Jaktinstinktet hos setter vs husky

[simira]

Sorry for at jeg kommer dumpende innom her igjen, men kan noen fortelle meg hvorfor det er "allment sonisk akseptert" å holde en alaskan husky i bånd (noe man nesten må påregne, for de kan jo ikke slippes - det vet jo alle - pga det heftige jaktinstinktet), mens en setter må for all del få løpe løs og bli brukt til jakt, og får den IKKE det, så er man neeeesten dyreplager faktisk. Hva er så vesensforskjellig mellom jaktinstinktet til en setter kontra en husky? Hvorfor er setterens instinkt noe som må få utløp, mens huskyen stakkars må holdes i bånd og få dempet sitt instinkt? For hunden har det vel nada å si om vi mennesker har bestemt at det er greiere å jakte på fugl enn på sau og rådyr vel? Eller hva?! Hva er egentlig tanken bak denne absurde logikken?!

Kan jeg foreslå en egen tråd for det, kanskje?

[Guest Jonna]

Setteren er avlet for å jobbe fritt, men holde kontakt med fører. Så en Setter sine fremavlete instinkter tilsier at de faktisk ikke skal løpe så langt unna at det ikke er mulig for fører å ha en viss kontak med hunden etter kort tid eller se den over større avstander.

En Husky er bare intinkter. Ikke avlet eller formet på noen måte av mennesker på dette punktet. Det er ikke det som har vært fokus i avl.

[Huldra]

Setteren er avlet for å jobbe fritt, men holde kontakt med fører. Så en Setter sine fremavlete instinkter tilsier at de faktisk ikke skal løpe så langt unna at det ikke er mulig for fører å ha en viss kontak med hunden etter kort tid eller se den over større avstander.

En Husky er bare intinkter. Ikke avlet eller formet på noen måte av mennesker på dette punktet. Det er ikke det som har vært fokus i avl.

Fett nok. Men fra et dyrevernmessig ståsted; vil ikke opplevelsen av å bli hindret jakt være den samme for en setter og en husky? Setteren vet ikke den er avlet for å jobbe tettere enn en husky, og at det er derfor den er så heldig å få løpe mongo etter fugl.

[pippin]

Oooh.. Hehe.. Tja.. jeg synes det er det samme hos begge. De burde begge få utløp for sine instinkter. Jeg synes det er litt urettferdig at settere får løpe løse overalt "bare" fordi det er en jakthund som brukes til jakt. Joda, den har et samarbeid med jeger osv, men fy f*** hvor ofte har man ikke sett en setter/fuglehund osv vimse overalt uten en eier i nærheten? Jeg har igjen å se en løs husky uten eier i nærheten.. :rolleyes2: Virker som mange fuglehundeiere driter i alle andre "for bikkja må jo få løpe rundt og få fert osv.. Bruke jaktinstinktet litt"..

Jeg tror dog det er generelt "akseptert" at jakthunder må få utløp for sine instinker, for hvis ikke ER det jo "dyreplageri"....

[Djervekvinnen]

Men huskyer brukes da vel ikke til jakt? Har de noen gange vært brukt til det? Veldig mange raser har høyt jaktinnstinkt, selv om de ikke er avlet til jakt i utgangspunktet. Kan jo ikke akkurat bare å gå ut i skogen for å finne noe å la hunden jakte på heller. Husky variantene er for meg trekkhunder, og jeg syns de bør få gjøre det, på lik linje som settere bør jaktes med. Jeg syns ingen av disse bør slippes løs hvis de ikke er kontrollerbart. Men jeg syns personlig det høres litt trist ut at hunden ikke får løpe fritt iblant. Men det er jo meg da..

Svigersøsteren min har en alaskan husky som går i bånd. Men de går veldig lange fjellturer jevnlig og hunden har et veldig aktivt liv, selv i bånd. Denne har ikke de sterkeste innstinktene jeg har sett, men hun vil ikke ta noen sjangser.

[Guest Jonna]

Fett nok. Men fra et dyrevernmessig ståsted; vil ikke opplevelsen av å bli hindret jakt være den samme for en setter og en husky? Setteren vet ikke den er avlet for å jobbe tettere enn en husky, og at det er derfor den er så heldig å få løpe mongo etter fugl.

