Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig ?


TollerValp

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Om den skulle vært hos oppdretter lenger hadde det måttet vært helt kliss umulig for meg å hentet den samtidig som at jeg skulel ha stolt på at oppdretter hadde sosialisert valpen slik jeg ville ha gjort.

Enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv foretrekker jeg å få valpene når de er 10 uker. Har hentet valp 2 ganger ved 8 uker og 1 gang ved 10 uker. Syns 10 igrunn begge gangene at de på 8 virket mer "hjelpesløse" og "babyaktig" enn hva den jeg hentet som var 10 uker.

Men dette er vel smak og behag, samt forskjell fra individ til individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv foretrekker jeg å få valpene når de er 10 uker. Har hentet valp 2 ganger ved 8 uker og 1 gang ved 10 uker. Syns 10 igrunn begge gangene at de på 8 virket mer "hjelpesløse" og "babyaktig" enn hva den jeg hentet som var 10 uker.

Men dette er vel smak og behag, samt forskjell fra individ til individ.

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Og når jeg sier det, må jeg få legge til at vi har hatt to shih tzu-valper, som om jeg ikke husker mye feil var åtte uker da vi hentet dem. Og det var ikke noe mer "problematisk" enn bernervalpene på åtte uker vi har hentet.

Min erfaring er at ved åtte ukers alder trenger og ønsker valpene mer enn en normal oppdretter klarer å gi et vanlig kull på seks-syv valper. De trenger ikke tispa, de trenger å utforske verden, utfordre kroppen og skjerpe sansene sine.

På berner er det helt normalt å levere valpene ved åtte uker, det er ingen jeg vet om som har som fast praksis å drøye leveringen bevisst på hele kullet.

Unntak skjer selvfølgelig, og da er det snakk om å beholde en syk valp for at den skal være frisk før den eventuelt selges/gies bort, eller at en beholder to i kullet for å se an hvem som utvikler seg best og selge den andre senere, og slike enkelttilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Helt enig, og jeg er særdeles glad for at DS'oppdretterne ikke har kastet seg på den bølgen. Smula var i alle fall mer enn klar for den store verden for 4 uker siden (4 uker alt?! :blink: ), og hun er en suverent trygg og fin liten sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Og når jeg sier det, må jeg få legge til at vi har hatt to shih tzu-valper, som om jeg ikke husker mye feil var åtte uker da vi hentet dem. Og det var ikke noe mer "problematisk" enn bernervalpene på åtte uker vi har hentet.

Min erfaring er at ved åtte ukers alder trenger og ønsker valpene mer enn en normal oppdretter klarer å gi et vanlig kull på seks-syv valper. De trenger ikke tispa, de trenger å utforske verden, utfordre kroppen og skjerpe sansene sine.

På berner er det helt normalt å levere valpene ved åtte uker, det er ingen jeg vet om som har som fast praksis å drøye leveringen bevisst på hele kullet.

Unntak skjer selvfølgelig, og da er det snakk om å beholde en syk valp for at den skal være frisk før den eventuelt selges/gies bort, eller at en beholder to i kullet for å se an hvem som utvikler seg best og selge den andre senere, og slike enkelttilfeller.

Støttes full ut!

Dersom jeg ikke hadde fått lov til å hente min valp 8 uker gammel, ville jeg tvilt litt på om det var det rette kullet å hente valp fra (om oppdretter anså valpene for umodne til henting v 8 ukers alder). Jeg vil helst få forme mest mulig av min valp selv og ikke være prisgitt en oppdretters evner til å la valpen oppleve verden, så for meg er det 8 uker som gjelder om ikke uforutsette ting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeldig individuelt det da. Kommer jo an på hvordan valpen er. Hvordan den har blitt oppvokst hos oppdretter osv. Jeg ville hatt valpen min fra den var 8 uker. Mer tid å prege den med, samt å lære å kjenne den skikkelig. Men sånn i det store å hele tror jeg ikke det er så himla stor forskjell egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første valpen jeg hadde fikk jeg når den var 8 uker, denne gang fikk jeg når hun var 10 uker, i tillegg var jeg preget av en bilulykke som skjedde dagen før hun kom, og jeg har akkurat like god kopntakt med henne som med den første.. så de 2 ukene tror jeg ikke har noe å si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på oppdretter, men mange anbefaler å vente til valpen er 10 uker med å hente den. Ideelt sett bør oppdretter da legge litt arbeid i miljøtrening, kjøretur, ulike underlag, andre hunder osv. Jeg tror ikke det er kritisk, så lenge valpen ikke er yngre enn 8 uker når man henter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg mener det er best for valpen å bli hentet ved 8 uker og ikke så mye senere, fordi det er en viktig periode i valpens liv der den bør sosialiseres i det miljøet den skal leve i. Jeg er enig.

Hun ser også en sammenheng mellom hunder med problemer og sen levering i sin praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg mener det er best for valpen å bli hentet ved 8 uker og ikke så mye senere, fordi det er en viktig periode i valpens liv der den bør sosialiseres i det miljøet den skal leve i. Jeg er enig.

Hun ser også en sammenheng mellom hunder med problemer og sen levering i sin praksis.

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg vel uenig med Turid Rugås da. :) Ikke første gangen isåfall.

