Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler hunden deres å være isolert?


Kitano

Recommended Posts

Klarer hunden din å oppholde seg på et rom, mens du/dere er på et annet? Grunnen til at jeg spør er todelt. Først og fremst fordi det er det verste min hund vet (han klarer fint å være alene hjemme), men jeg lurer også fordi oppdretter sa at å isolere en hund er utelukkende negativt fordi den ikke forstår hvorfor den blir adskilt fra flokken.

I utgangspunktet er ikke dette noe jeg har behov for, men det slår meg at mange har hunder som fint kan tilbringe tiden sin alene på et eget rom. Så da bør kanskje min også klare det. Jeg ser for meg at det kan være en fordel i fremtiden om jeg får besøk av allergikere, spedbarn osv. Jeg prøvde å plassere ham på soverommet i går mens jeg var i stua (bor i toroms) og da piper han med en gang. Det ironiske er at han i skrivende stund ligger pladask på soverommet og snorker, men da med åpen dør.

Bør jeg trene hunden til å takle seg adskilt fra flokken, eller er det bare tull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri trent på det, og eldste kan helt fint bli lukket inne på soverommet. Jeg trener aldri sånt med valpene mine- "isolasjon" fra flokken, det har kommet naturlig her at de bare aksepterer det jeg gjør når de blir voksne... Jeg ser også på det som naturlig at valpen min ikke takler det enda, og stresser ikke med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga og Foxi blir kastet på hvert sitt rom, ev sammen når vi har besøk av masse unger. De sutrer ikke, griner ikke og bare ok, går å legger oss her.

Fra starten av med alene hjemme treningen til Amiga lærte vi henne å være alene (var jo 5 minutter på butikken) og når hun var rundt... 4 mnd begynte vi å lære henne å være lengre alene. Når jeg jobber er hun jo alene, når jeg drar ut en tur er hun jo alene hjemme. Og vi har de jo adskilt så er ingen trøst i motparten her. Når vi har besøk og de blir litt vel ville, så setter vi opp en grind til kjøkkenet og putter de der, ev lukker døra. Det kan være et pip også gidder dem ikke og legger seg. Samme om natta, Amiga bryr seg ikke om hun sover med meg, foxi eller i gangen. Hun foretrekker å ligge med meg, men hun lager ikke fuzz å være alene.

Jeg ser på det som nødvendig at mine hunder klarer å være adskilt fra oss andre, i ny og ne passer det ikke med en hund midt oppi, og det er greit å be de gå vekk, eller be de gå på rommet /gangen.

Men det er slik jeg vil ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe jeg aldri har hatt behov for. Om jeg stenger henne inn på et rom uten at det er noen der begynner hun bare å sutre og bjeffe. Kan se at det kan være en praktisk ting, men tror nok ikke jeg kommer til å trene på det med henne :P Hun pleier stort sett å være i samme rom som meg.

Hjemme hos foreldrene mine får hun ikke komme opp i 2. egt. Når jeg går opp, og det ikke er noen hjemme går hun bare å legger seg på stua, ikke noe problem. Dette jobba vi med når Elwira var liten, og etter litt koreksjon var det ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nala sover ofte i andre rom enn jeg befinner meg i, men da av eget valg.

På julaften måtte jeg stenge henne ute fra der vi andre oppholdt oss og det var et *******. hun er jo bare valpen og jeg ble mega stresset av det, og kjente jeg ble forbanna på de andre som tvang henne til det.

Til slutt endte det opp med at jeg tok bur inn i stuen ved siden av meg, men det hjalp ikke. så til slutt ble det stålkontroll på å ligge under stolen der jeg satt. og ikke bevege seg en meter.. Det funket :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid kunnet det, det begynner med at de lærer at bad/wc er mors alenerom om hun ikke ber meg inn, samme med soverom. Dvs at de er ute/innesteng avhengig av øyet som ser. Spesielt soverom er stas å bli lukket inne på, tenk å få lov å ligge i senga helt alene :P Om jeg støvsuger, lager mat eller har full fest på andre sia døra bryr de seg ikke om, det er max flott å få ligge i senga :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på hybel hjemme hos Besta å pga ikke husren "valp" her måtte jeg begynne å lukke døra til rommet mitt og på den måten ble Felix vandt til det så jeg kan fint gå å dusje, lage mat eller andre ting mens han er på rommet. Men jeg tror ikke han ville tatt det like greit et annet sted, men har aldri hatt behov for å lære han det heller så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lady takler fint å bli stengt inne/ute, alt ettersom man ser det, i gangen. Men selvsagt foretrekker hun å være sammen med oss. :P Av og til når hun er spesielt kosete og jeg går på badet så venter hun rett utenfor døren og jeg hører hun putter nesen under døren og puster veldig, bare sånn at jeg skal vite at hun venter. :P

Har jeg besøk av flere, f.eks. klubb, så aksepterer hun at hun må være på gangen og er vi hos en venninne som reagerer litt på hund så må hun ligge i yttergangen hos de men har vannskål tilgjengelig. Det tok vel ikke mer enn to korreksjoner før hun aksepterte det, til og med med døren åpen, uten å komme inn.

