Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er de enkleste rasene?


simira

Recommended Posts

Er ikke collier nervøse, stressede vrak som må sosialiseres godt for å ikke være redd mennesker? Altså, satt på spissen med samtlige fordommer i boks?

Jo, enkelte individer kan være nervøse eller reserterte ja, men det som ofte kjennetegner slike collies er at de er særdeles enkle å ha med å gjøre fordi de bare blir passive og trekker seg inn i seg selv ("dør på seg"), de gjør altså ikke så mye ut av seg. Fælt for collien det gjelder men enkelt for eieren og omgivelsene altså... Men finnes heldigvis en god del collies som ikke har problemer med reserverthet da men som fortsatt er greie å ha i hus men av triveligere grunner :-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar

Vi ( altså mamma da jeg bodde hjemme ) har hatt til sammen 3 Collie tisper. Alle har vært litt vare for høy/mye lyd. Og de har vært sære på andre hunder. Uinterresserte egentlig, har bare lekt med andre av samme rase.. :icon_confused: Mennesker har aldri vært noe prob.

Den mamma har nå fikk jeg hovedansvaret for som 17 - åring. Det var ikke noe prob. Litt sær som sagt, men absolutt enkel hund og oppdra "alene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at de som får til "feilfrie" labradortisper uten å trene dem opp, må være vampyrer, slik at de ikke har mat i huset - for da er det jo heller ikke noe mat hunden kan stjele.

Labradorunghunder (ja, tisper også) kan være ganske ville og ivrige, men det er jo på sett og vis umulig å "ødelegge" en labradortispe. Hun er ikke nervøs, og trenger ikke sosialisering og miljøtrening for å være en trygg hund. Men oppdragelse trenger de definitivt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie (både kort og langhåret) er som regel ganske ukompliserte hunder å ha i hus.

Fordi som ikke har parkett eller fliser kanskje?

Jeg vet om få hunder som bare har klart å gå på glatt underlag uten noe trening. Men mange som har problemer med det, tilogmed noen som ikke klarer/gidder å trene det vekk.

Men nå er det ikke noe hemmelighet at det er myyyye dårlig mentalitet på collie. Men om man er obs og velger fra bra linjer, så kan man helt sikkert få en ukomplisert collie.

PS: Dette er mitt inntrykk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi som ikke har parkett eller fliser kanskje?

Jeg vet om få hunder som bare har klart å gå på glatt underlag uten noe trening. Men mange som har problemer med det, tilogmed noen som ikke klarer/gidder å trene det vekk.

Gjelder dette spesielt for collie altså? At de sliter med glatte underlag? Vet du i så fall hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle også til å nevne setterrasene, foruten at de selvfølgelig ikke alltid kommer på innkalling, men mange eiere har dem jo da i bånd, og der tusler de fint.

Dessuten er det faktisk veldig vanlig at man omtrent slipper renslighetstrening med de rasene, de skjønner det liksom så raskt.

Enig. Har man ikke behov for en hund som er grei å ha løs vil jeg si at setterne er uhyre ukompliserte!

Flere, men ikke alle?

*Nysgjerrig*

Helt sikkert alle- men jeg har bare personlig erfaring med ES og GS, så jeg ville ikke være såå bombastisk at jeg inkluderte alle!

Ja, jeg lurer også på hvilke settere som kommer med innkalling. Ingen jeg har sett ihvertfall. :P

For meg var det HELT ukomplisert å ha setter som ikke alltid kom på innkalling, og så lenge ikke det er et issue er det superenkle hunder i mitt hode. Man har jo ikke de samme behovene, så man kan ikke lage en universell form som heter "enkel" som passer til alle. Har du ikke behov for innkalling, så er ikke manglende innkalling et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi som ikke har parkett eller fliser kanskje?

Jeg vet om få hunder som bare har klart å gå på glatt underlag uten noe trening. Men mange som har problemer med det, tilogmed noen som ikke klarer/gidder å trene det vekk.

Men nå er det ikke noe hemmelighet at det er myyyye dårlig mentalitet på collie. Men om man er obs og velger fra bra linjer, så kan man helt sikkert få en ukomplisert collie.

PS: Dette er mitt inntrykk!

PS: Gulvredsel forekommer nokså sjelden hos korthårscollien bare så det er sagt :-). Ellers er det vanskelig å si hvor utbredt det er hos langhårscollien da det ikke er samlet inn noen statistikk på det. Varierer nok en del både i kull og linjer tenker jeg. Forekomsten er kanskje like stor som hos f.eks golden retriever der det også finnes en del gulvredsel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjelder dette spesielt for collie altså? At de sliter med glatte underlag? Vet du i så fall hvorfor?

