Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan Manchester terrier passe for oss?


Eulalie

Recommended Posts

Jeg og samboeren har begge et sterkt ønske om å skaffe oss en hund, og har snakket om det i et par år. Pga jobbsituasjon blir det evt tidligst til sommeren, men det viktigste er jo at vi er sikre på hvilken rase vi vil ha (tror vi nærmere oss nå altså), og at vi finner en dyktig oppdretter med gode foreldre til den lille, som vi føler er riktig for oss.

Vi har vært innom noen raser vi kunne tenke oss, og lander alltid på Bullterrier og Manchester Terrier, både pga av utseende og gemytt og egenskaper.

Sambo har noe erfaring med hund både fra barndommen og i voksen alder. Han vokste opp med en sheltie og en papillon, og hadde i en kortere periode en doberman som voksen. Selv om det ikke er all verdens med erfaring er jeg ganske sikker på at han kan takle terriergemyttet godt, han er veldig tålmodig med hunder, men også bestemt og konsekvent sånn som jeg kjenner ham.

Jeg har ikke så mye erfaring med hund utenom tante og besteforeldres hunder opp gjennom årene, har aldri eid selv, men passet andres nå og da.:whistle: Er jo selvfølgelig ikke så enkelt å forutsi hva jeg kan takle uten å ha levd med hund i hus selv, men har tro på at jeg skal takle endel, og føler at jeg er godt forberedt på hva jeg kan vente meg.

Prøver å lese meg til det jeg kan, og vi skal selvfølgelig ta med valpen på kurs når den tid kommer.:wub:

Som tidligere nevnt så har vi tenkt mye på Bullterrier og Manchester Terrier, men har vel i det siste slått fra oss bullterrier med det første, vet godt at dette kan være en veldig krevende hund som ofte ikke anbefales til nybegynnere. Så denne får vel kanskje heller komme om noen år..:)

Vi er begge bestemte på at vi vil ha en hund "med egne meninger", og selv om det i høyere grad krever at vi er flinke å være konsekvente, og ikke minst tålmodige, så er det noe som tiltaler oss.

Vi vil også ha en leken og aktiv hund uten et enormt mosjonsbehov. Det er viktig at hunden kan tåle en rolig dag inn i mellom, så lenge den får det den trenger ellers.

Vi bor i en leilighet i utkanten av Oslo, med marka som nærmeste nabo. Men hunden kommer jo til å være endel i byen også, så den må jo tåle endel støy og action rundt seg også. Her er jo miljøtrening uhyre viktig hos alle raser selvfølgelig, men noen raser er vel litt mer forsiktige av natur..?

Hunden kommer til å bli med sambo på jobb, og stort sett ellers i hverdagen vår også, det er viktig!:)

I tillegg synes vi jo at det er en utrolig vakker rase, og utseende har jo litt å si da..:)

Ut i fra disse kriteriene og våre forutsetninger har jeg inntrykk av at Manchesteren kan være riktig for oss, men da lurer jeg jo litt på hva noen som har erfaring med rasen tror? Er jeg helt ute å kjøre her..?:D

Kan legge til at det at manchesteren har generelt få sykdommer selvfølgelig gjør den ekstra attraktiv.

Eller er det noen som har andre forslag til en rase som kan passe for oss så skrik ut!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tenker dere lydighetsmessig?

Mye av det du skriver som "hund med egene meninger, og finner på morsomme livlige ting" sier basenji i mitt hode =)

De har jo et aktivitetsbehov som er ganske så stort, men har funnet ut at mental trening er "viktigere" enn løpe løs å herje.

Min kan løpe løs i timesvis og ikke bli sliten, mens etter 5-10 min med hodetrening er han slakt i flere timer, man må bare være litt kreativ da de har sine egene meninger og ikke alltid er like enige at det er morsomt å trene :wub:

Også vakre selvfølgelig! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt tenke meg å prøve både agility og lydighet sånn på hobbybasis, men utover det holder det med vanlig hverdagslydighet så vi kan fungere normalt liksom..hehe..

Basenjien har jeg ikke kikka på. Veldig fin, men virker noe krevende (ut ifra det lille jeg har lest)?

Hvordan fungerer den i et bymiljø tror du? Leste bare at den var litt redd av seg, stemmer det..?:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det du skriver tror jeg at Pinscher kan være noe for dere...? Min Pinscher er ihvertfall en sprudlende aktiv og leken hund, samtidig som hun fint tåler en rolig dag uten å stresse av den grunn. Og egne meninger har hun i aller høyeste grad. :wub: Hun er også veldig trygg og stødig når det gjelder forskjellige miljøer, jeg drasser henne med meg overalt. :) Og så er Pinscheren ganske lik Manchester Terrieren utseendemessig, bare at den er litt kraftigere (og flottere, etter min mening :whistle: ) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du er i gata i størrelser kan jeg jo nevne Corgi. (jeg har welsh corgi cardigan for utsendet tiltaler meg mer enn pembroke + de har litt mer kraft og orker enda litt mer) De kan iallefall gå lange fjellturer, elsker å være med mennesker, kjempegode med barn, livlige, og de har meninger om hvordan ting skal være(jeg og Amiga har stadig diskusjoner om hvordan ting skal være, hun er viljesterk men jeg har godbiten så jeg vinner som regel diskusjonen :)), veldig sjarmerende og herlige uttrykk, de fleste som møter Amiga smelter helt. Rasen er lite utsatt for sykdommer.

