Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer hunden din når du er stresset?


Nano

Recommended Posts

Skrevet

Ganske enkelt spørsmål egentlig, hvordan reagerer hunden når du er stresset? Merker den det i det hele tatt?

Skrevet

Kommer an på stresstype, er jeg stressa fordi jeg skal noe eller har det travelt - så er Kahlo i 330. Ser på henne at jeg er stressa før jeg kjenner det selv. De andre to reagerer ikke videre på det.

Kasko blir gira og skal fjolle om jeg er stressa fordi det er noe som plager meg. Da skal han ha meg til å le, og spretter rundt som en klovn. De andre to skrur seg av da, og lar Kasko klovne ferdig.

Lupin mener at stress i det store og hele er ganske unødvendig, så sånt driver man ikke med. :lol:

Skrevet

De blir rett og slett umulige å være i hus med... Da er det jeg som må ta meg sammen og prøve å dempe dem. Det funker det da. De plukker opp humøret mitt med en gang. Er jeg deppa, er de helt rolige og ligger omtrent oppå meg.

Skrevet

Cosmo får veldig kort lunte og blir apekatt. Haner veldig var på meg, men ikke mamma og samboer f.eks

Tesh har jeg ikke merket noe annet på enn at hum går vekk fra meg å legger seg:)

Skrevet

Hehe, artig å høre hvordan andre hunder tar det! Min er nok en blanding mellom Kasko og Kahlo. Kjempegira når vi skal noe, men hun bykser rundt og lager lyder for seg selv, alt som ikke inneholder bjeffing egentlig. Men når det er andre som stresser meg (at de for eksempel forventer at jeg skal prestere noe *grøss*), så blir hun veldig fjollete og skal leke for å dempe. Passe ironisk, hehe. Høres jo nesten ut som om jeg har gjort noe for at hun skal bli sånn, men jeg har alltid bare ignorert alt som har med hund å gjøre når jeg har vært stressa.

Skrevet

Hvis jeg er stresset er det som oftest når jeg skal ut så da går hun vel egentlig rolig til døren og håper på at dette styret medfører at hun også får seg en tur ut. :wub:

Hvis jeg kjefter på guttungen så blir hun stresset og løper rundt oss og piper, så det har egentlig ført til at jeg kjefter mindre og mindre på gutten. Det tror jeg han egentlig er mest fornøyd med, for han lyer ikke meg noe mer for det... :icon_confused:

Skrevet

Jatzy: Ufh, det hørtes ikke helt bra ut? Om hun kobler ut så mye at man ikke kan se stresset engang, at alt holder seg på innsiden?

Malinka: Mhm, min tåler heller ikke å høre kjefting. Hun antar at det er på seg selv, men hun avreagerer heldigvis fort.

Jeg funderer litt på hva man kan gjøre når hunden blir sånn når det kun er snakk om f.eks. prestasjonstress?

Skrevet

Jatzy: Ufh, det hørtes ikke helt bra ut? Om hun kobler ut så mye at man ikke kan se stresset engang, at alt holder seg på innsiden?

Nei, jeg har bedt henne gå å legge seg de gangene når jeg er stressa, så hu gjør det av seg selv. Ingen vits å mase liksom. Bikkja mi er lite påvirket av mitt stress sånn generelt, og det er veldig behagelig i seg selv. Hu reagerer mer om jeg evnt skulle bli nærvøs i en konkuranse/utstillings situasjon.

Hvorfor skulle en hund med normal mentalitet reagere på hverdags stress? Eller snakke vi om en annen form for stress?

Guest lijenta
Skrevet

Vet i grunnen ikke med di heg ahr nå men regner med at det blir HVa skjer a? Kan jeg bli med på det? Og at dem blir litt gira.

Skrevet

Jatzy: Ah da skjønner jeg, hehe. Trodde hun gjorde det av seg selv, men når det bare har blitt en vane, så er det jo noe annet. Jeg tenker på forskjellig type stress. På vei ut-stress, prestasjonsnerver under kurs og konkurranse osv. Hverdagsstress er ikke-eksisterende her i huset, men det er jo bare meg og bikkja.

Skrevet

Det er som regel to mulige utfall når jeg er stresset; enten syns han jeg blir så "rar" at han holder avstand, som på vår første utstilling hvor han gikk og la seg tett inntil mamma (min mamma) isteden for å være sammen med meg, som plutselig var så rar.

