Jeg har hunden i bur når jeg ikke er hjemme

[Anette]

Mja, delvis riktig Vi føler vi har forsøkt mye - men alt har vi neppe forsøkt. Men vi har bedt om hjelp på valpekurs, vi har spurt andre hundemennesker om råd og hjelp, vi har lest og vi har lest.. Så vi prøver nå i det minste, at vi bare har valgt den enkleste løsningen vil jeg ikke ha på meg, for det har vi ikke.

Kanskje det hadde vært en ide med hjelp fra noen kyndige da? Som kan hjelpe dere med å takle seperasjonsangsten, hjelpe til å trene den vekk, koble henne ut av tankegangen om at hjelp, de går jeg må bli desperat. Er jo mange hundeeksperter som hjelper til med slike ting, som ofte kan koste dere mindre enn å bytte ut inventar

[soelvd]

Med seng mente jeg hundesenga, jeg sender som regel med et teppe, en av hundesengene elns når de reiser, men de klarer seg fint uten. Og de kan sove hvor som helst du ber de om i huset.

Det høres jo mer og mer ut som seperasjonsangt, som siri eveline også nevnte.

Og jeg ser ikke hvordan hunden deres plutselig klarer seg uten buret en dag,for det er jo målet som du skrev.

Et innestengt bur er ikke det samme som et innestengt rom, hvis du ser litt på tver om problemhunder og følger med så ser du huskyer som biter seg igjennom bur og gjerder fordi de blir stengt inne i for lite rom. Jeg vet om hunder som har klart å rive istykker bånn av buret, men når de fikk være i rommet ble de rolige.

Og alt du sier tyder på seperasjonsangt egentlig. Hun innser dere ikke er de rog får panikk for hun klarer seg ikke uten dere. Og buret er for dere enkleste løsningen fordi hun har lært at der skal hun sove og bare være, hun har ikke mulighet til å stresset opp og løpe rundt.

Og som du har skrevet ønsket dere å ha henne lsø når hun ble eldre, om hun sliter med seperasjonsangst nå, så vild et ikke bare automatisk løse seg når hun blir eldre/litt roligere. Hunden vil ikke automatisk skjønne at det er okay å være alene.

Min tantes hund er så ille at når hun går ut av rommet hyler og skriker bikkja heeelt til hun komemr tilbake, holde rbare still mens hun får mat og ev tur. Hun er så knyttet til sin eier at hun er slitsom å passe. Er en form for seperasjonsangt det også, det at vi andre er der bryr hun seg ikke om, hun vil bare til eieren sin.

Jeg tror jeg hadde blitt sliten om alle hundene fulgte etetr meg alle skritt jeg tok, den må lære seg å være i ro og slappe av. Iallefall liker jeg og min familie å ha det sånn.

Helt enig, hun stresser veldig når hun er alene. Hun kan fint være på stuegulvet og leke, men der stopper det jo faktisk. jeg flytta meg nettopp fra en sofa til den andre, og hunden følger etter og legger seg på bena mine en meter unna.. Men hvor skriver jeg at vi ikke jobber med problemet? At vi ikke forsøker å finne en løsning? For det gjør vi! Men da kan du jo svare med på hvilken av følgende alternativer som er best:

1. Vi må, siden skole og jobb er begynt igjen bare reise fra henne i et rom der hun skriker, hyler og styrer veldig.

2. Vi setter henne i buret der hun faktisk sover hele tiden mens vi er på jobb og skole og heller bruker ettermiddagen på å jobbe med å være alene.

[Bananen]

Hvis du ikke liker kritikken som kommer (siden du forsvarer deg så mye), og forhåpentligvis har lest de evinnelig lange burdiskusjonene på sonen, finn et annet tre.

