Gå til innhold
Hundesonen.no

Student og mer enn en hund!?


SiriEveline

Recommended Posts

Vel, at noen tror det ikke finnes mennesker med mye energi som ikke lar jobb og studie hindre dem i å gi hundene et fullverdig liv og mye mer, de får bare leve i troen om at det ikke går. Men jeg vet at det funker om man virkelig vil det. Om det er bra og noe enhver bør utsette seg selv for er en annen sak.

He, he - ingen har påstått her at "jobb og studie" hindrer noen i å gi hundene et fullverdig liv... Jeg har sagt at jeg ikke vet om noen som klarer å ta seg av JOBB, STUDIER, hunder og ellers ha et aktivt sosialt liv, uten at det går ut over noen av delene.

Dessverre er det ofte studier og jobbinnsats som lider når akvitivtets- og ambisjonsnivået er så høyt.

Ellers så synes jeg det er forunderlig hvordan mange synes å mene at de har rett og krav på å få i pose og sekk, fortrinnsvis per omgående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 134
  • Created
  • Siste svar
Helt åpenbart at man kan "tenke sjæl" om man blir finansiert av foreldrene

- man tenker tydeligvis mye og godt også - på seg selv, og hvordan man skal få utnyttet andre og yte minst mulig selv.

Jeg personlig tillater meg imidlertid å mene at det er patetisk at ikke voksne folk ønsker og anstrenger seg for å stå på egne ben, og jeg er overbevist om at selvstendighet og evnen til å forsørge seg selv, spare til det man ønsker seg, gir langt større glede og stolthet enn det å kunne slå seg for brystet og si at "pappa betaler".

Sjalu, neppe. Hvorfor skulle jeg misunne ressursterke ungdommer som har allverdens muligheter og utfordringer for sine føtter, men som ikke evner å se hvor viktig mestring er?

Jeg synes fokuset på å være veslevoksen og uavhengig når man ikke er ferdig med puberteten en gang, er mer patetisk enn å få støtte hjemmefra for å kunne fokusere 100% på å yte på studiene. De aller fleste jeg har møtt gjennom studielivet har hatt den tryggheten at de kan be om støtte fra foreldre hvis de må, ofte i form av lån eller bursdags/julegaver. At noen foreldre velger å for eksempel ta seg av mobilregningen eller lignende utgifter til studerende barn, er deres sak. Jeg synes det er topp og er glad på deres vegne.

Forresten er det vel "emerging adults" det kalles nå. Finnes flere studier av mennesker i aldersgruppen 20-30 og holdningsendringene deres. Utrolig lett å bli irritert over unge som ikke vil vokse opp på samme måte som før, men sånn er det blitt og jeg ser på det som en naturlig konsekvens av den ekstremt skeivt fordelte velferden.

Hvis jeg noen gang befinner meg i en posisjon der jeg kan hjelpe mine barn frem mot målene sine, vil jeg føle meg privilegert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke poenget var at du har leilighet og jobb NÅ, men at du foreløpig ikke har bosted eller deltidsjobb i Stjørdal, og det kan du heller ikke være sikker på å få til den husleien du ser for deg før du faktisk har signert kontrakt et eller annet sted. Det er lett å si at du kan flytte inn tidligere, eller at du kan sette inn annonse og prøve å få et sted på den måten, men hva når det begynner å dra på, du kommer til helga før første skoledag og du fremdeles ikke har noe sted å bo? Da kan du bli nødt til å takke ja til en leilighet til 5000, sånn at du i det minste har tak over hodet, og det sprenger jo budsjettet ditt helt. Hva gjør du da? Og hva gjør du når det går et halvt år fra du begynner å lete etter deltidsjobb til du faktisk får det, bare fordi alle vgs-elevene kaprer deltidsjobbene rett foran nesetippen din?

Men det er et poeng for meg, for om jeg står helga før første skoledag uten sted å bo, og uten gode muligheter, så blir jeg her hvor jeg er nå ett år til :)

Beklager.

Men ting man ikke har råd til uten hjelp av andre blir for meg luksus.

Hund er en stoooor del av livet mitt og, en livsnødvendighet nærmest.

Men jeg går forventer ikke at mamma skal dekke det om noe går galt med hundene.

Jeg skjønner at hund er viktig i livet ditt, men må du ha to?

Hva gjør man når man ikke har penger og uforusette ting skjer?

