Gå til innhold
Hundesonen.no

Corgi-bildespam, Dakota & Montana


Recommended Posts

Skrevet

Alle forums trenger litt corgi-spam. Sånn er det bare. :)

Denne tråden skal jeg da fullstendig fylle med Dakota og Montana bilder. Og hva er vel morsommere enn å se utviklingsbilder i tillegg fra da de var små frø. ^_^

Starter med Dakota "Imme's Delicious Surprise", siden det var henne vi fikk først. Desember 2007 ble hun født, så hun er i dag litt over 3 år. Blitt en nokså maskulin tispe, som kunne brukt en hel dag bare på å ligge i sofaen og dullekose med hvem enn som tilfeldigvis gadd å klø på magen og bak øret akkurat da.

Som liten var hun som en liten bamse med krutt på lur.

Her med mamma Angel og søskenflokken, Dakota er den lille bolla som sitter der midt på gulvet vendt mot kamera.

flokken.jpg

Var tidlig ute med å herse rundt med de andre.

IMG_7184.jpg

IMG_7178.jpg

Og så stoppe opp i melkebaren for mer påfyll..

IMG_7215.jpg

Dakota vokste litt, og her er hun ca 5-6 uker gammel.

Corgi1.jpg

Teddybjørn!

Dakota3.jpg

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi, snart 9 år siden jeg oppdaterte den her...  Skjedd litt siden den tida, ny samboer og en hund mindre (Montana flyttet inn med eksen), men Dakota har jeg fremdeles, og hun er nå knapt to måned

Skrevet

Dagen vi skulle hente henne kom, og det er alltid litt hjertekjærende å kjøre vekk fra alt og alle hun kjenner for å bli med disse nesten vilt fremmede menneskene hjem. Men hun roet seg fort i bilen, og plutselig ble det nye eventyret spennende. Her sitter hun forøvrig i hjørnet og lurer på hva i all verden det er som foregår.

Dakota012.jpg

Alt kan dog bestikkes med de riktige midler. Lambi-bamsen gikk det hardt utover.

Dakota025.jpg

Dakota035.jpg

Sko er også fantastiske hodeputer.

Dakota039.jpg

Burtrening gikk som en drøm.

IMG_7580.jpg

Og innimellom er man bare så sliten at man ikke bryr seg om man sover i kurven eller utenfor.

IMG_7615.jpg

Skrevet

Ordentlig rampejente!

IMG_7630.jpg

Leiligheten vår var fyllt med mye rart.

IMG_7674.jpg

Hva ER det der?!

IMG_7676.jpg

Penelope var en av 5 rotter som var tålmodige nok til å bli satt på prøve med Dakota. Denne rotta kunne man tygge og rive og slite i (satt på spissen så klart, lot de aldri leke røft), hun ville aldri bite tilbake.

IMG_7679.jpg

Penelope gjorde så mye rart...

IMG_7683.jpg

Og fortjener litt nuss for strevet.

IMG_7684.jpg

Eldre og tøffere, her er hun rundt 4 måneder og på besøk hos mine foreldre.

IMG_8284.jpg

Skrevet

Halvsøstera mi hadde kjøpt seg en fransk bulldog, og Dakota visste ikke helt hva dette snøftete gryntedyret var for noe.

IMG_8324.jpg

Men guri, så moro å leke med!

IMG_8335.jpg

IMG_8348.jpg

Dakota har to "onkler", 14 år gamle Buster (Finsk Lapphund) og 11 år gamle Aristo (Jack Russell terrier). Onkel Buster er ikke alltid like morsom, fordi han vil bare gå for seg selv og snuse og sjeldent leke. Men den spretne terrieren som tror fortsatt han er tennåring var festelig!

