Gå til innhold
Hundesonen.no

Hurven til Bikipile


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Mine vakre hunder trenger jo en egen tråd laugh.gif

Peik:

En fantastisk gammel herremann, med bein i nesa (som alle elghunder har). Utrolig snill og fattet, og andre hunder skal terge MYE på han før han sier i fra. Han er min samboer sin, og veldig enmannshund (selv om han er snill mot alle).

post-7422-0-15740500-1299588647_thumb.jp

Væsjan's Hera 3 år (i mai):

Utrolig snill, men noe hyperaktiv sprettball. Vet akkurat hva hun vil, og er flink til å si ifra. Fantastisk lydig, og folk som ikke kjenner elghundene så godt (bare hørt om dem via rykter) ser ut som spørsmålstegn når vi har henne (og Peik) løse, for skal ikke elghunder stikke med en gang man tar av dem båndet?! Ikke prøvd på jaktprøve ennå, da hu har vært litt for glad i å henge rundt oss. Nå har heldigvis søka løsnet, og til høsten blir det prøver for jenta vår. Kjenner jeg er spent allerede :ahappy:

Sitter på gamle pc'n, og her var det visst bare valpebilder av frøkna. Så får legge ut noen voksne bilder av henne senere, men her er et valpebilde:

post-7422-0-64414500-1299589192_thumb.jp

Birk (Beniichi av Bjødnatun) 6 år:

Min fantastisk hund. Han er min første hund, og er helt spesiell for meg. Er jo så klart utrolig glad i alle mine 4-beinte, men det er noe eget med Birk.

Kosenavnene hans er jojo, sprettball og "birkus prompus" (en del gass kommer ut av han til tider). Han har aldri tid til å ligge å kose i mer enn 10 sekunder, alltid noe som må undersøkes! Han er godkjent ettersøkshund, og elsker å jobbe med det. Selv om det alltid er trist når et dyr blir påkjørt, er det samtidig kjempegøy å få se Birk som jobber. Utrolig spornøye, og veldig dyktig, om enn i et noe kjapt tempo til tider. Han brukes også litt i hjortejakt, og når han var 10 mnd var han med Peik og losa på elg en liten stund (Birk syntes etterhvert det ble noe intenst, og kom tilbake på bakspora).

Birk er veldig følsom til hvilket humør jeg er i. Når vi startet med utstillinger var jeg KJEMPEnervøs, og dette gikk dessverre utover Birk også (selv om han ble BIR første utstillinga som 10 mnd, danket ut championer), som fant ut at utstillinger ikke var noe gøy. Vi har jobbet oss videre, og det går nå bedre og bedre for hver gang laugh.gif Vi er vel på 2-3 utstillinger i året, så så mye blir det jo ikke.

Birk som liten:

post-7422-0-93131500-1299590001_thumb.jp

Birk som "stor":

post-7422-0-12261300-1299590230_thumb.jp

Kiri (Najanin's Kiri Musome) - straks 5 år:

Kiri er et lite impulskjøp :icon_confused: Jeg var innom shibaklubbens nettsider for ca 3 år siden, og tittet tilfeldigvis inn på omplasseringssiden. Der var det bilde av ei søt snuppe på 2 år som trengte et nytt hjem. Jeg skrev en lang mail til oppdretteren (som Kiri foreløpig bodde hos), og vi ble enige om at jeg skulle komme ned til Åmot og hilse på. Jeg tok "tilfeldigvis" ut penger den dagen, og stoppet innom dyrebutikken for litt småting blink.gif Kiri kom longrende mot meg med en gang, og hoppet nærmest opp i fanget mitt, og da var jeg forelsket laugh.gif Så hun ble med meg hjem hun. Ringte samboeren på veien oppover og fortalte at vi hadde fått oss ny hund, og fikk til svar at det visste han jo alt laugh.gif

Kiri er dronninga mi. Litt snobb og nesevis, men et hjerte av gull. Hun har nok blitt vant til at hvis hun er løs, og mennesker roper på henne, betyr det at hun skal i bånd. Hun har blitt bedre i løpet av de åra hun har vært hos oss, men det sitter godt i. Hun stikker ikke av, løper rundt oss, men passer på å være minst 2 m unna til tider, slik at vi ikke får fatt i henne. Men ellers en søt og lydig (vel, vi snakker om shiba her) hund :D

post-7422-0-58860800-1299590871_thumb.jp

Det var litt om mine nydelige hunder - dukker nok opp flere bilder etterhvert i denne tråden :D

Edit: Endret overskrift.