Aner ikke, har allitd klart å betale for tingene vi har hatt uten andres hjelp.

Men man får vel prøve å la vær å sette seg i en slik situasjon for ting man strengt tatt ikke trenger...

Og sett fra en mammas synspunkt, så synes jeg det virker litt lite voksent å MÅ ha en ting man kanskje ikke har råd til akkurat nå...

Så får du synes hva du vil om det og at enkelte av oss ikke synes det virker så klokt å kjøpe hund nr 2 nå.

Men det er jo slik at jeg faktisk har god inntekt, og greit sted å bo. Studie er ikke en nødvendighet allerede nå, og for meg er det helt greit å vente et år med det, og tjene opp enda mer penger som jeg kan spare :(

Altså, er ikke hundekjøpet noe dumt, for jeg har faktisk ikke bundet meg til å studere :P

Til å begynne med trodde jeg at det muligens var dette(understreket) hun lurte på :) :

Selv mener jeg at det skal gå fint, og jeg er forberedt på å leve billig. Men hva er det egentlig som bekymrer foreldrene mine?

Det er vel egentlig det som er spørsmålet, men akkurat nå så blir alt annet kritisert til de grader :S

Vi vet jo at SiriE har hatt lyst på en hund nr. 2 lenge og at hun har tenkt mye på dette. Og nå har hun fått en mulighet som hun kanskje ikke får om en god stund, et par år osv. Med en rase hun har hatt veldig lyst på f.eks. (jeg er fortsatt nysgjerrig på rase! :D) Da er det også ofte vanskelig å se den lureste avgjørelsen, når man er litt valpeblind osv. Det skjønner jeg godt! ;)

Jeg tror også det kommer til å bli veeeldig hardt å ha jobb, gå skole og ha to hunder, og kun leve på studielån (med det første). I tillegg til å KANSKJE ha bil, bo et stykke unna skolen osv. Men går man inn for det så klarer man det meste. Man må jo tenke på om dette kanskje kan gå utover valpetiden til valpen da. Mtp. kurs osv. Det koster jo litt. Kanskje man kunne ventet med studiene til valpen var blitt voksen. Men hvis man har spart opp en del, noe som Siri gjør, så har man noe ekstra å rutte med.

Men hvis Siri virkelig går målrettet inn for å klare dette, samtidig som hun vet konsekvensene som kan oppstå, så tror jeg det skal gå bra.

Takk! Litt positivitet liker jeg :D

Som allerede nevnt, kursene har jeg i orden.

Ellers er det jo fremdeles en mulighet å vente med studier, jeg får se det an etterhvert. Men i utgangspunktet er det jo planen, så det er det jeg går utifra.

Edit: TS - foreldrene dine er vel bare motvillige til ideen fordi de veit at det er de som må betale regninga dersom du ikke får endene til å møtes med en hund nr. 2...da forstår jeg godt at de heller vil at du skal passe Chico - han må de forsørge uansett.

Det er da ikke foreldrene mine det går utover? Om jeg skulle få en uforutsett regning kunne det like gjerne vært Tinka eller meg selv!

Og da snakker vi jo om en uforutsett stor regning, som jeg antagelivis uansett ikke hadde klart å betale selvom jeg ikke hadde noen hunder eller bil.

Problemet med Chico er jo at det ikke er aktuelt for noen familiemedlemmer, og det blir mer problemer av noe slikt enn goder.

- Og så lurer jeg veeeldig på hvordan man klarer å holde bil for 12000 i året? (Om ikke mamma og pappa da har kjøpt bilen, betaler veiavgift og forsikringer, dekk og servicer, OG fyller tanken, selvfølgelig :) )

Enlighten me, please :(

My 5 cents worth.

Forsikring 6000kr/år

Veiavgift 3000kr/år

Bensin 2000kr/år

Resten 1000kr/år

Selvfølgelig har jeg selv betalt bilen og betaler veiavgift selv, samt forsikringer og dekk. Men slike ting er jo betalt for/i orden for dette året.

Dessuten har kanskje folket glemt av bursdag/julegaver. Årets julegave var nye vinterdekk :D Kjekt å få slike praktiske ting.

Det jeg ikke forstår er at andre klarer det, f.eks. labbis.. men dere SGT'er har liksom ikke trua på at jeg klarer det..?

