Gå til innhold
Hundesonen.no

Student og mer enn en hund!?


SiriEveline

Recommended Posts

Studere på UMB:

Nå har jeg bil, men går til skolen hver dag for å spare miljøet og penger. Første året bodde jeg i studentbolig, så da var det ikke mer enn 10 min gange til skolen! Anbefaler deg å utnytte deg av muligheten til å bo et helt år til under 3000 kr i mnd! Beliggenheten er perfekt!

Jeg må ha bil i forhold til å komme seg til hundetrening, som er litt utenfor bussforbindelse kl 22 på kvelden...! Og for å komme meg til konkurranser o.l. Buss-/togforbindelsene er ganske gode.

Hadde du med deg Amira i studentboligen? Jeg får forhåpentligvis valp i løpet av våren 2012 (altså første studieåret mitt på Ås), så da må jeg jo bo et sted hvor valpen også kan være. Jeg har lest at man kan søke om å få ha hund i studentboligen, når bør jeg i så fall gjøre det tror du?

Får jeg ha hund i studentboligen er det jo definitivt et alternativ å bo der i et helt år og dermed utsette bilkjøp og flytting et halvt års tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 134
  • Created
  • Siste svar

Hvis jeg noen gang befinner meg i en posisjon der jeg kan hjelpe mine barn frem mot målene sine, vil jeg føle meg privilegert.

I min verden er det vesens forskjell på å kunne støtte barna sine fram mot målene sine, å det å bli ufrivillig brukt som økonomisk alibi når "barnet" på over 20 år velger å ta på seg ansvar for et levende vesen uten å ha økonomisk ryggdekning for det selv. Siden jeg nå har vært flerhundseier sammenhengende i en periode på 30 år så tør jeg påstå at jeg vet hva det koster, både av penger og justeringer av livet generelt.

Altså, er ikke hundekjøpet noe dumt, for jeg har faktisk ikke bundet meg til å studere :)

Det slår deg ikke at foreldrene dine kan mene at det er feil å prioritere et valpekjøp foran en utdanning?

Det er da ikke foreldrene mine det går utover? Om jeg skulle få en uforutsett regning kunne det like gjerne vært Tinka eller meg selv!

Og da snakker vi jo om en uforutsett stor regning, som jeg antagelivis uansett ikke hadde klart å betale selvom jeg ikke hadde noen hunder eller bil.

Enkel, logisk tenkning vil for de fleste innebære at det er nøyaktig dobbelt så stor mulighet for at man får store, uforutsette regninger med 2 hunder enn med 1 hund.

En ekstra hund betyr også doble utgifter til vaksiner, forsikring og ormekurer, helseundersøkelser (HD/AD-røntgen, øyenlysninger, etc, etc)

Det jeg ikke forstår er at andre klarer det, f.eks. labbis.. men dere SGT'er har liksom ikke trua på at jeg klarer det..?.

Akkurat i denne tråden er det vel mest relevant at foreldrene dine, som antagelig kjenner deg bedre enn de fleste, stiller seg tvilende...

Og jeg sier det for n'te gang! Slutt å si at jeg burde vente, valpen skal jeg ha, det er ikke noe spørsmål. Da kan dere like gjerne spare dere for slike kommentarer for det gjør bare at jeg ser mindre seriøst på de andre poengene dere faktisk prøver å få frem :)

Av en eller annen grunn får jeg et bilde i hodet av en 3 åring som står og hyler i butikken når foreldrene sier nei til godterier, når jeg leser dette...

Man når faktisk lenger ved å være positiv og komme med konstruktiv kritikk!

Du har fått masser av konstruktive tilbakespill, de ser bare ikke positive ut for deg fordi de ikke konkluderer slik du ønsker.

Hvordan hver familie ordner seg økonomisk, burde vel være opp til hver enkelt. Noen har råd å sponse barna sine med både det ene og det andre, men det er liksom greit så lenge man kaller det "forskudd på arv" og gir de flere hundre tusen til ett eller annet... Så lenge man har en plan over det økonomiske, og at foreldre er enige, så burde det vel vært det som var det viktigste?

Det er en grunn for at dagens unge kalles "curling-generasjonen" - og nei, jeg synes ikke det er greit samme hvor enige foreldrene er, de gjør nemlig avkommet sitt en bjørnetjeneste. (Og hvor kom "forskudd på arv" inn i diskusjonen?)

