Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig ?


TollerValp

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Om den skulle vært hos oppdretter lenger hadde det måttet vært helt kliss umulig for meg å hentet den samtidig som at jeg skulel ha stolt på at oppdretter hadde sosialisert valpen slik jeg ville ha gjort.

Enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv foretrekker jeg å få valpene når de er 10 uker. Har hentet valp 2 ganger ved 8 uker og 1 gang ved 10 uker. Syns 10 igrunn begge gangene at de på 8 virket mer "hjelpesløse" og "babyaktig" enn hva den jeg hentet som var 10 uker.

Men dette er vel smak og behag, samt forskjell fra individ til individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv foretrekker jeg å få valpene når de er 10 uker. Har hentet valp 2 ganger ved 8 uker og 1 gang ved 10 uker. Syns 10 igrunn begge gangene at de på 8 virket mer "hjelpesløse" og "babyaktig" enn hva den jeg hentet som var 10 uker.

Men dette er vel smak og behag, samt forskjell fra individ til individ.

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Og når jeg sier det, må jeg få legge til at vi har hatt to shih tzu-valper, som om jeg ikke husker mye feil var åtte uker da vi hentet dem. Og det var ikke noe mer "problematisk" enn bernervalpene på åtte uker vi har hentet.

Min erfaring er at ved åtte ukers alder trenger og ønsker valpene mer enn en normal oppdretter klarer å gi et vanlig kull på seks-syv valper. De trenger ikke tispa, de trenger å utforske verden, utfordre kroppen og skjerpe sansene sine.

På berner er det helt normalt å levere valpene ved åtte uker, det er ingen jeg vet om som har som fast praksis å drøye leveringen bevisst på hele kullet.

Unntak skjer selvfølgelig, og da er det snakk om å beholde en syk valp for at den skal være frisk før den eventuelt selges/gies bort, eller at en beholder to i kullet for å se an hvem som utvikler seg best og selge den andre senere, og slike enkelttilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Helt enig, og jeg er særdeles glad for at DS'oppdretterne ikke har kastet seg på den bølgen. Smula var i alle fall mer enn klar for den store verden for 4 uker siden (4 uker alt?! :blink: ), og hun er en suverent trygg og fin liten sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Og når jeg sier det, må jeg få legge til at vi har hatt to shih tzu-valper, som om jeg ikke husker mye feil var åtte uker da vi hentet dem. Og det var ikke noe mer "problematisk" enn bernervalpene på åtte uker vi har hentet.

Min erfaring er at ved åtte ukers alder trenger og ønsker valpene mer enn en normal oppdretter klarer å gi et vanlig kull på seks-syv valper. De trenger ikke tispa, de trenger å utforske verden, utfordre kroppen og skjerpe sansene sine.

På berner er det helt normalt å levere valpene ved åtte uker, det er ingen jeg vet om som har som fast praksis å drøye leveringen bevisst på hele kullet.

Unntak skjer selvfølgelig, og da er det snakk om å beholde en syk valp for at den skal være frisk før den eventuelt selges/gies bort, eller at en beholder to i kullet for å se an hvem som utvikler seg best og selge den andre senere, og slike enkelttilfeller.

Støttes full ut!

Dersom jeg ikke hadde fått lov til å hente min valp 8 uker gammel, ville jeg tvilt litt på om det var det rette kullet å hente valp fra (om oppdretter anså valpene for umodne til henting v 8 ukers alder). Jeg vil helst få forme mest mulig av min valp selv og ikke være prisgitt en oppdretters evner til å la valpen oppleve verden, så for meg er det 8 uker som gjelder om ikke uforutsette ting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeldig individuelt det da. Kommer jo an på hvordan valpen er. Hvordan den har blitt oppvokst hos oppdretter osv. Jeg ville hatt valpen min fra den var 8 uker. Mer tid å prege den med, samt å lære å kjenne den skikkelig. Men sånn i det store å hele tror jeg ikke det er så himla stor forskjell egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første valpen jeg hadde fikk jeg når den var 8 uker, denne gang fikk jeg når hun var 10 uker, i tillegg var jeg preget av en bilulykke som skjedde dagen før hun kom, og jeg har akkurat like god kopntakt med henne som med den første.. så de 2 ukene tror jeg ikke har noe å si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på oppdretter, men mange anbefaler å vente til valpen er 10 uker med å hente den. Ideelt sett bør oppdretter da legge litt arbeid i miljøtrening, kjøretur, ulike underlag, andre hunder osv. Jeg tror ikke det er kritisk, så lenge valpen ikke er yngre enn 8 uker når man henter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg mener det er best for valpen å bli hentet ved 8 uker og ikke så mye senere, fordi det er en viktig periode i valpens liv der den bør sosialiseres i det miljøet den skal leve i. Jeg er enig.

Hun ser også en sammenheng mellom hunder med problemer og sen levering i sin praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg mener det er best for valpen å bli hentet ved 8 uker og ikke så mye senere, fordi det er en viktig periode i valpens liv der den bør sosialiseres i det miljøet den skal leve i. Jeg er enig.

Hun ser også en sammenheng mellom hunder med problemer og sen levering i sin praksis.

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg vel uenig med Turid Rugås da. :) Ikke første gangen isåfall.

Gry gikk nærmere inn på det på et kurs jeg var på, der hun viste statistikk osv. men finner ikke det på hjemmesiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alderen 8-10 uker er, på godt og vondt, en såbar alder der valpen lett påvirkes, blant annet. Det å bli skilt fra moren og søsknene er ikke nødvendigvis en bra ting i denne perioden. Samtidig har man mye mulighet til å påvirke valpen selv, på godt og vondt.