Flere her inne, f.eks. Ingvild har jo kommet med innlegg med masse hvisomatte. Men det ser jeg på som konstruktivt da det faktisk sikter inn på mulige tiltak og planlegging som må gjøres.

Og jeg sier det for n'te gang! Slutt å si at jeg burde vente, valpen skal jeg ha, det er ikke noe spørsmål. Da kan dere like gjerne spare dere for slike kommentarer for det gjør bare at jeg ser mindre seriøst på de andre poengene dere faktisk prøver å få frem :P

Man når faktisk lenger ved å være positiv og komme med konstruktiv kritikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, he - ingen har påstått her at "jobb og studie" hindrer noen i å gi hundene et fullverdig liv... Jeg har sagt at jeg ikke vet om noen som klarer å ta seg av JOBB, STUDIER, hunder og ellers ha et aktivt sosialt liv, uten at det går ut over noen av delene.

Dessverre er det ofte studier og jobbinnsats som lider når akvitivtets- og ambisjonsnivået er så høyt.

Aktivt sosialt liv? Det er da noe man kan kombinere med hundelivet?

Jeg har ihvertfall svært få venner som ikke driver med hund, samt at familien min også driver aktivt med hund. En hyggelig sammenkomst med foreldrene mine kan være en treningshelg f.eks. Og ellers med andre hundevenner, dra på treninger sammen og slikt. Da er man sosial, samt at man inkluderer hundene.

Når man er på skole og jobb er man som regel også sosial, litt avhengig med jobben da. Også jobben kan man kombinere med hundelivet igjen om man er heldig.

Har da tidligere klart både jobb, studier og hund, og det fikk fint det altså. Da hadde jeg også valp, og jeg fikk lagt et godt grunnlag for den, og den dag i dag har jeg et supert individ :)

Ellers så synes jeg det er forunderlig hvordan mange synes å mene at de har rett og krav på å få i pose og sekk, fortrinnsvis per omgående.

Om du sikter til meg så tar du skrekkelig feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville da om jeg var deg SiriE, ventet ett år. Tatt et år hjemme med valpen og virkelig fått dratt på alt av kurs og mye du vil, og så begynte å studere når den ikke krever så mye døgnet rundt.

Jeg er veldig glad jeg har jobbet dette året så jeg har masse tid til kurs og penger til overs. Det har vært mye uforutsett med skader og operasjon på amiga. hvor jeg må ut med alle pengene før jeg får igjen etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan hver familie ordner seg økonomisk, burde vel være opp til hver enkelt. Noen har råd å sponse barna sine med både det ene og det andre, men det er liksom greit så lenge man kaller det "forskudd på arv" og gir de flere hundre tusen til ett eller annet... Så lenge man har en plan over det økonomiske, og at foreldre er enige, så burde det vel vært det som var det viktigste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite off topic spørsmål. Bensin: 2000kr i året? Eller misforstår jeg? Bruker du seriøst ikke mer enn det?! :) Jeg bruker jo nesten 2000 i mnd på bensin jo (ca 1500!)!

Det var isåfall med tanke på å bruke bilen lite altså. Per idag bruker jeg ca. 250-500kr i mnd!

Jeg ville da om jeg var deg SiriE, ventet ett år. Tatt et år hjemme med valpen og virkelig fått dratt på alt av kurs og mye du vil, og så begynte å studere når den ikke krever så mye døgnet rundt.

Jeg er veldig glad jeg har jobbet dette året så jeg har masse tid til kurs og penger til overs. Det har vært mye uforutsett med skader og operasjon på amiga. hvor jeg må ut med alle pengene før jeg får igjen etc.

Det er et alternativ, men i første omgang så søker jeg og ser hva som skjer. Vet jo enda ikke om jeg kommer inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeheidi og bcAmira: Siden dere er UMB-studenter med hund(er), må jeg bare spørre: Hvordan er det å ikke ha bil, men ha hund og fremdeles komme seg til universitetet ca. daglig?

Jeg begynner der nå til høsten og har tenkt til å bo på studentbolig det første halvåret omtrent, før jeg enten finner meg en hybelleilighet alene et eller annet sted, eller flytter inn i et kollektiv med noen jeg har blitt kjent med. Jeg har veldig lyst til å kjøpe meg bil, både fordi det er kjekt når jeg har hund (til å komme meg på treninger og konkurranser) og fordi det gir meg muligheten til å få en bolig som ikke ligger så veldig sentralt til (ikke nødvendigvis langt unna Ås, bare ikke så lett tilgjengelig med kollektivtrafikk, for eksempel). Men klart, å ha bil tærer på lommeboka, og hvis det faktisk er fullt mulig å leve uten så kunne jeg jo kanskje vurdere det...

