Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg klarer ikke mer...


Ann-C.

Recommended Posts

Så Hundesonen er blitt veldig lite matnyttig etter hvert. Litt sånn surmaga kjerring-forum. :wub::wub:

Og det er ok å skrive:

Skader ikke å ta med et klovnebilde i tillegg til de andre! :wub:
...etter at du har lest:

For å forsvare mannen min så har han lagt ut de bildene HAN føler viser hundens personlighet og som HAN syns er fine.

Hva andre syns er ikke alltid så enkelt å skjønne.

Det er måten ting blir sagt noe jeg reagerte på.

Har bedt moderator fjerne annonsen min og fortrinnsvis innleggene mine også, for jeg tar meg altfor mye nær av det som blir skrevet, hvilket igjen går utover den helsa som fra før av er uholdbar.

Ikke alle trer på seg et igjennomtrengelig skall før de logger seg på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Akkurat det har jeg påpekt her inne tidligere, at det kan være greit å ikke ta ALT på pm hele tiden. Fikk til svar at dersom jeg hadde problemer med hvordan ting ble gjort kunne jeg klage til moderator. Faktisk. Så Hundesonen er blitt veldig lite matnyttig etter hvert. Litt sånn surmaga kjerring-forum. :wub::wub:

For noen år tilbake ble de kalt SGT (sure gamle tanter), jeg var bare støttemedlem på den tiden. Nå skal det være sagt at ingen SGT'ere er i denne tråden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hensyn til god orden(som jurister pleier å si ): Jeg er blitt oppmerksom på at PM-aktiviteten i denne . tråden kom i stand på andre premisser enn tråden selv, og handlet ikke om å "skjule" råd - bare så det er sagt.

Bortsett fra det: "Sukket" over det generelle, at det virker som det er blitt mer av at folk bruker PM til "oppskrifter" ?, og OGSÅ en tendens til å skrive første posten full av garderinger, for ikke å bli "skutt" senere?, tenker jeg meg, - det bekymrer jeg meg for fremdeles.

Hundesonen er et fint forum, og jeg bryr meg om at det forblir slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter: Har du kontaktet Charlottes omplassering i Trondheim og hørt om hun kan hjelpe deg med omplasseringen? Så vidt jeg vet tar hun inn fra hele landet og det er også mulighet for å ha ham i krisehjem frem til de finner et egnet hjem til ham. Lykke til! Et godt hjem dukker opp til slutt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å starte på toppen igjen...

Jeg satte pris på å få en pm, men klart, det kunne vært lagt ut her også.

Vet ikke om det er her som på andre fora, at man ikke har lov å linke direkte til andre nettsteder, så dermed MÅTTE det bli på pm.

Better safe than sorry.

Syns ikke det skal legges ut en rasebeskrivelse i en annonse.

Er du interessert i en hund, setter du deg inn i hva slags hunderaser du kunne tenke deg og ser du en hund som frister så søker du opp og leser litt om rasen før du ringer på den.

Dermed kan man enklere spørre "de rette" spørsmplene ang hunden og for selger blir det enklere å sile ut de som trolig ikke burde ha denne hunden, eller evt hunderasen.

Har ikke kontaktet omplasseringen, rett og slett fordi vi gjerne vil avgjøre selv hvem hunden går til.

og det blir skrekkelig langt å dra helt opp til Trondheim.

Er ca 120 mil det er snakk om.

Tanken på å finne en som omplasserer har vært til stede, men foreløpig prøver vi oss på egenhånd.

JA, jeg reagerte ganske kraftig når kritikken begynte å komme, men føler det kommer litt for fort, uten helt å tenke over hva en sier.

Som noen sa til meg; Ingen kan forvente og bli tatt hensyn til på den måten som er bra for alle . Distanser dere og få et bedre nettliv!

Vet ikke hvor enig jeg er, annet enn at jeg garantert må distansere meg mer.