Jeg kjenner ihvertfall flere som sliter med det, og har hørt om mange hunder med det problemet. Vet ikke helt hvordan det har oppstått men det blir vel noe av det samme som skuddredsel, og det er har da rett og slett ikke blitt avlet bort.

Collie-klubben nekter jo for at mentaliteten på rasen er litt hips om haps, og mener at mentaltesting er unødvendig. Nå mener ikke jeg at man skal måtte mentalteste osv. (selvom jeg er for det selv), men at oppdrettere bør sette seg inn i hva slags hunder de faktisk bruker i avlen sin, altså hvordan de er som familiehunder, hva slags svakheter de har og ikke minst hvilke svakheter ser man i avkommene (klart også det samme med gode egenskaper, men dette skulle ikke bli et mentalitetsforedrag heller).

Jeg er litt på ustø grunn, men jeg mener at det faktisk er sånn at man bør åpne øyne for hvilke hunder man har i sin rase og hvilke avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ihvertfall flere som sliter med det, og har hørt om mange hunder med det problemet. Vet ikke helt hvordan det har oppstått men det blir vel noe av det samme som skuddredsel, og det er har da rett og slett ikke blitt avlet bort.

Collie-klubben nekter jo for at mentaliteten på rasen er litt hips om haps, og mener at mentaltesting er unødvendig. Nå mener ikke jeg at man skal måtte mentalteste osv. (selvom jeg er for det selv), men at oppdrettere bør sette seg inn i hva slags hunder de faktisk bruker i avlen sin, altså hvordan de er som familiehunder, hva slags svakheter de har og ikke minst hvilke svakheter ser man i avkommene (klart også det samme med gode egenskaper, men dette skulle ikke bli et mentalitetsforedrag heller).

Jeg er litt på ustø grunn, men jeg mener at det faktisk er sånn at man bør åpne øyne for hvilke hunder man har i sin rase og hvilke avles på.

Jøss. Det fremstår jo som noe mer upraktisk enn skuddredsel, tross alt. Det burde man definitivt ta hensyn til i avlen sammen med annen mentalitet, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjelder dette spesielt for collie altså? At de sliter med glatte underlag? Vet du i så fall hvorfor?

Er ikke spesielt for langhårscollien nei, det forekommer i andre raser også som f.eks hos golden retriever. Har sett gulvredde settere også og til og med en og annen schæfer (selv om det sikkert ikke er vanlig i rasen). Det er gjerne harde glatte og/eller blanke overflater enkelte hunder reagerer på. Ikke godt å si hvorfor, annet enn at det i de tilfellene hvor det forekommer oftere i en rase enn i andre, kan være en genetisk faktor inne i bildet; altså at noen hunder lettere utvikler (gulv)redsel enn andre; at de er predisponert for det. Enkelte teorier går ut på at det kan være noe med hundens syn som gjør hunden mer usikker på glatte overflater; andre prøver å forklare det med glatte poter og at hunden sklir og blir redd og sliter med å avreagere. Uansett så kan det være lurt av oppdrettere å ta hensyn til det i avlen da det vil kunne redusere problemet i en rase på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet egentlig ikke. Noen raser vil oppleves enkle for noen, men ikke for andre.

Etter at jeg fikk saluki så sverger jeg på at boxer må være det enkleste her i verden. Men hadde jeg kjøpt meg en golden istedet for saluki så kan det hende jeg i dag ville tenkt at hva i all verden har jeg tenkt på som har hatt boxer i 25 år når det fins andre raser som er så fantastisk enkle.

:lol: Jeg må le, for her kunne jeg har 4 Lupiner og de hadde enda ikke nærmet seg en Kahlo :lol: Virker som det er forskjell på korthåret og langhåret lukis.

Men enkle og greie, vel - mange cavalierer jeg har vært borti, inkludert min egen, var mattyver til gangs, men ellers perfekte førstegangshunder, om man ikke fikk et stresset eksemplar da.. Eller sykt.

Golden slår meg som en ypperlig enkel og grei hund som lar seg prege av eier.

Collie, ja, om man ikke får en lydberørt eller gulvredd.

Noen av bichon-rasene, vet havanaisen skal være enklere enn friseen, men jeg har bare erfaring med friseen som en enkel og grei rett frem hund.

