Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbåndulykke


borderen

Recommended Posts

For 3 dager siden våknet jeg opp til desperat "vesing"/skrik ute. Jeg løp ut mens tankene raste... Kunne det være at bikkjene hadde tatt et rådyr eller en skjære? Har noen skadet seg? Når jeg kommer ut (barbeint i snøen) ser det ut som at Yippie har tatt kvelertak på Kiter og rister ham. Tungen hans er HELT blå og det ser ut som det spruter blod ut av munnen på begge to! Faren min kommer løpende når jeg skriker "han blir drept! HJELP!" Etter litt (aner ikke tiden, men sikkert et halvt sekund) forstår jeg at det er halsbåndet hans som har festet seg i kjeven på Yippie og blitt tvinnet en gang, slik at det sitter fast!

Faren min klarer på uviss måte å rive Yippie løs - hun løper da avgårde med halen mellom beina. Kiter bare biter desperat rundt seg mens blodet renner og jeg bare ser det hvite og blodskutte i øynene hans. Jeg holder ham fast og roer ham ned. Jeg blir selvfølgelig bitt masse i både hendene og armene. Så blir han liggende helt stille i snøen. Jeg blir selvfølgelig livredd og bærer ham inn. Da merket jeg at han roet seg og pustet normalt.

Etter litt kos, hosting og litt vann travet han rundt med halen i sky igjen. Men han var ganske rolig og klengete resten av dagen stakar..!

En ting er helt sikkert – Kiter skal ikke ha på seg halvbånd når han er ute alene! (0g ikke noen av de andre hundene for den sakens skyld).

Jeg har alltid vært den som har tenkt at folk tar så unødig mange forhåndsregler når de engang ikke kan ha halsbånd på hunden, men jeg har lært hvor fort det kan gå. Her var det ikke mer enn max 1 minutt om å gjøre før han i hvertfall ville ha svimet av slik at jeg ikke hadde hørt ham… og da hadde jeg minstet han. Kiter gikk bare med et lett, tynt skinnhalsbånd med tlf nr på… Nå skal jeg kjøpe et større fleece halsbånd med navn og tlf nr og han lettere han dra jeg ut av om noe skulle skje!

Nøy dere med min erfaring – dette er ikke verdt å erfare selv før man tar av halsbåndet.

yeskade.jpg

Bildet er tatt idag: han fremdeles blodsprengte øyne...

IMG_9453.jpg

Litt pjusk, men han puster :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en ekkel opplevelse. Har hørt flere slike historier og også om hunder som setter seg fast ute på tur. Så min har ikke halsbånd på seg når han er løs eller under lek. Tar ikke sjansen...

Godt det gikk bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det gikk bra.

Jeg er av dem som omtrent aldri bruker halsbånd på hunden min. Bruker det kun når vi trener eller går tur i bånd. Ellers bruker jeg refleksdekken med borrelås på henne. Da har hun kjennetegn på seg om hun av en eller annen grunn skulle stikke seg bort, men samtidig er det lett å få av om det skjer noe. Ja, jeg er hønemor og har sett for meg alle mulige skrekkscenario. Men jeg foretrekker å forebygge problemer :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff for en forferdelig opplevelse! :aww: Kan bare føle panikken..

Opplevde nesten kvelning selv da Nitro var bundet til et tre og en hund slet seg og kom løpende og angrep han. Da løp han rundt og rundt treet til han ble hengt fordi han prøvde å komme seg vekk. Han gispet etter luft og båndet var så stramt at jeg hadde skikkelig vanskeligheter med å få han løs. Hadde ikke med kniv heller. Heldigvis gikk det bra. Men kjente hjertet slo litt ekstra da..

Jeg er påpasselig med halstup og kjettingstrup, og unngår å ha det på hvis hundene leker. Har hørt at ihvertfall kjetting på halsbåndene kan gjøre at den andre hunden kan få tanna inn i leddene og få skader.

Veldig bra at det gikk bra med deres hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, enda godt det gikk bra! Hvordan gikk det med Yippie?

Det glemte jeg! Vi tok inn Yippie også. Hun skalv av skrekk stakars. Hun hadde ingen skader, men var blitt litt forskremt (det skal veldig lite til på henne). Hun rundvasket Kiter i munn, øyne og øre og bare en halvtime seinere så lekte de sammen igjen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min sin hund forsvant i skogen når han ble skremt og ble sittende fast i et tre med halsbåndet. Han satt der i nesten et døgn før dem fant han. Halsbånd er skummelt, mine få leke uten og være uten inne etc.

Bra det gikk bra med begge to :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så grusomt! :aww:

Ved planlagt lek tar jeg av halsbåndet til Casper, jeg er en av dem som kanskje er litt hysterisk (men man ser jo her at det ikke er så hysterisk likevel). Skummelt, er jo ikke bare munnen som kan bli sittene fast, en fot kan komme seg innunder og brekke.

Til hagehalsbånd kan du jo kjøpe et "jakthalsbånd", altså et som ryker hvis hunden setter seg fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Herrgud så fælt... Enda godt at det gikk bra, men for en grusom opplevelse da... :aww:

Fikk nylig en mail om en lignende opplevese fra oppdretteren til Günther som en liten advarsel mot halsbånd. Jeg bruker ikke halsbånd så mye, men nå skal jeg bli enda flinkere til å ta av halsbåndet når de er løse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra med Kiter.

En oppdretter jeg var i kontakt med for mulig hundekjøp noen år siden, hadde hatt hundene sine stående i hundegård med strupehalsebånd. Mens hun var borte fra de, hadde den ene hunden satt fast halsebåndet og blitt kvalt. Den døde dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, da ekkelt.. Det har aldri falt med inn at det kan være så farlig med halsbånd ubevoktet. Jeg tenker alltid på dette med katt og halsbånd, er livredd for at de skal sette seg fast, så ingen av mine tre katter har brukt halsbånd noen gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk så bra som det gjorde. Må være grusomt!

Slike opplevelser som dette (eller hunder som setter fast båndet i buret mens eieren kjører på motorveg i 120 km/t f.eks) er grunnen til at min hund aldri bruker halsbånd. Retrieverbånd når han må ha bånd - aldri ellers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...