Jepp. Valpen min kan også finne på å smake litt på ledningene, sofaen, bordbeinet, veggen, muren og det som er. Han har bur, men det står kun åpent 24/7 med teppe over, så han har sin egne lille hule å gå til når han blir drittlei. Mine tidligere hunder har heller aldri vært i bur mens vi har sovet eller vært på jobb. Fordi vi nettopp har kunne forebygget at slike tulleproblemer oppstår.

Jeg tror rett og slett hunden din faktisk ikke har fått andre muligheter enn buret, jeg. Er den teit og begynner å tygge, rett i buret for å "forebygge". Eller at det bare har blitt en vane å ta hunden i buret, fordi den muligens kan spise opp huset. Og problemene har egentlig bare utartet seg deretter, fordi den ikke har fått andre valgmuligheter å gå etter.

Bur blir liksom en litt for lett løsning i mitt hodet. Jeg stod opp midt på natta for å sjekke hva valpen gjorde, jeg. For den minste lyd jeg hørte. Begynner han å smake på ting, må man stå opp for å forebygge eventuelle problemer.

Men ja, du gikk veeeldig fra å si at alt går fint i buret og at hunden sover hele dagen, til at hunden faktisk har separasjonsangst ... det var kanskje et lite problem, da? Kan det ha noe med saken å gjøre med buringen, tro?

[soelvd]

Kanskje det hadde vært en ide med hjelp fra noen kyndige da? Som kan hjelpe dere med å takle seperasjonsangsten, hjelpe til å trene den vekk, koble henne ut av tankegangen om at hjelp, de går jeg må bli desperat. Er jo mange hundeeksperter som hjelper til med slike ting, som ofte kan koste dere mindre enn å bytte ut inventar

Nå har hun jo faktisk bare vært hos oss i tre måneder. Og vi har hele tiden aktivt funnet nye løsninger på problemet som vi har forsøkt. Vi har snakket med kursledere, folk som har drevet med hund i tiår, etc. Så jeg synes vi har gjort det vi har kunnet hittil. Men ja, gir det seg ikke så er det selvsagt at vi må legge enda mer arbeid i det og få mer hjelp. Men tydelig ikke fra dette forumet, for her er vi dyreplagere som har valgt den løsningen hunden synes å fungerer best med mens vi jobber med å finne andre løsninger.

[Anette]

Helt enig, hun stresser veldig når hun er alene. Hun kan fint være på stuegulvet og leke, men der stopper det jo faktisk. jeg flytta meg nettopp fra en sofa til den andre, og hunden følger etter og legger seg på bena mine en meter unna.. Men hvor skriver jeg at vi ikke jobber med problemet? At vi ikke forsøker å finne en løsning? For det gjør vi! Men da kan du jo svare med på hvilken av følgende alternativer som er best:

1. Vi må, siden skole og jobb er begynt igjen bare reise fra henne i et rom der hun skriker, hyler og styrer veldig.

2. Vi setter henne i buret der hun faktisk sover hele tiden mens vi er på jobb og skole og heller bruker ettermiddagen på å jobbe med å være alene.

Nå vet jeg ikke helt hvordan dere trener på å være alene med foreløpig sier du museskritt. Har du vurdert å prøve et annet rom? Bare for å bryte det at jeg blir alene i "dette" rommet.

Har dere noe dere kan gjøre henne skikkelig opptatt med? Favorittbein ol, eller gir hun opp alt sånt også i det dere reiser dere?

Hva gjør dere for å få henne til å være rolig når dere går? Om mine følger ber jeg de gå å legge seg, noe som betyr, senga di eller et elelr annet annet sted litt unna meg. Jeg nekter de å få traske etter meg overalt, går det ann å prøve å lære henne å ligg og bli ? Så kan dere utvide fra noen skritt, til lengre unna etc etc. Dette trengs jo i lydighet uansett (Fellesdekk).

Se om hun kan roe seg med å måtte ligge litt unna dere, såvidt jeg har forstått har dere lukket døra og latt det gå noen minutter ol men da spiser hun jo alt og går rabiat, så bare slang ut noen forslag på annen måte å prøve på.