Her i huset er vel basenjien den som hadde vært best som førstegangshund, tett etterfulgt av salukien. Basenjien er hårfint foran salukien fordi han ikke bjeffer på hunder, ser vi hunder ute så bare overser han dem. Men jeg får halve sonen på nakken om jeg sier basenjien er enkel basert på erfaringen med min. :lol:

De fleste rasene har vel "noe" med seg har jeg intrykk av, enten helse eller ting man må forebygge om man ikke ønsker diverse ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som sagt, i forhold til trådstarters tema så mener jeg fortsatt at collien er en enkel rase å ha i hus, en rase som gjør lite ut av seg. Redsel for glatte gulv etc er vanskelig for hunden selvfølgelig men den collien får ikke raseriutbrudd av det og blir vanskelig å ha med å gjøre på den måten LOL; er mer at den collien som evt har det blir liggende passiv i en trygg krok. Det er nok en hund med et trist liv men ikke en vanskelig hund. Men det er vel et definisjonsspørsmål :-). Selv har jeg en colliegutt hjemme som i forhold til gjennomsnittet av rasen er en særdeles vanskelig hund (les= Livlig og foretaksom) men selv han er nokså ukomplisert sammenlignet med hanner fra andre mer "utfordrende" raser. Så det kommer vel an på hva man sammenligner med og ikke minst hva man legger i ordet "enkel".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden slår meg som en ypperlig enkel og grei hund som lar seg prege av eier.

Collie, ja, om man ikke får en lydberørt eller gulvredd.

PS: Golden retriever som rase er muligens like plaget av gulvredsel og kanskje også lydberørthet som langhårscollien, bare så det ikke er glemt :-). Min tantes goldentispe f.eks har vært sterkt gulvredd hele sitt liv og hadde sultet ihjel om ikke tante hadde lagt et teppe mellom kjøkkenet og stua hver gang maten ble satt fram...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som sagt, i forhold til trådstarters tema så mener jeg fortsatt at collien er en enkel rase å ha i hus, en rase som gjør lite ut av seg. Redsel for glatte gulv etc er vanskelig for hunden selvfølgelig men den collien får ikke raseriutbrudd av det og blir vanskelig å ha med å gjøre på den måten LOL; er mer at den collien som evt har det blir liggende passiv i en trygg krok. Det er nok en hund med et trist liv men ikke en vanskelig hund. Men det er vel et definisjonsspørsmål :-). Selv har jeg en colliegutt hjemme som i forhold til gjennomsnittet av rasen er en særdeles vanskelig hund (les= Livlig og foretaksom) men selv han er nokså ukomplisert sammenlignet med hanner fra andre mer "utfordrende" raser. Så det kommer vel an på hva man sammenligner med og ikke minst hva man legger i ordet "enkel".

For meg er det en komplisert hund. Men så vil jeg ha en hund jeg kan hygge meg med, og som jeg an se at trives og sånn.

Og om jeg får en hund med gulvredsel, så er det logisk for meg at jeg må trene på det, ergo, en vanskelig hund.

Samt at det også er nervøse hunder, som lett kan ty til frustrasjonsbjeffing i situasjoner der den ikke føler seg vel.

Jeg er bare helt overrasket over hvor mye arbeid Monica123 har lagt ned i sin collie, Ebba. Hun har nådd kjempelangt med den hunden, men det har krevd utrolig mye fra hennes side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det en komplisert hund. Men så vil jeg ha en hund jeg kan hygge meg med, og som jeg an se at trives og sånn.

Og om jeg får en hund med gulvredsel, så er det logisk for meg at jeg må trene på det, ergo, en vanskelig hund.

Samt at det også er nervøse hunder, som lett kan ty til frustrasjonsbjeffing i situasjoner der den ikke føler seg vel.

Jeg er bare helt overrasket over hvor mye arbeid Monica123 har lagt ned i sin collie, Ebba. Hun har nådd kjempelangt med den hunden, men det har krevd utrolig mye fra hennes side.

Ok, min definisjon av vanskelig hund i denne tråden er mer veldig livlig eller rampete eller hundeaggressiv etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke collier nervøse, stressede vrak som må sosialiseres godt for å ikke være redd mennesker? Altså, satt på spissen med samtlige fordommer i boks?

jo desverre så er de det og gjerne gulvredde samtidig,men det finnes jo de colliene som er riktig skrudd sammen selv om jeg synes det er veldig få av de.Collien lukker seg liksom inn i sin egen boble hvs det er noe de ikke liker og da er det heller ikke alltid like lett og få kontakt med de..Nå skal ikke jeg svartmale collien,men jeg mener den ikke er en enkel rase den krever sitt og krever mye at eier sjekker linjer opp og ned i mente.