Personlig vil jeg nok ikke at noen av de skal løpe mongo etter noen dyr, bare for å få sagt det før jeg fortsetter. Så samme hvilken hund som løper mongo etter dyr så er det ikke akseptabelt.

Men Huskyen har ett mye mer utpreget gripe drepe intinkt enn en setter hvis man ser historisk og avlsmessig på det. (med indivisforsjeller selvsagt)

Det er skjelden du hører om fuglehunder som legger ned sau eller tar livet av naboens katt/høner, selv om de tradisjonelt løper mye mer fritt enn veldig mange Huskyer.

Men om man skal se på at disse rasene fra ett dyrevernmessig ståsted så burde jeg slutte med rasen jeg har selv, eller alle de som har BC her inne. Med mindre man skaffer seg noe den kan gjete da.

[Benedicte]

Fordi det på setter er avlet bort drapsbiten? Akkurat som på en del gjeterhunder. Så enkelt er det i mitt hode.

Mens en husky enda har "jage og drepe"-instinktene. Fuglen som huskyen vil kværke vil setteren ta stand på og bare jage opp.

[Nowisclee]

Det har jo med de dyrevernmessige aspektene at huskyen holdes i bånd. Den har et mye større instinkt for å jakte for å drepe, enn f.eks. en setter har. Selvsagt BURDE også huskyen få løpe løs, men av dyrevernmessige hensyn til vilt og husdyr, kan den nesten ikke få lov til det. Mens en setter jo vimser rundt i sin egen verden og leiter etter fugler. (iallefall de setterne jeg har kjent/kjenner)

Såklart bør ikke en setter få løpe løs uten at eier har en viss peiling, og innkalling på bikkja si, men det er (stort sett) et ganske mye mindre problem for vilt og husdyr om en setter gjør det, enn om en husky gjør det.

[Pim]

Jeg har en samojed med skikkelig polarhundjakt. Finner han et rimelig ferskt hjortespor i skogen (og det er det mange av heromkring om sommeren... ) så faller han helt ut av denne verden - han er på jakt. Da kan jeg bare glemme å kalle ham inn, eller få kontakt med ham i det hele tatt. Det eneste jeg kan gjøre er å dra ham ut av sporet og hale ham unna mens han pistrer og skjelver i beina pga frustrasjon og opphisselse. Det er ganske heftige saker.

En setter vil holde kontakt med fører under jakt, og kan vel derfor kontrolleres til en viss grad. En polarhund med skikkelig jaktinstinkt kan ikke kontrolleres litt engang, samme hvor lydig den er ellers (Nansen har en sykt bra innkalling, kommer i hurraoghelvettefart med en gang - når han vil :rolleyes2: ). Dessuten vil den ikke være fornøyd med å finne byttet, sånn som setteren; den vil jage, drepe, spise. Og når den har hatt det moro med byttet (jakt, avlivning) får den masse deilig godbit (rått kjøtt! ) og selvfølgelig forsterker det adferden! Ser for meg at hvis jeg slipper Nansen i skauen og han klarer å drepe og spise noe, så kommer han ikke til å slutte der, for det er nok ganske mye kulere å drepe et ordentlig dyr enn å jakte på kongen jeg har kasta, eller drepe drakampleka for den saks skyld...

Jeg prøver ikke å forsvare at settere løper rundt løs i tide og utide; vilt og fugl kan så vidt jeg vet ta skade av å bli forstyrret av settere også (selv om viltet ikke blir spist opp, akkurat). Men det er tross alt større konsekvenser med en husky som løper og tar vilt, særlig fordi den da med større sannsynlighet vil gjøre det igjen. Og det kan vel tenkes at en sta og sterk husky som vil på jakt, og som veit hvor himla gøy og lønnsomt det kan være, kan finne ut hvordan den kan rykke seg løs fra eieren sin i et ubevoktet øyeblikk?

Det er dritt å måtte ha 198 % kontroll på omgivelsene for å kunne slippe hunden min, men det hadde vært mer dritt å hatt en hund som hele tiden var helt på tuppa når vi går tur, fordi han vet det finnes ting å drepe inni skogen...

