Da har Dina faktisk bitt...

[KristinL]

Selv trives jeg veldig godt med Jon Snøfugl og Kathrin Höner på Heimdal. Det etterpå kan jeg ikke si så mye om...

Enig, de på Heimdal er flinke Jeg har vært med å avlivet hund der selv (for en del år siden men..) og det var veldig fint. De har ett eget rom de bruker og der får man være med hunden så lenge man vil og ta farvel etterpå, og man slipper å gå ut gjennom venterommet etterpå, noe som kan være greit i en sånn situasjon. Alt var veldig rolig og fint.

Stor klem til deg! Utrolig tøft dette, men sånn det høres ut så gjør du virkelig det riktige og jeg tror faktisk ikke du kommer til å angre, bare føle at dette var det riktige valget

[Kristiin]

Du kommer nok til og vær trist og lei deg, men jeg tror ikke du kommer til og angre, etter en liten "sorgperiode" kommer du nok til og se ting litt klarere og se at det du gjorde var det rette

Nå får du Midas og kose deg med i tiden framover.

Ser du er i trondheim, er bare og sifra om du vill gå en tur eller noe slikt med meg og Milla med Midas

[Margrete]

Føler så uendelig med deg nå

[Aya]

Jeg har aldri angret på at jeg tok Z. Det jeg angret på var at jeg tok han så sent... Klart det var tungt og jeg bebreidet meg selv en god del, men til syvende og sist, så var det så utrolig godt å slippe "trykket" hans.

Samme her. Har ikke angret på at jeg tok mine heller.

Marit- føler så med deg. Men jeg tror nok dette er det beste for henne også, jeg. Varm klem.

[Renate A]

Uff stakkars deg, det er så vanskelig å ta sånne valg og gjør så vondt

Trøste klem til deg

[Djervekvinnen]

Uff så trist lesning Må bare si at jeg føler med deg, og det er nok det beste alternativet å la henne slippe mer stress, også for din del. Det vil føles j*vlig i begynnelsen, men etterhvert vil du skjønne at det var riktig.

[Wanderlust]

Jeg har aldri angret på at jeg tok Z. Det jeg angret på var at jeg tok han så sent... Klart det var tungt og jeg bebreidet meg selv en god del, men til syvende og sist, så var det så utrolig godt å slippe "trykket" hans.

Var akkurat slik jeg hadde det også, etter jeg tok Rex.

Føler virkelig med deg, for det er ikke lett uansett hvor "riktig" man føler det

[Sasha&Kiara]

føler med deg

[Poter]

Føler virkelig med deg. Dette er det værste man gjør som hundeeier, det er et grusomt ansvar å ha. Jeg var i en lignende situasjon for ett år siden, så vet hvor utrolig vanskelig og umulig det kjennes ut. Man knytter seg så utrolig, nesten overnaturlig, til disse hundene som har plager eller issues av noen slag. Man jobber så mye med dem og de kommer kanskje litt ekstra under huden på oss.

Selv valgte jeg å omplassere. Jeg skal ikke skrive noe om det nå, faktisk er det enda smertefult og slitsomt, så jeg har ikke orket å skrive noe om det her på sonen. Men det jeg kjente når avgjørelsen var tatt, var en enorm lettelse. Det var så godt å få det ut av verden. Slappe av, senke skuldrene og puste igjen. Det halve året uten hund så jeg virkelig hvor mye Arn hadde krevd av meg. Hvor unaturlig mye, egentlig, og hvor anspent jeg hadde vært. Jeg ser det bare nå som jeg har en frisk og velfungerende hund. Det er noe helt annet. Helt, helt annet. Det er gøy å ha hund nå! Så det jeg kan si er at på andre siden av smerten og sorgen, der ventet det lettelse og glede på meg. Jeg var så heldig at jeg hadde noen få gode hundevenner rundt meg som minnet meg på dette i den vanskelige prosessen. Det var vanskelig å tro på det da, men de hadde rett.

[Angilja]

Selv trives jeg veldig godt med Jon Snøfugl og Kathrin Höner på Heimdal. Det etterpå kan jeg ikke si så mye om...

Signeres, Heimdal er veldig greie! Har ikke prøvd de på avliving, men til mye annet. Orkdal dyreklinikk er fine på avliving også om du skulle være i det området..Jeg har kun avliva en hund i trondheim, da dro jeg på Trøndelag dyreklinikk, og det var IKKE en god opplevelse...