Gjengen03.jpg

gjengen5.jpg

gjengen6-2.jpg

Gjengen02.jpg

gjengen6.jpg

elsk-1.jpg

Aristo har egentlig ingenting å si, for jeg husker godt en liten valp for mange år tilbake som var minst, om ikke mer, like "pain in the ass" rampeunge.. :)

Aristo002.jpg

Skrevet

Gekkoerogtur012.jpg

Gekkoerogtur201.jpg

Gekkoerogtur323.jpg

Dakota vokser til, og har begynt på valpekurs ( i litt for sen alder, 5 måneder... :) )

Beste med valpekurset var vel å få leke etterpå!

ute-21.jpg

ute-20.jpg

ute-18.jpg

Fornøyd Corgi!

ute-26.jpg

Skrevet

Dakota har også en onkel til, han heter Alex og er en helkupert Doberman. Ser ut som fanden selv, men er en eneste stor musj av koseklump-vofse.

Alex015.jpg

Alex har denne snodige vanen med å tygge på andre hunder...

Alex025.jpg

Så Dakota bestemmer seg for å tygge litt tilbake!

Alex041.jpg

8 måneder gammel

Dakota-1.jpg

Eierne har en litt snodig sans for humor, syns hundene. :)

Hnefossmesse20sept070.jpg

Skrevet

Får aldri nok av øynene til Dakota, vakker!

Dakotayecopy.jpg

Hjem til Imme's Gård for å treffe mamma og resten av corgi-gjengen der. Var nok veldig stas å komme hjem til fødselsstedet, hun kjente seg garantert igjen!

Beskhosmamma001.jpg

Og viser pent og tydelig frem at hun vet hvor plassen sin er henn her i gården.

Beskhosmamma006.jpg

Corgi-butts!

Beskhosmamma011.jpg

Beskhosmamma014.jpg

Dakota er en nokså...eh... lesehund?

Dakota06.jpg

Og er flink på på lage fjes

Dakota04.jpg

Dakota03.jpg

Dakota01.jpg

Vi var også en tur på utstilling like før Dakota rundet av 1 år. Her er vi klar for avgang.

Dakota01-1.jpg

Utstillingen gikk så-der. 3 plass og HP, men hele eventen var bare stressende og lite moro for både eier og hund. Så "far" og bikkje døde i sofaen de neste timene da vi kom hjem.

Dakota05-1.jpg

Vi var også barnepasser for en liten kanin i en uke. Han fikk gå fritt i stua, og Dakota var flink med å passe på ham.

006.jpg

Skrevet

Takk Kristiin, det er hun også! :)

neste runde blir nå når Montana kom inn i bildet.. får se om jeg får tid til å snike inn litt bilder av det før jeg legger meg..

Skrevet

Så flotte bilder, ser akkurat som Amiga i alt fanteri ;) rampette, nysgjerrig og livsglade ;)

Hadde vært gøy å møtt deg en dag og latt de leke, Amiga blir helt i ekstase hver gang vi er på corgi treff for da er det sjelefrender som er der :)

Mer bilder *klappe masse*

Skrevet

I Desember 2008 ble en liten bolle til født, "Imme's Every Little Thing". En liten tricolor tispe som hadde utstillingsfeil i fjeset og så helt merkelig ut i ansiktet. Hun måtte vi ha, og fikk navnet Montana.

Noen uker gammel, her sammen med søskenflokken.

valp26.jpg

Det lille skeptiske trollet!

valp21.jpg

Dakota var mer opptatt med å bølle med husets tennåring enn å hilse på sin nye lillesøster. (vel, halv-lillesøster.)

valp15.jpg

Og så få litt bank tilbake av husets hersker, Gillis.

valp14.jpg

"Du må hilse på valpene da, Dakota!" sier vi. "Mjaa...." sier Dakota.

valp08.jpg

"Han lukter så rart. :) "

valp09.jpg

Valp11.jpg

Etter en hel dag med fokus på valpen, så dro vi hjem for litt lek og moro i snøen.

05.jpg

44-1.jpg

07.jpg

22-1.jpg

Og så kom dagen til det lille trollet kom hjem.

01-7.jpg

Hun syns hele "bli tatt fra familien og alt kjent og kjært" var en helt forferdelig opplevelse.

