Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler hunden deres å være isolert?


Kitano

Recommended Posts

Skrevet

Klarer hunden din å oppholde seg på et rom, mens du/dere er på et annet? Grunnen til at jeg spør er todelt. Først og fremst fordi det er det verste min hund vet (han klarer fint å være alene hjemme), men jeg lurer også fordi oppdretter sa at å isolere en hund er utelukkende negativt fordi den ikke forstår hvorfor den blir adskilt fra flokken.

I utgangspunktet er ikke dette noe jeg har behov for, men det slår meg at mange har hunder som fint kan tilbringe tiden sin alene på et eget rom. Så da bør kanskje min også klare det. Jeg ser for meg at det kan være en fordel i fremtiden om jeg får besøk av allergikere, spedbarn osv. Jeg prøvde å plassere ham på soverommet i går mens jeg var i stua (bor i toroms) og da piper han med en gang. Det ironiske er at han i skrivende stund ligger pladask på soverommet og snorker, men da med åpen dør.

Bør jeg trene hunden til å takle seg adskilt fra flokken, eller er det bare tull?

Skrevet

Jeg har aldri trent på det, og eldste kan helt fint bli lukket inne på soverommet. Jeg trener aldri sånt med valpene mine- "isolasjon" fra flokken, det har kommet naturlig her at de bare aksepterer det jeg gjør når de blir voksne... Jeg ser også på det som naturlig at valpen min ikke takler det enda, og stresser ikke med det.

Skrevet
Jeg ser også på det som naturlig at valpen min ikke takler det enda, og stresser ikke med det.

Det er litt sånn jeg også har tenkt, men jeg er såpass uerfaren at det er godt å få det bekreftet :wub:

Skrevet

Amiga og Foxi blir kastet på hvert sitt rom, ev sammen når vi har besøk av masse unger. De sutrer ikke, griner ikke og bare ok, går å legger oss her.

Fra starten av med alene hjemme treningen til Amiga lærte vi henne å være alene (var jo 5 minutter på butikken) og når hun var rundt... 4 mnd begynte vi å lære henne å være lengre alene. Når jeg jobber er hun jo alene, når jeg drar ut en tur er hun jo alene hjemme. Og vi har de jo adskilt så er ingen trøst i motparten her. Når vi har besøk og de blir litt vel ville, så setter vi opp en grind til kjøkkenet og putter de der, ev lukker døra. Det kan være et pip også gidder dem ikke og legger seg. Samme om natta, Amiga bryr seg ikke om hun sover med meg, foxi eller i gangen. Hun foretrekker å ligge med meg, men hun lager ikke fuzz å være alene.

Jeg ser på det som nødvendig at mine hunder klarer å være adskilt fra oss andre, i ny og ne passer det ikke med en hund midt oppi, og det er greit å be de gå vekk, eller be de gå på rommet /gangen.

Men det er slik jeg vil ha det.

Skrevet

Det er noe jeg aldri har hatt behov for. Om jeg stenger henne inn på et rom uten at det er noen der begynner hun bare å sutre og bjeffe. Kan se at det kan være en praktisk ting, men tror nok ikke jeg kommer til å trene på det med henne :P Hun pleier stort sett å være i samme rom som meg.

Hjemme hos foreldrene mine får hun ikke komme opp i 2. egt. Når jeg går opp, og det ikke er noen hjemme går hun bare å legger seg på stua, ikke noe problem. Dette jobba vi med når Elwira var liten, og etter litt koreksjon var det ikke noe problem.

Skrevet

Nala sover ofte i andre rom enn jeg befinner meg i, men da av eget valg.

På julaften måtte jeg stenge henne ute fra der vi andre oppholdt oss og det var et *******. hun er jo bare valpen og jeg ble mega stresset av det, og kjente jeg ble forbanna på de andre som tvang henne til det.

Til slutt endte det opp med at jeg tok bur inn i stuen ved siden av meg, men det hjalp ikke. så til slutt ble det stålkontroll på å ligge under stolen der jeg satt. og ikke bevege seg en meter.. Det funket :P

Skrevet

Mine har alltid kunnet det, det begynner med at de lærer at bad/wc er mors alenerom om hun ikke ber meg inn, samme med soverom. Dvs at de er ute/innesteng avhengig av øyet som ser. Spesielt soverom er stas å bli lukket inne på, tenk å få lov å ligge i senga helt alene :P Om jeg støvsuger, lager mat eller har full fest på andre sia døra bryr de seg ikke om, det er max flott å få ligge i senga :P

Skrevet

Jeg bor på hybel hjemme hos Besta å pga ikke husren "valp" her måtte jeg begynne å lukke døra til rommet mitt og på den måten ble Felix vandt til det så jeg kan fint gå å dusje, lage mat eller andre ting mens han er på rommet. Men jeg tror ikke han ville tatt det like greit et annet sted, men har aldri hatt behov for å lære han det heller så.

Skrevet

Lady takler fint å bli stengt inne/ute, alt ettersom man ser det, i gangen. Men selvsagt foretrekker hun å være sammen med oss. :P Av og til når hun er spesielt kosete og jeg går på badet så venter hun rett utenfor døren og jeg hører hun putter nesen under døren og puster veldig, bare sånn at jeg skal vite at hun venter. :P

Har jeg besøk av flere, f.eks. klubb, så aksepterer hun at hun må være på gangen og er vi hos en venninne som reagerer litt på hund så må hun ligge i yttergangen hos de men har vannskål tilgjengelig. Det tok vel ikke mer enn to korreksjoner før hun aksepterte det, til og med med døren åpen, uten å komme inn.