Eller, han blir veldig leken, men ikke sånn morsomt leken, men litt hardhendt og stressa leken. Det er gjerne hvis jeg er stressa hvis jeg skal rekke noe eller noe sånt, gjerne noe han skjønner han får være med på.

Skrevet

Generelt sett kan hun bli veldig stresset av det selv. Hun kan jo gå fra 0 til 100 på et blunk, hehe. Men hvis jeg stresser når jeg skal ut og hun vet hun ikke skal være med kan hun bli veldig apatisk og bare skygger banen. Rygger til andre siden av huset, legger seg i sofaen etc. Merkelig, hehe.

Skrevet

Lisa: Nommin, hehe.

Marianne: Lurer litt på hva man skal fokusere på når hunden reagerer på grunn av prestasjonsnerver. Er det sånn at den bør kunne høre etter allikevel, eller må man bare fokusere på seg selv der? Min blir også sånn nemlig, veldig fjollete!

Skrevet

Jeg prøver å komme på situasjoner hvor jeg faktisk blir stressa rundt hundene.. Hjemme er jeg lite stressa egentlig. Hvis jeg rydder i et helsikkes tempo fordi moren min kommer hvert øyeblikk, står hundene der å ser på meg. Er vi i farta utendørs og har litt tempo, nøler ikke hundene heller.

På utstilling når jeg er stressa virker ikke Nitro veldig påvirket av det. På lydighetskonkurranser før, ble jeg veldig nervøs og stressa og da påvirket det min forrige hund veldig. Hun ble usikker og falt litt sammen.

Skal jeg ut på tur og er irritert, blir Chanti mer gira og pipete. Ikke akkurat noe botemiddel for min irritasjon, men da får jeg en pekepinn på at: okei, nå må jeg roe meg ned noen hakk.

Skrevet

Hvis jeg er stresset er det som oftest når jeg skal ut så da går hun vel egentlig rolig til døren og håper på at dette styret medfører at hun også får seg en tur ut. :wub:

Sånn er det her også :lol:

Om jeg er stressa som i bekymra/urolig/trist inni meg, så plukker han det opp rimelig fort, og er veldig kosen og "nær" ei stund. Litt kosemosing på gamlingen hjelper jo for meg, så når han merker jeg har det bedre igjen (som i slapper av :whistle: ), tar han seg en laaang strekke seg- og gjespe runde på gulvet, før han rolig går og legger seg i senga si.

Skrevet

Marianne: Lurer litt på hva man skal fokusere på når hunden reagerer på grunn av prestasjonsnerver. Er det sånn at den bør kunne høre etter allikevel, eller må man bare fokusere på seg selv der? Min blir også sånn nemlig, veldig fjollete!

Jeg går litt unna, sier til meg selv at nå tar du deg sammen, puster ut, og så går jeg tilbake til Linux og sier at nå gjør vi det vi syns er morsomt;) Lett i teorien, litt vanskeligere i praksis, men jeg er en litt stressa person, og har måttet lære meg å bare si til meg selv at "nå må du roe ned". Ofte gjør jeg det, og så tar jeg med meg Linux på en liten rusletur eller noe sånt. Noe helt annet enn å sitte å vente på det man skal gjøre...

Jeg mener at han til en viss grad etterhvert skal kunne takle at jeg også går litt opp og ned i konsentrasjon, men det kommer også med erfaring. Den sterkeste effekten stresset mitt har hatt var på den første utstillingen, etter det har både han og jeg "lært" oss den situasjonen og blitt flinkere. det hender han blir mer påvirket enn vanlig, som for eksempel på dogs4all i 2010, men da var jeg ekstra stresset og i tillegg syk. Jeg tror mye av det handler om at jeg også gjør ting litt annerledes i de situasjonene, og blir mer uklar. Så det er på mange måter også jeg som må ta meg sammen, dvs jeg forventer at han skal kunne takle at situasjonen er litt annerledes, men også at jeg skal kunne takle det slik at ikke ting blir SÅ annerledes. Og da kan vi ikke annet enn å trene i forskjellige situasjoner, med folk som ser på oss, og på forskjellige steder. Og så prøve det ut i praksis...

Skrevet

Har lagt merke til gjesping, og saaaakte blunking med øynene :)

Før kom hun og nappet i buksa mi og ble litt stressa selv, men nå er det mer care :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...