09-1.jpg

Skrevet

Rottene var skumle, de!

06-2.jpg

Faktisk så skumle at vi måtte bjeffe litt på dem!

05-2.jpg

Lille bolla syns det var svært så fortvilende å være på et helt nytt sted.

04-3.jpg

...Men ballen var fin, da.

03-5.jpg

Og snø var lykke! Så vips, så hadde vi to små boller som forguder snøen.

20-2.jpg

19-1.jpg

Dakota var ikke så ille hun heller, så fort hun lærte seg å leke litt forsiktigere.

21-1.jpg

14-1.jpg

O, den store verden!

12-2.jpg

Godt vi har en kurv å ligge i... eller... ja.

11-1.jpg

Eventuelt duo'en her som lærer av hverandre. Herregud. Jeg ler meg skakk av dette bildet her!

01-11.jpg

Litt modigere ble vi ettersom dagene gikk,

sammen05.jpg

Dakota gikk litt inn i morsrollen og passet på det lille rare trollet.

sammen02.jpg

Den lille bolla kunne plutselig løpe veldig fort!

Montana11.jpg

Skjønt, det er ikke lett å ha så korte bein i snø.

Montana08.jpg

Montana03.jpg

Montana02.jpg

Montana01.jpg

Dakota03-3.jpg

Dakota viser hvordan det skal gjøres!

Dakota02-3.jpg

Skrevet

Som liten, som stor!

01-12.jpg

Den lille bolla blir litt snerpete, og må settes på plass!

04-5.jpg

09-2.jpg

05-3.jpg

Før de så går tom for corgi-batterier og søvnen inntar. Uheldig hodeplassering for Montana sin del, dog...

07-3.jpg

Men ærlig talt da, dere har jo hver deres myke kurv å ligge i. :/

08-2.jpg

En kompis av oss har en søster som fikk seg en myk liten fluffy spisshund, så vi måtte jo arrangere lekedate.

Spisshunden var dog ikke så enig i det i starten. D:

sammen01-2.jpg

Montana titter helt rådvill på oss og lurer på hva i all verden det er hun gjør galt! Den hårete hvite tingen vil jo ikke ha noe med henne å gjøre!

sammen02-1.jpg

Etter litt mer overtalelse, så prøver vi igjen.

sammen03-1.jpg

Så går det mot lek. Tror jeg?

sammen04-1.jpg

sammen05-1.jpg

sammen06-1.jpg

sammen11.jpg

For å så bli respektløst dyttet overende i det man prøver å tisse! Den hvite fluffy tingen går jo i ett med snøen!

sammen12.jpg

"Det er moro med besøk altså, men det er godt når besøket drar også..."

Montana03-1.jpg

Montana02-1.jpg

Dakota derimot, syns ungene var noen fordømte masakråker.

Dakota01-4.jpg

Skrevet

Dakota og Montana leker forsåvidt veldig godt sammen, og har funnet et visst partnerskap i draleker. Dakota løper og henter, Montana kommer etter og henger seg på og knurrer lekende høylytt. Dette er dog en teknikk de utviklet så fort Montana grodde noen lengre ben.

01-14.jpg

03-9.jpg

Dakota skal derimot filleriste og vise leken hvem som er sjefen.

05-5.jpg

04-7.jpg

Vi ble så barnepassere en uke for en nydelig liten chihuahua som "lød" navnet Victor. Et utrolig sjarmtroll!

Dakota var derimot ikke helt sikker på hva hun syntes om denne lille herremannen.

V06.jpg

Montana syns han var fantastisk!

V07.jpg

V08.jpg

V09.jpg

V16.jpg

V17.jpg

Victor hadde nok aldri sett rotter i sitt liv, og syns nok de var utrolig artige. Jeg syns det var artig at det nesten ikke var noen størrelseforskjell på dem. :)

V05.jpg

Vi tok med Victor til et av favorittstedene til hundene. Åmmotdammen har mange gode minner bak seg, og vi ser frem til mange nye. ;)

01-16.jpg

Victor visste ikke helt om frossent vann var så fantastisk, da...