[soelvd]

Hvis du ikke liker kritikken som kommer (siden du forsvarer deg så mye), og forhåpentligvis har lest de evinnelig lange burdiskusjonene på sonen, finn et annet tre.

Jepp. Valpen min kan også finne på å smake litt på ledningene, sofaen, bordbeinet, veggen, muren og det som er. Han har bur, men det står kun åpent 24/7 med teppe over, så han har sin egne lille hule å gå til når han blir drittlei. Mine tidligere hunder har heller aldri vært i bur mens vi har sovet eller vært på jobb. Fordi vi nettopp har kunne forebygget at slike tulleproblemer oppstår.

Jeg tror rett og slett hunden din faktisk ikke har fått andre muligheter enn buret, jeg. Er den teit og begynner å tygge, rett i buret for å "forebygge". Eller at det bare har blitt en vane å ta hunden i buret, fordi den muligens kan spise opp huset. Og problemene har egentlig bare utartet seg deretter, fordi den ikke har fått andre valgmuligheter å gå etter.

Bur blir liksom en litt for lett løsning i mitt hodet. Jeg stod opp midt på natta for å sjekke hva valpen gjorde, jeg. For den minste lyd jeg hørte. Begynner han å smake på ting, må man stå opp for å forebygge eventuelle problemer.

Men ja, du gikk veeeldig fra å si at alt går fint i buret og at hunden sover hele dagen, til at hunden faktisk har separasjonsangst ... det var kanskje et lite problem, da? Kan det ha noe med saken å gjøre med buringen, tro?

Jeg starte diskusjonen, da må jeg også få lov til å forsvare meg. Regnet med folk kom til å være uenige.

Jeg kan godt skrive det IGJEN jeg:

Vi har lagt like mye arbeid i trening alene i rom/hus. Når det ikke fungerer og hunden blir stressa og spiser opp halve stua oppi alt stresset så må vi jobbe med det, og det har vi gjort. Jobbet og jobbet og jobbet. Kanskje er vi heldige siden hun i detminste finner roen i buret? Det kunne jo være sånn at hun bjeffet og stresset der også, jeg kjenner hunder som er sånn. IGJEN: vi jobber med det. Buret er blitt løsningen fordi hun finner roen best der. samtidig jobber vi med andre løsninger.

[Bananen]

Jeg pirker bare på undertittelen i emnet; "og jeg ser ikke problemet" ...

[soelvd]

Nå vet jeg ikke helt hvordan dere trener på å være alene med foreløpig sier du museskritt. Har du vurdert å prøve et annet rom? Bare for å bryte det at jeg blir alene i "dette" rommet.

Har dere noe dere kan gjøre henne skikkelig opptatt med? Favorittbein ol, eller gir hun opp alt sånt også i det dere reiser dere?

Hva gjør dere for å få henne til å være rolig når dere går? Om mine følger ber jeg de gå å legge seg, noe som betyr, senga di eller et elelr annet annet sted litt unna meg. Jeg nekter de å få traske etter meg overalt, går det ann å prøve å lære henne å ligg og bli ? Så kan dere utvide fra noen skritt, til lengre unna etc etc. Dette trengs jo i lydighet uansett (Fellesdekk).

Se om hun kan roe seg med å måtte ligge litt unna dere, såvidt jeg har forstått har dere lukket døra og latt det gå noen minutter ol men da spiser hun jo alt og går rabiat, så bare slang ut noen forslag på annen måte å prøve på.

Du må gjerne fremdeles svare på hvilke av de to alternativene du synes er best?