Jeg går stort sett. Bor kun 4 km fra Ås sentrum, og 5 km fra Ski. Når det er snø går jeg med Elwira på ski til og fra skolen. Det tar ca. 40 min på godt føre (5-6 km) til Umb med ski. Ellers på året blir det sykling på oss. Vi er så heldige at vi bor sånn til at hele skoleveien er gjennom skogen og over jorder.

Om vi en dag vil ta buss bor jeg 500 m fra busstoppet, så da er jeg på Umb innen 10 min. Veldig greit å ikke ha bil om en bor mot Drøbak eller Ski. Om en derimot bor andre retninger (som f.eks Tverer), er det langt verre busstilbud. Men det er greit å sykle/gå/gå på ski her! Ihvertfall om en har hund! :) Må gå minst 4 km for å få matbutikk, og faktisk er det 3,5 km å gå med plastsøppla :) Bedre studentliv får du ikke! Masse frisk luft og kombinerer alt med å lufte bikkja!

Om du bor på rett plass vil jeg absolutt anbefale å droppe bilen. Den trengs ikke med mindre store ting skal fraktes er min erfaring (og da kan man i værste fall låne bil/traktor eller ha vogn etter sykkelen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite off topic spørsmål. Bensin: 2000kr i året? Eller misforstår jeg? Bruker du seriøst ikke mer enn det?! :) Jeg bruker jo nesten 2000 i mnd på bensin jo (ca 1500!)!

Sist gang jeg fylte tanken(diesel) saa kostet det over 800 kr. Hvis Siri bruker mindre enn 2000 i bensin i aaret, saa ser jeg ikke vitsen med aa ha bil...? Det kan da umulig loenne seg aa kjoere bilen saa lite, men samtidig bruke saapass mye paa forsikring, aarsavgift osv.

Men det er da ikke bare SGT'er som mener at dette vanskelig lar seg gjoere. Hvis du har nok oekonomisk back-up, saa er det bare aa gaa for det. Men det er ikke til aa stikke under en stol at budsjettet du har skissert blir vanskelig aa foelge slavisk uten ekstra midler. Jeg ville ikke hatt lyst til aa vente med utdannelsen i evigheter heller, men om du er villig til aa vente ett aar til fordel for hundene, saa er selvsagt det ditt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går stort sett. Bor kun 4 km fra Ås sentrum, og 5 km fra Ski. Når det er snø går jeg med Elwira på ski til og fra skolen. Det tar ca. 40 min på godt føre (5-6 km) til Umb med ski. Ellers på året blir det sykling på oss. Vi er så heldige at vi bor sånn til at hele skoleveien er gjennom skogen og over jorder.

Om vi en dag vil ta buss bor jeg 500 m fra busstoppet, så da er jeg på Umb innen 10 min. Veldig greit å ikke ha bil om en bor mot Drøbak eller Ski. Om en derimot bor andre retninger (som f.eks Tverer), er det langt verre busstilbud. Men det er greit å sykle/gå/gå på ski her! Ihvertfall om en har hund! :) Må gå minst 4 km for å få matbutikk, og faktisk er det 3,5 km å gå med plastsøppla :) Bedre studentliv får du ikke! Masse frisk luft og kombinerer alt med å lufte bikkja!

Om du bor på rett plass vil jeg absolutt anbefale å droppe bilen. Den trengs ikke med mindre store ting skal fraktes er min erfaring (og da kan man i værste fall låne bil/traktor eller ha vogn etter sykkelen).

Vi fortsetter OT :) Ok, ja, det høres jo på en måte veldig herlig ut, men på en annen side også nokså tungvint (på alle de dagene man har litt tung skoleveske, eller det høljregner, eller det snør vannrett, eller det er så sterk motvind at du omtrent ikke kommer deg av flekken, og alle de dagene man bare er litt lat, selvfølgelig). Da jeg gikk på vgs, bodde jeg seks km fra skolen (riktignok bare asfalt mellom), og jeg hadde aldri giddet å belage meg på å komme meg til og fra skolen kun til fots/sykkel/ski. Jeg hadde egentlig tenkt til å kjøpe bil før jeg finner meg sted å bo hvor jeg kan ha hund, men jeg får kanskje ha is i magen og vente til jeg ser hvor jeg bor hen, da.