Er ikke spesielt for langhårscollien nei, det forekommer i andre raser også som f.eks hos golden retriever. Har sett gulvredde settere også og til og med en og annen schæfer (selv om det sikkert ikke er vanlig i rasen). Det er gjerne harde glatte og/eller blanke overflater enkelte hunder reagerer på. Ikke godt å si hvorfor, annet enn at det i de tilfellene hvor det forekommer oftere i en rase enn i andre, kan være en genetisk faktor inne i bildet; altså at noen hunder lettere utvikler (gulv)redsel enn andre; at de er predisponert for det. Enkelte teorier går ut på at det kan være noe med hundens syn som gjør hunden mer usikker på glatte overflater; andre prøver å forklare det med glatte poter og at hunden sklir og blir redd og sliter med å avreagere. Uansett så kan det være lurt av oppdrettere å ta hensyn til det i avlen da det vil kunne redusere problemet i en rase på sikt.

Nja jeg vet ikke helt det jeg har fått inntrykk av på utstillinger er det flest langhårs collier som padler rundt i utstillings ringen og legger på ørene pga gulvredsel og jeg er faktisk nesten litt flau over og se på det.Samtidig er jeg enig med SiriE collien hadde nok vært litt mer mentalt stabil hvis oppdrettere av collie hadde giddi og mentalt testet,men nei da de trenger jo ikke det for de er jo så trygge hjemme :barfy:

Det sier ingenting om hvordan de fungerer i andre miljøer osv.Jeg pleier og passe en collie som er gulvredd og jeg synes faktisk det ikke er noe hygglig og ha en hud som krabber rundt på gulvet fordi hun er gulvredd..

Ja mange synes kanskje jeg tar litt hardt i nå,men jeg er litt lei at folk driver og unnskylder collien(langhårs) hele tiden med at nei de har en dårlig dag osv for som SiriE også nevnte har jeg lagt mye jobb i min collie og vi er enda ikke der jeg ønsker at hun skal være og jeg aner rett og slett ikke om vi kommer så langt.Hun er ihvertfall ikke gulvredd da :)

Edit:la til en del

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier

Sheltie

Golden

Mops

Enig med cavalier. Har møtt en del og de virker så rolige og lydige, til og med en valp virker rolig og lydig.

De er de herligeste rasene jeg vet om!

Men vil si at en dsg er en fin førstegangshund, bjeffer lite - kan være 1 eller 2 varselbjeff, lett lært - men lærer like godt negative ting som positive og de elsker kroppskontakt - blir veldig knytt til eieren + de er ikke plaget med så mye sykdommer heller.

Jeg vil si dsg er en "enkel" rase, er selv min første hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene jeg ser på som relativt enkle, ut ifra erfaringene jeg har og det intrykket man har

Golden

Labrador

Sheltie

Cavalier

Puddel

Whippet

Berner sennen

St. bernard

Nuffe

Bichon frise/havanais

Finsk lapphund

Buhund

Papillion

Tibetansk spaniel

Cocker spaniel

Er ikke buhund og sheltie litt for gneldrete til å være enkle å ha i hus?

Whippet, mops, fransk bulldog, nuffe, st. bernard, berner sennen, tibbe, golden, labrador og cavalier ville jeg sett på som enkle å ha i hus etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes sheltien er kjempeenkel å ha i hus jeg. Gneldrete? Bjeffer gjør jo papillonen også hvis det kommer noen.. Og de aller fleste andre hunder :aww:

Er så vanskelig dette med å definere en "ukomplisert" hund. Papillonen min hadde vært en veldig ukomplisert hund hu, om hu ikke hadde hatt den mentaliteten hun har.. Men sheltien her er så ukomplisert som man kan få det til tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig i det. For meg er cocker ikke en enkel hund i det hele tatt, hverken den engelske eller den amerikanske, ut i fra de individene jeg kjenner.

Ikke i boka mi heller. Hadde ei am. cocker tispe som min første egne hund og det var ikke det enkleste her i verden.

Whippeten derimot ser jeg på som en grei rase. De er ukompliserte og enkle sjeler de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...