Gå til innhold
Hundesonen.no

Corgi-bildespam, Dakota & Montana


Cams
 Share

Recommended Posts

Alle forums trenger litt corgi-spam. Sånn er det bare. :)

Denne tråden skal jeg da fullstendig fylle med Dakota og Montana bilder. Og hva er vel morsommere enn å se utviklingsbilder i tillegg fra da de var små frø. ^_^

Starter med Dakota "Imme's Delicious Surprise", siden det var henne vi fikk først. Desember 2007 ble hun født, så hun er i dag litt over 3 år. Blitt en nokså maskulin tispe, som kunne brukt en hel dag bare på å ligge i sofaen og dullekose med hvem enn som tilfeldigvis gadd å klø på magen og bak øret akkurat da.

Som liten var hun som en liten bamse med krutt på lur.

Her med mamma Angel og søskenflokken, Dakota er den lille bolla som sitter der midt på gulvet vendt mot kamera.

flokken.jpg

Var tidlig ute med å herse rundt med de andre.

IMG_7184.jpg

IMG_7178.jpg

Og så stoppe opp i melkebaren for mer påfyll..

IMG_7215.jpg

Dakota vokste litt, og her er hun ca 5-6 uker gammel.

Corgi1.jpg

Teddybjørn!

Dakota3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi, snart 9 år siden jeg oppdaterte den her...  Skjedd litt siden den tida, ny samboer og en hund mindre (Montana flyttet inn med eksen), men Dakota har jeg fremdeles, og hun er nå knapt to måned

Dagen vi skulle hente henne kom, og det er alltid litt hjertekjærende å kjøre vekk fra alt og alle hun kjenner for å bli med disse nesten vilt fremmede menneskene hjem. Men hun roet seg fort i bilen, og plutselig ble det nye eventyret spennende. Her sitter hun forøvrig i hjørnet og lurer på hva i all verden det er som foregår.

Dakota012.jpg

Alt kan dog bestikkes med de riktige midler. Lambi-bamsen gikk det hardt utover.

Dakota025.jpg

Dakota035.jpg

Sko er også fantastiske hodeputer.

Dakota039.jpg

Burtrening gikk som en drøm.

IMG_7580.jpg

Og innimellom er man bare så sliten at man ikke bryr seg om man sover i kurven eller utenfor.

IMG_7615.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordentlig rampejente!

IMG_7630.jpg

Leiligheten vår var fyllt med mye rart.

IMG_7674.jpg

Hva ER det der?!

IMG_7676.jpg

Penelope var en av 5 rotter som var tålmodige nok til å bli satt på prøve med Dakota. Denne rotta kunne man tygge og rive og slite i (satt på spissen så klart, lot de aldri leke røft), hun ville aldri bite tilbake.

IMG_7679.jpg

Penelope gjorde så mye rart...

IMG_7683.jpg

Og fortjener litt nuss for strevet.

IMG_7684.jpg

Eldre og tøffere, her er hun rundt 4 måneder og på besøk hos mine foreldre.

IMG_8284.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvsøstera mi hadde kjøpt seg en fransk bulldog, og Dakota visste ikke helt hva dette snøftete gryntedyret var for noe.

IMG_8324.jpg

Men guri, så moro å leke med!

IMG_8335.jpg

IMG_8348.jpg

Dakota har to "onkler", 14 år gamle Buster (Finsk Lapphund) og 11 år gamle Aristo (Jack Russell terrier). Onkel Buster er ikke alltid like morsom, fordi han vil bare gå for seg selv og snuse og sjeldent leke. Men den spretne terrieren som tror fortsatt han er tennåring var festelig!

Gjengen03.jpg

gjengen5.jpg

gjengen6-2.jpg

Gjengen02.jpg

gjengen6.jpg

elsk-1.jpg

Aristo har egentlig ingenting å si, for jeg husker godt en liten valp for mange år tilbake som var minst, om ikke mer, like "pain in the ass" rampeunge.. :)

Aristo002.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dakota har også en onkel til, han heter Alex og er en helkupert Doberman. Ser ut som fanden selv, men er en eneste stor musj av koseklump-vofse.

Alex015.jpg

Alex har denne snodige vanen med å tygge på andre hunder...

Alex025.jpg

Så Dakota bestemmer seg for å tygge litt tilbake!

Alex041.jpg

8 måneder gammel

Dakota-1.jpg

Eierne har en litt snodig sans for humor, syns hundene. :)

Hnefossmesse20sept070.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får aldri nok av øynene til Dakota, vakker!

Dakotayecopy.jpg

Hjem til Imme's Gård for å treffe mamma og resten av corgi-gjengen der. Var nok veldig stas å komme hjem til fødselsstedet, hun kjente seg garantert igjen!

Beskhosmamma001.jpg

Og viser pent og tydelig frem at hun vet hvor plassen sin er henn her i gården.