Moderator SoppenCamilla

Endret av SoppenCamilla
Endret overskrift
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver Livet her i hurven går opp og ned. I februar ble Birk svært syk, og

Og har helt glemt å skrive det, men regner med at dere skjønner det. Pippi ble altså værende hos oss, og går ypperlig i lag med resten av hurven. Angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til denne ny

Tusen takk Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) Kritikken til Løsti fra i går forresten : 4,5 mnd særdeles lovende. Rase

Posted Images

Mens jeg fortsatt roter på den gamle pc'n min fant jeg noen søte bilder fra når Birk var liten (2-3 mnd) og Peik var rundt 6 år. Peik var på denne tiden hans store forbilde :P

Det ene bildet er noe uklart, menmen... Søte er de uansett :console:

post-7422-0-45646900-1299653754_thumb.jp

post-7422-0-89997600-1299653745_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... takker for rosen... i mitt hode finnes det ikke vakrere hunder :console:

Noen bilder av Hera som voksen kommer her:

Trene jaktegenskapene på hest er en fin ting, spesielt på hester som er helt med på leken :P

post-7422-0-30296400-1299686431_thumb.jp

Et litt mer seriøst bilde (hu greide å holde seg i ro et par sekunder) :P

post-7422-0-40596400-1299686544_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

I helga har det vært bjørneettersøkskurs i Flå, og kursdeltagerene fikk muligheten til å teste hundene på wirebjørn (utstoppet bjørn som er festet til en wire, slik at den beveger seg).

Vi leika med tanken om å ta med Birk en stund, men kurset prioriterte hunder som var mellom 2 og 5 år, så da valgte gubben å ta med Hera i steden for.

Så i går kjørte jeg Hera over til Flå for å få testet henne (pga kurset, som startet på torsdag, var gubben der allerede).

Hundene slippes inn i en stor innhengning hvor denne wiren er trukket opp, og det står folk og styrer bjørnen.

Man ser da på hvordan hunden oppfører seg i forhold til bjørnen. Hunden skal være frampå, og lose i jevn takt, men holde seg på trygg avstand (men ikke for langt unna da). Og hunden bør komme på innkalling.

Så mange flinke hunder under testen.

Så var det Hera sin tur, og jeg og gubben var enige før hun ble sluppet - enten så kom hu til å være helt på, eller så ville hu ikke i det hele tatt. Og vi hadde rett - hun ville ikke i det hele tatt. Den bjørnen var skummel!! Brukte en stund i innhengningen, men hun gikk langt unna, og var ikke interessert i å nærme seg. Var ikke panisk på noen måte, men så tydelig at hun ikke trivdes.

Men som de sa, det er bedre det, enn at hu trur hu er tøff og oppsøker bjørnen, for å så finne ut at den er skummel og løper til far med bamse etter seg :whistle:

Så vi dro hjem igjen uten bestått prøve, men det gjør ingen ting. Da slipper jeg i hvert fall å bekymre meg over bikkja, hvis det noen gang oppstår et ettersøk etter bjørn i området her :innocent:

Hera var utslitt når vi kom hjem, så tydelig at denne opplevelsen tok på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Flokken har fått et nytt medlem :D

post-7422-0-29669700-1307982499_thumb.jp

Kvernmomarka's T-J Arja :wub:

Med gode linjer på både fars- og morssiden (mor og far var nm-deltagere løshund i fjor).

Kommer fra Vuku i Verdal - Nord-Trøndelag. Så det ble noen timers kjøring i helga, i tillegg var jo det meste av veier stengt, så det blei jo litt sikksakkkjøring :whistle:

Så langt er vesla en engel. Tillitsfull og rolig. Svært selvstendig, så det lover godt til senere jakt.

Dette blir spennende framover :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Flokken har fått hele 2 nye medlemmer, og i hundegalskapens hus er det nå 7 hunder :whistle: Nå skal det sies at hun ene (Pippi) ikke er helt min ennå, men hun fungerer så fint med alt og alle, så hun blir nok :wub:

Najanin's Yu Yukimi (Pippi) er datter av Birk. Kosete jente som helst vil sitte i armkroken til en hver tid. Man blir forelsket i denne jenta med en gang :wub: Sprek som fy, og er like hyper som sin far ute. Og hun er vakker!

162.jpg

007.jpg

006.jpg

Kichiko's Banzai Misa Otohime (Lexi) er flokkens yngste medlem, med fødselsdag på 17.mai. Det hun ikke har av størrelse, tar hun igjen i temperament :whistle: Arja stakkars blir ofte satt på plass av denne lille hissigproppen :lol:

312.jpg

252.jpg

091-1.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine herlige småjenter begynner å bli store, vel de er jo bare 3 og 4 mnd fortsatt, men ser jo at de vokser. Beina begynner å bli ganske så lange, og veiver rundt overalt :P

Ellers er treninga til jakt i full gang for de voksne, og med alle disse hundene i hus blir det en del sykkelturer i løpet av dagen. Tenker at folk trur jeg er tussete, der jeg sykler fram og tilbake med forskjellige hunder hele kvelden :lol: Jobber også litt med søkene nå, det er en grei jobb. Vi setter oss langt inn i skogen, har med niste og koser oss, mens hundene får fyke fram og tilbake i skogen. Dette for å bygge opp selvstendigheten og søka dems.