Vi har forsøkt å gjøre henne opptatt. Vi har forsøkt å fore henne før vi går, eller gi henne oksebein når vi går. Disse ELSKER hun, og styrer med de i evigheter. Vi har forsøkt å gi henne yndlingslekene, sette på musikk eller tv, lage sånne "hjernetrimbokser" som hun må jobbe med for å få mat ut av, fryst kong, etc.. Ingenting ser ut til å bety noe om hun ser vi skal gå. Vi har forsøkt å gå uten forvarsel, gjøre det til noe helt naturlig at vi skal ut et sted. Vi stenger ikke bare døra og går, vi har forsøkt å sette opp gjede så hun ser oss men må være i et annet rom. Hun kan på plass og bli, men dette er jo da kun i treningssituasjonen foreløpig. Altså legger hun seg og venter intenst på godbiten. Så om vi blir for lenge borte så gir hun opp og går for å se etter oss. Så noe mer enn 2-3 minutter på plass klarer hun ikke. Og ja, vi prøver forskjellige rom, forskjellige leker, forskjellige typer mat. Vi prøver når hun har forskjellige energinivå, forskjellige tider på døgnet,etc. Og vi ser noe forbedring, et minutt eller to klarer hun å vente. Men da sitter hun ved døra og venter intenst på at vi skal åpne opp igjen. Så jeg vet ikke jeg, kan vel ikke si hun slapper av da? Men takk for tips!

[Anette]

Nå har hun jo faktisk bare vært hos oss i tre måneder. Og vi har hele tiden aktivt funnet nye løsninger på problemet som vi har forsøkt. Vi har snakket med kursledere, folk som har drevet med hund i tiår, etc. Så jeg synes vi har gjort det vi har kunnet hittil. Men ja, gir det seg ikke så er det selvsagt at vi må legge enda mer arbeid i det og få mer hjelp. Men tydelig ikke fra dette forumet, for her er vi dyreplagere som har valgt den løsningen hunden synes å fungerer best med mens vi jobber med å finne andre løsninger.

Folk hadde nok sett HELT annerledes på deg om du ikke gikk ut som du gjorde i startemnet, det viser seg jo faktisk det er seperasjonsangt, du sa bare vi bruker bur og det er supert og den ligger der masse. (grovt sagt) og det er letteste måten å fyre opp under bålet på. Du kan forvente deg sure og rare kommentarer fordi alt du sa virket ut som du bare valgte det enkleste for dere. Men hvor mer du skriver hvor mer ser man jo problemet bak. Da er det jo en helt annen vinkel, hunden din har et problem. Mens du lagde et jeg bruker bur masse og det er flott tråd. Ser du forskjellen ?

Sonen er ganske hjelpsom, når du formelerer deg bedre/annerledes

[soelvd]

Folk hadde nok sett HELT annerledes på deg om du ikke gikk ut som du gjorde i startemnet, det viser seg jo faktisk det er seperasjonsangt, du sa bare vi bruker bur og det er supert og den ligger der masse. (grovt sagt) og det er letteste måten å fyre opp under bålet på. Du kan forvente deg sure og rare kommentarer fordi alt du sa virket ut som du bare valgte det enkleste for dere. Men hvor mer du skriver hvor mer ser man jo problemet bak. Da er det jo en helt annen vinkel, hunden din har et problem. Mens du lagde et jeg bruker bur masse og det er flott tråd. Ser du forskjellen ?

Sonen er ganske hjelpsom, når du formelerer deg bedre

Jaja, jeg er ikke dum. Jeg visste jeg fyrte opp under bålet når jeg laget tråden. Og kanskje burde jeg fått bedre frem at vi ikke bare har valgt den enkleste løsningen pga latskap Vi ønsker kun det beste til verdens mest fantastiske og vakre lille hundevalp. Men noen ganger blir jeg så mektig irritert over folk som utelukkende stempler oss som late, dyremishandlere fordi vi har de i bur - gjerne uten å vite noe som helst om hvorfor hun er i bur. For jeg står på mitt - i noen (sånn som denne) situasjoner så er bur faktisk en løsning.

[xxx12345]

Jeg sa ikke at hun hadde prøvd alt heller At hun FØLER hun har gjort det og at hun faktisk HAR prøvd alt er forskjellen. Men hva ville du gjort LinKr hvis kompostbinger ikke fungerer(fordi de rives ned/detter/blir hoppet over osv..) og man ikke har rom man kan stenge av? Hvilken løsning hadde vært best?