Men kjeder hun seg så kan hun finne på å bite på det hun måtte finne. :P Så langt har det heldigvis bare skjedd her hjemme.

Skrevet

Tinka klarer seg fint alene på et rom, hender jo faktisk at jeg ikke orker å ha henne på soverommet mitt. F.eks. ved hodepine, for da irriterer alle lydene, hun lager, meg no inni granskauen!

Er ikke noe jeg har trent på i det hele tatt, det har bare falt naturlig. Men nå liker jo jeg å gå på do og dusje i fred.

Når det kommer til Chico så pleier han ofte å gå å legge seg i andre etasjen på kvelden om han syntes det er litt mye liv i nedre etasjen.

Skrevet

Vi bor i leiglighet uten dører mellom rommene. Hundene får ikke være med inn på badet ellers går de overalt. Men har brukt sånne grønne kompostelementer til å stenge de ute nå og da. De kan fremdeles se oss, men trenger ikke tasse etter oss hele tiden mener jeg. De tar det ikke som en straff, men legger seg bare til å slappe av til vi er tilbake / de får komme ut igjen.

Skrevet

Her stenger man bikkjene inn om man har gjester som ikke er veldig begeistret for hund f.eks, og det fungerer helt bra det. Er ikke noe jeg har trent bevisst på, men det har bare blitt sånn i hverdagen her :P

Skrevet

Her kan hundene fint settes på soverommet med kompostgrind foran døra, og de har full utsikt til stua da. Å lukke døra har aldri falt meg inn å prøve en gang. Her bor hundene også, og om folk ikke takler at de sitter på rommet og ser ut i stua bak en kompostgrind, så har de ikke noe her å gjøre egentlig. Det er jo ikke alltid det passer seg å ha to hunder løse i stua med mange gjester pga plassmangel rett og slett.

Skrevet

Her må gjestene finne seg i at det sitter en hund mellom oss i sofaen når vi spiller xbox eller ser film. Hunden har også kost seg på vors. Jeg har merket flere ganger at det hadde vært greit å kunne henvist hunden til et annet rom, men det er som du sier Nirm, hunden bor faktisk også her.

Skrevet

Tja. mine er som skygger som følger etter meg for det meste. Men jeg kan gå opp på toalettet og la de være nede i stuen (hvis jeg sier det), og noen ganger kan de være nede alene mens vi sitter oppe. Men vi pleier mest å ha dem sammen med oss, for jeg liker ikke å la dem være alene nede, fordi jeg vet de snoker på kjøkkenet hehe. Da må jeg isåfall blokkerer inngangen på kjøkkenet før jeg går.

Jeg har ved noen tilfeller hatt hundene i 2 etg når vi har hatt besøk. Det går greit. Litt sutring iblant, men det er mest fordi de vil hilse på folkene. De sover på et annet rom enn oss, og vi har de ikke med på toalettet, så de klarer seg fint innad i huset, så lenge de vet vi er der. De liker ikke å være helt alene hjemme. Hvis jeg lar dem, følger de mest etter meg, men jeg pleier å si at de må bli der de er.

Har jeg de med på fremmede steder, takler de ikke å bli stengt på eget rom. Da må jeg ha dem sammen med meg. (eller at de ihvertfall kan se oss)

Skrevet

Ikke noe problem for dem. I løpetiden gjør jeg dette hele tiden, for å unngå tyvparringer. Jeg har også gjort det med tanke på alene hjemme trening, det letteste fant jeg ut, var å først trene dem til å være uten meg i et rom, med en grind foran, deretter begynne å lukke døren.

Jeg synes det har gjort hjemme alene trening lettere.

Så hvis en av dem må være i et annet rom, så er det ikke noe problem.

Skrevet

Nå har jeg bare valp da, men her er det slik at hun ikke har tilgang til soverom og av og til badet når jeg ikke orker å ha henne der.

Dette fungerer greit så lenge jeg lukker døren, hun sier ikke et pip. MEN om jeg setter opp grind (har prøvd å stenge henne i gangen når vi holdt på med ledning-greier i stuen) da blir hun gal. Så hos meg har det bedre effekt å lukke døren.

Skrevet

Her har bikkjedyret vert pent nødt å akseptere å være alene. Fra han var liten av fram til for ca 1år siden har han sovet alene på badet eller i gangen, det har gått supert. Nå går han løs på stuen om natten sammen med kattene. Stenger vi ham inne alene på et rom nå er det enten i forbindelse med "trening" (godbitsøk for at han ikke skal se hvor vi legger godbitene), timeout om han er stressa/hyper, eller ved besøk som ikke liker hunder.

Skrevet

Cosmo sover stort sett alene på stua, og er ikke med på do/dusj osv og han bryr seg fint lite. Han takler også helt fint å være alene hjemme når vi er på jobb.

Han takler derimot dårlig å være innestengt på kjøkkenet når vi er hjemme, men soverom er helt ok! der er det jo stor seng å herje i :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...