[Easy]

What, har ikke en setter drapsinstinkt? Såvidt jeg vet må alle fuglehunder/andre jakthunder som skal brukes på løsjakt ha sauerenhetsbevis og det er vel en grunn for det. Dessuten har jeg hørt mange historier om settere og vorstehhunder som kverker rypa tvert om de er så heldige å få tak i den. Et og annet rådyr i Nord-marka har vel rasen også på samvittigheten. Vorsteh-rasen er muligens kjent for å være enda mer "killer" enn den gjennomsnittlige setter men setter'n er likevel fortsatt en hund.

Settere holder sikkert mer kontakt med fører enn polare hunderaser på vift, men de er jo temmelig vidtgående mange av dem og kan bli borte i timesvis.

Når det gjelder gjeterhundraser så er det vel så ymse det med om drapsbiten er avlet bort; selv BCer som under kommando pent gjeter saueflokken kan godt finne på å rive en hare eller et rådyr i filler...

[Nowisclee]

Easy, såvidt jeg vet er sauerenhetsbeviset for å unngå at setterne JAGER sauen, og såklart kan de skade den dersom de blir gira nok, men det skal litt mer til for at de blir så gira. En husky/polar rase vil stort sett gå rett på for å drepe, en setter kan være fornøyd med å løpe etter og bjeffe og vimse i sin egen verden.

Problemet med sauejaging er jo at sauen "sprenges", den overbelaster lungene og sprenger blodkar der så den ikke klarer å ta opp oksygen, som igjen gjør at den dør. Så det er ikke nødvendigvis fordi settere FANGER sauer at de må ha sauerenhetsbevis, men fordi de LØPER ETTER.

[Benedicte]

Det er sant at noen fuglehunder har "killer"-instinkt, spesielt vorstehhunder. Men det er allikevel i en helt annen grad og vanligvis under kontroll dersom hunden jaktes med. Mange vorstehhunder tar fugl og hare i unghundperioden, men med litt trening og modning forsvinner mye av det.

[Mika]

Det er skjelden du hører om fuglehunder som legger ned sau eller tar livet av naboens katt/høner, selv om de tradisjonelt løper mye mer fritt enn veldig mange Huskyer.

Det er desverre ikke så skjelden som mange later til å tro. Det er bare det at som regel slås det ikke opp i aviser, men løses av hundeeier og bonde på privaten.

Det har jo med de dyrevernmessige aspektene at huskyen holdes i bånd. Den har et mye større instinkt for å jakte for å drepe, enn f.eks. en setter har. Selvsagt BURDE også huskyen få løpe løs, men av dyrevernmessige hensyn til vilt og husdyr, kan den nesten ikke få lov til det. Mens en setter jo vimser rundt i sin egen verden og leiter etter fugler. (iallefall de setterne jeg har kjent/kjenner)

Såklart bør ikke en setter få løpe løs uten at eier har en viss peiling, og innkalling på bikkja si, men det er (stort sett) et ganske mye mindre problem for vilt og husdyr om en setter gjør det, enn om en husky gjør det.

En setter kan godt dra på jakt alene, og veldig mange av de fullfører hele løpet. De stopper ikke når de har nådd igjen byttet, for å vente på "far", de avslutter selv med avlivning av byttet.

En husky kan også godt dra på jakt alene, men den nøyer seg stort sett med å sprenge dyret den jager, den avslutter ikke med å avlive dyret den forfølger. Ikke at det er så mye bedre for dyret som blir jaget.

Så med en husky med sånn høvelig innkalling har man stort sett ikke mer problem enn med mange andre raser. Det store problemet med huskyer er om to stikker på jakt, da har man en flokk og da trer flokkinnstingtet inn, og det er gjerne da "raseringen" i saueflokken skjer, for da river de.

What, har ikke en setter drapsinstinkt? Såvidt jeg vet må alle fuglehunder/andre jakthunder som skal brukes på løsjakt ha sauerenhetsbevis og det er vel en grunn for det. Dessuten har jeg hørt mange historier om settere og vorstehhunder som kverker rypa tvert om de er så heldige å få tak i den. Et og annet rådyr i Nord-marka har vel rasen også på samvittigheten. Vorsteh-rasen er muligens kjent for å være enda mer "killer" enn den gjennomsnittlige setter men setter'n er likevel fortsatt en hund.

