Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan sier hunden din i fra om at den må på toalettet?


Gjest

Recommended Posts

Hvordan sier hunden din i fra om at den må ut og la naturen gå sin gang? Har du trent den til å gjøre noe spesielt, eller har den lært seg å si i fra selv?

Vi har hatt en liten diskusjon er i vennegjengen, og fant ut at noen hunder har mer stereotyp "varsling" enn andre. Vi har typiske hunder som setter seg ved trappa/døra og gjør litt ut av seg. Sukker, ser på deg med bedårende øyne. Deretter har du de som bare lider i stillhet, og du må "passe på" å lufte til riktige tidspunkt.

Til slutt har du de som gjør helt særegne ting uten at de har blitt lært det. F.eks har vi en hund her som gjesper mens den slipper ut et lite hyl (varierer i intensitet på hvor trengende hunden er). Har også en hund som begynner å stjele ting/rive i aviser, uten at den ødelegger noe ellers. Men med en gang den begynner å rive papir/stjele ting som den legger på gulvet foran oss - så veit vi at det er tid for å lufte den.

Tanker om hvordan hunder tilegner seg slike særegne metoder for å si i fra? Noen med andre kreative hunder? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Guest lijenta

Tja her blir døra stirret i senk med en kropsholdning alla gammel vaskeklut av den ene. Den andre gjør ikke så mye ut av seg men hvis den må så kommer det et lite pip

og den oppholder seg ved døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tesh sier i fra, og det er greit siden hun er valp og må ut hele tiden.

Cosmo står kanskje ved døra, men det er fordi han vil på tur, ikke fordi han må på do. C skal helst være ute hele tiden han.

Men som skrevet over her, hvorfor skal de si i fra? Man lufter vel ofte nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder. Den eldste sitter å stirrer på deg til du spør om hva han vil. "Vil du ut?" Da begynner han å logre og gå mot døra.

Hver gang vi reiser oss fra sofaen løper den yngste som oftest mot kjøkkenet i håp om mat, men når hun løper mot døra i stedet, da vet vi at hun må ut. Hvis vi sitter, stirrer hun på oss, mot døra, på oss, mot døra, til vi registrerer det, og slipper henne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

hehe BC kan godt glemme at hun skal på do når hun er ute sammen med Vorsteh så det blir noen ganger hun må si fra men det er skjeldent. Vorsteh har en basisk urin og trenger gjerne å komme ut litt oftere på kvelden enn normalt men det er ikke hver dag dem sier i fra for dem får nok luftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen her har behov for å si fra heller.

Den eneste gangen det har skjedd var han veldig dårlig i magen. Kl var 04 en natt da Marvin spratt opp og hysterisk peip ved soveromsdøra. I og med at det aldri skjer, så skjønte jeg at det var noe. Jeg åpnet døra og han spurta til utgansdøra, fortsatt i vill piping og trippa. Jeg åpna døra og han pilte ut på plenen og det kom i strie strømmer.

Endte med en tur i dusjen med shampo før vi kunne gå å legge oss igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko sier ikke i fra fordi vi er så mye ute uansett at hun ikke rekker å bli nøden. Dessuten ryktes det at shibafrøkner er verdensmestre i å holde seg... Hun har sagt ifra en eneste gang i voksen alder, og det var mens vi var på skitur i Trysil. Etter at vi hadde lagt oss, ville hun ikke slutte med å pipe stille i natten, og jeg blei rimelig irritert, fordi det slett ikke er sånn hun oppfører seg. Og så gikk poletten ned i en trøtt skalle, og vi gikk ut. Og jaggu hadde ikke elsklingen skikkelig diaré og hadde desperat forsøkt å si ifra til treige meg, uten å ville mase for mye. :)

Imouto er litt mer snikete. 5 mnd gammel virker det som hun endelig har skjønt at man skal gå til døra for å si ifra. Hun lager derimot ikke en lyd, hun bare står der og ser på meg, så jeg må være veldig observant og følge med på henne dersom hun går fra meg. Før hun skjønte det magiske ved å stille seg på matta, pleide hun bare å svime rundt i gangen, litt sånn søkende: "Hva var det jeg skulle her igjen? Hvorfor gikk jeg hit, egentlig?" Så da var det bare å sprette opp og styrte ut før hun ombestemte seg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si fra? Ingen av mine hunder har hatt behov for å si fra at de må ut. De luftes ofte nok til at de ikke trenger det.

