Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til ædda bæda buse oppførsel?


Anette

Recommended Posts

Guest Jonna

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun nervøs når hun ikke vil komme inn til deg for å ta på sele?

Men har du prøvd å være bestemt? Metodene må jo selvsagt også passe til føreren, hvis ikke blir det ikke fullstendig gjennomført. Det er ikke meningen at man skal være så streng at hunden blir usikker av det. Da gjør man ting feil. Min hund er om ikke enda mer førermyk, og det bruker jeg til min fordel nettopp ved at jeg kan være bestemt og at hun da gir seg. Det styrker henne mer enn det ødelegger henne.

Ja, hun er ganske skeptisk til å ta på selen, så innkalling+ta på sele gjør jeg aldri. Da hadde jeg nok ikke hatt så mye innkalling igjen. Skal jeg ta på henne selen tar jeg først på båndet, går litt og etter en stund tar jeg på selen.

I mange situasjoner er jeg bestemt med henne, uten at det er noe problem. Men det er i situasjoner der hun er trygg. Jeg har også gjort det med selen, ikke lagd noe styr ut av det overhode og bare tatt den på. Joa, det fungerer greit det, hun står i ro og lager ikke noe styr ut av det, men hun vil også helst prøve å unngå meg om hun vet selen kommer fordi hun fortsatt synes den er ekkel. (Men bare for å presisere ting, å ta på selen er ikke noe kjempestort problem, det er bare et tilfeldig eksempel. Vi har ingen jage-valpen-rundt-i-huset-drama :lol: Ute gjør jeg som nevnt over.)I de situasjonene der hun er trygg og bare tuller fungerer sånt veldig bra, da slutter hun med tullet og det er det. Men er hun nervøs og usikker blir ting bare verre, eller i hvert fall ikke bedre.

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Jeg pleier å bruke halsbånd mesteparten av tiden, og som sagt, disse selegreiene er ingen big deal altså. Vi har trent jevnt på at jeg skal kunne bøye meg over henne, ta på halsbånd osv, så akkurat det har vi aldri problemer med lenger(*bank i bordet*). :)

Det værste som kan skje om jeg skal ta på henne selen før vi går ut på tur er at hun sniker seg ut i stua og jeg må gå å hente henne.. Hun løper ikke sin vei, og det er ikke noe drama. Vårt problem er i hovedsak når hun finner ut at noe/jeg er ekkel(t) ute på tur, og hun ikke vil bort til meg. Så nå er langline in my :heart: , og det har blitt veldig mye bedre de siste månedene, og jeg regner med at så lenge jeg er obs på det så løser det seg nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite innspill, jeg ser at TS sammenlikner de to hundene. "Hvis jeg hadde gjort det overfor Foxy, sagt det til Foxy" osv, men det er jo to vidt forskjellige individer og raser og det blir vel både feil og urettferdig om en sammelikner corgy med BC og Amiga med Foxy. Tenker jeg. :)

Ellers har jeg også hatt sånne perioder på mine valper/unghunder, det kan være en prøvelse, men de vokser det av seg.

Støtter det med langline og har samme erfaring som Gråtass sin sitt, bare at jeg har lært inn stå med fireogtjue s´er og åttogførti å´er. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

:lol: Det verste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det værste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Det er jo samme problemet som jeg har med Tinka under trening. Om hun feiler og jeg blir irritert så blir hun helt forstyrret, spytter ut godbiter, nekter å leke (noe hun eeelsker) og kan fint gå inn i buret og "gjemme" seg.

Jeg har heldigvis ikke noe problemer på tur med innkalling og slikt. Men bare så du ikke føler deg helt alene der!

Nå som jeg endelig har skjønt litt hva det er, så er det mye lettere å trene henne. Også lærer man seg jo utrolig mye om seg selv og egen holdning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh det der er grusomt irriterende!!Frøken Engelsk Setter jeg hadde før var sånn.Grunnen var at hun ikke ville i bånd.Selv om trente mye med kalle hun inn gi hun godbiter og få løs videre.Hjalp ikke i det hele tatt!Det med langline kom jeg jo ikke på var jo min først hund og jeg var ganske ung så hadde ikke så mye peiling på trening egentlig.

Derfor visste man aldri når man kom hjem fra en tur med kjæreste Vanja! :lol: Hun stakk jo aldri av og fulgte etter om jeg gikk men,smatt unna da var SÅ nær ved bli tatt i bånd ja!

Eh,hun var vel egentlig sånn hele livet sitt da!Hoho også som gammel klok dame :aww: Derfor er det fryktelig merkelig for meg ha en hund som aldri kommer til finne på sånnt tull,holder seg i nærheten hele tiden,er veldig lydig og kommer nok aldri oppi en slik situasjon med hun nei!Har ikke trent nå mye eller har nesten bare vært lydig fra var valp hun!

Tror Labrador dosen slo inn gitt :ahappy: Håper det blir ordnings med det og Amiga da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så godt igjen i dette.

Har måtte inngå kompromiss med bajasen nå. Han kommer ikke helt hen til meg ute, stopper litt unna, men han setter seg på "sitt". Så vi møtes litt på halvveien. Sikker ikke riktig måte å gjøre det på, men da slipper jeg hvertfall "sisten" i 20 min. før han er i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg ute på tur med Amiga i langline men hun gadd jo ikke sprette rundt og leke fordi hun hadde jo noe etter seg :lol:

Vi gikk uten Foxi så skal ta med Foxi imorgen og se. Vi fikk til noen knakandes goe fri ved fot på veien hjem forbi folk da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, Knott var nøyaktig lik det du beskriver Opsis som da hun var på hennes alder - og det gikk over! Jeg brukte bare langline en periode og belønte for all frivillig kontakt med oss. Jobbet også mye med at jeg måtte dempe henne, f.eks ved å se vekk og gå litt sidelengs hvis jeg gikk mot henne i dekk, ellers spratt hun unna. Var som om hun syntes alt av slik kontakt ble feil, samtidig som hun gjerne ville ligge på fanget og kose. Villhest var en god beskrivelse! Men det gikk over! Nesten av seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...