Det var iallefall det jeg tenkte at jeg kunne nevne(selvom kanskje den ikke var i veldig korthåret standaren), du får si ifra om du vil vite noe mer. her er et bilde :whistle:

Lykke til i valg av rase :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien har jeg ikke kikka på. Veldig fin, men virker noe krevende (ut ifra det lille jeg har lest)?

Hvordan fungerer den i et bymiljø tror du? Leste bare at den var litt redd av seg, stemmer det..?:whistle:

Jeg synes også-utifra din beskrivelse- at du kan titte litt på basenjien.

Det er en selvstedig rase med et egosentrisk syn på livet- og har samtidig en utrolig personlighet, sjarme og humor.

Den fungerer utmerket i bymiljø (jeg har bodd i leilighet i oslo med mine basenjier selv). Og nei- den er ikke så veldig redd av seg. Den er somoftest tøffere enn toget med allverdens selvtillit. Noen ganger litt i overkant kanskje...?

DU kan lese mer om basenjien på vår hjemmeside her:

http://www.kingwanas.com/hvaerenbasenji.html

Har du ytterligere spørsmål er det bare å spørre. Forøvrig er du velkommen på besøk om du vil hilse på/ lære mer om rasen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji vs Manchester Terrier vil jeg tro er to ganske forskjellige verdener når det kommer til samarbeidsvilje. Ut i fra ting skrevet tidligere på dette fora angående Basenji, er Manchester Terrieren i mye større grad samarbeidsvillig, førerfokusert og man kan si: en liten "sirkushund". En Manchester Terrier kan hevde seg helt opp i 2 klasse LP (lydighet), kan lære seg flere titalls sirkustriks, trene agility klasse 2 (den har en vanvittig spenst og fart!) - ja den kan til og med gå spor. Det er en liten potet, med terriergemytt "oppå" hele pakka.

Det er vel også slik at Manchester Terrieren har et mildere gemytt enn Pincheren. Mener å huske vagt at Manchester Terrieren er "laget fra" Pincheren med innblanding av andre raser. Evt er Pincheren en av flere raser Manchester Terrieren kommer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det dere skriver, så virker MT som en fin rase for dere. Mitt aktive hundeliv startet med en MT, og vi konkurrerte både i lydighet og agility. I tillegg til at han var en aktiv turkamerat som kunne både henge med på lange turer til fots og på sykkel. Det var aldri et problem med rolige inne de dagene det trengs (nå har jeg ikke problemer med rolige dager på en BC og en Schäferhund, så den delen er jo mye av hva man gjør det til selv...).

Jeg ville vært nøye med valg av oppdretter (men det gjelder jo uansett hva slags rase det er). Jeg er ikke overvettig happy for mentaliteten på alle MT som rusler rundt for tiden, og synes noen av de har blitt for veike mentalt. Det er tross alt en terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en mt kan passe dere. Men de vil da gjerne ha litt mer mental aktivisering en turer i skogen. :icon_confused: En del mt-folk på østlandet driver ihvertfall med rally.

Jeg så på mt da jeg skulle ha meg hund, og har endt opp med en hund som er lik på mange måter, men litt mindre stri, og mangler "terrier"-delen. Altså dansk/svensk gårdshund. Jeg så også på pinscher. Alle disse har mange felles egenskaper, de er rottefangere, stallhunder og vakthunder. Med alt som følger med av vakt- og jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode svar!:aww:

Vi føler vel at vi er ganske sikre på at vi lander på manchester terrier, selv om jeg forstår at det kan være flere som kan passe godt til oss, så er det noe ved den rasen som vi tiltrekkes av...:icon_confused:

Så jeg vil ihvertfall undersøke rasen videre, og gjerne treffe noen mt'er før vi bestemmer oss. (Hvis det er noen med mt i osloområdet som vil la oss hilse på så ta gjerne kontakt!:aww:)

Tusen takk for tilbudet forresten Yodel, du skal ikke se bort ifra at jeg tar imot det en dag! Basenjien virker som en spennende rase!

Men tilbake til manchesteren. Som Nirm nevner så er det jo viktig å finne en god oppdretter, men hvordan kan jeg sile ut de det ikke er verdt å satse på?

Hva skal jeg se etter og spør om?

Sånn i forhold til hvordan valpen lever og bor hos oppdretter er jo greit, det finner man jo ut. Men hvordan finner jeg f.eks. de beste linjene når jeg er ganske grønn..?:lol:

Så vidt jeg har forstått så er ikke sykdommer det største problemet med mt'en, men det er sikkert mange andre feller vi kan gå i når vivelger oppdretter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yodel: Kikka litt på hjemmesiden deres, og må si at det virker som en veldig sjarmerende rase ja..!:icon_confused:

Jeg likte utrolig godt siden deres, fantastisk med så mye informasjon om rasen! Gøy å lese noe som tydelig er tatt både fra generell fakta om rasen og deres egen erfaring med den. Likte også godt historiene om flere basenjier, det gir et godt inntrykk av hvordan livet med denne rasen kan utarte seg. hehe..