Settere holder sikkert mer kontakt med fører enn polare hunderaser på vift, men de er jo temmelig vidtgående mange av dem og kan bli borte i timesvis.

Når det gjelder gjeterhundraser så er det vel så ymse det med om drapsbiten er avlet bort; selv BCer som under kommando pent gjeter saueflokken kan godt finne på å rive en hare eller et rådyr i filler...

BC kan også rive sau og geiter. Det er nok en del BC'er som blir leid bak fjøsveggen pga djevelsk hard behandling av sau og geit.

Jeg har selv vært med å sett BC gå beserk på geit under sanking, og den hunden passerte ikke 2 år for å si det sånn.

Det er sant at noen fuglehunder har "killer"-instinkt, spesielt vorstehhunder. Men det er allikevel i en helt annen grad og vanligvis under kontroll dersom hunden jaktes med. Mange vorstehhunder tar fugl og hare i unghundperioden, men med litt trening og modning forsvinner mye av det.

Mange av de vokser det aldri av seg og forsetter med naboens katt, kanin, marsvin, sauer osv. og det uansett hvor mye de jaktes med i jaktsesongen.

Jeg har vært med å tatt rede på en del dyr etter hunders "jakting på egenhånd", og settere er de som har jaktet mest på egenhånd. Hvorfor vet jeg ikke, men det kan jo muligens komme av at vi alle blir innprentet fra barnsben om huskyens blodtørstighet, så den holdes under streng oppsikt, mens setteren er den stolte fuggelhunden som er med far på jakt og ellers ikke gjør en flue fortre. Det ligger jo i navnet liksom "fuggelhund", da jakter den jo bare fuggel da...

[MonicaT]

Jeg kan ikke noe særlig om polarhunder/husky, men fuglehunder kan jeg etter 10 år i gamet.

En fuglehund skal jakte sammen med fører. Den skal finne fugl, ta stand, reise fuglen på kommando og være rolig når fuglen flyr. Dette er den avlet frem for og skal/bør derfor benyttes til dette formålet.

Ettersom jeg vet er ikke polar hundene avlet frem til dette formålet ……

Sauerenhetsbevis kreves for å unngå at hunden skal jage sau/bufe. Så klart fuglehunder kan jage og drepe vilt også, men det er ikke slik at man ikke kan ha de løse pga dette (slik jeg oppfatter problemet med polarhundene er). Eller kanskje det bare er en myte slik som Mika nevner.

Fuglehund virker kanskje enkelt, men det ligger mye jobb bak en god hund.

De er også født med mange instinkter/medfødte egenskaper som vi bygger videre på.

Jaktlyst er bunnen. En fuglehund skal ha lyst, motivasjon og ork til å jakte/søke time etter time, selv om de ikke finner noe. I andre tråder hører man om hunder som mister motivasjonen om de ikke får belønning etter kort tid/endt øvelse. En fuglehund med jaktlyst vil ikke gjøre dette, den vil fortsette og fortsatte. Den gir aldri opp. Dette skiller den fra en del andre raser.

På jaktprøver (konkurranse for fuglehunder) måles jaktlysten. Hunden skal jakte selv om regner, er storm, tung snø, varmt, lite fugl osv

Dette krever mye av hunden og det er store forskjeller på hvor mye jaktlyst hver hund er født med.

Jaktlyst er en egenskap som er medfødt og man kan ikke skape jaktlyst på hunder som ikke har. Man kan til en viss grad minske/forsterke det.

Når man er på jakt/trening så skal hunden søke på begge sider av fører. Om jeg går på en rett linje skal hunden søke både på høyre og venstre side. Tabben nr en som de fleste gjør er at man går for fort. Man må gi hunden tid til å søke på begge sider. Hunden skal ha kontakt med fører, slik at om en endrer retning skal hunden selvsagt følge med. Hvor langt hunden søker ut på begge sider (revering) kommer an på hunden og hva den lærer. Noen går for smått mens andre går for stort. Dette kan man til en viss grad jobbe med, men har man en hund som går smått får man sjeldent denne til å bli en stor søker. Dette er også en medfødt egenskap hos hunden.

