Om å "holde seg selv ved like"

[Maria]

Et useriøst emne, men noe jeg ønsker å høre med dere om. Jeg har diskutert dette litt med venniner, og vi blir ikke helt enige. Men jeg lurer altså på hva dere tenker om følgende:

Synes dere det er viktig at man, selv om man har kjæreste/er gift osv, tar vare på seg selv utseendemessig? Jeg synes ofte jeg ser så mange par som rett og slett forfaller litt etter en tid sammen. Siden jeg jobber i butikk er det mange ulike mennesker å se på! Og jeg skjønner det ikke helt. Hvorfor vil man ikke ønske å ta seg litt godt ut for hverandre selv om man har vært sammen en stund?

Dette gjelder forøvrig begge kjønn. Og det skal sies at jeg ikke tenker på tonnevis av sminke, dyre klær eller noe sånt. Men å klippe tåneglebne, gre håret og kle på seg annet enn joggis. Ikke la seg selv forfalle bare fordi man har kjæreste...

Ja, hva mener dere om dette?

[tulip]

Det er nok endel som faller i fella med å bli for komfortabel, og det er synd synes jeg. MEN om man var slik da man ble sammen, ser jeg ingen grunn til å skulle endre for mye på det. jeg er ikke all verdens opptatt av klær, så det å skulle "pynte" meg for typen ville vært unaturlig, men det betyr ikke at det ikke kan være lekkert undertøy under jeans og t-shirt

[HeleneFS]

For meg er det ihvertfall viktig å ikke forfalle. Jeg har bare gått med trange jeans etter jeg ble sammen med mannen pga jeg vil vise meg fra den beste siden når han ser meg (før var jeg joggebukse-avhengig). Joggisen kommer riktignok på om vi skal slække på sofaen en dag sammen, men ikke før ETTER han får sett at jeg EGENTLIG gikk med jeans den dagen, haha...

Han har forresten påpekt at jeg ser mye bedre ut i jeans en joggis, så det er jo en påvirkende faktor.

Men fra hans side er det desverre ikke sånn

Han går konstant rundt med rufsete hår, ubarbert og i arbeidsklær. Greit nok det var "sexy" i begynnelsen, men ikke akkurat nå lengre, synes han blir litt "kjedelig og grå" på en måte. Når han plutselig stæsjer seg opp fordi han skal på kjøpesenter en dag så blir jeg helt satt ut, blir liksom forelska på ny... så det er jo en fordel med at han ser ut som en slaur.

[Steffen]

Kjæresten min er da den rene sminkedokka !

Hun var ikke så mye sminkedokke da vi først møttest men hun var jo litt da, kan ikke nekte for det. Hun også går med trange jeans, litt stramme korte singletter og en eller annen topp. Menst jeg foretrekker slakke jeans

Men er helt ening ! Man bør ikke forfalle og føle seg komfortabel bare fordi man har kjæreste. Jeg har jo blitt mer velstelt jeg da.

[Anette]

oi, ja, vi er ikke så flinke der gitt Etter 5 år så kan han fortsatt komme ned i pysj bukse(sånne rutette pene sexy bukser ) ubarbert og t-skjorte, men han kler seg pent når vi skal ut og og til byen ol. Jeg er vel ofte komfortabel helt til vi skal ut eller noe sånt. Orker ikke å gå pent kledd hjemme, liker thights og en topp etc.

men altså, jeg ser ikke poenget med å styre så hver eneste dag, hvorfor skal man ikke være komfortable sammen? Vi kan sitte en fredags kveld i joggebukser og se på TV ol. Skulle vi tatt på oss ola bukser og pene topper bare fordi vi kunne? jeg liker å være komfortabel jeg da

Men jeg husker i starten kunne man ikke bli sett i slække klær 5 år endret på det gitt...

og som tulip nevnte, hvem vet vel hva man har av undertøy!

men du skal tro jeg ble sjokkert når han hadde handla klær UTEN hjelp

[Guest Michellus]

Det er vel individuelt. For meg så handler det om selvtillit. Jeg føler meg bedre med meg selv om jeg pynter meg og doller meg opp, kjæreste eller ikke. Sambo elsker meg uansett (forhåpentligvis ) hvordan jeg ser ut, men jeg personlig synes jeg at man skal holde seg ved like for ens egen skyld, med mindre man trives på andre måter.

