Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykling med hund


Epson

Recommended Posts

Samboer har lyst til å begynne å sykle med hunden når han blir gammel nok.

Men hvordan kan han starte å trene han?( han kan jo forsåvidt løpe løs i skogen, men ikke så trygt å komme seg til og fra skogen med store veier like ved.)

Hvilke sele er best?

Har prøvd å søke litt på nettet etter forskjellige feste dingser.

Er springer den beste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange måter å gjøre det på og man er nødt til å se an hunden underveis.

Husk: kjør hun korte turer de første gangene og øk (men varier) lengden etterhvert! Da øker du motivasjonen til å trekke :)

Utstyr:

- Halvnomesele

- Springer

Med en trygg og stødig hund som ikke finnes skvetten, er det bare å ta på selen, feste til springeren og sykle rolig igang mens du roser hunden.

Hvis hunden synes sykkelen er litt ekkel, kan du starte med hunden i sele og vanlig kobbel og leie den mens du triller sykkelen. Etterhvert kan du sikkert sitte på sykkelen mens du holder kobbelet i hånden. Når hunden synes dette er helt fint, kan du prøve å feste den til springeren.

Husk å ikke gi hunden for lagt bånd. Da kan hunden fort rekke foran sykkelen slik at du får kjørt på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bør vel ikke sykle med hunden på asfalt heller? :)

Må vi ha springer når vi sykler? Vi har alltid pleid å bare feste båndet i bagasjebrettet.

Man må ikke. Jeg ville hatt det. Springer er laget slik at den demper litt hvis hunden drar, eller du eventuelt svinger. Jeg ville også stolt mer på en springer enn å feste den i bagasjebrettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ikke. Jeg ville hatt det. Springer er laget slik at den demper litt hvis hunden drar, eller du eventuelt svinger. Jeg ville også stolt mer på en springer enn å feste den i bagasjebrettet.

Det er jo noe med at springeren er designet slik at festet er på et av de sterkeste/tyngste punktene på sykkelen, så jeg er helt enig med deg.

Jeg hadde vært redd for at bagasjebrettet hadde gått av jeg, om jeg syklet med en sterk nok hund.

Men så har man jo tilfeller med hunder som Tinka f.eks. der er det liksom ikke så farlig hvor jeg fester henne, så lenge hun ikke kan bli kjørt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde ikke jeg turt heller( å feste han i bagasjebrettet). Ikke har jeg eller han det på våre sykler.

Men ang fart når hunden er bra trent, hvor fort kan man sykle?

Leste et sted at de bare burde trave..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ang fart når hunden er bra trent, hvor fort kan man sykle? Leste et sted at de bare burde trave..

Hastigheten kommer jo litt an på underlaget og hvor langt du har tenkt å sykle, men når jeg sykler med mine hunder får de bestemme tempo selv. Dvs at når jeg sykler med gamlemor går det i jevnt, men noe sakte trav, mens med unggutten går det huheiameg over stokk og stein i gallopp et stykke, inntil han roer ned og traver i sånn ca 12-16 km/t (tipper jeg). Han drar på litt selv innimellom, og senker tempo av og til.

Jeg sykler forøvrig sjelden om det er over 20 grader ute - det blir for varmt for mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som ikke fikser springer, så jeg sykler med kobbel festet i sete og over styret. Sykler slik med to stykker og det går fint. Blir nesten som å snørekjøre :) Siden mine to trekker noen innmari, så har jeg kjøpt sparkesykkel.

Fordelen med å ha hundene foran sykkelen er at det er lett å la de bestemme tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å ha på Foxi trekkselen vi bruker på ski,også strikk båndet og lot henne løpe forran, hun lærte å holde seg i kanten hvor det er grus/gress så syklet jeg på asfalten, skjedde det noe slapp jeg båndet. En gang jeg bandt henne bråstoppet hun og dro meg overende. Så jeg liker ikke å feste bikkja fast.

Vi møtte en fuglehund i springer som fikk panikk og reiv eier og alt overende ut i grøfta og bikkja hylte i skrekk og mistet pels, eieren fikk seg en skikkelig trøkk og sykkelen ble vridd. Alt fordi den satt fast og ikke kome seg løs når noe skremte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springere har jo slike flotte plastdingser som skal ryke ved visse trykk.. f.eks. situasjoner som Anette over her beskriver.

Må dog innrømme at jeg har fått den metallfjæren på springen smelt inn i bakleggen.. og tro meg det var ***** vondt!

