Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge har du drevet med utstilling?


IdaC

Recommended Posts

Skrevet

overskriften sier vel sitt:))

Jeg er nesten født i ringen, mamma handlet hund på slutten av svangerskapet. føste gang var jeg ca 5 mnd gammel. men har stilt hund siden jeg var 4 ( da i barn og hund). startet med Juniorhandlig for 4 år siden. ble da nr 1 :P

Ellers handler jeg hunder for andre + mine egene:)

så alt i alt. jeg har stilt hund i 14 år :P

Skrevet

Vell, jeg har jo gått noe barn og hun greier i tiden jeg også, men husker ikke når første gangen var, så vi regner fra når jeg ble aktiv og det var først når egen hund kom i hus, så fem år blir det da :P Både med egen hund, noen ganger andres og har vist med juniorhandler ringen et par ganger også :P Blir nok i ringen i mange flere år til :P

Skrevet

Jeg debuterte i ringen veldig ung, det gikk veldig dårlig :P Det ble med den ene gangen, før jeg stilte egen hund for første gang i august 2004, men etter det ble det lite da hun ikke hadde noe særlig i eksteriørringen å gjøre. Saeta var den som gjorde at jeg ble hekta, hun ble stilt fra februar 2006. Det året ble det mange, mange utstillinger, og slik har det vel bare fortsatt. 2006 var også året jeg deltok på mine første handlerkurs, og begynte å bli mer bevisst på min rolle i ringen.

Skrevet

Jeg stilte for første gang i mitt liv i år på et valpeshow. Visste ingenting om utstilling, og prøvde å lese meg frem til mye. Har tilsammen vært 5 ganger i ringen, hvor to av dem var i juniorklassen. Syntes det er en morsom hobby, selv om jeg får litt nerver også :P

Vurderer nå å melde meg på et handlerkurs i april :P

Skrevet

Jeg startet vel offisielt for noen måneder siden (les: Dogs4All) men har tidligere vært tilskuer på noen utstillinger her og der.

Bitt av basillen har jeg ihvertfall blitt, og har fra før litt skrivererfaring, og driver nå og går ringsekretærkurs!

Gleder meg veldig til egen hund som jeg kan stille!

Skrevet

Jeg har vært tilskuer på utstillinger siden 1982, har vært med å arrangere uoffisiell utstilling siden 1990 og gjennom 1990-tallet, begynte å stille på offisielle utstillinger i 1997, og ble autorisert ringsekretær i 2002.

Fra jeg var gammel nok til å lese tall og holde fargestifter, førte jeg katalogen mens jeg satt ringside. Så på startnummeret, så på fargen de fikk på sløyfa, og klusset den fargen i katalogmargen. Etter hvert gikk jeg over til penn og mer presise noteringer, med VK, cert, BHK og slikt.

Skrevet

Stilte 4-5 gang i barn og hund med nabolagets hunder på mine yngre dager.

I 2006 stilte jeg Hampus på valpeshow, mens fra sesongen 2007 stilte jeg både han og LInus på flere utstillinger.

Og så har det ballet såpass på seg at alt a ferier omtrent inneholder utstillinger...

Nå har jeg 3 hunder å stille.

Skrevet

Begynte å stille Kita som valp når jeg fikk henne :P Etter det har vi reist både hit og dit, og fått med oss mange av de utstillingene som er :P

I april blir det 2 år :P Og jeg ser på gamle bilder at man har lært litt siden man begynte og gleder meg til å lære masse mer :P

Guest lijenta
Skrevet

Hvis vi bare tar san tidsmessig så har jeg drevet med utstilling lenge men i grunnen er jeg fortsatt nybegynner fordi det er lenge mellom hver gang

Skrevet

Er vel snart 5 år siden jeg stilte for første gang, da med Freya. Hun ble BIR hun, og dermed var det gjort :P

Hehe! Kjenner til den ja! God følelse det altså!

Skrevet

Var på min første utstilling i midten av februar for to år siden, når jeg hentet Kee-Kee på Letohallen. Da fikk jeg forsåvidt ikke med meg mye av utstillinga, var mer opptatt av valpisen. :P Så var jeg med på hennes første valpeshow siste helgen i april, for to år siden. Stilte henne ikke selv før Boxerklubbens valpeshow (i august?) for litt over halvannet år siden, da det regnet så innmari. :P Det gikk jo bra, fikk "velvist" på kritikken og var vel mer stolt over det enn over at bikkja fikk BIR. :P

Så har det jo egentlig blitt litt i rykk og napp (i og med at jeg er del-eier, og at da Yodel, den andre eieren hennes, har stilt henne mye) fram til jeg fikk Lundii, da begynte jeg å stille oftere. :P Kommer nok til å fortsette!

Skrevet

Jeg er fersk. Har vel stilt ut 8 ganger. Første gang turte jeg ikke selv, så da tvang jeg samboer til å gjøre det. Andre ganger prøvde jeg selv *skjelve*. Da fikk jeg blått. Tredje og fjerde gangen var det samboer igjen, og så sa han at det var nok. :P (disse var med min forrige hund) Så var jeg med på to valpeshow med Nitro, før den offisielle var på NKK Harstad *enda mer skjevle* Etter at den var overstått følte jeg meg mye bedre, og de andre utstillingene har gått veldig bra.