Alt i alt, langt over gjennomsnittet god info om rasen, skulle ønske flere kenneleiere kunne ta seg tid til å beskrive sin rase like godt som dere.:aww:

(Haha..det ble visst en liten "leserrapport" om hjemmesiden deres dette gitt..) :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange mt i Oslo-området. Eirik og Kirsti Kahrs (X-pected Dine Mite) er aktive i terrierklubben og er med på mye av det som skjer lokalt der.

Terrierklubben nasjonalt og lokalt er jo en god kilde uansett (www.ntk.org og www.ntkoa.org).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji vs Manchester Terrier vil jeg tro er to ganske forskjellige verdener når det kommer til samarbeidsvilje. Ut i fra ting skrevet tidligere på dette fora angående Basenji, er Manchester Terrieren i mye større grad samarbeidsvillig, førerfokusert og man kan si: en liten "sirkushund". En Manchester Terrier kan hevde seg helt opp i 2 klasse LP (lydighet), kan lære seg flere titalls sirkustriks, trene agility klasse 2 (den har en vanvittig spenst og fart!) - ja den kan til og med gå spor. Det er en liten potet, med terriergemytt "oppå" hele pakka.

Nå kjenner ikke jeg Manchester Terrieren spesielt godt, så den skal jeg ikke uttale meg om- ei heller sammenligne de to rasene. Men du kan få til alt det ovennevnte med en basenji også (dog med litt ekstra arbeid muligens?) og det er defintitivt en sirkushund om motivasjonen er der! :icon_confused:

Yodel: Kikka litt på hjemmesiden deres, og må si at det virker som en veldig sjarmerende rase ja..!:P

Jeg likte utrolig godt siden deres, fantastisk med så mye informasjon om rasen! Gøy å lese noe som tydelig er tatt både fra generell fakta om rasen og deres egen erfaring med den. Likte også godt historiene om flere basenjier, det gir et godt inntrykk av hvordan livet med denne rasen kan utarte seg. hehe..

Alt i alt, langt over gjennomsnittet god info om rasen, skulle ønske flere kenneleiere kunne ta seg tid til å beskrive sin rase like godt som dere.:lol:

(Haha..det ble visst en liten "leserrapport" om hjemmesiden deres dette gitt..) :aww:

Takk :aww:

Jeg brenner virkerlig for rasen, og legger mye tid og arbeid i å utarbeide hjemmesiden med nyttig informasjon om den. :lol:

Lykke til med MT forresten- jeg kjenner de som sagt ikke godt, men det virker som kule små hunder!

Ang. oppdretter- ta kontakt med raseklubb (tror den er tilknyttet terrierklubben?) Og hør med kontaktperson (skal være nøytral) om event problemer rasen kan ha helse/gemyttmessig og hvilke ting det kan være lurt å spørre oppdrettere om. Surf litt rundt på de forskjellige hjemmesidene, og se om du finner noe som tiltaler deg. Spør og grav (mail eller ring rundt), og sett deg inn i rasen så du vet hva det er lurt å spørre om.

Link til infoside:

http://www.ntk.org/raser/manchester.htm

Jeg ser at de kun krever at oppdrettere innen rasen følger NKK's etiske regler for avl. Vær klar over at disse er langt fra strenge, og setter ikke krav til problemer rasen event. må slite med. De fleste raseklubber operer med strengere krav enn dette, men det er mulig det er en veldig sunn rase slik at det ikke er nødvendig?

Event. kan en god ide være å oppsøke en utstilling og snakke med forskjellige eiere/ oppdrettere. Da får du jo også en sjanse til å oppleve deres hunder "live".

Det er f.eks en stor utstilling i letohallen (ikke langt fra Eidsvoll) der det er 5 Manchester Terriere påmeldt torsdag 30.12 (Romjulsutstillingen)

(De har oppmøte tid kl 11.00 i ring 6).

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode tips begge to!

Det passer dessverre ikke å dra på utstillingen i romjula da vi begge jobber..:lol:

Men tusen takk for infoen! :ahappy:

Kommer helt klart til å hive oss med på en utstilling for å hilse på rasen og eiere og evt oppdrettere..

Men har noen noen tips om hva jeg ikke må glemme å spørre oppdrettere om når jeg ringer de?:lol:

Synes det er fryktelig vanskelig å huske på alt, og i det hele tatt å vite hva som er viktig å vite..

Setter stor pris på om noen har noen tips å komme med, jeg synes det er veldig viktig å finne de rette oppdretterne, men det er vanskelig å sile ut hvilke som ikke er noe tess når man ikke kjenner hverken rasen eller "hundeverden" spesielt godt.:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...