Hunden søker ved hjelp av vinden. Går man i motvind kan man jakte rett frem. Går man i medvind skal hunden løpe rett ut og søke terrenget på vei tilbake til deg, slik at den kommer riktig i vinden. Medvinds søk er ofte vanskelig for unge hunder, men det kommer med erfaring. Kommer man feil i vinden kan hunden fort støkke fuglen fordi den ikke lukter at den er der. Så når man går på jakt/trening er det viktig å tenke på hvordan vinden er og hvordan man går.

Når hunden så får vitring (lukt av fugl) så er det flere faktorer som spiller inn.

Hvor langt unna er fuglen

Er det et tomt sete etter fuglen (lukter en stund etter at de har flydd)

Ligger fuglen i ro eller løper den på bakken

Er det en eller flere fugl (flokk/kull)

Så det er mye som spiller inn. Det er ikke bare å kjøpe en setter og så funker alt. Det ligger mye jobb bak en god hund. Og hunden må også ha de medfødte egenskapene man ønsker. Og jeg har ikke nevnt alt, bare tatt en liten bit av den stående fuglehunden.

På mange måter jobber vi med instinktene til hunden (søke og finne fugl) men vi jobber mot disse instinktene når vi ber hunden være rolig når fuglen(e) letter. Det er ofte dette man hører om og inn under her diskusjoner om tøff dressur starter.

Det er nok mange raser som skulle ønske seg noe tilsvarende fuglehundens jaktlyst når det kommer til trenings motivasjon, søk på bruks/redningshunder osv

Husker da Toya var 8 uker gammel og vi gikk turer i skogen hver dag. Tok ikke så mange dagene før den lille tassen begynte å løpe mer og mer utenfor stien. Hun ante ikke hva hun drev med, men de blir drevet av instinktene sine. Ganske så fascinerende.

Vel, det var dagens lille innføring i jakt/trening med stående fuglehund

[Huldra]

Jeg skjønner godt hvorfor det er sånn at vi liker best løse settere, i stedet for huskyer. Jaktformen, og det det de jakter på er jo veldig forskjellig, og vi har bestemt oss for at det er bra å jakte med hagle på dyr som flyr, men ikke bra med hetsjakt på hare og rådyr - for eksempel. Men det faktum at vi har bestemt det, endrer ikke hundens oppfattelse av saken; vi er vel alle enige om at hunder er rimelig dumme dyr som ikke reflekterer spesielt mye? Huskyen skjønner ikke at om den hadde vært setter så hadde den fått jakte, og setteren skjønner ikke at om den hadde vært husky hadde den måtte være i bånd. Så hvorfor er det så forferdelig ille å ha en setter i bånd nesten hele tiden, og å ikke bruke den til jakt? Hvorfor er det verre enn å ha en husky i bånd? Det finnes mange måter å slite ut en setter på også, man er ikke på død og liv nødt å la den jakte. Stakkars hund - den må jo bli en superstressa bombe i båndtvangstiden?! Hunder vet jo ikke at båndtvang er noe vi har bestemt heller; setteren vet ikke at når 20. august kommer så får den løpe løs? Huskyen vet ikke at selv om 20.august kommer så får den IKKE løpe løs? Men det er liksom så mye greiere å ha en husky i bånd hele dens liv, mens en setter omtrent ville dødd på seg..? Jeg skjønner bare ikke logikken..

[breton]

Jeg skjønner godt hvorfor det er sånn at vi liker best løse settere, i stedet for huskyer. Jaktformen, og det det de jakter på er jo veldig forskjellig, og vi har bestemt oss for at det er bra å jakte med hagle på dyr som flyr, men ikke bra med hetsjakt på hare og rådyr - for eksempel. Men det faktum at vi har bestemt det, endrer ikke hundens oppfattelse av saken; vi er vel alle enige om at hunder er rimelig dumme dyr som ikke reflekterer spesielt mye? Huskyen skjønner ikke at om den hadde vært setter så hadde den fått jakte, og setteren skjønner ikke at om den hadde vært husky hadde den måtte være i bånd. Så hvorfor er det så forferdelig ille å ha en setter i bånd nesten hele tiden, og å ikke bruke den til jakt? Hvorfor er det verre enn å ha en husky i bånd? Det finnes mange måter å slite ut en setter på også, man er ikke på død og liv nødt å la den jakte. Stakkars hund - den må jo bli en superstressa bombe i båndtvangstiden?! Hunder vet jo ikke at båndtvang er noe vi har bestemt heller; setteren vet ikke at når 20. august kommer så får den løpe løs? Huskyen vet ikke at selv om 20.august kommer så får den IKKE løpe løs? Men det er liksom så mye greiere å ha en husky i bånd hele dens liv, mens en setter omtrent ville dødd på seg..? Jeg skjønner bare ikke logikken..