[Anette]

Det er vel individuelt. For meg så handler det om selvtillit. Jeg føler meg bedre med meg selv om jeg pynter meg og doller meg opp, kjæreste eller ikke. Sambo elsker meg uansett (forhåpentligvis ) hvordan jeg ser ut, men jeg personlig synes jeg at man skal holde seg ved like for ens egen skyld, med mindre man trives på andre måter.

Jeg og de fleste jeg kjenner i vennegjengen går slækt kledd/behagelig hjemme og kler seg bedre om man skal ut ol. Men det er vel generasjonen

Jeg har begyntn å bytte til tights joggebukse når jeg kommer hjem (litt også fordi jeg gidder ikke å søle til jobbklær med hundene ) også bytter jeg om jeg skal på butikken

[Hundepsyk]

Jeg jobber også i butikk og mener barn har mye med saken å gjøre. Småbarnsforeldre ser helt forfalne ut, mens de som har litt større barn og tenåringer har liksom tatt seg inn igjen

Men mammaer som triller på vogner ser stort sett morratrøtt ut hele tia, og det er jo forståelig. Ellers syns jeg ikke at jeg ser så mange i joggis bare fordi de har kjæreste, men jeg har forsåvidt ikke sett etter heller. De fleste venninnene mine som har kjæreste/samboer/ektefelle tar godt vare på seg selv, mange har blitt treningsfreaker, sparer penger til spa-behandling, osv.

[Mirai]

Tja, er litt vanskelig syns jeg. For på en måte så vil jeg jo se bra ut for ham, alltid, men samtidig ER vi jo så komfortable at det ofte blir sånn at vi går rundt hjemme sammen i stygge tskjorter og joggebukser (gjerne hverandres....).

Så jeg prøver noen ganger å bruke olabukse f. eks halve dagen, bare for å se litt annerledes og "finere" ut. Det er veldig lett å la seg selv "forfalle" i forhold! Spesielt kanskje i forhold til kroppen, fordi man spiser sammen og skal kose seg sammen med godteri. Om den ene er litt svak så går det fort ut over den andre. Sånn føler jeg at jeg er heldig og har funnet en som passer for meg, fordi vi har de samme meningene om mat, godteri osv og kan hjelpe hverandre med å ikke falle for fristelsen hele tiden.

[armagnac]

For å være ærlig føler jeg meg ikke "forfalt" hvis jeg går i joggebukse, noe jeg gjør titt og ofte. Har 3 olabukserjeg skjeldent bruker, av disse er 2 baggy Orker ikke ting som strammer overalt.

Den eventuelle fremtidige kjøresten får ta meg som jeg er Joggebukse ller jeans

[Maria]

Jeg går aldri med joggings annet enn når jeg trener jeg, men det har jo da på ingen måte med kjæresten å gjøre. For sånn har jeg alltid vært. Og har jeg en fridag går jeg rundt i tights og en stor genser om jeg føler for det. Men for meg er det viktig å ikke glemme meg selv helt. Jeg er en skikkelig dolleguri om jeg slipper meg helt løs. Jeg blir også nesten nyforelska når typen kler på seg litt ekstra fint og ser bra ut, uten at han trenger pynte seg for at jeg skal like ham. Folk må få være som de er, men jeg synes å ta vare på seg selv er en viktig del av å opprettholde litt spenning i et partnerskap og jeg da.