Såvidt meg bekjent så finnes det rom man kan stenge av i alle boliger. Selv når jeg bodde i en ettroms leilighet hadde jeg dør til badet og yttergangen.

Men separasjonsangst er noe vesentlig annet, og gjerne noe man må ha kyndig hjelp med. Jeg har selv hund med separasjonsangst, og løsningen her var hverken bur, DAP eller andre kunstige remedier, men en annen hund. Da har hun selskap og da er det ikke et problem.

[Siri]

2. Vi setter henne i buret der hun faktisk sover hele tiden mens vi er på jobb og skole og heller bruker ettermiddagen på å jobbe med å være alene.

Men må hun være i bur OGSÅ om natta når dere er hjemme ?

[Anette]

Men må hun være i bur OGSÅ om natta når dere er hjemme ?

Eller kunne hun sovet på hundeseng,teppe ol inne hos dere ?

[soelvd]

Men må hun være i bur OGSÅ om natta når dere er hjemme ?

Jepp, vi kan ikke ha henne på soverommet.

Eller kunne hun sovet på hundeseng,teppe ol inne hos dere ?

Det er dessverre ikke mulig. Jeg har en ekstrem allergi mot husstøv og midd, og reagerer på alt som flyr rundt i lufta. Vi sjekket allergien før vi kjøpte hund og jeg fikk beskjed om at jo, vi kunne kjøpe hund, men vi burde holde henne unna der jeg sov, da det uansett hvor mye man støvsuger vil trigge allergien. (Og dermed økt sjans for astma, blabla..)

[Kitano]

Først og fremst synes jeg TS virker som en jevnt over god hundeeier, langt over normen. Å tillegge henne meninger hun ikke har, blir for dumt.

Og så over til noe saklig: Vil ikke det at en valp roer seg i hjemmet være en naturlig konsekvens av at den har et stort søvnbehov? De fleste er jo hjemme med valpen ganske lenge helt i begynnelsen. Da dasser den rundt i huset og finner seg et par foretrukne soveplasser som den sover mye på. Vil den ikke da knytte ro til disse plassene, spesielt hvis man ikke leker for mye (eller noe) med henne inne/i nærheten av nevnte plasser? For hvis man tilbringer 4-6 uker med valpen fra starten av (som ofte anbefales som minimum, og det er jeg helt enig i), vil ikke alt gå seg til hvis man i tillegg fokuserer litt på alenetrening? En liten digresjon dette da.

Kanskje TS i så fall bare har vært uheldig/litt uoppmerksom fra starten av og lagt grunnlaget for denne seperasjonsangsten uten å være klar over det?

Hvis jeg skal bruke min hund som eksempel, synes han det er helt ****** å være bundet i bånd inne (rotrening) eller få seg et eget rom, borte fra "flokken". Jeg ser mange anbefaler dette. Mitt mikroskopiske soverom inneholder to ting: En seng og et bur i GD-størrelse. For å gjøre hunden komfortabel med buret (utover de typiske tipsene) lar jeg det bare stå oppe når vi legger oss. Inn drar han og blir der. Men han ser meg fra det (sprinkelbur med tak og ene siden tildekket). Nå skal jeg selge buret da, så kanskje det er jeg som lager en fortvilet tråd neste gang?

Så et spørsmål til TS som kanskje har blitt besvart, men som jeg isåfall ikke har sett: Hvorfor kan han ikke være (sove) på soverommet med dere? Det er jo en av de tingene som er kulest med å ha hund. Ser det er besvart over.

[tulip]

et bur i GD-størrelse.