Noen bilder må jo også være med :)

Hera og Arja tørrtrener litt på hestene

107-1.jpg

Lexi holder seg litt unna, da hun har skjønt at de små beina ikke greie å løpe unna

114.jpg

Herjing må til :D

115.jpg

116.jpg

129.jpg

1552.jpg

1992.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Noen jaktbilder - ikke med dyr ennå da - må til :) Birk og Kiri ble borte en god stund, og viste tydelig at det hadde vært dyr i nærheten. Svært ivrige, og en liten stund var jeg redd for at de skulle legge på svøm over ei elv som er ganske stor for tiden pga alt regnværet, men de snudde heldigvis.

014-1.jpg

Pippi er med valpene ut om kvelden.

148.jpg

Kiri i full fres!

150.jpg

Birk

169.jpg

182.jpg

190.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine de er! :wub: Hadde ikke Birkern vært pappa til knertis, så hadde det kommet en henvendelse fra denne kanten ang parring, altså... Dere lar dem søke helt fritt på egenhånd? Mine forsvinner jo også innover etter spor, men jeg pleier å rope dem tilbake... :icon_redface: Jeg vurderer å kjøpe peiler til jentene også, mest for å se hvor langt de egentlig har gått når jeg tilbakelegger ei mil i særdeles ulendt terreng og de har løpt løse hele veien opp og ned fjellskrenter, fossefall og over myrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine de er! :wub: Hadde ikke Birkern vært pappa til knertis, så hadde det kommet en henvendelse fra denne kanten ang parring, altså... Dere lar dem søke helt fritt på egenhånd? Mine forsvinner jo også innover etter spor, men jeg pleier å rope dem tilbake... :icon_redface: Jeg vurderer å kjøpe peiler til jentene også, mest for å se hvor langt de egentlig har gått når jeg tilbakelegger ei mil i særdeles ulendt terreng og de har løpt løse hele veien opp og ned fjellskrenter, fossefall og over myrer.

Ja, de jobber på egenhånd :) En vanlig søkrunde hos Birk og Kiri er på ca 10 - 15 min. Finner de noe på den runden er de borte lengre. De varsler når de har funnet dyr. Peiler er morro! Veldig interessant å se hvor de har vært i løpet av dagen, og hvor langt de har løpt. Et nyttig verktøy, og vi er nøye på å bruke det riktig. En del hunder lærer seg nå faktisk ikke å komme tilbake igjen, pga eierene henter dem der de ser de er på peileren. Vi lar alltid hundene finne tilbake selv, selv om det til tidere kan ta mange timer (Peik har vært borte en natt).

Så flotte hunder du har :) Kjempefine! :D

Tusen takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De varsler når de finner dyra fysisk, eller når de finner spor? Jeg hadde daua av bekymring dersom noen av jentene hadde vært borte så lenge, hehe. Men jeg ser at denne lille kamikazedattera til Birk er meeeget selvstendig og gjerne klarer seg sjøl ute i skogen, i større grad enn Aiko, som faktisk liker å gå på tur med meg og venter hvis jeg er for treig og sånn, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varsler når de finner dyra fysisk. I uttaket pleier Birk å komme med en lyd som nesten høres ut som et hyl, ikke vanskelig å vite hva han har funnet da ;)

Ja, jeg hadde klump i halsen hver gang de var på jakt før! Hatet at de var borte. Gubben ble så lei av meg til slutt og ga meg streng beskjed om at hvis jeg ikke skjerpet meg fikk jeg ikke være med :P Jeg har roet meg etterhvert, og vet at hundene kommer tilbake, tror det er en treningssak. Jeg kunne ihvertfall aldri funnet på å nekte hundene å være med selv om jeg er redd for dem. Dette er det de elsker å jobbe med, og den gleden jeg ser i skogen når de suser forbi gjør at jeg blir tryggere også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte hunder du har,skulle jeg noen sinne hatt en jakthund i hus måtte det blitt grå elghund :wub:

Takk :D

Jeg hadde kjempefordommer mot gråhunder før jeg flyttet i lag med gubben og Peik. I mitt hode var de gneldrete små hissigpropper, men de er jo akkurat helt motsatt. Rolige inne, akkurat passe småhyperaktive ute, og bare verdens snilleste og mest kosete hunder :heart: Og de stikker ikke til skogs med en gang de kommer seg løs, våres går løse på gården her hele tiden :) Men med en gang de får peileren rundt halsen vet de jo hva de skal, og da forsvinner de ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...