Men en ting jeg vet med meg selv at jeg synes er skikkelig turn-off er menn som kun går rundt som "en dass", dag ut og dag inn. Jeg kjenner en del av dem. Gode kompiser, men that's it. Og derfor er jeg glad typen er litt jålete av seg han også. Nesten mer enn meg.. (om så det er positivt, da? )

[Gjest]

Et useriøst emne, men noe jeg ønsker å høre med dere om. Jeg har diskutert dette litt med venniner, og vi blir ikke helt enige. Men jeg lurer altså på hva dere tenker om følgende:

Synes dere det er viktig at man, selv om man har kjæreste/er gift osv, tar vare på seg selv utseendemessig? Jeg synes ofte jeg ser så mange par som rett og slett forfaller litt etter en tid sammen. Siden jeg jobber i butikk er det mange ulike mennesker å se på! Og jeg skjønner det ikke helt. Hvorfor vil man ikke ønske å ta seg litt godt ut for hverandre selv om man har vært sammen en stund?

Dette gjelder forøvrig begge kjønn. Og det skal sies at jeg ikke tenker på tonnevis av sminke, dyre klær eller noe sånt. Men å klippe tåneglebne, gre håret og kle på seg annet enn joggis. Ikke la seg selv forfalle bare fordi man har kjæreste...

Ja, hva mener dere om dette?

Haha, nå begynte jeg å lure om du pleier å få sett mye tånegler i denne jobben din

Her hopper vi begge to inn i mer komfortable klær i det samme vi kommer inn døren. Men det er i hverdagen når vi er slitne.

Spiser vi en bedre middag sammen, e.l så er vi mer pyntet

Og vi lar oss ikke forfalle sånn kroppslig nei...

[Maria]

Haha, nå begynte jeg å lure om du pleier å få sett mye tånegler i denne jobben din

Det skal sies at jeg ser både det ene og det andre i løpet av en dag, men ikke mange mennesketånegler, takk og lov.. Mumle noe om at jeg "hater" føtter og tær...

Derimot er det mange som alltid har de samme klærne når de er innom, ofte med samme ketchupflekken på brystet som sist osv. Det er jammen godt sånne nyskjerrigtryner som meg har noe å legge merke til i hvertfall.

[Mirai]

Jeg vil forresten heller ha det sånn at vi ser oss for "ofte" i slappe klær hjemme, enn at jeg blir livredd for at han skal se meg uten sminke eller at det kommer en kvise en dag

[Gjest]

Det skal sies at jeg ser både det ene og det andre i løpet av en dag, men ikke mange mennesketånegler, takk og lov.. Mumle noe om at jeg "hater" føtter og tær...

Derimot er det mange som alltid har de samme klærne når de er innom, ofte med samme ketchupflekken på brystet som sist osv. Det er jammen godt sånne nyskjerrigtryner som meg har noe å legge merke til i hvertfall.

Jeg og...

Å såpass ja, det var verre enn jeg trodde du mente faktisk!

Jeg vil forresten heller ha det sånn at vi ser oss for "ofte" i slappe klær hjemme, enn at jeg blir livredd for at han skal se meg uten sminke eller at det kommer en kvise en dag

Veldig bra sagt egentlig I et godt forhold må man ikke være 'perfekt' hele tiden.

[Argyr]

Jeg er et forfallent, råttent hus jeg da. Godt jeg har en gubbe som er likedan.

Jeg bryr meg døyten om han rusler rundt i boxershorts, maledress, joggebukser, smoking eller parkdress, og han bryr seg like lite hva jeg går i. Og godt er det, for jeg gir egentlig blanke f**n i hva kassadama på rema måtte mene om at det er beisflekker på buksa mi, at varmedressen er fillete, at jeg går i de samme klærne uke etter uke (jeg har ikke så mange klær egentlig, så de går på rundgang til de blir for slitt til å brukes).

Egentlig bør jeg vel si "godt er det, ellers ville vi ikke vært sammen", for det er jo sannheten. Jeg kunne ikke tenke meg å dele livet mitt med noen som ikke liker meg like godt i pysj som i penklær.