OT: hvor stort er buret, sa du? De største i vanlig salg idag er altfor små for en GD, de har ikke sjans til å ligge utstrakt på sia eller på magen med frambeina retta ut foran seg. Mange vil ha prob med å snu seg, og de kan heller ikke sitte normalt. (128*75*88 eller noe sånt tror jeg de største er) Et GD bur må minimum være 150*150*120 om den skal ha sjans til noenlunde normal atferd. Dette gjelder IKKE bilbur, de skal selvsagt være mindre.

[Nokia]

Nå skal jeg selge buret da, så kanskje det er jeg som lager en fortvilet tråd neste gang?

Men greia er jo at hun lagde ikke en fortvilet tråd, hun bare skrev noe som man kan korte ned til "vi har hunden i bur og vi gir blaffen i hva dere mener om det". Det måtte 6 sider til før det kom fram at hunden sannsynligvis har separasjonsangst. Før det var det jo omtrent kun forsvar av burbruk?

Men ja, gir det seg ikke så er det selvsagt at vi må legge enda mer arbeid i det og få mer hjelp. Men tydelig ikke fra dette forumet, for her er vi dyreplagere som har valgt den løsningen hunden synes å fungerer best med mens vi jobber med å finne andre løsninger.

Var ikke så lett å skjønne at dere jobber med å finne andre løsninger. Er jo bare å lese overskrifta for eksempel; ".. og jeg ser ikke problemet".

[Tøfflus]

Babycall med kamera er tingen.

Je rait...

Da er du seff så i nærheten at du raskt kan ile til og svare hunden din når den sier noe til deg da?

*himle*

Ja og det føler femten tanter seg forplikta til å si at ikke er bra nok.. Jeez.

Bedre med 15 tanter enn ingen tanter så kanskje noe når inn i noen burskaller.

*man kan iaf håpe*

[Kitano]

OT: hvor stort er buret, sa du? De største i vanlig salg idag er altfor små for en GD, de har ikke sjans til å ligge utstrakt på sia eller på magen med frambeina retta ut foran seg. Mange vil ha prob med å snu seg, og de kan heller ikke sitte normalt. (128*75*88 eller noe sånt tror jeg de største er) Et GD bur må minimum være 150*150*120 om den skal ha sjans til noenlunde normal atferd. Dette gjelder IKKE bilbur, de skal selvsagt være mindre.

Den eneste grunnen til at jeg kalte det GD-størrelse er fordi GD er den rasen det blir eksemplifisert med på esken. Det er en grunn til at jeg kjøpte det til en golden-valp. Jeg ville ha det størst mulig og hadde personlig aldri plassert hverken en ung eller gammel GD i samme bur. Målene er 124 cm x 76 cm x 80 cm og jeg fant ikke større.

[Tonje]

Nå er jeg så møkka lei av folk som kikker stygt på meg når jeg sier vi har valpen hjemme i bur når vi sover og er på jobb.

Jeg er sjeleglad for å lese at burbrukere endelig møter noen stygge blikk når de forteller om hunder som ligger i bur dag og natt jeg, istedet for at vi som ikke bruker bur skal bli sett rart på av nyfrelste valpeeiere; "hæ,bruker du ikke bur? Hva bruker du da?".... Det ER nemlig en grunn for at noen reagerer for det ER ikke normalt å ønske å holde burhunder...

[soelvd]

Je rait...

Da er du seff så i nærheten at du raskt kan ile til og svare hunden din når den sier noe til deg da?

*himle*

Nå har jeg vel aldri sagt at vi bruker den for å vite det om hunden trenger hjelp. Vi brukte den for å se om det faktisk gikk bra med henne hele dagen i buret.

[Gjest]

Jeg likte ikke så godt startinlegget ditt og er enig med Tonje i at jeg syntes det hundefolk skal reagere på og mot all denne unødvendige burbruken som blir prakket på valpekjøpere nå for tiden. Jeg skulle også ønske at Sveriges lover om burbruk ble innført her. Og er glad for å høre at valpen din ikke er i bur 16 timer slik det virkert først.