Forresten, hva gjør du med hunden når hun er med på skolen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist gang jeg fylte tanken(diesel) saa kostet det over 800 kr. Hvis Siri bruker mindre enn 2000 i bensin i aaret, saa ser jeg ikke vitsen med aa ha bil...? Det kan da umulig loenne seg aa kjoere bilen saa lite, men samtidig bruke saapass mye paa forsikring, aarsavgift osv.

Men det er da ikke bare SGT'er som mener at dette vanskelig lar seg gjoere. Hvis du har nok oekonomisk back-up, saa er det bare aa gaa for det. Men det er ikke til aa stikke under en stol at budsjettet du har skissert blir vanskelig aa foelge slavisk uten ekstra midler. Jeg ville ikke hatt lyst til aa vente med utdannelsen i evigheter heller, men om du er villig til aa vente ett aar til fordel for hundene, saa er selvsagt det ditt valg.

Det er jo nettopp derfor jeg vurderer å kvitte meg med bilen om jeg finner et sted å bo som tillater det :)

Men jeg har jo allerede nevnt at det budsjettet er ikke det jeg har den dag idag. Men bruker ikke mer enn en tank i mnd, med mindre jeg skal ting. Og full tank for meg er 500kr ca.

SGT'er mener jo ikke at det er vanskelig, men rett og slett at det IKKE BØR GJØRES. Det er stor forskjell!

Og unnskyld meg!? Men siden når er ett år = evigheter??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er et alternativ å vente 1 år med skolen ville jeg rådet deg til det. Tenk om du nå får "drømmevalpen", og så har du nesten ikke tid til den pga av du må jobbe og studere "døgnet rundt". Eller hva om den får seprasjonsangst,eller blir alvorlig syk, da kan du kanskje verken jobbe eller studere en periode.

Vent 1 år, kos deg med Tinka og valpen mens du sparer penger til skolestart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er et alternativ å vente 1 år med skolen ville jeg rådet deg til det. Tenk om du nå får "drømmevalpen", og så har du nesten ikke tid til den pga av du må jobbe og studere "døgnet rundt". Eller hva om den får seprasjonsangst,eller blir alvorlig syk, da kan du kanskje verken jobbe eller studere en periode.

Vent 1 år, kos deg med Tinka og valpen mens du sparer penger til skolestart :)

Det er et alternativ ja :) Men jeg vil likevel se om jeg kommer inn på skolen og ta det derifra, man vet jo aldri om det dukker opp en gyllen sjanse som gjør at det økonomiske ordner seg på rams :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tydeligvis lik som deg. Jeg fant drømmevalpen og skulle ha den uansett hva det måtte koste. Jeg var klar for å måtte si neitakk til drømmestudiet og flytte hjem igjen til Bergen i mellomtiden dersom jeg ikke kunne gi valpen og de andre hundene mine alt de krever. Er du villig til slike ting, så ordner det seg selvfølgelig. Om det er lurt og noe du burde gjøre er jo en annen ting, men bare DU vet dine prioriteringer og hva som er viktig i livet.

Mitt beste år noensinne var når jeg bodde på Furuset med Tia og Cita. 4500 i mnd i leie (delte med en venninne), allmenn påbygg på dagtid og hver torsdag og fredag privatist på kveldstid, i tillegg var jeg tilkallingsvakt ved jobben og jobbet ca 1-2 ganger i uken. I tillegg i løpet av dette året hadde jeg to malinoisvalper og en voksen malinois til trening. Sosial? Aldri vært mer sosial, vi hadde masse besøk og dro inn til byen ca en gang i uken, møtte hundefolk på trening og var sosial på skole og jobb. Jeg hadde nok med penger og ca en gang i uken kom det pakke med hundeutstyr i posten (for oss som er hekta på slikt). Tia kom opp til LP3 og gjorde flere gode stevner, det samme gjelder Cita som debuterte i elite, alle gikk mye spor og ble konkurranseklare der og malinoisene ble veldig fine hunder. Selv fikk jeg et snitt som var nok til å komme inn på NVH. Det er ikke for å skryte og jeg er absolutt IKKE et supermenneske. Jeg hadde MASSE tid til hund, jeg, men tydeligvis lever jeg i en totalt annen verden enn andre her inne. Men ingen kan påstå at det ikke går an uten at det går ut over noe. Det er bare å finne ut hvordan man kan kombinere ting best mulig. Selv hadde jeg med mallene på skolen hver dag og alle hundene ble med på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis, det at du kunne ha hundene med deg hjalp nok MYE. Samt at du bemerket selv i sommer at du var sliten.. Jeg var som deg i slutten av tenårene/beg av 20 årene, nå har jeg ikke sjans til å holde på som da. Og jeg hadde bare en hund. Så jeg er enig at det ER mulig, men er det verdt det til sist?? Kanskje, kanskje ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis, det at du kunne ha hundene med deg hjalp nok MYE. Samt at du bemerket selv i sommer at du var sliten.. Jeg var som deg i slutten av tenårene/beg av 20 årene, nå har jeg ikke sjans til å holde på som da. Og jeg hadde bare en hund. Så jeg er enig at det ER mulig, men er det verdt det til sist?? Kanskje, kanskje ikke.