Uansett er vel konklusjonen at sykling med hund er farlig, men man kan ta forhåndsregler :) Hilsen hun som har vært hos legevakten og sydd to ganger etter sykkel + hund ulykker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Det man skal være obs ved når man bruker springer, er at om hunden er veldig trekkvillig, så kan den ganske raskt begynne å lene seg utover når den trekker. Da belaster hunden framparten skjevt og dette kan igjen føre til betennelse i triceps.

Pga dette bruker jeg aldri springer noe mer, never ever again! Da vår hannhund fikk slik betennelse, sa vår veterinær at slik betennelse var veldig normalt å se på jakthunder som ble trent opp i kondisjon frem mot jaktsesongen. Vi har ikke noen jakthundrase og brukte springeren veldig lett mosjon av hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg gjør på springern er å fjerne plastdingsen som skal ryke. :) I tillegg til springern har jeg kobbel fra halsbånd til meg så jeg kan styre hodet hennes om noe skjer. Og joda, jeg har ramlet med sykkel og hund på is. Gikk så fint atte.

Jeg bruker forøvrig hel nomesele - er det som funker best på kahlo. Tør ikke ha henne festet slik at hun kan løpe foran sykkelen, jeg har ikke nok kontroll på henne til det. Men lar henne ha langt nok bånd fra springern til at hun kan ligge på høyde med fremhjulet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man skal være obs ved når man bruker springer, er at om hunden er veldig trekkvillig, så kan den ganske raskt begynne å lene seg utover når den trekker. Da belaster hunden framparten skjevt og dette kan igjen føre til betennelse i triceps.

Pga dette bruker jeg aldri springer noe mer, never ever again! Da vår hannhund fikk slik betennelse, sa vår veterinær at slik betennelse var veldig normalt å se på jakthunder som ble trent opp i kondisjon frem mot jaktsesongen. Vi har ikke noen jakthundrase og brukte springeren veldig lett mosjon av hundene.

Jeg har hatt mange trekkvillige hunder som jeg har syklet med, men har aldri opplevd noe som helst problem. De løper dog rett fram og trekker ikke vekk fra sykkelen, og DET er vel et poeng her. Hunder som ikke er helt komfortable med sykkelen vil trekke vekk fra den og få belastninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det høres skummelt ut å sykle med hunden forran.

Hadde jeg gjort det og hunden hadde stoppet så hadde jeg sykla rett i hunden.

Skjønner hva du mener med belastningsskader, har sett hunder som "henger" sånn.

hmm får vel bare prøve ut en del og så se hva som funker best:)

Ja tror nok det er farlig, men jeg har ikke vett på å være redd.. samboer er nok litt mer forsiktig av seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som ikke fikser springer, så jeg sykler med kobbel festet i sete og over styret. Sykler slik med to stykker og det går fint. Blir nesten som å snørekjøre :) Siden mine to trekker noen innmari, så har jeg kjøpt sparkesykkel.

Fordelen med å ha hundene foran sykkelen er at det er lett å la de bestemme tempo.

Samme her, hun er litt småredd for sykkelen og lener seg utover om hun er festet bak. Derfor sykler jeg med henne sånn som du sykler med dine. Fungerer bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg har hatt mange trekkvillige hunder som jeg har syklet med, men har aldri opplevd noe som helst problem. De løper dog rett fram og trekker ikke vekk fra sykkelen, og DET er vel et poeng her. Hunder som ikke er helt komfortable med sykkelen vil trekke vekk fra den og få belastninger.

Nei, Odin er ikke redd for sykkelen i det heletatt! (hvordan kan du si det når du ikke har sett hvordan han er når vi sykler? :) ) Men han trekker som f***, han er typen som aller helst vil springe for "fulle mugger" hele tiden og sånn er det uansett hva vi bruker. Prøvde med spark, samme der lener seg utover. Men har modifisert sparken en god del nå, så da kan vi koble opptil 3 hunder foran (med beskyttelse slik at de ikke blir møtt av metallet på sparken om de skulle slakke av).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke farligere å sykle med hunden i kort bånd i springer? Hva om sykkelen velter til siden den ene eller andre veien, oppå hunden? Au.. Når jeg sykler med Frøken har jeg henne alltid i et langt bånd forran sykkelen. Hun stopper aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke farligere å sykle med hunden i kort bånd i springer? Hva om sykkelen velter til siden den ene eller andre veien, oppå hunden? Au.. Når jeg sykler med Frøken har jeg henne alltid i et langt bånd forran sykkelen. Hun stopper aldri.