Det var helt sikkert en viss pyntefaktor når man først ble sammen, men det gikk heldigvis fort over.

Og nei, det betyr ikke at jeg mener at man skal dukke opp i joggedress i middagsselskap.

[Guest Michellus]

Jeg og de fleste jeg kjenner i vennegjengen går slækt kledd/behagelig hjemme og kler seg bedre om man skal ut ol. Men det er vel generasjonen

Jeg har begyntn å bytte til tights joggebukse når jeg kommer hjem (litt også fordi jeg gidder ikke å søle til jobbklær med hundene ) også bytter jeg om jeg skal på butikken

Hehe, det gjør jeg også. Gidder ikke pynte meg om jeg skal sitte i sofaen og spille xbox eller lese Men jeg hvert fall føler meg bedre med meg selv om jeg pynter meg før jeg går ut

[Margrete]

hihi, her sitter jeg i tynnslitt joggebukser, 8 år gammel collegegenser og tre lag ull over en udusjet kropp med fett hår. Lækker! Er vel slik jeg ser ut til vanlig nå vinterstid. Litt renere og med litt mindre fett hår da.

[Aya]

Hm. Det blir ofte joggings her hjemme, mye fordi jeg fyker så mye ut og inn av huset for å stelle dyr og sånt - minst tre ganger om dagen - det frister ikke mye å skifte HVER gang. Viktigst er det for meg å være ren, lukte godt, og så er det sjelden jeg drar ut fra huset i joggebukse. Synes det er fint og jeg, at man kan pynte seg og ordne seg når man skal ut, men hjemme kan man kle seg komfortabelt og etter ønske. Ofte byttes joggebuksa ut med tights og ullkjole da, det er litt mindre slækk

[madam mim]

hihi, her sitter jeg i tynnslitt joggebukser, 8 år gammel collegegenser og tre lag ull over en udusjet kropp med fett hår. Lækker! Er vel slik jeg ser ut til vanlig nå vinterstid. Litt renere og med litt mindre fett hår da.

Du har lov, du er jo i krig i heimen! Andre regler som gjelder da.

[SiriEveline]

Her sitter jeg i onepiecen min og skriver haha.. men personlig er jeg glad i tights, en lang topp og et belte. Det er chill, men også forholdsvis pent.

Bruker ikke så mye joggebukse, foretrekker tights, men slenger det jo gjerne på meg Til fest og slikt, eller litt penere aktiviteter så pynter jeg meg mer.

Dette er noe jeg har gjort igjennom forhold også, forandrer ikke så mye på meg egentlig. Men nå har jeg jo en slakk stil til hverdags da, så kanskje det har noe å si.

At de som pynter seg mer til vanlig, forfaller mer i et forhold? Mens oss som er litt slakke fra før av, ikke har behov for så mye mer slakking.

Nja, kanskje det bunner i selvtillit, at de som "overpynter" seg i hverdagen som single, egentlig bare mangler litt selvtillit, og når de blir komfortable i forhold så blir de litt mer "seg selv", mens de som allerede har selvtillit nok til å gå som de vil, ikke forandrer seg så mye, fordi de allerede har den selvtilliten de trenger, selvom de er komfortable i et forhold.. bare en tanke altså..

[Maretingen]

Jeg pynter meg når jeg føler for det (ånden kommer i blandt over meg når jeg må rygge ut av badet i skrekk fordi jeg har sett meg i speilet), her blir det kommentert og verdsatt når jeg gjør det. Og det er absolutt hyggelig!

Men det er heldigvis ikke nødvendig og min kjære ville aldri noensinne kommentert hvis jeg så forj****g ut en dag.

Syns man godt kan gjøre en liten innsats i blandt jeg, det kan ikke skade...

[Wildah]

Litt usikker på hva jeg synes om temaet. Synes det er viktig både å føle seg komfortabel nok i forholdet til å se alle sider av hverandre, men samtidig også viktig å holde seg selv ved like. Jeg er litt mer av typen som liker å kunne slappe av hjemme i joggebukse sammen, men heller gå ut noen ganger i uken (eventuelt ta middagsdate hjemme), hvor man pynter seg litt. Men jeg er også litt omvendt, jeg pleier pynte meg mer når jeg er sammen med noen, enn hva jeg gjør nå som singel...