Nå begynner dette å bli over 5 år siden, men den gangen sa jeg at jeg ville ha asken med meg hjem, og den kom i posten en stund siden.. Jeg har enda ikke åpnet pakken, og ikke klart å begrave henne.. Så den neste jeg måtte avlive tok jeg ikke hjem asken, klarte ikke tenke ut et sted nært nok oss som jeg kunne være heeelt sikker på at aldri ble gravd i....

Føler veldig med deg

[Toril]

?

Jeg vet godt at dette ikke er en tråd for humor,men du skrev om problem"barn"....

Jeg lo ikke av situasjonen til Marit,bare for å ha sagt det.

[Peers]

Uff, jeg føler med deg, og ønsker deg og dere alt godt gjennom en vanskelig avgjørelse og tiden etterpå

En fattig trøst er at dette er det beste for både henne, deg og de rundt dere - dere slipper alle mye engstelse, påpasselighet og "stress".

[Tonje]

Selv trives jeg veldig godt med Jon Snøfugl og Kathrin Höner på Heimdal. Det etterpå kan jeg ikke si så mye om...

Heimdal dyreklinikk og strinda smådyrklinikk har jeg avlivet hunder på og har god erfaring med begge. På begge stedene får du (selvfølgelig) et eget rom slik at du kan sitte ei stund etterpå om du ønsker pluss at du slipper å gå gjennom venterommet før og etter.

Skjønner at du har det helt j**vlig nå,men det blir bedre,sånn etterhvert...

[SFX]

Først av alt en stor klem, det er ikke lett å ta den avgjørelsen - uansett årsak! En føler seg som en bøddel og leter desperat etter en annen utvei, håper det er noe uprøvd som står igjen. Vi har måttet ta farvel til et titalls hunder etter hvert, og det blir aldri noe enklere, uansett alder eller situasjon. Du mister en venn, simpelthen.

Jeg vet ikke om det er sammenlignbart for deg, men for tre år siden var vi hos veterinær med ei tispe som hadde begynt å halte og fått en kul på bakbeinet. Det viste seg å være kreft, og det var kommet for langt til at vi kunne gjøre noe. Dette var 16. desember, og veterinær sa vi kunne få nok smertestillende til at Embi kom seg gjennom jula så vi slapp å ta henne rett før en høytid. Pappa og jeg diskuterte saken i maks ett minutt, og var skjønt enig om at nei, det tjener ingen å utsette det. Embi har ikke noe forhold til jula, vi vil bare gå og titte på henne med vemod og vite at hun snart er borte, og hun er syk og har smerter. Det eneste rette er å la henne slippe.

Selvfølgelig ble jula rar, det manglet jo en. Men det føltes veldig rett, at vi ikke var egoister og beholdt henne fjorten dager til fordi det var jul. Det er bare en - unødvendig - utsettelse.

Det er i hvert fall min erfaring og mening, om det kan være til noen hjelp.

[Raksha]

Vil bare sende en stor klem. :wub:

Jeg har angret veldig på avlivning, men samtidig vet jeg at det var riktig. Angeren er vond, men lettelsen når man slipper å bekymre seg mer, er god. Er først da man kjenner hvor mye man faktisk HAR bekymret seg, og fulgt med.

[SusanneL]

Jeg er også oppe i et tosifret antall hunder man har måttet ta en slik avgjørelse for, og jeg synes likevel den er veldig vanskelig. Man blir liksom aldri "vant" til det.

Jeg mener, sånn helt personlig, at siden man sliter så fælt med den avgjørelsen på forhånd så er det langt mer en form for lettelse (kanskje litt feil ord, men...) man kjenner når det er gjort.

Jeg tror heller ikke at man skal være så redd for å angre - gjort er gjort, og så lenge man er skråsikker på forhånd, så må man også innstille seg på å tenke slik når det er gjort.

En som er død lider ikke, og nå er det engang slik at vi kan bestemme dette over våre dyr. Kall det leke Gud eller kall det barmhjertighet - de SKAL ha det godt så lenge de lever, og vi forplikter oss også å gi de en verdig avslutning.

Du kjenner inne i deg hva som er riktig for deg. Jeg er litt sånn - har man vel bestemt seg så vil jeg gjøre det umiddelbart. Det blir ikke noen mindre sorg av å gå og kikke på hunden og tenke sånne vonde tanker... Sorgen er enklere å takle, synes jeg.

Men uansett hva du gjør - det er lov å sørge!

Susanne

[Marianne&Java]

Jeg har fulgt med på denne tråden og har hatt planer om å svare deg, men det er jammen ikke lett å vite hva man skal si... Jeg føler så uendelig mye med deg og jeg veit hvordan du har det.. Jeg tok Rikke før hun beit noen, men hun begynte å bite etter folk hun kjente godt, helt uprovosert. Hun hadde også en del issues fra før, så til slutt tok jeg den tøffe avgjørelsen.