Sånn uten å ha prøvd syntes jeg det ser farligere ut å sykle med langt bånd, plustelig løper hunden på¨andre siden av sykkelen osv.. han vår er en skikkelig vims.

Men det kan jo hende han løper rett når det blir litt større fart( enn gå fart)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo mulig og begynne å trene uten springer i begynnelsen, da blir hunden vandt med sykkelen også uten å komme for nær og du kan lære han kommandoer i forhold til tempo etc.:wub:

Bruker flexibånd og sele på Zorro, har god kontroll når han løper foran og bestemmer tempoet men han veier kun 10 kg, litt ulempe med hannhund da han skal stoppe ved hvert eneste tre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sykler jeg stort sett med hundene forran sykkelen. Huskyen er lært opp til å holde kanten og går forbi folk og hunder. Aussien er litt mer sosial, men da tar jeg henne i kortere bånd så har hun ikke sjanse til å bestemme veien selv, ellers løper hun (til nå) mye løs ved sidenav/etter. Sambo sykler også med rigebacken forran sykkelen.

Jeg har et strikk (type "industristrikk, et rundt ett med masse små strikk inni), som jeg har knytt i en løkke og henger rett under rattet, i den har jeg festet en karabinkrok som jeg igjen fester det båndet jeg vil bruke. Det er nok strikk i strikken til at jeg kan bruke hvilke som helst bånd. Bruker ofte MR-bånd uansett for det er lett å variere lengden på. Nå drar huskyen helt gjevnt, så det er ytterst skjeldent at jeg får slakk på lina, i såfall må jeg hepse den opp. En form for sykkelpinne hadde nok ikke vært så dumt, men det orker jeg ikke bruke penger på når bikkja uansett går bra :wub:

Edit; Jeg har ikke hurtigutløser. Jeg vil helst ikke miste huskyen, kommer hun seg løs er hun på jakt med en gang etter hester, rein, elg og annet hun mener er jaktbart og spisbart.... ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan lære hunden å trekke fremover? og jevnt?

Han her vimser og er over ALT. Og man får jo mindre kontroll på hunden på en sykkel, så det blir ikke så lett å si " dit skal vi" her blir det da litt mer

Ja ok, men skal bare innom hundre steder først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærer mine hunder å gå fram fra de er små. De får lov til å dra så mye de selv vil fra de er små. Etter hvert som de vokser til blir jeg strengere med at de må "gå på", at de ikke får stoppe og snuse, må holde farta, holde kanten, trener inn tempovekslinger, høyre/venstre kommandoer, stå kommando med mer, alt hva en selv føler at en trenger for å få en bra nok trekkhund for seg selv. Dette er rent bakkearbeid til fots, og jeg "starter" når valpen vil trekke, mao 8-12uker gammel. Nei, mine hunder kan ikke gå pent i bånd... ;-)

Nå har jeg i tillegg bare hatt trekkvillige hunder av en eller annen grunn, noe som har gjort det veldig enkelt. De vil løpe, de vil dra, heldigvis!

Edit; Ofte blir det mindre snusing når man kommer opp i litt mer fart enn skritt.

Edit 2; Vel, jeg skal være ærlig, RR'n er trekkvillig til alt unntatt fast drag i pulk, da blir prinsessen for kald i følge henne selv ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Istedefor å lage en ny tråd om samme emne spør jeg her.

Vi har nå syklet to ganger med Frost. Og jeg syns det er vanskelig å se om hun er stresset eller ei, dvs hun trekket MYE (fremover/sidelengs) og tunga henger på siden, men hun traver jevnt og stopper vi opp er hun helt rolig, ikke redd sykkelen eller ei. Når hu løper henger halen etter (dvs ikke mellom beina, men ingen logring heller). Hvordan skille mellom den pesingen fordi hun er varm/må løpe, eller stress??

Og når hun trekker ser jeg at hun trekker noe skeivt da hun trekker frem/litt til siden, men kobbelet er overhode ikke stramt..Vil det gi belastningskade? Og hvordan er det å brukke nommesele istedefor sykkelsele(med høyt trekkpunkt)? Vil hun komme såpass langt forann da at hun muligens kan komme seg forann hjulet?

Ellers påpeker jeg at JA vi begynner rolig, JA vi sykler i "trave"tempo og JA vi lar hu løpe ved kanten eller kun på grus/sykkel stier...Og JA vi har springer :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...