Klart var jeg sliten, spesielt etter 8 eksamener på 1 1/2 mnd samtidig som jeg hadde valp, derfor er det fint med ferier! Å kunne ha med hunden er et must for meg, men jeg har til nå hatt 5 ulike jobber og har ved alle tatt med meg hund, så det kan ikke være så umulig å få til for andre heller. Og SiriE er ikke mye eldre enn meg, så hun vil nok fint klare et slikt liv om hun vil (men nå vil jeg tro studiet hennes er enklere og hundene en del enklere, ettersom jeg stadig tok inn nye i flokken). Om det er verdt det kan bare Siri svare på, men jeg hadde aldri vært foruten. Jeg har et slikt liv nå jeg, og nå må jeg hoppe i seng fordi jeg skal stå opp kl 5 og ta med valpen på skolen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Labbis jeg. Selv har jeg hatt hest opstallet i dyre østlandsområdet ved siden av videregående og studier, og det burde i teorien ikke gått, men det har det gjort. Jeg har 3 andre søsken så foreldrene mine har ikke hatt råd til å sponse noe på selve utgiftene, men de hjalp meg med forsikringen på hesten, noe som kom godt med da han hadde for vane å skade seg. Det var supertrangt og jeg levde som en fattiglus men sosial var jeg i stallen og andre ting ble kun prioritert hvis jeg var så heldig å få bursdagpenger o.l. Jeg hadde ikke bil men syklet mye og fikk etterhvert råd til moped av konfirmasjonspenger.

Jeg tror alt går så lenge man virkelig vil, har noe (sparepenger eller foreldre) i bakhånd og er innstilt på å leve sånn for en periode.

For meg var det ihvertfall verdt det, føler at jeg har lært så mye av å ha hesten gjennom de årene og mennesker jeg møtte (litt mer variert sosialt i en stall eller i et hundemiljø enn kun i skole / studiemiljø) , og ikke minst har jeg lært å leve økonomisk som har kommet godt med senere i livet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studere på UMB:

Nå har jeg bil, men går til skolen hver dag for å spare miljøet og penger. Første året bodde jeg i studentbolig, så da var det ikke mer enn 10 min gange til skolen! Anbefaler deg å utnytte deg av muligheten til å bo et helt år til under 3000 kr i mnd! Beliggenheten er perfekt!

Jeg må ha bil i forhold til å komme seg til hundetrening, som er litt utenfor bussforbindelse kl 22 på kvelden...! Og for å komme meg til konkurranser o.l. Buss-/togforbindelsene er ganske gode.

Jeg vil IKKE anbefale deg å surre vekk et år på å "finne ut av det økonimiske", ta deg av valpen o.l. Som student har du MYE tid du disponerer som du vil (2-4 timer forelesning x 4 dager i uka), så å ha valp er veldig enkelt! ALLE jeg kjenner (som ikke har bil)klarer seg fint på studielånet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studere på UMB:

Nå har jeg bil, men går til skolen hver dag for å spare miljøet og penger. Første året bodde jeg i studentbolig, så da var det ikke mer enn 10 min gange til skolen! Anbefaler deg å utnytte deg av muligheten til å bo et helt år til under 3000 kr i mnd! Beliggenheten er perfekt!