Jeg skal ikke si hvordan du kommer til å føle det etterpå, men for min del var det mange følelser i sving.

Jeg angret. Spesielt rett etter at sprøyta var satt.

Jeg var letta. Nå fikk hun fred.

Jeg var sint på oppdretter fordi hun hadde gitt Rikke en så dårlig start.

Men jeg visste innerst inne at det var den rette avgjørelsen. Jeg kunne beholdt henne lenger, men det hadde vært egoistisk. Jeg kunne omplassert henne, men det hadde blitt tortur for bikkja.

Det er ikke en enkel avgjørelse, det gjør forferdelig vondt. Men det blir bedre og da kommer du til å være veldig glad for valget du tok. Da kan du sitte ned å se på bilder av henne og minnes alle de fine tingene dere gjorde sammen! Hvor søt, rar og sjarmerende hun var og så koser du deg med det. Da skal du ikke tenke på de negative sidene. Bare kos deg med minnene! Det føles ihvertfall veldig godt for min del

Når det gjelder akkurat delen hos dyrlegen. Jeg klarte ikke å bestille time, så jeg fikk min beste venninne til å gjøre det for meg. Hun var også med meg og det er veldig godt med en god venn i en sånn situasjon. Jeg tror det er likt hos alle dyrleger, du kan velge å enten få med deg hunden hjem, sende den til felleskremasjon eller separat kremasjon. Velger du den siste så kan du bestille en urne fra dyrlegen som du senere får henne tilbake i. Det valgte jeg og det er jeg utrolig glad for. Nå er hun liksom alltid hos meg. Det er uten tvil min mest verdifulle gjenstand!

Jeg veit ikke helt om jeg gjorde dette bedre eller værre for deg, men jeg ville bare dele min erfaring med deg. Uansett når du velger å gjøre det, så støtter jeg deg fullt ut og du får mine varmeste tanker.

Det kommer til å gå veldig bra. Husk at du har Midas å komme hjem til.

[Marianne]

Sender deg mange gode tanker og klemmer

[Blondiemamma]

Dette må være tøft for deg Marit.. Men jeg tror du forstår at dette blir den rette avgjørelsen.. Sender deg en stor klem

[Ane]

Så kjempe trist å lese! Det triller tårer her.. Glad deg ikke er meg det gjelder, uff. Håper at du ikke vil angre, og at dette er den rette løsningen! En god klem til deg

[Midas]

Det er så vondt at ingen ord kan beskrive...

Men nå har min elskede prinsesse Dina fått sin hvile. Hun sover nå, og ingen kan skremme henne lenger...

Jeg har det så vondt at hjertet ikke kan ta inn all smerten... Jeg har aldri i mitt liv tatt en så smertefull avgjørelse før...

Likevel vet jeg at nå har hun fred. Hun har tuslet over regnbuebroen til alle de andre vi savner...

Det er ingen trøst for meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal gå igjennom dagen uten min vakre lille jente.

Sov godt Dina. Du var alt for meg, og jeg vil aldri glemme deg, eller smerten det var å slippe deg fri. Jeg håper du tilgir meg...

:rolleyes2:

[Mika]

Det er så vondt at ingen ord kan beskrive...

Men nå har min elskede prinsesse Dina fått sin hvile. Hun sover nå, og ingen kan skremme henne lenger...

Jeg har det så vondt at hjertet ikke kan ta inn all smerten... Jeg har aldri i mitt liv tatt en så smertefull avgjørelse før...

Likevel vet jeg at nå har hun fred. Hun har tuslet over regnbuebroen til alle de andre vi savner...

Det er ingen trøst for meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal gå igjennom dagen uten min vakre lille jente.

Sov godt Dina. Du var alt for meg, og jeg vil aldri glemme deg, eller smerten det var å slippe deg fri. Jeg håper du tilgir meg...

:rolleyes2:

Ord blir så fattige når man er nødt til å ta en slik avgjørelse som du har tatt.

Men jeg tviler ikke på at i det lange løp så var nok dette det beste for både Dina, deg og Midas.

[Toril]

En stor klem :rolleyes2:

[SiriEveline]

:rolleyes2:

[Margrete]

Uff Marit! Jeg føler med deg *klem* Prøvde å skrive noe trøstende, men som Mika sier, ord blir så fattige. Ta vare på deg selv og Midas nå *fortsetter på samme klemmen*