02-14.jpg

Men han var dog den eneste som turte å begi seg ut på isen.

06-7.jpg

Montana, som fremdeles den dag i dag ikke setter pris på vann på kropp, syns det var mye mer behagelig å steike seg i solen.

10-3.jpg

Kveldene var det hundekos, og alle hundene måtte jo ligge i samme stol, samtidig som samboer også satt der.

V25.jpg

Den lille chihuahua'en fant seg fort et hjem i flokken.

V26.jpg

"Blunka jeg nå??"

V24.jpg

Skrevet

Her deler vi seng, tilogmed

V19.jpg

Victor måtte omsider hjem til sine som kom hjem fra ferie. Det var Mars 2009, og vi skulle opp på fjellet i bryllup. Dakota var jo stor nok til å bo hos et vennepar av oss, men siden Montana fortsatt var et lite frø og trengte mer sosialisering, så dro vi henne med oss på en weekend på Grotli, like ved Geiranger.

Grotli025.jpg

Grotli018.jpg

Grotli024.jpg

Grotli030.jpg

Grotli032.jpg

Hjemme igjen, og etter mye øvelse er teknikken inne. Montana har offisielt blitt Dakotas "drahjelp", kommer litt ann på hvordan man ser på det.

17-5.jpg

16-4.jpg

15-3.jpg

13-4.jpg

11-3.jpg

Furby-Montana

04-10.jpg

02-16.jpg

Skrevet

17mai029.jpg

17mai018.jpg

17mai110.jpg

Hvem enn som ikke tror at korte bein kan løpe fort, har ikke opplevd Corgi på spurt!

17mai152.jpg

17mai142.jpg

Og med dette Snutebilde så sier jeg herved natta, og poster mer en annen dag. Håper dere liker bildene hittil. :)

Montanafjolle.jpg

Skrevet

Så flotte bilder, ser akkurat som Amiga i alt fanteri :) rampette, nysgjerrig og livsglade :)

Hadde vært gøy å møtt deg en dag og latt de leke, Amiga blir helt i ekstase hver gang vi er på corgi treff for da er det sjelefrender som er der ;)

Mer bilder *klappe masse*

Hihi, ja, jeg så mye likheter mellom Amiga og Dakota.

Tispene våres er dog litt rare. Montana har arvet "vettaskremt" genet som tricolor-corgier kan ha, og syns nye hunder er fryktelig skummelt. Innimellom finner hun seg en hund hun vil leke med, men hun er veldig selektiv.

Og så har man Dakota som egentlig gir litt beng i andre hunder og finner sin glede i å leke med enten oss eller seg selv så lenge hun har en ball eller leke å bite i. ;) Men så klart, det er verdt et forsøk om du har lyst, hundene våres har godt av å møte litt nye hunder igjen. :(

Skrevet

Tusen takk! :)

Hm, kløv-merket er jeg litt usikker på, jeg skal titte i dag når jeg kommer hjem. :D Kjenner til smerten å finne kløv til corgier, vi har vel prøvd ut 2 stk før vi fant denne her som ser ut til å fungere best. Men Montana er litt mindre og mer feminin enn Dakota, så henne har vi ikke funnet noen kløv som passer.

Skrevet

Tusen takk! :)

Hm, kløv-merket er jeg litt usikker på, jeg skal titte i dag når jeg kommer hjem. :D Kjenner til smerten å finne kløv til corgier, vi har vel prøvd ut 2 stk før vi fant denne her som ser ut til å fungere best. Men Montana er litt mindre og mer feminin enn Dakota, så henne har vi ikke funnet noen kløv som passer.

hehe :P alt er vanskelig å få i corgi størrelse. Hurrta har en regndress til pembroke, den var 10 cm for kort på Amiga :P Hurrta damen beklaget seg og skulle sende inn info til Hurrta om at det var for smått til normale corgier :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...