Men det kan fort bli for mye.

Fikk sett veldig mye av det presset om å alltid seg bra ut da jeg bodde i LA. Min amerikanske "mor" hadde vært gift i 25 år, men nektet likevel å vise seg for sin mann før hun hadde fått på sminke og fikset håret. Hun gikk på neglesalong annen hver uke, og bedrev stort sett tiden med å shoppe klær.

Bare 1 av venninnene mine gikk i flate sko og jeans, men hennes mann var ikke fra LA, tror det hadde mye å si.

Selv endte jeg opp med å trippe rundt i høyhelte sandaler, med skjørt og en fin topp hver dag, mye fordi typen min egentlig krevde det. Der var det normalen. Jeg syntes det ble falskt, og for stor fokus på at alt skal være perfekt. Alt med måte, liksom.

[Djervekvinnen]

Jeg er et forfallent, råttent hus jeg da. Godt jeg har en gubbe som er likedan.

Jeg bryr meg døyten om han rusler rundt i boxershorts, maledress, joggebukser, smoking eller parkdress, og han bryr seg like lite hva jeg går i. Og godt er det, for jeg gir egentlig blanke f**n i hva kassadama på rema måtte mene om at det er beisflekker på buksa mi, at varmedressen er fillete, at jeg går i de samme klærne uke etter uke (jeg har ikke så mange klær egentlig, så de går på rundgang til de blir for slitt til å brukes).

Egentlig bør jeg vel si "godt er det, ellers ville vi ikke vært sammen", for det er jo sannheten. Jeg kunne ikke tenke meg å dele livet mitt med noen som ikke liker meg like godt i pysj som i penklær.

Det var helt sikkert en viss pyntefaktor når man først ble sammen, men det gikk heldigvis fort over.

Og nei, det betyr ikke at jeg mener at man skal dukke opp i joggedress i middagsselskap.

Enig! Ja vi begge var vel litt mer opptatt av hvordan man så ut i begynnelsen, da vil man jo se best mulig ut og mest mulig fristende ut hehe. Men etterhvert som man har blitt sammen, og levd sammen i mange år og er godt kjent, så blir ikke dette så viktig lengere. Jeg liker å pynte meg iblant, men det er ikke til hverdags. Typen er ikke opptatt av verken klær eller sminke, så han ser ikke om at jeg har pynta meg eller ikke, derfor gidder jeg ikke å stæsje meg opp for noen som "ikke bryr seg". Han pynter seg sjeldent selv, og de gangene han gjør er når jeg tvinger han det er viktigere å ha normal god hygiene, enn å gå med pene klær.

Jeg har aldri vært noe opptatt av sminke. Jeg er helt amatør på det området. Det samme gjelder hår. Jeg liker fine klær, men bruker ikke mye tid og penger på det. Men jeg kler meg nornlunde bra når jeg skal på besøk til folk, og pynter ved selskap og fest. Men dette er for min egen del, og at jeg selv skal føle meg vel.

Så jeg tror det kommer an på typen man er rett og slett. De fleste er vel mer obs på slikt i begynnelsen av et forhold og så vil det dabbe av, eller ikke. Noen ser jo så fresh og flott ut til en hver tid.

[Synnikken]

Jeg syns det er viktig å kunne se seg selv i speilet å kunne si til seg selv med god samtivittighet at man liker hva man ser.

Selvsagt, slækkeklær osv er FANTASTISK.. men å gro fast i joggebuksen i ett forhold blir "for slapt" for min smak. Man kan se bra ut i en dongri og tskjorte sålenge det er rett str og farger.

Jeg mener ikke at man skal sminke seg hver dag osv, men ikke la unibrowet gro helt ut da