Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig ?


TollerValp

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Om den skulle vært hos oppdretter lenger hadde det måttet vært helt kliss umulig for meg å hentet den samtidig som at jeg skulel ha stolt på at oppdretter hadde sosialisert valpen slik jeg ville ha gjort.

Enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv foretrekker jeg å få valpene når de er 10 uker. Har hentet valp 2 ganger ved 8 uker og 1 gang ved 10 uker. Syns 10 igrunn begge gangene at de på 8 virket mer "hjelpesløse" og "babyaktig" enn hva den jeg hentet som var 10 uker.

Men dette er vel smak og behag, samt forskjell fra individ til individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv foretrekker jeg å få valpene når de er 10 uker. Har hentet valp 2 ganger ved 8 uker og 1 gang ved 10 uker. Syns 10 igrunn begge gangene at de på 8 virket mer "hjelpesløse" og "babyaktig" enn hva den jeg hentet som var 10 uker.

Men dette er vel smak og behag, samt forskjell fra individ til individ.

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Og når jeg sier det, må jeg få legge til at vi har hatt to shih tzu-valper, som om jeg ikke husker mye feil var åtte uker da vi hentet dem. Og det var ikke noe mer "problematisk" enn bernervalpene på åtte uker vi har hentet.

Min erfaring er at ved åtte ukers alder trenger og ønsker valpene mer enn en normal oppdretter klarer å gi et vanlig kull på seks-syv valper. De trenger ikke tispa, de trenger å utforske verden, utfordre kroppen og skjerpe sansene sine.

På berner er det helt normalt å levere valpene ved åtte uker, det er ingen jeg vet om som har som fast praksis å drøye leveringen bevisst på hele kullet.

Unntak skjer selvfølgelig, og da er det snakk om å beholde en syk valp for at den skal være frisk før den eventuelt selges/gies bort, eller at en beholder to i kullet for å se an hvem som utvikler seg best og selge den andre senere, og slike enkelttilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Helt enig, og jeg er særdeles glad for at DS'oppdretterne ikke har kastet seg på den bølgen. Smula var i alle fall mer enn klar for den store verden for 4 uker siden (4 uker alt?! :blink: ), og hun er en suverent trygg og fin liten sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Og når jeg sier det, må jeg få legge til at vi har hatt to shih tzu-valper, som om jeg ikke husker mye feil var åtte uker da vi hentet dem. Og det var ikke noe mer "problematisk" enn bernervalpene på åtte uker vi har hentet.

Min erfaring er at ved åtte ukers alder trenger og ønsker valpene mer enn en normal oppdretter klarer å gi et vanlig kull på seks-syv valper. De trenger ikke tispa, de trenger å utforske verden, utfordre kroppen og skjerpe sansene sine.

På berner er det helt normalt å levere valpene ved åtte uker, det er ingen jeg vet om som har som fast praksis å drøye leveringen bevisst på hele kullet.

Unntak skjer selvfølgelig, og da er det snakk om å beholde en syk valp for at den skal være frisk før den eventuelt selges/gies bort, eller at en beholder to i kullet for å se an hvem som utvikler seg best og selge den andre senere, og slike enkelttilfeller.

Støttes full ut!

Dersom jeg ikke hadde fått lov til å hente min valp 8 uker gammel, ville jeg tvilt litt på om det var det rette kullet å hente valp fra (om oppdretter anså valpene for umodne til henting v 8 ukers alder). Jeg vil helst få forme mest mulig av min valp selv og ikke være prisgitt en oppdretters evner til å la valpen oppleve verden, så for meg er det 8 uker som gjelder om ikke uforutsette ting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeldig individuelt det da. Kommer jo an på hvordan valpen er. Hvordan den har blitt oppvokst hos oppdretter osv. Jeg ville hatt valpen min fra den var 8 uker. Mer tid å prege den med, samt å lære å kjenne den skikkelig. Men sånn i det store å hele tror jeg ikke det er så himla stor forskjell egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første valpen jeg hadde fikk jeg når den var 8 uker, denne gang fikk jeg når hun var 10 uker, i tillegg var jeg preget av en bilulykke som skjedde dagen før hun kom, og jeg har akkurat like god kopntakt med henne som med den første.. så de 2 ukene tror jeg ikke har noe å si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på oppdretter, men mange anbefaler å vente til valpen er 10 uker med å hente den. Ideelt sett bør oppdretter da legge litt arbeid i miljøtrening, kjøretur, ulike underlag, andre hunder osv. Jeg tror ikke det er kritisk, så lenge valpen ikke er yngre enn 8 uker når man henter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg mener det er best for valpen å bli hentet ved 8 uker og ikke så mye senere, fordi det er en viktig periode i valpens liv der den bør sosialiseres i det miljøet den skal leve i. Jeg er enig.

Hun ser også en sammenheng mellom hunder med problemer og sen levering i sin praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg mener det er best for valpen å bli hentet ved 8 uker og ikke så mye senere, fordi det er en viktig periode i valpens liv der den bør sosialiseres i det miljøet den skal leve i. Jeg er enig.

Hun ser også en sammenheng mellom hunder med problemer og sen levering i sin praksis.

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg vel uenig med Turid Rugås da. :) Ikke første gangen isåfall.