Hvilket igjen da viser en grunn til at hunden får det bedre et annet sted. Jeg tar det jo personlig dersom han ikke lystrer. Han ville sikkert lystret "alle andre" mye bedre.

Egentlig er jeg redd hunder og jeg innser at jeg pga det har begrenset hans mulighet for nærvær med andre hunder, rett og slett fordi jeg er redd for at HAN skal fly på andres hunder...

Men han har jo aldri gjort det, det er bare jeg som er føre var på en veldig dum måte.

Ny annonse er ute på finn, med anbefalt tekst som jeg har satt sammen fra to forslag, samt noe av mitt eget.

Lagt til bilder der det iallfall ser ut som vi er på tur...

Tilføyde også at det var en krevende hunderase, så da har jeg iallfall gitt potensielle kjøpere et hint om at de bør sette seg inn i hva rasen krever før de ringer på den, uten å skremme dem helt vekk.

Regner med det er greiest å legge resten av tråden død, ettersom jeg nå har tatt til meg og gjort noe med både råd og kritikk.

Så får vi se om noen tar kontakt på den annonsen.

Takk for hjelpen til dere alle som har kommet med både råd, forslag og kritikk. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vi fikk en kjøper.

Eldre mann som virket veldig seriøs og med masse erfaring.

La ikke skjul på at JEG ikke kan gå tur med ham, men at med MANNEN går han veldig fint.

De fikk ham i går i kveldingen og idag ringte personen og kjeftet meg huden full fordi jeg hadde løyet for ham og solgt en hund som er klin gæærn.

Han anklaget meg tilogmed for å ha solgt ham en uren bc!

Påsto at beina hans sto feil og han bærer halen for høyt.

Jeg sa ifra om den halen igår, for han har ekstrem selvtillit og bærer halen mer som en gris enn en hund.

Og vi sa veldig tydelig ifra at hunden trenger mye sosialisering og trening i å gå tur.

Det husket de tydeligvis ikke idag...

Mannen min har hentet ham nå og hunden kunne ikke komme fort nok inn i bilen.

Sitter bare og griner og hikster og vet ikke hva som er verst akkurat nå.

Å bli anklaget for å juge om noe jeg har vært planke ærlig om, eller at hunden er så ille at han ble sendt tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et forslag: Hva med å bli litt kjent med de som skal få han først? Og la de bli litt kjent med hunden før de henter han? Den mannen virker det jo som tok kontakt med dere og hentet hunden samme dag, sånn rent tidsmessig.

Sånn ellers kan hunden ha vært veldig redd og urolig for å ha blitt sendt sammen med ukjente folk til et helt nytt sted. Det er ikke sikkert han er så ille som han kanskje fremsto for dem det første døgnet. Hunden var antagelig redd, og helt ærlig høres ikke mannen helt god ut når han ringer å kjefter på deg heller, kan jo henne han har kjefta på bikkja fra den kom i hus også og gjort han enda reddere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig her, bruk tiden! Gå gjerne en tur sammen med hunden og potensiell eier (helst med mannen din, kanskje), så de får blitt litt kjent. Og ha en avtale om prøvetid! Selv om dere ikke vil ha hunden tilbake, så kan det være greit for begge parter å ha litt tid til å bli komfortable med alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa klart ifra at de bare måtte si ifra dersom de følte det ikke fungerte.

Virka som veldig flotte folk og om ikke annet så var det jo verdt et forsøk.

Syns i underkant av et døgn er litt lite tid å bedømme en hund på...

Som mannen min sa, hunden er vant med å bli snakka normalt til og få kremting etc hvis han gjør noe han ikke skal.

Men der har han tydeligvis blitt dilla med og snakka babyspråk til, noe han ikke er vant med og sikkert syns var skremmende.

Det var jeg som leverte hunden og jeg var der rundt en times tid så hunden fikk gjøre seg kjent med stedet, folka og katten deres.

Og de sa jo det at han var snill inne og rolig om natta.

