Gå til innhold
Hundesonen.no

Hurven til Bikipile


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Gråhund er en trivelig og veldig lett lært rase. Ikke rart de hadde dårlig rykte før stakkar,de sto jo bare der i kjettingen når de ikke jaktet...Hadde blitt både sur og bråkete hvem som helst da.

Og i mine øyne finnes det ikke vakrere valper,helt spesielle er de :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver Livet her i hurven går opp og ned. I februar ble Birk svært syk, og

Og har helt glemt å skrive det, men regner med at dere skjønner det. Pippi ble altså værende hos oss, og går ypperlig i lag med resten av hurven. Angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til denne ny

Tusen takk Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) Kritikken til Løsti fra i går forresten : 4,5 mnd særdeles lovende. Rase

Posted Images

Lenge siden denne tråden har blitt oppdatert, så kommer det noen nye bilder.

Jentene har vokst seg store og flotte. Lexi fikk prøvd seg på et par utstillinger i høst, med fine kritikker. Juniordebuten til jentene blir i Bø i Telemark, blir spennende!

Ellers går dagene i leik og herjing i snø, vi elsker vinteren :D

Birk og Kiri i farten:

742.jpg

713.jpg

Jentene (Hera, Arja, Pippi og Lexi) på tur:

406-1.jpg

378.jpg

355.jpg

358.jpg

310.jpg

333.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og har helt glemt å skrive det, men regner med at dere skjønner det. Pippi ble altså værende hos oss, og går ypperlig i lag med resten av hurven. Angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til denne nydelige frøkna :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine hunder du har! :) Du har ikke tenkt på å sette alle i et spann og så snørekjøre? :D Hehe!

:lol: Drømmen min er faktisk et shibaspann, veit ikke helt hvor bra det fungerer, men hadde vært stilig å prøvd :P De trekker som noen uvær på ski, men har gjerne bare to og to for å ha litt kontroll :P

Og et siste bilde, av frøkna som ligger ved siden av meg i sofaen nå (Arja):

DSC_0047.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Drømmen min er faktisk et shibaspann, veit ikke helt hvor bra det fungerer, men hadde vært stilig å prøvd :P De trekker som noen uvær på ski, men har gjerne bare to og to for å ha litt kontroll :P

Flotte bilder av voffsene. Jeg har tenkt på det samme med shibaspann :P Sånn bare for å prøve liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Birk er jo helt idiot når det kommer til trekking. Umulig å få varmet han opp i selen, for han bare legger seg på og trekker... Men morro da :) Kiri skal jo stoppe og markere hele tiden, så der er det litt mer rykk og napp. Pippi trekker like bra som far sin, så med de to først, som kan nøkke med Kiri når hun vurderer å stoppe, må det jo funke utmerket :P

Kiri har skjønt etterhvert da, at er hun med Birk på tur, kan hun faktisk ikke stoppe. Han bare trekker hu med uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin flokk du har! :wub:

Også stemmer jeg for at dere må få ordna shibaspann. Jeg tror det hadde funka kjempebra! Det hadde sikkert gått ekstremt fort og vært utrolig vanskelig å kontrollere! :D Sånn er ihvertfall Kuma ute i snøen. I full fart og så litt i sin egen verden. :thumbs: Det er jammen ikke lett å begrense trekkinga på en liten shiba ute på skitur!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært inn kommandoer på denne gjengen min (fram, fortere, brems, stopp, høyre, venstre, inn til siden (altså gå på veikanten) og over veien), så føler jeg har en viss kontroll når vi suser avgårde :lol:

Eneste er at Kiri holder på med svært skitne triks. Hun skal "vinne", og benytter en hver nedoverbakke til å prøve og dytte Birk ned i løssnøen. Kremt.. de er jo hektet i lag, så når hun får dyttet han, forsvinner hun også, og så kommer jeg til slutt. Man hører meg laaaaaang vei når de begynner med det tullet der ja :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært inn kommandoer på denne gjengen min (fram, fortere, brems, stopp, høyre, venstre, inn til siden (altså gå på veikanten) og over veien), så føler jeg har en viss kontroll når vi suser avgårde :lol:

Eneste er at Kiri holder på med svært skitne triks. Hun skal "vinne", og benytter en hver nedoverbakke til å prøve og dytte Birk ned i løssnøen. Kremt.. de er jo hektet i lag, så når hun får dyttet han, forsvinner hun også, og så kommer jeg til slutt. Man hører meg laaaaaang vei når de begynner med det tullet der ja :lol:

Haha, jeg ler så sinnssykt av dine historier om dronninga, for hun der trollbolla er seriøst HELT lik tanta si! :D Imouto prøver iherdig å være flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig når man med jevne mellomrom får en klin gæren Aiko i nakken som bare skal bryte og være idiot. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Oioioi... innser at jeg ikke er veldig flink med å oppdatere denne tråden :P Noen bilder blir det dessverre ikke akkurat nå, men kan jo oppdatere litt om hva som har skjedd siden sist.

Peik takket for seg i mars/april. En dag orket han rett og slett ikke å stå lengre. Utrolig vondt og sårt, og jeg savner han fortsatt. Hodet mitt spiller meg stadig puss, og det hender rett som det er at jeg hører han boffe i hundegården når det kommer besøk.