Jo takk du på din høye hest, vi skjønner du er tilfreds med hvordan ditt hundehold er? :) Vi har alle forskjellige hverdager, og av ulike grunner til ulike tidspunkt i livet (til både hund og eier) så vil det skje at hunden må på toalettet til et tidspunkt man selv ikke har planlagt... Selv om du insinuerer med din uttalelse at jeg og andre er møkkdårlige hundeeiere så etterspør jeg litt dybere refleksjon fra din side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jo takk du på din høye hest, vi skjønner du er tilfreds med hvordan ditt hundehold er? :) Vi har alle forskjellige hverdager, og av ulike grunner til ulike tidspunkt i livet (til både hund og eier) så vil det skje at hunden må på toalettet til et tidspunkt man selv ikke har planlagt... Selv om du insinuerer med din uttalelse at jeg og andre er møkkdårlige hundeeiere så etterspør jeg litt dybere refleksjon fra din side.

Oi, du er jaggu observant, så observant at selv en enkel setning kunne fremprovosere så mye eder og galle. Sjarmigt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix sier ikke i fra han heller, men jeg skal ikke med hånda på hjertet si at han er luftet godt nok av den grunn. For eksempel sier han ingenting de dagene jeg sover leeenge. han gidder ikke engang stå opp sammen med meg selv om det er 10-11 timer siden sist han var ute og jeg må vekke han for at han skal være med ut. Men sånn til vanlig tørr jeg påstå at han blir luftet godt nok til at han heller ikke trenger å varsle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, her luftes det en tre fire ganger om dagen. Han trenger ikke å si i fra når ting er normalt. Har han diare så er han innmari slitsom og jeg ender med å slippe han ut for jeg er lei han.

Gråtass; han følte vel at Siri tråkket på noe ømt da :) Sjeldent man reagerer så kraftig om man ikke føler seg truffet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, du er jaggu observant, så observant at selv en enkel setning kunne fremprovosere så mye eder og galle. Sjarmigt.

Jeg må innrømme at jeg fikk litt den samme oppfatning som Kangerlussuaq fikk, da Siri kom med det utsagnet. Mulig vi misforsto, men det var litt sånn "Herlighet, mine hunder luftes da ofte nok til at de slipper å må si ifra når de må på do! Gjør ikke du det eller??"

Men som Kangerlussuaq sier så må jo hundene plutselig på do ved f.eks diarè eller rett og slett bare fordi de plutselig må do, og da utenom de vanlige rutinene. Da er det vel naturlig at hunden iser ifra på en måte?

Tila tror jeg ikke sa ifra på noen måte, for jeg tror ikke hun måtte særlig på do utenom rutinene.. :) Vi var ute relativt ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder går inn og ut som det passer dem. Har terrassedøren rett ut i hundegården på 2 mål, så når de vil ut går de til døren (om de må på do, eller bare er lei av å være inne), og jeg åpner den til dem :)

Om det er noen som ikke er helt i form, så løper vel den som er dårlig til døren og piper. Nå har jeg så sjelden hunder som er dårlige, så måtte tenke meg litt om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk du på din høye hest, vi skjønner du er tilfreds med hvordan ditt hundehold er? :P Vi har alle forskjellige hverdager, og av ulike grunner til ulike tidspunkt i livet (til både hund og eier) så vil det skje at hunden må på toalettet til et tidspunkt man selv ikke har planlagt... Selv om du insinuerer med din uttalelse at jeg og andre er møkkdårlige hundeeiere så etterspør jeg litt dybere refleksjon fra din side.

Hvorfor i all verden skulle jeg dele noen dypere refleksjoner omkring temaet? Det er vel ikke så himla mye å utdype? Hundene trenger ikke å si fra om de må ut - så enkelt er det.

Gråtass; han følte vel at Siri tråkket på noe ømt da :P Sjeldent man reagerer så kraftig om man ikke føler seg truffet

HUN har veldig ømme tær rett som det er, dem dama der... :)

Jeg må innrømme at jeg fikk litt den samme oppfatning som Kangerlussuaq fikk, da Siri kom med det utsagnet. Mulig vi misforsto, men det var litt sånn "Herlighet, mine hunder luftes da ofte nok til at de slipper å må si ifra når de må på do! Gjør ikke du det eller??"