SGT'er mener jo ikke at det er vanskelig, men rett og slett at det IKKE BØR GJØRES. Det er stor forskjell!

Yepp. Og hva kan du gjøre med at SGTerne mener det? Kan det tenkes at de Sure GAMLE tantene har livserfaring som det kan være verdt å ta inn over seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du kommer til å klare deg helt fint jeg SiriE :(

Det jeg tror du må gjøre (siden det er ganske dyrt) er å kanskje kutte ut bilen. Du sier jo selv at bilen er nederst på lista, så hvorfor ikke kutte den ut sånn med en gang? Vet ikke hvordan kollektiv transport fungerer i Stjørdal, men regner med at det skal fungere sånn greit :P

Det handler vel mest om prioriteringer, og å finne steder man kan spare penger. F.eks kommer jeg til å slutte å trene på SATS for å heller kunne trene hund, og trene fysisk med hunden. Mobil abonnementet til oss begge kommer til å bli oppsagt sånn at vi enten kan skaffe oss billigere abonnement eller rett og slett ha kontant ringekort en stund.

Jeg kjenner meg igjen i deg. Hund er noe jeg også "må" ha, det er liksom en del av meg. Merker at jeg er ufullkommen uten en hund. Den kommer inn i huset uansett om vi må senke matkvaliteten vår eller ikke.

Nå til høsten flytter jo jeg og samboer inn til pappa med en valp, men til gjengjeld kommer vi da til å leve på ett lån (gubben får ikke mer). Det er en utfordring i seg selv, men jeg er godtroende, og vil gjøre alt for at det skal kunne gå :)

Lykke til! Jeg tror du vil klare deg bra, men bare vær klar over at du sikkert må kutte ut noe og finne steder å spare penger :D

Bilen kan ikke kuttes ut med engang nei. Jeg kan være avhengig av den med tanke på bosted også, om jeg må flytte et sted som er langt unna. Så det er fremdeles en vurderingssak.

Veldig veldig sant!

Dessuten - er det noen her som har satt seg inn i hva slags studiedager det er på en kjørelærerskole? Jeg ser for meg det er mye teori som kan leses hjemme.

IKKE sett livet på vent for en hund. Det er mye som er verdt hele livet, men en utdanning og jobb er faktisk mer verdt enn en hund. I stedet så biter du tennene sammen og får endene til å møtes. Kommer jo litt an på hvilken hunderase du går for nå også :)

Det ser jeg også for meg, kan ikke skjønne hva jeg skal gjøre i 7-8t på skolen, som noen her har nevnt.

Er det HINT du skal gå ved? Litt OT, men leste i hundesport i går at de i Stjørdal ved HINT har oppdrettet "Studenthunden" hvor de arrangerer turer og treninger osv. Helt sikkert noe for deg :)

Har hørt at det er greit med hund der ja, men det visste jeg faktisk ikke. Og det er helt sikkert noe for meg ja :(

Det slår deg ikke at foreldrene dine kan mene at det er feil å prioritere et valpekjøp foran en utdanning?

Hund har jeg jo, det vil bli like vanskelig med en som med to, når det kommer til økonomi. De pengene som blir brukt på kurs til valpen, ville blitt brukt på Tinka uansett. Dessuten har jeg allerede pengene for de første kursene i boks :D

En ekstra hund betyr også doble utgifter til vaksiner, forsikring og ormekurer, helseundersøkelser (HD/AD-røntgen, øyenlysninger, etc, etc)

Nå nevner du mange engangs utgifter, som røntgen. Dette er jo selvfølgelig allerede i orden, da dette er noe jeg inkluderer i valpeprisen jeg har spart opp ;)

Akkurat i denne tråden er det vel mest relevant at foreldrene dine, som antagelig kjenner deg bedre enn de fleste, stiller seg tvilende...

Men de mener det er helt greit om min hund nr 2 hadde vært f.eks. deres andre hund. Men at det er uaktuelt uansett.

Av en eller annen grunn får jeg et bilde i hodet av en 3 åring som står og hyler i butikken når foreldrene sier nei til godterier, når jeg leser dette...