Jeg tror kanskje det kan være sånn at man tenker at det ikke er helt ideelt for noen raser å gå i bånd hele livet, men at man aksepterer i større grad for huskyer at det må være sånn fordi deres jaktmåte er mindre akseptert. Jeg tenker altså det dreier seg om at man tross alt har større valgmuligheter med en setter, og at man derfor bør etterstrebe et så optimalt hundeliv som mulig. Det dreier seg ikke om hva de dør av, men hva som er best for dem. Personlig tenker jeg at det er mange måter å bruke også en fuglehund på, og at det å gå i bånd ikke nødvendigvis er ensbetydende med å ha et dårlig hundeliv, det spørs jo helt hva man gjør den tiden man er i bånd. Jeg tror ikke en hund som går i bånd hele tiden er trist eller på annet vis misfornøyd med livet så lenge den får bra med mosjon, hjernetrim og alt det der. Men jeg mener altså at det ikke er et optimalt hundeliv. I tillegg er det kanskje sånn at det er færre huskyer som går som familiehunder på tisseturer i nabolaget i hele sitt liv, jeg tror det er flere huskyer som faktisk brukes til trekk/lange turer osv. Setterne har jo i noen miljøer blitt en populær familiehund, og jeg tror kanskje folkemeningen om hva de trenger er annerledes enn for huskyene. For å forenkle verden litt.

[pippin]

Synes Huldra sier det ganske bra jeg. Jeg ser heller ikke logikken i det, for det er akkurat det samme for begge rasene. Det hadde jo vært mer optimalt om huskyen heller ikke hadde trengt å holdes i bånd, akkurat som det er med settern. Alle hunder har det nok bedre når de får mulighet til å løpe løse. Men jeg tror nok en setter kunne fått et like fnt liv som en hvilken som helst annen båndhund. Så lenge den får nok mosjon osv. Den hadde nok ikke dødd av å ikke få løpe etter vilt. Og hvordan bestemmer man hva som er best for forskjellige raser? Det hadde nok vært det beste for alle hunder å få mulighet til å være løse på tur liksom.

Når det gjelder huskyer da så spiller det jo stor rolle for hvordan blandingsforholdet er i en AH f.eks. Er det mye fuglehund i huskyen, får den være løs da?

[Guest 2ne]

De som har sånne sauereinhetskurs, tar ikke inn polarhunder engang, de regnes som uhelbredelige når det kommer til jakt, og bare det burde vel være et pittelite hint om hvorfor huskyen ikke bør gå løs? Av dyrevernshensyn til de dyrene de kommer til å jakte, liksom..

Det er ikke så innmari vanskelig å holde en husky tilfreds da, omtrent like lite vanskelig som med setter eller belger eller whatever - og nei, jeg er IKKE blant de som mener at bikkjer MÅ gå løs av dyrevernmessige hensyn. Man knepper på en sele, man spenner på seg ski, setter seg på en sykkel eller stiller seg bak en slede, og sier "jiiiiihaaaa!" og lar bikkja løpe idiot så lenge du gidder og den har kondis. Det krever selvsagt litt mer av hundeføreren, det er jo mye greiere å lufte kjøteren når den kan løpe rundt og slite seg ut sjøl, men hva gjør man vel ikke for husfreden..

[Huldra]

De som har sånne sauereinhetskurs, tar ikke inn polarhunder engang, de regnes som uhelbredelige når det kommer til jakt, og bare det burde vel være et pittelite hint om hvorfor huskyen ikke bør gå løs? Av dyrevernshensyn til de dyrene de kommer til å jakte, liksom..