Der fikk de leke med ham og bli litt kjent.

Hadde jeg ikke følt meg trygg på dem hadde han ikke blitt der.

Er min feil alt sammen, dette også.

"Går bedre neste gang" funker ikke for meg, for det gjør jo ikke det.

Når ikke jeg vil ha ham, hvorfor skal andre ville?

Jeg har fått så nok og er så sliten og lei.

Videre fremover får mannen ta alt, nå har jeg gjort mitt og nå får han ta litt ansvar.

Går jo til ******* når jeg prøver uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal ta alt ansvaret på deg selv. Når man skaffer seg hund, enten det er omplassering eller valp, så må man være klar over hvilke utfordringer man tar på seg. Når man ta velger en omplasseringshund med kjente problemer, så må man være forberedt på det.

Det finnes helt sikkert folk som har andre forutsetninger enn dere, og har muligheten til å ha den hunden på bedre premisser. Håper bare dere finner hverandre!

Lykke til! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått råd om IKKE å sende ham til FOD...

Trenger ikke si noe mer enn det egentlig, men jeg velger å tro det jeg får servert av denne personen.

har ringt ett sted, men de ville helst ikke ta inn noen før jul og evt. ville det kostet 1749,- for å ha ham i 4 uker.

Dersom ingen ville ha ham innen den tiden måtte det tas derfra. Dvs mer penger, mer usikkerhet og kanskje en enda mer stressa hund.

Har ringt enda et sted og lagt igjen beskjed.

Venter på svar.

Vil jo ikke mase heller...

En dyreklinikk anbefalte halsbånd med feromoner (?) lik de moren skiller ut når de er valper, men jeg er 99,99% sikker på at det ikke vil hjelpe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var de som var det ene stedet jeg kontaktet.

De som ikke ville ta inn flere hunder før jul...

Var iallfall det hun sa og prisen og det med 4 uker var det jeg oppfattet mens jeg hulket og hikstet.

Hun jeg snakket med anbefalte Trudes omplassering som er like bortenfor, så det er henne jeg venter på telefon fra nå.

Men takk for tips!

Hadde ikke visst om noen av delene om jeg ikke hadde ringt dyreklinikken først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var de som var det ene stedet jeg kontaktet.

De som ikke ville ta inn flere hunder før jul...

Var iallfall det hun sa og prisen og det med 4 uker var det jeg oppfattet mens jeg hulket og hikstet.

Hun jeg snakket med anbefalte Trudes omplassering som er like bortenfor, så det er henne jeg venter på telefon fra nå.

Men takk for tips!

Hadde ikke visst om noen av delene om jeg ikke hadde ringt dyreklinikken først.

Aha.. Håper Trudes omplassering kan ta han imot da :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det var jeg som leverte hunden og jeg var der rundt en times tid så hunden fikk gjøre seg kjent med stedet, folka og katten deres.

Og de sa jo det at han var snill inne og rolig om natta.

Der fikk de leke med ham og bli litt kjent.

Hadde jeg ikke følt meg trygg på dem hadde han ikke blitt der.

Jeg tror ikke dilling og dalling var problemet hos disse menneskene og at det var det som gjorde hunden redd - jeg tror feilen ligger i at du faktisk kjørte å leverte han ett sted og dro fra han hos villt fremmede.

La folk komme hjem til dere å hilse på hunden, gå tur med den, bruk litt tid, server kaffe, snakk sammen - observer folkene med hunden. Så sender du de hjem for å tenke seg om. Bestemmer de seg for at de vil ha han så skal de hente han hos dere. Det er langt mindre opprivende enn at det han har kjent å kjært forlater han på en ny plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Bestemmer de seg for at de vil ha han så skal de hente han hos dere. Det er langt mindre opprivende enn at det han har kjent å kjært forlater han på en ny plass.

Dette er min erfaring også, at hunder takler bedre om de får reise i fra eieren, en at eieren reiser i fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...