Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden har to hjem


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

De fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige og takler det helt fint. Det er jo mange hunder som bor hos familie i perioder, skilsmissehunder, daghjem eller på andre måter har "to hjem". De lærer seg fort hvilke regler som gjelder hvor, og knytter seg til flere steder.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg tror jeg hadde taklet det værre enn hunden for å si det sånn :lol:

Skrevet

Tror ikke hunden bryr seg stort med mindre den er veldig knyttet til en av personene. Hvis hunden er likegyldig eller like opptatt av begge personene tror jeg det går bra. Hunden er nok glad uansett :)

Skrevet

Ene av mine tre er "skillsmissehund", dvs ho bor sammen med meg å de to andre på ukedagene og hos eks i helgene. Ser ut til at ho takler det ganske så greit i grunn, har ikke merka noe endringer i adferden hennes. Så jeg tror at de fleste hunder takler en sånn situasjon nokså greit.. Sjøl om jeg har de to andre så er det nok værre for meg enn for ho, savner ho hele helga ho ikke er her. Men skjønner jo at eksen gjør det sammen og også ønsker å ha ho når han er hjemme.

Skrevet

Jeg har en tilsvarende "skilsmissehund". Da jeg flyttet hjemmefra, fra Stord til Bergen, har jeg og mamma byttet på å ha henne. Hun kan være hos meg i mellom 4 og 8 uker, og hjemme hos mamma i omtrent like lang tid. Reglene er de samme begge steder og hun kjenner oss like godt. Vanene er nok litt forskjellig fra hvert sted i forhold til tur og når mat gis, men etter å ha vekslet mellom hjemmene annenhver måned i 1,5 år, er hun blitt vant til hvordan ting gjøres på de ulike stedene. Hunden virker superfornøyd hver gang hun "bytter eiere", og jeg tror at hunder som er tilpasningsdyktig av natur vil takle slike leveforhold helt uten problemer, og at enkelte faktisk vil like slike forandringer.

I Bergen har hun bestekompisen sin, Lemmy, som bor i nabohuset. På Stord har hun en stor hage å løpe løs i. Tipper at hunden fryder seg over begge deler, og det er nettopp når hunden assossierer gøye ting ved begge hjem, at en slik bosituasjon vil fungere knirkefritt :)

Skrevet

Jeg og har en "skilsmissehund", men nå er det jeg som har henne hele tiden, har vel så å si hatt henne hele tiden siden det ble slutt med exen. Vi kjøpte henne sammen, men det var jeg som ville ha hunden, så hun endte opp hos meg siden jeg brukte henne i undervisning på skolen og enkelt sakt ikke klarte meg uten henne.. :innocent:

Men hun har den dag i dag 2 hjem på en måte fordi jeg har flytta hjemmefra og det hender ofte at hun er hos mamma og familien en dag eller helg. Hun har det helt supert uansett hvor hun er og hun vet forskjell på hva hun har lov til her kontra hjemme hos mamma. :)

Ser på min hund ihvertfall at hun takler å ha 2 hjem helt fint, selv om hun bare er på besøk hos mamma så vet hun hva som gjelder.. :)

Skrevet

Merlin har også to hjem. Det er en tilpassings periode hver gang han bytter og han bruker tid på å bli knyttet til meg. Lillan er alltid innstilt på meg, Merlin er egentlig mer knyttet til sin eier, og roer seg lettere i de periodene han bor hos henne, hvilket er sjeldent. Det var også tydelig at da jeg og Lillan flyttet til den leiligheten hvor han bodde først, så ble Merlin merkbart roligere enn når vi alle bodde i en annen leilighet. Dette til tross for at begge leilighetene er i det samme huset :-)

Skrevet

Det jeg tenkte på er at det sikkert er ekstra viktig at begge parter er enige om regler osv.?

Skrevet

Siden jeg nå er student, og har flyttet en time hjemmefra, bytter foreldra mine og jeg på å ha Chica. Det går som regel 2- 4 uker mellom hver gang vi bytter. Det virker som hun liker seg begge steder og at det går fint, men hos meg får hun mer mosjon og hjernetrim, slik at hun egentlig er litt lat når jeg får henne :P

Men spennende å se hva andre tenker og har erfaring om det. Det hadde blitt veldig slitsomt for meg om jeg skulle byttet hjem så ofte, men nå er jo ikke en hund et menneske heller, så.. er nok verst for meg å ikke ha henne, savner henne fort:)

Skrevet

Gamleschäferen vår Cæsar var to-hjems-hund. Han byttet på å bo hos oss og hos svigers, og valgte selv når han skulle være hvor (til en viss grad selvsagt). De bodde i nærheten og det var mange besøk, hver gang fikk han velge om han skulle bli med eller være igjen. Stort sett valgte han å bli hos svigers, men var titt og ofte med til oss. Når han så ble skadet og syk flyttet han til oss permanent til han døde.

Tror det går helt fint for de fleste hunder jeg, så lenge de trives begge steder/med begge hjem.

Skrevet

Alle mine har flere hjem, lar dem ofte vær igjen hos bestemor vist dem ikke har lyst å dra. Så har jeg en som er glad i å være på besøk hos en kompiss/nabo som har barn og en annen hund i huset, tror han liker å ha litt liv og røre rundt seg=)

Så jeg sier som de over, sålenge hunden har det kos der den ær så er det sansynlig ikke skadelig.

Skrevet

Ullrik har på en måte tre hjem. Ikke fordi han er noen "skillsmissehund", men fordi jeg reiser hjem og til kjæresten i helgene :) Dette ser ut til å fungere bra, reising med båt går bra og han oppfører seg ganske likt og greit alle tre plassene :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...