Beskhosmamma006.jpg

Corgi-butts!

Beskhosmamma011.jpg

Beskhosmamma014.jpg

Dakota er en nokså...eh... lesehund?

Dakota06.jpg

Og er flink på på lage fjes

Dakota04.jpg

Dakota03.jpg

Dakota01.jpg

Vi var også en tur på utstilling like før Dakota rundet av 1 år. Her er vi klar for avgang.

Dakota01-1.jpg

Utstillingen gikk så-der. 3 plass og HP, men hele eventen var bare stressende og lite moro for både eier og hund. Så "far" og bikkje døde i sofaen de neste timene da vi kom hjem.

Dakota05-1.jpg

Vi var også barnepasser for en liten kanin i en uke. Han fikk gå fritt i stua, og Dakota var flink med å passe på ham.

006.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flotte bilder, ser akkurat som Amiga i alt fanteri ;) rampette, nysgjerrig og livsglade ;)

Hadde vært gøy å møtt deg en dag og latt de leke, Amiga blir helt i ekstase hver gang vi er på corgi treff for da er det sjelefrender som er der :)

Mer bilder *klappe masse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Desember 2008 ble en liten bolle til født, "Imme's Every Little Thing". En liten tricolor tispe som hadde utstillingsfeil i fjeset og så helt merkelig ut i ansiktet. Hun måtte vi ha, og fikk navnet Montana.

Noen uker gammel, her sammen med søskenflokken.

valp26.jpg

Det lille skeptiske trollet!

valp21.jpg

Dakota var mer opptatt med å bølle med husets tennåring enn å hilse på sin nye lillesøster. (vel, halv-lillesøster.)

valp15.jpg

Og så få litt bank tilbake av husets hersker, Gillis.

valp14.jpg

"Du må hilse på valpene da, Dakota!" sier vi. "Mjaa...." sier Dakota.

valp08.jpg

"Han lukter så rart. :) "

valp09.jpg

Valp11.jpg

Etter en hel dag med fokus på valpen, så dro vi hjem for litt lek og moro i snøen.

05.jpg

44-1.jpg

07.jpg

22-1.jpg

Og så kom dagen til det lille trollet kom hjem.

01-7.jpg

Hun syns hele "bli tatt fra familien og alt kjent og kjært" var en helt forferdelig opplevelse.

09-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottene var skumle, de!

06-2.jpg

Faktisk så skumle at vi måtte bjeffe litt på dem!

05-2.jpg

Lille bolla syns det var svært så fortvilende å være på et helt nytt sted.

04-3.jpg

...Men ballen var fin, da.

03-5.jpg

Og snø var lykke! Så vips, så hadde vi to små boller som forguder snøen.

20-2.jpg

19-1.jpg

Dakota var ikke så ille hun heller, så fort hun lærte seg å leke litt forsiktigere.

21-1.jpg

14-1.jpg

O, den store verden!

12-2.jpg

Godt vi har en kurv å ligge i... eller... ja.

11-1.jpg

Eventuelt duo'en her som lærer av hverandre. Herregud. Jeg ler meg skakk av dette bildet her!

01-11.jpg

Litt modigere ble vi ettersom dagene gikk,

sammen05.jpg

Dakota gikk litt inn i morsrollen og passet på det lille rare trollet.

sammen02.jpg

Den lille bolla kunne plutselig løpe veldig fort!

Montana11.jpg

Skjønt, det er ikke lett å ha så korte bein i snø.

Montana08.jpg

Montana03.jpg

Montana02.jpg

Montana01.jpg

Dakota03-3.jpg

Dakota viser hvordan det skal gjøres!

Dakota02-3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som liten, som stor!

01-12.jpg

Den lille bolla blir litt snerpete, og må settes på plass!

04-5.jpg

09-2.jpg

05-3.jpg

Før de så går tom for corgi-batterier og søvnen inntar. Uheldig hodeplassering for Montana sin del, dog...

07-3.jpg

Men ærlig talt da, dere har jo hver deres myke kurv å ligge i. :/

08-2.jpg

En kompis av oss har en søster som fikk seg en myk liten fluffy spisshund, så vi måtte jo arrangere lekedate.

Spisshunden var dog ikke så enig i det i starten. D:

sammen01-2.jpg

Montana titter helt rådvill på oss og lurer på hva i all verden det er hun gjør galt! Den hårete hvite tingen vil jo ikke ha noe med henne å gjøre!

sammen02-1.jpg

Etter litt mer overtalelse, så prøver vi igjen.

sammen03-1.jpg

Så går det mot lek. Tror jeg?

sammen04-1.jpg

sammen05-1.jpg

sammen06-1.jpg

sammen11.jpg

For å så bli respektløst dyttet overende i det man prøver å tisse! Den hvite fluffy tingen går jo i ett med snøen!

sammen12.jpg

"Det er moro med besøk altså, men det er godt når besøket drar også..."

