Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å "holde seg selv ved like"


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Nå er ikke jeg noen særlig fan av de klassiske daffe klærne i det hele tatt, joggebukse kan gå dersom jeg er veldig trøtt om morgenen men thats it. En onepice hadde du måtte betalt meg for å gå i, og aldri om jeg hadde brukt det utendørs. :P Har vell heller aldri komt hjem og byttet til joggebukse med mindre det er fordi jeg har blitt søkkvåt og ikke har andre rene klær tilgjenglig. Hender jeg daffer rundt i kort shorts og singlet om jeg tar en dusj på kveldstid men det pleier å bli godt tatt i mot :P Alt dette er riktignok for min egen skyld og hva jeg liker. Samboeren min har tross alt sett meg på mitt verste og beste og er glad i meg uansett. :P Og jeg bryr meg ikke om at i det sekundet han vet at han ikke skal ut mer den dagen så hopper han inn i et par slitte joggebukser. Så lenge han styrer unna slåbrokken og tykke sokker kombinasjonen så er jeg happy :P:P

Skrevet

Jeg syns det er viktig å kunne se seg selv i speilet å kunne si til seg selv med god samtivittighet at man liker hva man ser.

Og der kommer poenget. Fiksering på utseende. Hva med alt det andre?

Jeg mener ikke at man skal sminke seg hver dag osv, men ikke la unibrowet gro helt ut da :P

Hvorfor ikke? Helt alvorlig, hvorfor skal man endre på seg selv hvis man selv ikke har et problem med det?

Skrevet

Jeg synes det er skikkelig turn off hvis kjæreste/samboer bare forfaller og ikke gidder å være velstelt i et forhold. Jeg er nøye på det ovenfor meg selv og, å ikke gå rundt i slaskete klær hele dagen. Jeg kan godt ha joggebukse på kvelden hvis vi bare er hjemme og ser en film eller noe, men da kan jeg ha baggy bukse og en ettersittende topp. Jeg vil for min egen del ikke gå rundt og føle meg skikkelig dassete...

Andre får gjøre som de vil, men det er jo litt hyggelig at samboer/kjæreste gidder å gjøre en innsats for å se okei ut da, selv om det "bare" er for samboeren.

Skrevet

Hvorfor ikke? Helt alvorlig, hvorfor skal man endre på seg selv hvis man selv ikke har et problem med det?

Det er jo nettopp det som er poenget, man skal ikke endre på seg. Men prøve å holde seg selv vedlike. Selvfølgelig om man liker unibrow, og har dette til vanlig så skal man kke begynne å nappe vekk dette pga et forhold.

Poenget er jo at man skal fortsette å være seg selv så godt man kan, og det gjelder ikke bare utseende. Man skal også få lov å vokse som person, men man bør passe på så man ikke vokser fast. Det er jo en mulighet for at forholdet går i dass, og da er det greit at man fremdeles er seg selv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
    • Vi mistet begge hundene pga alder i 2023. Odin ble 17 og Kovu 13, så anstendig alder på begge.  Jeg har vært 100% ufør omtrent like lenge og går for tiden 500 meter et par ganger i uken, det er det. Og litt hagearbeid. Tollef lufter når vi passer hunder, eller jeg bruker handicapscooter. Men selv da holder det med et par uker hundepass om gangen.
    • Bortsett fra en del lyd i gitte situasjoner så må jeg si jeg er meget fornøyd med valget og positivt overasket så langt. Og lyden håper jeg roer seg litt igjen når hormonene gjør det 😅  Er du helt hundeløs nå? Dårlig form? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...