Det er ikke så innmari vanskelig å holde en husky tilfreds da, omtrent like lite vanskelig som med setter eller belger eller whatever - og nei, jeg er IKKE blant de som mener at bikkjer MÅ gå løs av dyrevernmessige hensyn. Man knepper på en sele, man spenner på seg ski, setter seg på en sykkel eller stiller seg bak en slede, og sier "jiiiiihaaaa!" og lar bikkja løpe idiot så lenge du gidder og den har kondis. Det krever selvsagt litt mer av hundeføreren, det er jo mye greiere å lufte kjøteren når den kan løpe rundt og slite seg ut sjøl, men hva gjør man vel ikke for husfreden..

Er overhodet ikke uenig - håper ingen tror det. Du får i grunnen frem poenget: det krever kanskje litt mer av eieren når man ikke bare kan slippe hunden løs og så mosjonerer den seg selv, men saken er jo at man KAN det, OGSÅ med en setter. Det virker som om folk har trodd at jeg ville ha en forklaring på hvorfor en husky ikke kan gå løs, men det er feil. Jeg lurer heller på hvorfor en setter ikke kan gå i bånd... Og i mitt hodet er det to sider av samme sak, i alle fall for hundenes del.

[Kristiin]

Ingen som sier en setter dør av å gå i bånd, jeg har inntrykk av at de fleste settere går i bånd, bortsett fra under jakt og jakttrening. Huskyen kunne jo fått den samme "ordningen" den, problemet er bare at huskyen ikke blir brukt til jakt.

[Mailin]

De som har sånne sauereinhetskurs, tar ikke inn polarhunder engang, de regnes som uhelbredelige når det kommer til jakt, og bare det burde vel være et pittelite hint om hvorfor huskyen ikke bør gå løs? Av dyrevernshensyn til de dyrene de kommer til å jakte, liksom..

Det er ikke så innmari vanskelig å holde en husky tilfreds da, omtrent like lite vanskelig som med setter eller belger eller whatever - og nei, jeg er IKKE blant de som mener at bikkjer MÅ gå løs av dyrevernmessige hensyn. Man knepper på en sele, man spenner på seg ski, setter seg på en sykkel eller stiller seg bak en slede, og sier "jiiiiihaaaa!" og lar bikkja løpe idiot så lenge du gidder og den har kondis. Det krever selvsagt litt mer av hundeføreren, det er jo mye greiere å lufte kjøteren når den kan løpe rundt og slite seg ut sjøl, men hva gjør man vel ikke for husfreden..

Enig med denne. Dog skal det sies at om man har ok/godt trente hunder så trenger man ikke å slite seg ut selv, det holder at en bare står bak og staker litt eller trør litt i ny og ne for å holde varmen

Jeg har selv en husky med et temmelig stort drapsinstinkt (om jeg får kalle det det). Hun går løs av og til, på veldig avgrensede områder hvor sjansen for å møte på noe "jaktbart" ligger veeeeldig lavt. Ellers er hun fast. Klart, det er enklere med gjeterhunden jeg bare kan slippe så trimmer hun seg selv, men det krever strengt tatt ikke mye for at huskyen skal være fornøyd. Hvis hun får ok trening de andre dagene, så klarer hun seg fint en periode med tusletur i bånd rundt i nabolaget (gjerne i sele og magebelte).

Ingen som sier en setter dør av å gå i bånd, jeg har inntrykk av at de fleste settere går i bånd, bortsett fra under jakt og jakttrening. Huskyen kunne jo fått den samme "ordningen" den, problemet er bare at huskyen ikke blir brukt til jakt.

Jeg vet om "en del" huskyer som blir brukt i jakt, men de er stort sett båndhunder eller ettersøkshunder (i line) da også.

[Guest Gråtass]

Jeg ser poenget til Huldra absolutt. Jeg har selv hatt en hund som ikke kunne gå løs pga jaktinstinkt. Det var forøvrig en gjeterhund.. Det er klart at mange syns sikkert den hadde dårlig livskvalitet fordi den aldri var løs. Men for meg var det et spørsmål om hunden skulle leve eller dø.. Siden jeg syns det var greit å prøve å holde den i live i noen år hvertfall, så ble resultatet at den var alltid i bånd. Ingen forskjell for hunden sin del at det var en malinois og ikke en setter eller en husky.