Men hadde min hund (som har sep.angst) sovet godt alene hjemme i bur, hadde jeg også brukt det i den situasjonen.

[Kitano]

Gjennom veldig mye av det jeg leste i forkant av å få meg valp, både i utallige bøker og på nettsider, så satt jeg igjen med inntrykket at burbruk av uunngåelig. Det samme gjorde jeg etter å ha besøkt oppdrettere og pratet med andre hundeeiere. "Å bruke bur er det beste for både hund og eier" er et sitat som går igjen. Da jeg et par måneder før jeg hentet valpen var og tittet på forskjellige bur, så jeg en lapp på et av burene i butikken som protesterte mot burbruk og jeg lurte på hvilke uopplyst idiot som hadde skrevet det. Han eller hun kan ikke ha lest alt for mye på de riktige tingene, tenkte jeg.

Er på ingen måte frelst i forhold til å kaste buret på dynga, men anser meg som heldig som i bunn og grunn slipper. Likevel skal alle, spesielt brukere her og på Canis, være klar over at det rår et ekstremt positivt syn på burbruk i "hundemiljøet" som Ola og Kari Nordmann vanker i, og at det ikke alltid er den riktige personen som får kjeft. Jeg mener for eksempel at TS har fått altfor mye pes og på toppen av alt gjennom mye dårlig argumentasjon.

Legg til at det publiserer forskning (tror jeg fant linken her inne) som trøster burbrukere med at "hunden sover stort sett hele tiden uansett" (det gjør den sikkert), så er det enda vanskeligere for både ferske hundeeiere og erfarne hundeeiere med lite forumkontakt og skjønne at det faktisk kanskje er bedre å ikke bruke bur andre steder enn i bil, på utstilling og lignende.

Å ha en hund i bur både dag og natt er selvsagt kritikkverdig, men det spres også mye unødvendig galle om saken.

[tulip]

Den eneste grunnen til at jeg kalte det GD-størrelse er fordi GD er den rasen det blir eksemplifisert med på esken. Det er en grunn til at jeg kjøpte det til en golden-valp. Jeg ville ha det størst mulig og hadde personlig aldri plassert hverken en ung eller gammel GD i samme bur. Målene er 124 cm x 76 cm x 80 cm og jeg fant ikke større.

Jeg skjønner jo at du ville ha størst mulig bur til gutten din Men det viser bare hvor normalisert et bur har blitt, en GD er salgspunktet for det største buret som selges og det er ALTFOR lite for rasen som det reklameres for... Så om en GD kan bruke det største, så kan en golden fint bruke det mellomste, sant? De skal jo ha en liten fin hule, ikke sant? Jeg synes det er rart at folk ikke tenker litt selv (du gjorde jo det med å velge det største iallefall), hvor behagelig, nyttig og flott kan det være å ha 0,5-1 m2 å "kose" seg på? Tenk bare på hvor mange "standard" mennesker som finner en vanlig 90*200 seng ubehagelig liten for en pers, og den har hverken sidestengsler eller tak...

[Rikke]

Nå har jeg på ingen måte sagt at for å lære hunden å være i buret skal den være der dag å natt men det jeg derimot mener er at Hunden skal vite at ett bur er trygt før man legger den i ett bur på nye plasser med mye nytt.... å derfor må man øve på det en trygg plass først f.eks hjemme. du kan spørre hvilken som helst atferds psykolog om dette En plass som er helt ny for en hund trenger ikke mer nytt en absolutt det nødvendigste!

Jeg har hatt begge mine hunder i bur på utstilling, og ingen av dem har fått en negativ opplevelse. De er trygge på buret, og synes det er deilig å få ligge der fremfor å stå oppi kaos med hunder og folk som går frem og tilbake.

Det at hunden skal være i bur både natt og dag for å venne seg til bur er faktisk den værste bulls**ten jeg har hørt. Hundene er i bur i bil, og på utstilling, det holder i lange baner for å venne de til burbruk.