Vel - du har da oppfattet helt riktig. Jeg mener nettopp det: herlighet - mine hunder luftes ofte nok til at de slipper å si fra selv. Hvorfor skulle de ikke bli det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii bjeffer på døra dersom hun må ut om natta. Eller hvis hun spiser mye når jeg fôrer på ettermiddagen, og derfor må bæsje før jeg tror at hun må det. Noen ganger sier hun ikke i fra da, det er irriterende, derfor oppmuntrer jeg til å si ifra.

Kee-Kee sier ikke fra på noen spesiell måte. Vi slet jo lenge med at hun nektet å bæsje ute, holdt seg i all evighet, før hun tilslutt ikke klarte å holde seg og bæsja inne. (På natten, eller mens jeg var på jobb.) Det har heldigvis gitt seg, nå går hun på do når hun MÅ. Ikke før. Tisse gjør hun jo, da.

Lundii må veldig ofte på do i perioder, og derfor synes jeg det er veldig fint at hun sier ifra, for noen dager må hun ut 6-7 ganger(inkludert en gang på natta), mens andre dager må hun ut bare 4.

Og hvis hun må ut tidlig om morgenen, si seks-halv sju, når vekkerklokka mi står på sju, så synes jeg det er greit at hun sier ifra. Hjelper ikke om hun har bæsja på kvelden, hun må gjerne bæsje en gang på natta, eller tidlig morgen, likevel. Eller tisse. Hun er litt rar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe galt i at hunden må si fra selv i blant? Casper sier fra han, rett som det er, og det skorter da ikke på lufting eller mosjon her i gården akkurat.

Han sier fra ved å pipe litt og slå døra, og er han skikkelig desperat for å komme ut kaster han seg mot den :) Men er ikke nødvendigvis pga. at han må på do tror jeg, er nok og at han bare vil ut en tur, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hvorfor i all verden skulle jeg dele noen dypere refleksjoner omkring temaet? Det er vel ikke så himla mye å utdype? Hundene trenger ikke å si fra om de må ut - så enkelt er det.

Vel - du har da oppfattet helt riktig. Jeg mener nettopp det: herlighet - mine hunder luftes ofte nok til at de slipper å si fra selv. Hvorfor skulle de ikke bli det?

Jeg liker deg jeg Siri :P

Og for min del så håper jeg også at jeg vil ha en såpass god turrutine at Angus må slippe å si ifra. Ikke bare for hans del, men også for min del :)

Edit: Sykdom og diaré og sånn er jo noe annet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden skulle jeg dele noen dypere refleksjoner omkring temaet? Det er vel ikke så himla mye å utdype? Hundene trenger ikke å si fra om de må ut - så enkelt er det.

HUN har veldig ømme tær rett som det er, dem dama der... :)

Vel - du har da oppfattet helt riktig. Jeg mener nettopp det: herlighet - mine hunder luftes ofte nok til at de slipper å si fra selv. Hvorfor skulle de ikke bli det?

Jaaaaavel... :P Fint med hunder som aldri får diarè eller bli dårlige i magen... :P *mumle noe om høy hest osv.. *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sita får et helt spesielt blikk hun, ser veldig bedende på deg på en måte, og står midt på gulvet. Rører du deg, eller ser i hennes retning, rygger hun mot døra. Enkelt og greit :) Uva sier fra, og det synes vi er ganske kjekt hos en valp. Jeg husker faktisk ikke sist hun gjorde fra seg inne, men den rytmen og utviklingen valpen har iforhold til akkurat det er jo ikke alltid så grei å ha 100% oversikt over. Uansett, hun piper og traver frem og tilbake, eller stiller seg foran ytterdøra og piper. Flink synes jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Siri er heldig, jeg, som har hunder som tisser og bæsjer til faste tider, og som da tydeligvis ikke nekter å bæsje før klokka 3 om natta, eller som bæsjer både klokka 23 om kvelden OG klokka halv fire om morran. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
×
×
  • Opprett ny...