De to yngste jentene ble røntget i sommer, Lexi fikk A foran og bak, men Arja fikk D bak. Et hardt slag.

Arja har i høst jaktet ofte, og det fungerer foreløpig helt greit, og vi håper så klart at det fortsetter. Mye fart på denne damen, og vi venter trolig med jaktprøver til neste år. Hun viser stor jaktiver, så det er gøy :)

Birk og Kiri er som de alltid har vært. Birk fyller 8 år i desember, og det er veldig rart og tenke på! Han er fortsatt spik spenna gærn, og har mye energi innabords :P

Kiri er like dronning som hun alltid har vært, og holdt på å ta sitt eget liv forrige helg, da hun løp fram og til i hovedveien i verste "hyttefolk-på-vei-hjem" trafikken. Det gikk heldigvis bra! Hun har støtt og stadig mange meninger, men hun har jo sine søte perioder hun også.

Pippi og Lexi har så smått fått prøvd seg på litt spor i år, og jeg tror de kan få det bra til etterhvert. Pippi var så stolt når hun kom til sporslutt, at jeg tror smilet nesten gikk rundt skallen (ja, hun smiler :wub: ). Lexi har også fått vært med på ordentlig ettersøk, i hæla på Birk, og det gikk veldig bra (Birk var derimot ikke helt fornøyd med at han måtte dele rådyret på slutten :whistle: ). Ingen mulighet til prøver i år, men håper at jeg skal greie å få dem godkjente som ettersøkshunder til neste år!

Lexi har fått prøvd seg på noen utstillinger, og jeg tror den damen koser seg i rampelyset :lol: Beste resultat hittil er Cert og BIM, er svært fornøyd med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden :lol:

Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver :P

Livet her i hurven går opp og ned.

I februar ble Birk svært syk, og vi fryktet at han snart ville gå bort. Dyrlegene kunne ikke si eksakt hva som var galt uten å åpne han opp, men de fryktet kreft, og de så tydelig at organer inne i kroppen hans var syke (nyre (den ene så frisk ut), lever, galleblære). Han raste nedover i vekt, og eide ikke energi i det hele tatt. Plutselig snudde alt, matlyst kom tilbake og han var etterhvert tilbake til slik han var - hyper sprettball :P Men det er noe som er feil inne der, og det er dager som jeg merker han er plaget, men han er foreløpig sprek. Holder nøye øye med han, og er "klar" (det går det jo umulig ann å bli, men..) til å gi slipp den dagen han dabber av igjen.

Etter å ha sett ann hoftene til Arja en stund innser vi at vi trenger en NEG til som kan ta hennes plass etterhvert som hun ikke orker mer. Til daglig fungerer det helt bra, men etter dager med litt for ensformig trening ser vi at hun sliter litt, og vi er usikre hvor lenge dette vil gå (hjertebarnet mitt :cry: ).

Så vi begynte å snuse litt rundt, og oppdaget et veldig spennende kull. Gubben ringte, men ble fortalt at valpene egentlig allerede var lovet bort. Gubben må ha gjort et godt inntrykk, for vi fikk etterhvert tilbud om valp alikevel :D Og da kom Løsti løpende inn i livene våre. En svært aktiv frøken med bein i nesa, kløende tenner og en skrekkelig dårlig av-knapp. Som dere skjønner: helt perfekt her i gjengen :lol:

IMGP4494_zps76e0312c.jpg

Lexi fikk jobbe med blodspor i vår, og gikk sin første prøve i juni. Det gikk ikke bra, men vi skal prøve igjen før sesongen er omme. Har bare hatt litt mye på tapetet i sommer :)

Pippi måtte amputere ei tå, og vi måtte derfor utsette hennes sportrening, men håper kanskje at hun også skal rekke å få gått før sesongen er slutt.

På Lexi sin første utstilling etter fylte 2 år (NKK Drammen) ble hun beste tispe, storcertet var plutselig i boks, og hun ble N UCH :D

Løsti var i dag på sitt første valpeshow og ble beste tispevalp (BIM). Veldig stolt av debuten hennes :)

IMGP4582_zps05d3808d.jpg

Som dere skjønner er det ikke bare en dans på røde roser her, men vi har det ganske så bra alikevel :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :D Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) ;)

Kritikken til Løsti fra i går forresten :

4,5 mnd særdeles lovende. Rasetypisk hode. Velplasserte ører. Harmonisk kropp og benstamme. Korrekt hale. Meget bra kryss. Beveger seg med godt driv. Utmerket pels, farge og gemytt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse! Hva betyr Løsti, forresten?

Vi heier veldig på at Birk skal være stabilt frisk og glad. :heart:

Takk :) Må innrømme at det er utrolig mye mer gøy å vinne når det er 7-8 i klassa, enn når man stiller shiba og det ikke er like mange :innocent: + at det var jo rasedommer som dømte (som det alltid er på elghundutstillingene).

Løsti er ei jente med løst (lyst) i, ikke noe vanskeligere enn det :lol: + at det er et gammelt norsk hundenavn :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...