Gå til innhold
Hundesonen.no

Da har Dina faktisk bitt...


Midas

Recommended Posts

Huff. Jeg vet du har det innmari vondt nå. Det er lov. Jeg har vært igjennom dette noen ganger selv- og nei. Det er ALDRI noe man blir vant til.

Jeg torturer alltid meg selv med de "obligatoriske" spørsmål som "Kunne vi ha gjort mer?", "H'n kunne jo kanskje ha klart en stund til?", "Tilgir h'n meg?". Alltid. Og det fører aldri noe godt med seg, men man må igjennom det. Iallefall har jeg måttet det.

En død hund lider ikke- det er det vi som gjør. Over tapet av vår venn. Og det er natrlig. Etterhvert som jeg har fått ting på avstand, eller egentlig under hele prosessen, vet jeg at det er det eneste riktige. Det eneste rettferdige ovenfor både meg og hunden. Allikevel har jeg angret. Angret bittert, samtidig som jeg egentlig vet at jeg har gjort det eneste rette. Stundvis skulle jeg ha gjort mye for å reversere avlivningen. Men ingen kan bringes tilbake fra de døde. SÅ slike spørsmål er vel egentlig fånyttes. - Og jeg VET jo at jeg gjorde det rette, og at det ene og alene er egoistiske tanker som ligger til grunn for mine angrende tanker.

JEg vet ikke om du har det på samme måten, men tenkte du kanskje ville ha nytte av å høre andres erfaringer og tanker.

Ta vare på deg selv nå, med den vissheten om at du har gjort det rette, at Dina har det godt der hun er nå, og være glad for den tiden dere fikk sammen.

Stor klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Trist lesing, men samtidig blir jeg litt glad for dina, nå har hun ikke vondt mer.

Forstår du har stor sorg i hjertet ditt, men etterhvert vil det fylles med alle de gode tingene, og sorgen vil bli lettere å bære.

Jeg er mektig imponert og stolt over deg, måten du har taklet det hele på, og avgjørelsen du har tatt!

:rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har gått noen dager nå, men det er like vondt.

Jeg vil bare takke dere alle sammen fra hjertet for at dere hjalp meg med erfaringer og råd. Jeg hadde ikke klart dette uten dere og deres erfaringer.

Tror ikke jeg har innsett det enda, så det er for tidlig å lage en tråd i minnelunden.

Dina er bare på besøk til noen... Snart kommer hun hjem.... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...