Gry gikk nærmere inn på det på et kurs jeg var på, der hun viste statistikk osv. men finner ikke det på hjemmesiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alderen 8-10 uker er, på godt og vondt, en såbar alder der valpen lett påvirkes, blant annet. Det å bli skilt fra moren og søsknene er ikke nødvendigvis en bra ting i denne perioden. Samtidig har man mye mulighet til å påvirke valpen selv, på godt og vondt.

Jeg mener at det er ikke noe absolutt riktig her. En valp har ikke noe godt av å være igjen to uker etter alle søsknene har dratt, med en tispe som er grinete og lei av slitsomme valper, og en oppdretter som ikke har tid til å følge opp valpen. Men med en flink oppdretter og en tålmodig tispe og andre hunder i hus, kan valpen få med seg viktig sosialisering. Valper levert senere har f.eks. ofte mindre valpebiting, og blir raskere stuerene (evt. det føles ihvertfall slik, fordi de vokser til). Men man bør jo se an kull og individer. Noen bør absolutt dra når de er 8 uker gamle, noen har veldig godt av å bli lengre, og de aller fleste tviler jeg på at det har noen store konsekvenser for.

Det er jo ikke uvanlig at oppdrettere beholder potensielle fôrhunder litt lengre, eller tilpasser for egen eller valpekjøpers del, og det går som oftest bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende det stemmer med hennes filosofi om at hunder knapt skal trenes, konkurreres med eller utsettes for noe som helst stress, men de fleste av oss vil vel ha hunder som kan fungere i flere settinger.

Enig i at hun er ganske ekstrem på en del områder, det betyr ikke at alt hun sier er feil. Hun har en viss erfaring med problemhunder, og jeg tror vel at moderne hundehold har litt å gjøre med mengden problemadferd som kommer til syne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Tufani når han var 4 mnd, da hadde han bodd hos oppdretter sammen med mor og ett søsken som oppdretter skulle beholde. Synes nesten jeg ikke har hatt valp jeg. Han drev ikke med valpebiting og var så godt som husren. Og oppdretter hadde jo tatt han med seg overalt, og han var godt sosialisert og miljøtrent. Så det kommer vel helt an på oppdretter og miljøet de vokser opp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Hun har også uttalt at en viss rase ikke bør røres eller løftes før de er minst tre uker gamle ellers blir de gale... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hun har også uttalt at en viss rase ikke bør røres eller løftes før de er minst tre uker gamle ellers blir de gale... :icon_confused:

Ok, nå ble jeg nysgjerrig. Hvilken rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår oppdrettar (berner sennen) gav frå seg kvalpane ved 9 vekers alder. Dette var avgjort og bestemt før kvalpane i det heile var kome til verda. Det hadde visstnok vore ulike undersøkjingar som viste at kvalpar hadde godt av å vere hos mor og søsken til dei var ti veker. Førre kullet dei hadde vart levert ved 8 veker, så no ville dei prøve 9.

Eg trudde det var sjølvsagt at oppdrettar starta sosialisering og miljøtrening av kvalpane LENGE før dei var 8 veker? Vår kvalp med søsken var då både på biltur, togtur, bytur, ute og vandra på både gress og snø osv osv osv i mange veker før vi fekk han. Vi har òg fått ein utruleg trygg og harmonisk hund som knapt lar seg ase opp av noko som helst, og sjølv erfarne hundefolk har vorte imponert over kor "god" kvalpen vår er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid greit å ha flere tanker i hodet samtidig, OG å forstå det man leser av undersøkelser. Det som er sagt angående dette med leveringsalder er at svært MANGE av hundene som kommer til konsultasjon for problemadferd (spesielt separasjonsangst) har blitt levert seinere enn ved 8 ukers alder. Det er ikke dermed sagt at alle valper som leveres seinere får problemer. De færreste får det.

Man skal selvsagt ta i betraktning at det ER begrenset hva en oppdretter greier å gi en valp av individuell oppfølging og preging når valpene tipper 8 uker. De krever stadig mer, og da er det langt bedre at hver valp får en eier som kan ta seg av den biten (at det kan gå galt fordi eieren ikke har tilegnet seg nødvendig kunnskap, valpene har en dårlig genetisk grunnpakke etc er en annen sak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg leverer valpene her når de er 9 uker. Det gjorde jeg sist kull også (den gang av praktiske årsaker for valpekjøpere)det fungerte veldig bra. Alle valpene var vandt med å kjøre bil, de var med på "miljøtreninger", de hadde vært hos vet ikke kun for vaksine, men bare for en hyggelig opplevelse. Jeg fikk tilbakemeldinger på at alle valpene var husrene uka etter levering. Tispa gikk sammen med dem når hun ville, men de hadde også "tanter og onkler" av andre raser, så de var ikke redd andre hunder når de flyttet. I tillegg hadde de fått litt grunnleggende hjemmealene trening i det vante miljøet som gjorde at overgangen ikke ble så stor i det nye hjemmet.

Selvfølgelig kan en valpekjøper gjøre dette også, men jeg syns det er greit å se litt hvordan de utvikler seg. Om ikke oppdretteren tar denne jobben, så er jeg helt enig i at en valp kan få bedre forutsetninger hos eier. Men nå er det ikke slik at alle oppdrettere er late, pengegriske, kunnskapsløse idioter heller (satt litt på spissen);)

Om en valpekjøper kom å insisterte på å hente valpen 8 uker, så hadde ikke jeg nektet denne det. Jeg tror heller ikke at noen nødvendigvis hadde syntes det var noen ulempe om valpen var her til den var 8.5- 9 uker heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...