordan valpen er. Hvordan den har blitt oppvokst hos oppdretter osv. Jeg ville hatt valpen min fra den var 8 uker. Mer tid å prege den med, samt å lære å kjenne den skikkelig. Men sånn i det store å hele tror jeg ikke det er så himla stor forskjell egentlig...

Skrevet

Første valpen jeg hadde fikk jeg når den var 8 uker, denne gang fikk jeg når hun var 10 uker, i tillegg var jeg preget av en bilulykke som skjedde dagen før hun kom, og jeg har akkurat like god kopntakt med henne som med den første.. så de 2 ukene tror jeg ikke har noe å si :)

Skrevet

Det kommer litt an på oppdretter, men mange anbefaler å vente til valpen er 10 uker med å hente den. Ideelt sett bør oppdretter da legge litt arbeid i miljøtrening, kjøretur, ulike underlag, andre hunder osv. Jeg tror ikke det er kritisk, så lenge valpen ikke er yngre enn 8 uker når man henter den.

Skrevet

Gry Løberg mener det er best for valpen å bli hentet ved 8 uker og ikke så mye senere, fordi det er en viktig periode i valpens liv der den bør sosialiseres i det miljøet den skal leve i. Jeg er enig.

Hun ser også en sammenheng mellom hunder med problemer og sen levering i sin praksis.

Skrevet

Gry Løberg mener det er best for valpen å bli hentet ved 8 uker og ikke så mye senere, fordi det er en viktig periode i valpens liv der den bør sosialiseres i det miljøet den skal leve i. Jeg er enig.

Hun ser også en sammenheng mellom hunder med problemer og sen levering i sin praksis.

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Skrevet

Da er jeg vel uenig med Turid Rugås da. :) Ikke første gangen isåfall.

Gry gikk nærmere inn på det på et kurs jeg var på, der hun viste statistikk osv. men finner ikke det på hjemmesiden.

Skrevet

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Kan hende det stemmer med hennes filosofi om at hunder knapt skal trenes, konkurreres med eller utsettes for noe som helst stress, men de fleste av oss vil vel ha hunder som kan fungere i flere settinger.

Skrevet

Alderen 8-10 uker er, på godt og vondt, en såbar alder der valpen lett påvirkes, blant annet. Det å bli skilt fra moren og søsknene er ikke nødvendigvis en bra ting i denne perioden. Samtidig har man mye mulighet til å påvirke valpen selv, på godt og vondt.

Jeg mener at det er ikke noe absolutt riktig her. En valp har ikke noe godt av å være igjen to uker etter alle søsknene har dratt, med en tispe som er grinete og lei av slitsomme valper, og en oppdretter som ikke har tid til å følge opp valpen. Men med en flink oppdretter og en tålmodig tispe og andre hunder i hus, kan valpen få med seg viktig sosialisering. Valper levert senere har f.eks. ofte mindre valpebiting, og blir raskere stuerene (evt. det føles ihvertfall slik, fordi de vokser til). Men man bør jo se an kull og individer. Noen bør absolutt dra når de er 8 uker gamle, noen har veldig godt av å bli lengre, og de aller fleste tviler jeg på at det har noen store konsekvenser for.

Det er jo ikke uvanlig at oppdrettere beholder potensielle fôrhunder litt lengre, eller tilpasser for egen eller valpekjøpers del, og det går som oftest bra.

Skrevet

Kan hende det stemmer med hennes filosofi om at hunder knapt skal trenes, konkurreres med eller utsettes for noe som helst stress, men de fleste av oss vil vel ha hunder som kan fungere i flere settinger.

Enig i at hun er ganske ekstrem på en del områder, det betyr ikke at alt hun sier er feil. Hun har en viss erfaring med problemhunder, og jeg tror vel at moderne hundehold har litt å gjøre med mengden problemadferd som kommer til syne.