Jeg mener at det er ikke noe absolutt riktig her. En valp har ikke noe godt av å være igjen to uker etter alle søsknene har dratt, med en tispe som er grinete og lei av slitsomme valper, og en oppdretter som ikke har tid til å følge opp valpen. Men med en flink oppdretter og en tålmodig tispe og andre hunder i hus, kan valpen få med seg viktig sosialisering. Valper levert senere har f.eks. ofte mindre valpebiting, og blir raskere stuerene (evt. det føles ihvertfall slik, fordi de vokser til). Men man bør jo se an kull og individer. Noen bør absolutt dra når de er 8 uker gamle, noen har veldig godt av å bli lengre, og de aller fleste tviler jeg på at det har noen store konsekvenser for.

Det er jo ikke uvanlig at oppdrettere beholder potensielle fôrhunder litt lengre, eller tilpasser for egen eller valpekjøpers del, og det går som oftest bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende det stemmer med hennes filosofi om at hunder knapt skal trenes, konkurreres med eller utsettes for noe som helst stress, men de fleste av oss vil vel ha hunder som kan fungere i flere settinger.

Enig i at hun er ganske ekstrem på en del områder, det betyr ikke at alt hun sier er feil. Hun har en viss erfaring med problemhunder, og jeg tror vel at moderne hundehold har litt å gjøre med mengden problemadferd som kommer til syne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Tufani når han var 4 mnd, da hadde han bodd hos oppdretter sammen med mor og ett søsken som oppdretter skulle beholde. Synes nesten jeg ikke har hatt valp jeg. Han drev ikke med valpebiting og var så godt som husren. Og oppdretter hadde jo tatt han med seg overalt, og han var godt sosialisert og miljøtrent. Så det kommer vel helt an på oppdretter og miljøet de vokser opp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Turid Rugaas sier vel det motsatte? ;)

Hun har også uttalt at en viss rase ikke bør røres eller løftes før de er minst tre uker gamle ellers blir de gale... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hun har også uttalt at en viss rase ikke bør røres eller løftes før de er minst tre uker gamle ellers blir de gale... :icon_confused:

Ok, nå ble jeg nysgjerrig. Hvilken rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår oppdrettar (berner sennen) gav frå seg kvalpane ved 9 vekers alder. Dette var avgjort og bestemt før kvalpane i det heile var kome til verda. Det hadde visstnok vore ulike undersøkjingar som viste at kvalpar hadde godt av å vere hos mor og søsken til dei var ti veker. Førre kullet dei hadde vart levert ved 8 veker, så no ville dei prøve 9.

Eg trudde det var sjølvsagt at oppdrettar starta sosialisering og miljøtrening av kvalpane LENGE før dei var 8 veker? Vår kvalp med søsken var då både på biltur, togtur, bytur, ute og vandra på både gress og snø osv osv osv i mange veker før vi fekk han. Vi har òg fått ein utruleg trygg og harmonisk hund som knapt lar seg ase opp av noko som helst, og sjølv erfarne hundefolk har vorte imponert over kor "god" kvalpen vår er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid greit å ha flere tanker i hodet samtidig, OG å forstå det man leser av undersøkelser. Det som er sagt angående dette med leveringsalder er at svært MANGE av hundene som kommer til konsultasjon for problemadferd (spesielt separasjonsangst) har blitt levert seinere enn ved 8 ukers alder. Det er ikke dermed sagt at alle valper som leveres seinere får problemer. De færreste får det.

Man skal selvsagt ta i betraktning at det ER begrenset hva en oppdretter greier å gi en valp av individuell oppfølging og preging når valpene tipper 8 uker. De krever stadig mer, og da er det langt bedre at hver valp får en eier som kan ta seg av den biten (at det kan gå galt fordi eieren ikke har tilegnet seg nødvendig kunnskap, valpene har en dårlig genetisk grunnpakke etc er en annen sak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg leverer valpene her når de er 9 uker. Det gjorde jeg sist kull også (den gang av praktiske årsaker for valpekjøpere)det fungerte veldig bra. Alle valpene var vandt med å kjøre bil, de var med på "miljøtreninger", de hadde vært hos vet ikke kun for vaksine, men bare for en hyggelig opplevelse. Jeg fikk tilbakemeldinger på at alle valpene var husrene uka etter levering. Tispa gikk sammen med dem når hun ville, men de hadde også "tanter og onkler" av andre raser, så de var ikke redd andre hunder når de flyttet. I tillegg hadde de fått litt grunnleggende hjemmealene trening i det vante miljøet som gjorde at overgangen ikke ble så stor i det nye hjemmet.

Selvfølgelig kan en valpekjøper gjøre dette også, men jeg syns det er greit å se litt hvordan de utvikler seg. Om ikke oppdretteren tar denne jobben, så er jeg helt enig i at en valp kan få bedre forutsetninger hos eier. Men nå er det ikke slik at alle oppdrettere er late, pengegriske, kunnskapsløse idioter heller (satt litt på spissen);)

Om en valpekjøper kom å insisterte på å hente valpen 8 uker, så hadde ikke jeg nektet denne det. Jeg tror heller ikke at noen nødvendigvis hadde syntes det var noen ulempe om valpen var her til den var 8.5- 9 uker heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...