Gry gikk nærmere inn på det på et kurs jeg var på, der hun viste statistikk osv. men finner ikke det på hjemmesiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alderen 8-10 uker er, på godt og vondt, en såbar alder der valpen lett påvirkes, blant annet. Det å bli skilt fra moren og søsknene er ikke nødvendigvis en bra ting i denne perioden. Samtidig har man mye mulighet til å påvirke valpen selv, på godt og vondt.

Jeg mener at det er ikke noe absolutt riktig her. En valp har ikke noe godt av å være igjen to uker etter alle søsknene har dratt, med en tispe som er grinete og lei av slitsomme valper, og en oppdretter som ikke har tid til å følge opp valpen. Men med en flink oppdretter og en tålmodig tispe og andre hunder i hus, kan valpen få med seg viktig sosialisering. Valper levert senere har f.eks. ofte mindre valpebiting, og blir raskere stuerene (evt. det føles ihvertfall slik, fordi de vokser til). Men man bør jo se an kull og individer. Noen bør absolutt dra når de er 8 uker gamle, noen har veldig godt av å bli lengre, og de aller fleste tviler jeg på at det har noen store konsekvenser for.

Det er jo ikke uvanlig at oppdrettere beholder potensielle fôrhunder litt lengre, eller tilpasser for egen eller valpekjøpers del, og det går som oftest bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende det stemmer med hennes filosofi om at hunder knapt skal trenes, konkurreres med eller utsettes for noe som helst stress, men de fleste av oss vil vel ha hunder som kan fungere i flere settinger.

Enig i at hun er ganske ekstrem på en del områder, det betyr ikke at alt hun sier er feil. Hun har en viss erfaring med problemhunder, og jeg tror vel at moderne hundehold har litt å gjøre med mengden problemadferd som kommer til syne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Tufani når han var 4 mnd, da hadde han bodd hos oppdretter sammen med mor og ett søsken som oppdretter skulle beholde. Synes nesten jeg ikke har hatt valp jeg. Han drev ikke med valpebiting og var så godt som husren. Og oppdretter hadde jo tatt han med seg overalt, og han var godt sosialisert og miljøtrent. Så det kommer vel helt an på oppdretter og miljøet de vokser opp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Hun har også uttalt at en viss rase ikke bør røres eller løftes før de er minst tre uker gamle ellers blir de gale... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hun har også uttalt at en viss rase ikke bør røres eller løftes før de er minst tre uker gamle ellers blir de gale... :icon_confused:

Ok, nå ble jeg nysgjerrig. Hvilken rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår oppdrettar (berner sennen) gav frå seg kvalpane ved 9 vekers alder. Dette var avgjort og bestemt før kvalpane i det heile var kome til verda. Det hadde visstnok vore ulike undersøkjingar som viste at kvalpar hadde godt av å vere hos mor og søsken til dei var ti veker. Førre kullet dei hadde vart levert ved 8 veker, så no ville dei prøve 9.

Eg trudde det var sjølvsagt at oppdrettar starta sosialisering og miljøtrening av kvalpane LENGE før dei var 8 veker? Vår kvalp med søsken var då både på biltur, togtur, bytur, ute og vandra på både gress og snø osv osv osv i mange veker før vi fekk han. Vi har òg fått ein utruleg trygg og harmonisk hund som knapt lar seg ase opp av noko som helst, og sjølv erfarne hundefolk har vorte imponert over kor "god" kvalpen vår er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid greit å ha flere tanker i hodet samtidig, OG å forstå det man leser av undersøkelser. Det som er sagt angående dette med leveringsalder er at svært MANGE av hundene som kommer til konsultasjon for problemadferd (spesielt separasjonsangst) har blitt levert seinere enn ved 8 ukers alder. Det er ikke dermed sagt at alle valper som leveres seinere får problemer. De færreste får det.

Man skal selvsagt ta i betraktning at det ER begrenset hva en oppdretter greier å gi en valp av individuell oppfølging og preging når valpene tipper 8 uker. De krever stadig mer, og da er det langt bedre at hver valp får en eier som kan ta seg av den biten (at det kan gå galt fordi eieren ikke har tilegnet seg nødvendig kunnskap, valpene har en dårlig genetisk grunnpakke etc er en annen sak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg leverer valpene her når de er 9 uker. Det gjorde jeg sist kull også (den gang av praktiske årsaker for valpekjøpere)det fungerte veldig bra. Alle valpene var vandt med å kjøre bil, de var med på "miljøtreninger", de hadde vært hos vet ikke kun for vaksine, men bare for en hyggelig opplevelse. Jeg fikk tilbakemeldinger på at alle valpene var husrene uka etter levering. Tispa gikk sammen med dem når hun ville, men de hadde også "tanter og onkler" av andre raser, så de var ikke redd andre hunder når de flyttet. I tillegg hadde de fått litt grunnleggende hjemmealene trening i det vante miljøet som gjorde at overgangen ikke ble så stor i det nye hjemmet.

Selvfølgelig kan en valpekjøper gjøre dette også, men jeg syns det er greit å se litt hvordan de utvikler seg. Om ikke oppdretteren tar denne jobben, så er jeg helt enig i at en valp kan få bedre forutsetninger hos eier. Men nå er det ikke slik at alle oppdrettere er late, pengegriske, kunnskapsløse idioter heller (satt litt på spissen);)

Om en valpekjøper kom å insisterte på å hente valpen 8 uker, så hadde ikke jeg nektet denne det. Jeg tror heller ikke at noen nødvendigvis hadde syntes det var noen ulempe om valpen var her til den var 8.5- 9 uker heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...