Skrevet

Jeg fikk Tufani når han var 4 mnd, da hadde han bodd hos oppdretter sammen med mor og ett søsken som oppdretter skulle beholde. Synes nesten jeg ikke har hatt valp jeg. Han drev ikke med valpebiting og var så godt som husren. Og oppdretter hadde jo tatt han med seg overalt, og han var godt sosialisert og miljøtrent. Så det kommer vel helt an på oppdretter og miljøet de vokser opp i.

Guest Belgerpia
Skrevet

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Hun har også uttalt at en viss rase ikke bør røres eller løftes før de er minst tre uker gamle ellers blir de gale... :icon_confused:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hun har også uttalt at en viss rase ikke bør røres eller løftes før de er minst tre uker gamle ellers blir de gale... :icon_confused:

Ok, nå ble jeg nysgjerrig. Hvilken rase?

Skrevet

Vår oppdrettar (berner sennen) gav frå seg kvalpane ved 9 vekers alder. Dette var avgjort og bestemt før kvalpane i det heile var kome til verda. Det hadde visstnok vore ulike undersøkjingar som viste at kvalpar hadde godt av å vere hos mor og søsken til dei var ti veker. Førre kullet dei hadde vart levert ved 8 veker, så no ville dei prøve 9.

Eg trudde det var sjølvsagt at oppdrettar starta sosialisering og miljøtrening av kvalpane LENGE før dei var 8 veker? Vår kvalp med søsken var då både på biltur, togtur, bytur, ute og vandra på både gress og snø osv osv osv i mange veker før vi fekk han. Vi har òg fått ein utruleg trygg og harmonisk hund som knapt lar seg ase opp av noko som helst, og sjølv erfarne hundefolk har vorte imponert over kor "god" kvalpen vår er.

Skrevet

Det er alltid greit å ha flere tanker i hodet samtidig, OG å forstå det man leser av undersøkelser. Det som er sagt angående dette med leveringsalder er at svært MANGE av hundene som kommer til konsultasjon for problemadferd (spesielt separasjonsangst) har blitt levert seinere enn ved 8 ukers alder. Det er ikke dermed sagt at alle valper som leveres seinere får problemer. De færreste får det.

Man skal selvsagt ta i betraktning at det ER begrenset hva en oppdretter greier å gi en valp av individuell oppfølging og preging når valpene tipper 8 uker. De krever stadig mer, og da er det langt bedre at hver valp får en eier som kan ta seg av den biten (at det kan gå galt fordi eieren ikke har tilegnet seg nødvendig kunnskap, valpene har en dårlig genetisk grunnpakke etc er en annen sak).

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg leverer valpene her når de er 9 uker. Det gjorde jeg sist kull også (den gang av praktiske årsaker for valpekjøpere)det fungerte veldig bra. Alle valpene var vandt med å kjøre bil, de var med på "miljøtreninger", de hadde vært hos vet ikke kun for vaksine, men bare for en hyggelig opplevelse. Jeg fikk tilbakemeldinger på at alle valpene var husrene uka etter levering. Tispa gikk sammen med dem når hun ville, men de hadde også "tanter og onkler" av andre raser, så de var ikke redd andre hunder når de flyttet. I tillegg hadde de fått litt grunnleggende hjemmealene trening i det vante miljøet som gjorde at overgangen ikke ble så stor i det nye hjemmet.

Selvfølgelig kan en valpekjøper gjøre dette også, men jeg syns det er greit å se litt hvordan de utvikler seg. Om ikke oppdretteren tar denne jobben, så er jeg helt enig i at en valp kan få bedre forutsetninger hos eier. Men nå er det ikke slik at alle oppdrettere er late, pengegriske, kunnskapsløse idioter heller (satt litt på spissen);)

Om en valpekjøper kom å insisterte på å hente valpen 8 uker, så hadde ikke jeg nektet denne det. Jeg tror heller ikke at noen nødvendigvis hadde syntes det var noen ulempe om valpen var her til den var 8.5- 9 uker heller.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...