Montana03-1.jpg

Montana02-1.jpg

Dakota derimot, syns ungene var noen fordømte masakråker.

Dakota01-4.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dakota og Montana leker forsåvidt veldig godt sammen, og har funnet et visst partnerskap i draleker. Dakota løper og henter, Montana kommer etter og henger seg på og knurrer lekende høylytt. Dette er dog en teknikk de utviklet så fort Montana grodde noen lengre ben.

01-14.jpg

03-9.jpg

Dakota skal derimot filleriste og vise leken hvem som er sjefen.

05-5.jpg

04-7.jpg

Vi ble så barnepassere en uke for en nydelig liten chihuahua som "lød" navnet Victor. Et utrolig sjarmtroll!

Dakota var derimot ikke helt sikker på hva hun syntes om denne lille herremannen.

V06.jpg

Montana syns han var fantastisk!

V07.jpg

V08.jpg

V09.jpg

V16.jpg

V17.jpg

Victor hadde nok aldri sett rotter i sitt liv, og syns nok de var utrolig artige. Jeg syns det var artig at det nesten ikke var noen størrelseforskjell på dem. :)

V05.jpg

Vi tok med Victor til et av favorittstedene til hundene. Åmmotdammen har mange gode minner bak seg, og vi ser frem til mange nye. ;)

01-16.jpg

Victor visste ikke helt om frossent vann var så fantastisk, da...

02-14.jpg

Men han var dog den eneste som turte å begi seg ut på isen.

06-7.jpg

Montana, som fremdeles den dag i dag ikke setter pris på vann på kropp, syns det var mye mer behagelig å steike seg i solen.

10-3.jpg

Kveldene var det hundekos, og alle hundene måtte jo ligge i samme stol, samtidig som samboer også satt der.

V25.jpg

Den lille chihuahua'en fant seg fort et hjem i flokken.

V26.jpg

"Blunka jeg nå??"

V24.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her deler vi seng, tilogmed

V19.jpg

Victor måtte omsider hjem til sine som kom hjem fra ferie. Det var Mars 2009, og vi skulle opp på fjellet i bryllup. Dakota var jo stor nok til å bo hos et vennepar av oss, men siden Montana fortsatt var et lite frø og trengte mer sosialisering, så dro vi henne med oss på en weekend på Grotli, like ved Geiranger.

Grotli025.jpg

Grotli018.jpg

Grotli024.jpg

Grotli030.jpg

Grotli032.jpg

Hjemme igjen, og etter mye øvelse er teknikken inne. Montana har offisielt blitt Dakotas "drahjelp", kommer litt ann på hvordan man ser på det.

17-5.jpg

16-4.jpg

15-3.jpg

13-4.jpg

11-3.jpg

Furby-Montana

04-10.jpg

02-16.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flotte bilder, ser akkurat som Amiga i alt fanteri :) rampette, nysgjerrig og livsglade :)

Hadde vært gøy å møtt deg en dag og latt de leke, Amiga blir helt i ekstase hver gang vi er på corgi treff for da er det sjelefrender som er der ;)

Mer bilder *klappe masse*

Hihi, ja, jeg så mye likheter mellom Amiga og Dakota.

Tispene våres er dog litt rare. Montana har arvet "vettaskremt" genet som tricolor-corgier kan ha, og syns nye hunder er fryktelig skummelt. Innimellom finner hun seg en hund hun vil leke med, men hun er veldig selektiv.

Og så har man Dakota som egentlig gir litt beng i andre hunder og finner sin glede i å leke med enten oss eller seg selv så lenge hun har en ball eller leke å bite i. ;) Men så klart, det er verdt et forsøk om du har lyst, hundene våres har godt av å møte litt nye hunder igjen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :)

Hm, kløv-merket er jeg litt usikker på, jeg skal titte i dag når jeg kommer hjem. :D Kjenner til smerten å finne kløv til corgier, vi har vel prøvd ut 2 stk før vi fant denne her som ser ut til å fungere best. Men Montana er litt mindre og mer feminin enn Dakota, så henne har vi ikke funnet noen kløv som passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :)

Hm, kløv-merket er jeg litt usikker på, jeg skal titte i dag når jeg kommer hjem. :D Kjenner til smerten å finne kløv til corgier, vi har vel prøvd ut 2 stk før vi fant denne her som ser ut til å fungere best. Men Montana er litt mindre og mer feminin enn Dakota, så henne har vi ikke funnet noen kløv som passer.

hehe :P alt er vanskelig å få i corgi størrelse. Hurrta har en regndress til pembroke, den var 10 cm for kort på Amiga :P Hurrta damen beklaget seg og skulle sende inn info til Hurrta om at det var for smått til normale corgier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...