Da kjenner du ikke meg :D

Du har fått masser av konstruktive tilbakespill, de ser bare ikke positive ut for deg fordi de ikke konkluderer slik du ønsker.

Det har jeg og de har jeg tatt til meg, som f.eks. sette opp et budsjett, finne jobb ved siden av, se på evt. ting med bil eller ikke bil

Yepp. Og hva kan du gjøre med at SGTerne mener det? Kan det tenkes at de Sure GAMLE tantene har livserfaring som det kan være verdt å ta inn over seg?

Tja, de har jo mange gjort det samme selv, selvom de sier at de aldri ville gjort det igjen. De fikk antagelivis akkurat de samme advarslene når de tok det samme valget.

Dessverre er ikke jeg som dere, tydeligvis.. For jeg er innstilt på dette og vet hva det innebærer. Og du har kanskje ikke fått med deg at jeg har oppsparte midler?

Om stedet jeg finner er litt dyrere enn jeg hadde tenkt, kan jeg bruke av det frem til jeg finner et billigere sted.

Jeg vil jo også kunne fungere som ringsekretær i ny og ne som sikkert hjelper litt på. Og da er det jo greit å ha med hund, som regel ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du med deg Amira i studentboligen? Jeg får forhåpentligvis valp i løpet av våren 2012 (altså første studieåret mitt på Ås), så da må jeg jo bo et sted hvor valpen også kan være. Jeg har lest at man kan søke om å få ha hund i studentboligen, når bør jeg i så fall gjøre det tror du?

Får jeg ha hund i studentboligen er det jo definitivt et alternativ å bo der i et helt år og dermed utsette bilkjøp og flytting et halvt års tid. :)

Ja. Det er lov med hund i 8-9 leiligheter tror jeg (nesten alle leiligheter på bakke-plan), så det er bare å sende en søknad noen uker før du søker etter studentbolig. Jeg fikk bare til svar noe sånt som "ok, det er registert" eller noe sånt. Null stress :)

Jeg ville ikke skrevet at du skal ha valp/har mer enn 1 hund, da det er max en hund pr leilighet. Sånn jeg tolker det er det mer en hundeeier pr leilighet de mener, men det er greiest å sno seg unna evt problemer :) Det er aldri noen som ser til hundene/sjekker hvor mange hunder det er der, så det har gått fint for meg å ha både 2 og 3 hunder på rommet mitt...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Det er lov med hund i 8-9 leiligheter tror jeg (nesten alle leiligheter på bakke-plan), så det er bare å sende en søknad noen uker før du søker etter studentbolig. Jeg fikk bare til svar noe sånt som "ok, det er registert" eller noe sånt. Null stress :)

Jeg ville ikke skrevet at du skal ha valp/har mer enn 1 hund, da det er max en hund pr leilighet. Sånn jeg tolker det er det mer en hundeeier pr leilighet de mener, men det er greiest å sno seg unna evt problemer :) Det er aldri noen som ser til hundene/sjekker hvor mange hunder det er der, så det har gått fint for meg å ha både 2 og 3 hunder på rommet mitt...!

Tinka bor på gård med mamma og pappa, så mest sannsynlig skal jeg bare ha valpen i studentboligen, og jeg blir boende der et halvår før jeg får hund, med mindre hundesavnet blir for stort og jeg låner med meg Tinka litt i høst. Men tusen takk for svar, da vet jeg hvordan jeg skal søke i alle fall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hele tråden - men jeg har nå vært student med en eller to hunder, og med og uten bil i mange år nå. Riktignok har vi alltid vært to til å spleise på mat og sånt, men hundene har vært mitt (økonomiske) ansvar. Det har ikke vært noe problem. De to første årene, som er mest relevant å sammenligne med, jobbet jeg hele tiden ved siden av studiene - noe som var helt problemfritt, og igrunn litt deilig. Så hadde jeg aldri fulle arbeidsdager på skolen heller, så jeg følte jeg hadde mye tid til hundene jeg. Ikke noe problem- og veldig, veldig koselig! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden er det vesens forskjell på å kunne støtte barna sine fram mot målene sine, å det å bli ufrivillig brukt som økonomisk alibi når "barnet" på over 20 år velger å ta på seg ansvar for et levende vesen uten å ha økonomisk ryggdekning for det selv. Siden jeg nå har vært flerhundseier sammenhengende i en periode på 30 år så tør jeg påstå at jeg vet hva det koster, både av penger og justeringer av livet generelt.