Jeg må ha bil i forhold til å komme seg til hundetrening, som er litt utenfor bussforbindelse kl 22 på kvelden...! Og for å komme meg til konkurranser o.l. Buss-/togforbindelsene er ganske gode.

Jeg vil IKKE anbefale deg å surre vekk et år på å "finne ut av det økonimiske", ta deg av valpen o.l. Som student har du MYE tid du disponerer som du vil (2-4 timer forelesning x 4 dager i uka), så å ha valp er veldig enkelt! ALLE jeg kjenner (som ikke har bil)klarer seg fint på studielånet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart jeg er innstilt :)

Og det er nå faktisk sånn at valpen er her nå, studiet er der hvert år.. kanskje det tilogmed åpner et studie et annet sted i landet? Men uansett, de pleier da ikke å fjerne studier? Med mindre det er liten pågang.

Selvfølgelig er det mulig at tispa skal ha kull igjen senere, men det vet man jo faktisk ikke. Og den sjansen ønsker je ikke å ta, magefølelsen er på topp! (og alt annet for den saks skyld)

Å leve trangt en periode vil jeg tro er en selvfølge, og det er det vel uansett når man er student. Som flere har poengtert, studielånet åpner ikke for store uforutsette regninger og tilfeldigvis på radioen igår hørte jeg at de fleste i Oslo og Akershus sier at de ikke hadde greid en større uventet regning, og var det 50% som måtte jobbe ved siden av for å få endene til å møtes, hvorvidt den resterende 50% jobbet vet jeg ikke.

Det er kun 2 år, det går utrolig fort. Men jeg er enig med de som snakker om valpen, og at det er mulig å gi den enda bedre grunnlag om jeg faktisk utsetter studiet ett år. Fremdeles tror jeg dog at jeg kan klare å legge et godt grunnlag for valpen selvom jeg velger studiet. Tinka krever rett og slett ingenting, og det er uansett lett å ta en liten treningsøkt med henne for å slite ut det mentale. På tur kan de jo begge være med, ihvertfall de lange, også tar man kortere økter med valpen for å trene på å gå pent og generell lydighet og slikt.

På treninger er det jo en fordel med to hunder, da man kan bytte på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Tror du kommer til å klare deg helt fint jeg SiriE :)

Det jeg tror du må gjøre (siden det er ganske dyrt) er å kanskje kutte ut bilen. Du sier jo selv at bilen er nederst på lista, så hvorfor ikke kutte den ut sånn med en gang? Vet ikke hvordan kollektiv transport fungerer i Stjørdal, men regner med at det skal fungere sånn greit :(

Det handler vel mest om prioriteringer, og å finne steder man kan spare penger. F.eks kommer jeg til å slutte å trene på SATS for å heller kunne trene hund, og trene fysisk med hunden. Mobil abonnementet til oss begge kommer til å bli oppsagt sånn at vi enten kan skaffe oss billigere abonnement eller rett og slett ha kontant ringekort en stund.

Jeg kjenner meg igjen i deg. Hund er noe jeg også "må" ha, det er liksom en del av meg. Merker at jeg er ufullkommen uten en hund. Den kommer inn i huset uansett om vi må senke matkvaliteten vår eller ikke.

Nå til høsten flytter jo jeg og samboer inn til pappa med en valp, men til gjengjeld kommer vi da til å leve på ett lån (gubben får ikke mer). Det er en utfordring i seg selv, men jeg er godtroende, og vil gjøre alt for at det skal kunne gå :)

Lykke til! Jeg tror du vil klare deg bra, men bare vær klar over at du sikkert må kutte ut noe og finne steder å spare penger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil IKKE anbefale deg å surre vekk et år på å "finne ut av det økonimiske", ta deg av valpen o.l. Som student har du MYE tid du disponerer som du vil (2-4 timer forelesning x 4 dager i uka), så å ha valp er veldig enkelt! ALLE jeg kjenner (som ikke har bil)klarer seg fint på studielånet.

Veldig veldig sant!

Dessuten - er det noen her som har satt seg inn i hva slags studiedager det er på en kjørelærerskole? Jeg ser for meg det er mye teori som kan leses hjemme.

IKKE sett livet på vent for en hund. Det er mye som er verdt hele livet, men en utdanning og jobb er faktisk mer verdt enn en hund. I stedet så biter du tennene sammen og får endene til å møtes. Kommer jo litt an på hvilken hunderase du går for nå også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...