Skal på handlerkurs i Juni og gleder meg maaasse! :P

Skrevet

Jeg stilte min chihuahua på utstilling en gang sånn ca i 1979 eller deromkring :P. Jeg hadde aldri vært på utstilling før, ante ikke noe som helst om hva det gikk ut på - men troppet nå opp med min litt småfete og digre chihuahua, satte den opp på bordet til dommeren - hunden knurret skikkelig til dommeren og ble tildelt ei fin, blå sløyfe. Så gikk det mange år før jeg satte beina i ringen igjen, da med min første briard på briardklubbens årlige match-show i 1991. Nei, det gikk ikke spesielt bra det heller, men jeg ble fullstendig bitt av basillen... Siden har det gått slag i slag, jeg har aldri vært på kurs, men jeg har sittet ringside og sett mye på "de store" i den store ringen, sett hvordan de har løpt, hvordan de har stilt opp - og i det heletatt plukket med meg masse kunnskap av å observere.

Jeg har stilt fram både mine egne og andres hunder til champions gjennom årene :P.

Skrevet

Jeg stilte vel første gang i totusenoooogseks? Tror det var da jeg stilte pointeren på NKK Stavanger. Så stilte jeg han en gang på fuglehundutstilling året etterpå tror jeg. :P Så var Cane på et par valpehow i 2007, samt NKK Stavanger 2008 og NKK Bø 2009. Jeg kaller egentlig ikke det å drive med utstilling. :P Men interessen ble vekket i fjor vinter, så nå synes jeg egentlig det er litt morsomt, og stiller ut sånn passe jevnlig. :P

Skrevet

Jeg har jo vært i utstillingsringen noen ganger de siste årene, men langt fra mange nok ganger til å bli "dreven". Det går bedre for hver gang, men vi kløner da litt fremdeles :P Dels på grunn av mine nerver, men også fordi det ofte går litt for lang tid mellom hver gang. I tillegg trener jeg sjelden/aldri på det utstillingsrelaterte, det kunne kanskje vært en fordel det og, både for meg og hundene... :P

Uansett; Orry ble stilt tre ganger som junior i 2003 (min debut), deretter ble det ingenting før 2007 hvor vi også stilte tre ganger i åpen klasse. Fra og med 2008 ble det mer utstilling, med Norma på valpeshow og etter hvert offisielle utstillinger. Orry gjorde comeback høsten 2010 som veteran. Vi skal stille noe i år også, så får vi bare håpe at øvelse gjør mester sånn på lang sikt :P

Skrevet

Begynte som jentung på 60-tallet, da jeg stilte min mors terriers. Siden 70årene har jeg vist egne og andres hunder, både brukshunder og retrievere, og noen raser til. Kan ikke si at jeg "driver med utstilling", det blir vel en 6-8 ganger i året. ellers går det i litt LP og blodspor, og en og annen jaktprøve.

Skrevet

Stilte første gang på valpeshow i November 2008. Og har holdt på siden da, tror og håper jeg har lært litt, men nærvene er de samme (nesten).. Så, har drevet med utstilling i 3 år.

Skrevet

Husker ikke første gang jeg var på utstilling. Farmor var dommer, så hun dro meg med fra barnevognstadiet. Første gang jeg stilte selv var barn og hund i 96. Senere stilte jeg offesielt andres hunder fra 2002 (?). Min hund er blitt stilt ut 6 ganger, men hun trives ikke med det, så har blitt mer vandring på utsiden av ringen for oss.

Skrevet

Du bare tutla over fra Chihuahua til Briard, ja :P:P

*Fnis* - jeg tok veien via en bedlingtonterrier da, så det gikk ikke sånn brått over *ler*.

Guest Jonna
Skrevet

Var på min første utstilling som 12 (1994) åring, stilte i mange år mine egene tibber og endel belgere for andre. Stilte bare på vestlandet unntagen en gang i året til Bjerke eller Nesbyen. Så hadde jeg ett langt opphold fra 1999 til 2004 til jeg fikk Blaze. Siden har det gått opp og ned hvor mye jeg har stilt, alt etter hva vi er ute etter.

Er kun selvlært og har aldri gått noe kurs når det kommer til handling.

Guest Gråtass
Skrevet

Ca 20 min, da jeg stilte min Irske ulvehund på en utstilling i ekeberghallen for en snill italiensk dommer og en tålmodig ringsekretær i 1996(?) i åpen klasse hannhund. Vi fikk 1-1AK (i hard konkurranse med oss selv) hunden satt, sto og passet i ringen med sin grisehale. Jeg skjønte ikke noe også var vi ferdige. Heldigvis, for vi kom jo inn i hallen ca 10 min før vi skulle bedømmes og da hadde vi gått over ekeberg sletta i snøvær. Det var sikkert ideelt for å vise en strihårshund, men han var ihvertfall riktig nappet om ikke annet :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...