Det slår deg ikke at foreldrene dine kan mene at det er feil å prioritere et valpekjøp foran en utdanning?

Enkel, logisk tenkning vil for de fleste innebære at det er nøyaktig dobbelt så stor mulighet for at man får store, uforutsette regninger med 2 hunder enn med 1 hund.

En ekstra hund betyr også doble utgifter til vaksiner, forsikring og ormekurer, helseundersøkelser (HD/AD-røntgen, øyenlysninger, etc, etc)

Akkurat i denne tråden er det vel mest relevant at foreldrene dine, som antagelig kjenner deg bedre enn de fleste, stiller seg tvilende...

Av en eller annen grunn får jeg et bilde i hodet av en 3 åring som står og hyler i butikken når foreldrene sier nei til godterier, når jeg leser dette...

Du har fått masser av konstruktive tilbakespill, de ser bare ikke positive ut for deg fordi de ikke konkluderer slik du ønsker.

Det er en grunn for at dagens unge kalles "curling-generasjonen" - og nei, jeg synes ikke det er greit samme hvor enige foreldrene er, de gjør nemlig avkommet sitt en bjørnetjeneste. (Og hvor kom "forskudd på arv" inn i diskusjonen?)

Yepp. Og hva kan du gjøre med at SGTerne mener det? Kan det tenkes at de Sure GAMLE tantene har livserfaring som det kan være verdt å ta inn over seg?

Vel, nå er SiriE en voksen person, som tar sine egne valg. Så om hun selv har bestemt at denne hunden er verdt alt, og at hun SKAL ha den, ja så blir det faktisk slik.

Om foreldrene stiller seg tvilende får være deres sak. De velger selv om de vil støtte henne med økonomiske midler eller ikke. og som SiriE sier, hun har oppsparte midler, vil jobbe ved siden av og er skikkelig innstilt på å klare dette. I tillegg har hun også sagt hun kan vente et år med studier om det viser seg å være best for HENNE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er SiriE en voksen person, som tar sine egne valg. Så om hun selv har bestemt at denne hunden er verdt alt, og at hun SKAL ha den, ja så blir det faktisk slik.

Om foreldrene stiller seg tvilende får være deres sak. De velger selv om de vil støtte henne med økonomiske midler eller ikke. og som SiriE sier, hun har oppsparte midler, vil jobbe ved siden av og er skikkelig innstilt på å klare dette. I tillegg har hun også sagt hun kan vente et år med studier om det viser seg å være best for HENNE!

Jo, men hun startet en tråd og ba om innspill - da må det forventes et lass av forskjellige svar. :ahappy: Ikke alle svarene er slik man ønsker dem, men sånn er det bare. Og "slike tråder" sklir ut i alle retninger - sånn er det også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest hele tråden - men jeg har nå vært student med en eller to hunder, og med og uten bil i mange år nå. Riktignok har vi alltid vært to til å spleise på mat og sånt, men hundene har vært mitt (økonomiske) ansvar. Det har ikke vært noe problem. De to første årene, som er mest relevant å sammenligne med, jobbet jeg hele tiden ved siden av studiene - noe som var helt problemfritt, og igrunn litt deilig. Så hadde jeg aldri fulle arbeidsdager på skolen heller, så jeg følte jeg hadde mye tid til hundene jeg. Ikke noe problem- og veldig, veldig koselig! Lykke til!

Det virker som om det faktisk er mulig å gjennomføre etter hva du sier her, og flere andre som har klart det.

Man må jo garantert kutte ned budsjettet endel, men det er da ikke umulig :ahappy:

Vel, nå er SiriE en voksen person, som tar sine egne valg. Så om hun selv har bestemt at denne hunden er verdt alt, og at hun SKAL ha den, ja så blir det faktisk slik.

Om foreldrene stiller seg tvilende får være deres sak. De velger selv om de vil støtte henne med økonomiske midler eller ikke. og som SiriE sier, hun har oppsparte midler, vil jobbe ved siden av og er skikkelig innstilt på å klare dette. I tillegg har hun også sagt hun kan vente et år med studier om det viser seg å være best for HENNE!

Takk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...