Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har to hjem


Karina&Chica

Recommended Posts

De fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige og takler det helt fint. Det er jo mange hunder som bor hos familie i perioder, skilsmissehunder, daghjem eller på andre måter har "to hjem". De lærer seg fort hvilke regler som gjelder hvor, og knytter seg til flere steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene av mine tre er "skillsmissehund", dvs ho bor sammen med meg å de to andre på ukedagene og hos eks i helgene. Ser ut til at ho takler det ganske så greit i grunn, har ikke merka noe endringer i adferden hennes. Så jeg tror at de fleste hunder takler en sånn situasjon nokså greit.. Sjøl om jeg har de to andre så er det nok værre for meg enn for ho, savner ho hele helga ho ikke er her. Men skjønner jo at eksen gjør det sammen og også ønsker å ha ho når han er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tilsvarende "skilsmissehund". Da jeg flyttet hjemmefra, fra Stord til Bergen, har jeg og mamma byttet på å ha henne. Hun kan være hos meg i mellom 4 og 8 uker, og hjemme hos mamma i omtrent like lang tid. Reglene er de samme begge steder og hun kjenner oss like godt. Vanene er nok litt forskjellig fra hvert sted i forhold til tur og når mat gis, men etter å ha vekslet mellom hjemmene annenhver måned i 1,5 år, er hun blitt vant til hvordan ting gjøres på de ulike stedene. Hunden virker superfornøyd hver gang hun "bytter eiere", og jeg tror at hunder som er tilpasningsdyktig av natur vil takle slike leveforhold helt uten problemer, og at enkelte faktisk vil like slike forandringer.

I Bergen har hun bestekompisen sin, Lemmy, som bor i nabohuset. På Stord har hun en stor hage å løpe løs i. Tipper at hunden fryder seg over begge deler, og det er nettopp når hunden assossierer gøye ting ved begge hjem, at en slik bosituasjon vil fungere knirkefritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og har en "skilsmissehund", men nå er det jeg som har henne hele tiden, har vel så å si hatt henne hele tiden siden det ble slutt med exen. Vi kjøpte henne sammen, men det var jeg som ville ha hunden, så hun endte opp hos meg siden jeg brukte henne i undervisning på skolen og enkelt sakt ikke klarte meg uten henne.. :innocent:

Men hun har den dag i dag 2 hjem på en måte fordi jeg har flytta hjemmefra og det hender ofte at hun er hos mamma og familien en dag eller helg. Hun har det helt supert uansett hvor hun er og hun vet forskjell på hva hun har lov til her kontra hjemme hos mamma. :)

Ser på min hund ihvertfall at hun takler å ha 2 hjem helt fint, selv om hun bare er på besøk hos mamma så vet hun hva som gjelder.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merlin har også to hjem. Det er en tilpassings periode hver gang han bytter og han bruker tid på å bli knyttet til meg. Lillan er alltid innstilt på meg, Merlin er egentlig mer knyttet til sin eier, og roer seg lettere i de periodene han bor hos henne, hvilket er sjeldent. Det var også tydelig at da jeg og Lillan flyttet til den leiligheten hvor han bodde først, så ble Merlin merkbart roligere enn når vi alle bodde i en annen leilighet. Dette til tross for at begge leilighetene er i det samme huset :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå er student, og har flyttet en time hjemmefra, bytter foreldra mine og jeg på å ha Chica. Det går som regel 2- 4 uker mellom hver gang vi bytter. Det virker som hun liker seg begge steder og at det går fint, men hos meg får hun mer mosjon og hjernetrim, slik at hun egentlig er litt lat når jeg får henne :P

Men spennende å se hva andre tenker og har erfaring om det. Det hadde blitt veldig slitsomt for meg om jeg skulle byttet hjem så ofte, men nå er jo ikke en hund et menneske heller, så.. er nok verst for meg å ikke ha henne, savner henne fort:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamleschäferen vår Cæsar var to-hjems-hund. Han byttet på å bo hos oss og hos svigers, og valgte selv når han skulle være hvor (til en viss grad selvsagt). De bodde i nærheten og det var mange besøk, hver gang fikk han velge om han skulle bli med eller være igjen. Stort sett valgte han å bli hos svigers, men var titt og ofte med til oss. Når han så ble skadet og syk flyttet han til oss permanent til han døde.

Tror det går helt fint for de fleste hunder jeg, så lenge de trives begge steder/med begge hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine har flere hjem, lar dem ofte vær igjen hos bestemor vist dem ikke har lyst å dra. Så har jeg en som er glad i å være på besøk hos en kompiss/nabo som har barn og en annen hund i huset, tror han liker å ha litt liv og røre rundt seg=)

Så jeg sier som de over, sålenge hunden har det kos der den ær så er det sansynlig ikke skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ullrik har på en måte tre hjem. Ikke fordi han er noen "skillsmissehund", men fordi jeg reiser hjem og til kjæresten i helgene :) Dette ser ut til å fungere bra, reising med båt går bra og han oppfører seg ganske likt og greit alle tre plassene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...