Men kjeder hun seg så kan hun finne på å bite på det hun måtte finne. :P Så langt har det heldigvis bare skjedd her hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka klarer seg fint alene på et rom, hender jo faktisk at jeg ikke orker å ha henne på soverommet mitt. F.eks. ved hodepine, for da irriterer alle lydene, hun lager, meg no inni granskauen!

Er ikke noe jeg har trent på i det hele tatt, det har bare falt naturlig. Men nå liker jo jeg å gå på do og dusje i fred.

Når det kommer til Chico så pleier han ofte å gå å legge seg i andre etasjen på kvelden om han syntes det er litt mye liv i nedre etasjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i leiglighet uten dører mellom rommene. Hundene får ikke være med inn på badet ellers går de overalt. Men har brukt sånne grønne kompostelementer til å stenge de ute nå og da. De kan fremdeles se oss, men trenger ikke tasse etter oss hele tiden mener jeg. De tar det ikke som en straff, men legger seg bare til å slappe av til vi er tilbake / de får komme ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kan hundene fint settes på soverommet med kompostgrind foran døra, og de har full utsikt til stua da. Å lukke døra har aldri falt meg inn å prøve en gang. Her bor hundene også, og om folk ikke takler at de sitter på rommet og ser ut i stua bak en kompostgrind, så har de ikke noe her å gjøre egentlig. Det er jo ikke alltid det passer seg å ha to hunder løse i stua med mange gjester pga plassmangel rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må gjestene finne seg i at det sitter en hund mellom oss i sofaen når vi spiller xbox eller ser film. Hunden har også kost seg på vors. Jeg har merket flere ganger at det hadde vært greit å kunne henvist hunden til et annet rom, men det er som du sier Nirm, hunden bor faktisk også her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. mine er som skygger som følger etter meg for det meste. Men jeg kan gå opp på toalettet og la de være nede i stuen (hvis jeg sier det), og noen ganger kan de være nede alene mens vi sitter oppe. Men vi pleier mest å ha dem sammen med oss, for jeg liker ikke å la dem være alene nede, fordi jeg vet de snoker på kjøkkenet hehe. Da må jeg isåfall blokkerer inngangen på kjøkkenet før jeg går.

Jeg har ved noen tilfeller hatt hundene i 2 etg når vi har hatt besøk. Det går greit. Litt sutring iblant, men det er mest fordi de vil hilse på folkene. De sover på et annet rom enn oss, og vi har de ikke med på toalettet, så de klarer seg fint innad i huset, så lenge de vet vi er der. De liker ikke å være helt alene hjemme. Hvis jeg lar dem, følger de mest etter meg, men jeg pleier å si at de må bli der de er.

Har jeg de med på fremmede steder, takler de ikke å bli stengt på eget rom. Da må jeg ha dem sammen med meg. (eller at de ihvertfall kan se oss)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem for dem. I løpetiden gjør jeg dette hele tiden, for å unngå tyvparringer. Jeg har også gjort det med tanke på alene hjemme trening, det letteste fant jeg ut, var å først trene dem til å være uten meg i et rom, med en grind foran, deretter begynne å lukke døren.

Jeg synes det har gjort hjemme alene trening lettere.

Så hvis en av dem må være i et annet rom, så er det ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare valp da, men her er det slik at hun ikke har tilgang til soverom og av og til badet når jeg ikke orker å ha henne der.

Dette fungerer greit så lenge jeg lukker døren, hun sier ikke et pip. MEN om jeg setter opp grind (har prøvd å stenge henne i gangen når vi holdt på med ledning-greier i stuen) da blir hun gal. Så hos meg har det bedre effekt å lukke døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har bikkjedyret vert pent nødt å akseptere å være alene. Fra han var liten av fram til for ca 1år siden har han sovet alene på badet eller i gangen, det har gått supert. Nå går han løs på stuen om natten sammen med kattene. Stenger vi ham inne alene på et rom nå er det enten i forbindelse med "trening" (godbitsøk for at han ikke skal se hvor vi legger godbitene), timeout om han er stressa/hyper, eller ved besøk som ikke liker hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo sover stort sett alene på stua, og er ikke med på do/dusj osv og han bryr seg fint lite. Han takler også helt fint å være alene hjemme når vi er på jobb.

Han takler derimot dårlig å være innestengt på kjøkkenet når vi er hjemme, men soverom er helt ok! der er det jo stor seng å herje i :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...